Utdrag fra hilsningstale ved åpningen av LO-kongressen 2009

 Sjekkes mot framføring

Det nye kraftregimet består - som det gamle - av mange forskjellige byggeklosser. Samlet utgjør de et regime som stadig utvikles og forbedres.

Det nye kraftregimet som vi nå er i ferd med å få på plass består av seks ulike byggeklosser:

Det første er langsiktige, forutsigbare kraftavtaler. Det var en viktig del av det gamle regimet, og det er en viktig del av det nye regimet.

Vi har klare forventninger til Statkraft. Innenfor EØS-regelverket har vi bedt selskapet arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Og vi ser at det er inngått avtaler, for eksempel med Boliden i Odda og Eramet Fesil i Rana.

I tillegg har andre kraftselskap som Vattenfall inngått langsiktige kraftkontrakter med industrien og det er positivt.

Mange bedrifter har sikret seg forutsigbar og langsiktig tilgang på kraft gjennom slike avtaler. 

Det betyr ikke at vi er i mål. Men vi ser at det er mulig å få på plass nye kontrakter - og vi ønsker flere.

Punkt nummer to er, nå som før, hjemfall. Virkemiddelet i det gamle kraftregimet var det som kaltes foregrepne hjemfall. Når kraften hjemfalt til staten, foregrep vi hjemfallet og solgte det ut igjen. Det er ikke lov lenger. Derfor måtte vi lage en ny hjemfallsordning for å sikre offentlig eierskap til kraften.

Vi har fortsatt hjemfall, men vi har innført det som kalles omgjøringsadgang. Omgjøringsadgangen innebærer at industriens eierskap kan videreføres som et deleierskap innenfor rammen av et offentlig eierskap. Industrien kan med andre ord fortsatt disponere kraften.

Omgjøringsadgangen er minst like viktig for industrien som det gamle foregrepne hjemfallet og var et sterkt krav fra industrien. Verdien av omgjøringsadgangen er anslått til 15 milliarder kroner, så det er store verdier vi snakker om.

Det tredje elementet i kraftregimet er utleieordningen. Regjeringen har lagt fram et forslag som åpner for at vannkraftproduksjon kan leies ut for perioder på inntil 15 år.

Vi vet at LO og andre ønsket 30 år. Det har også Arbeiderpartiets landsmøte vedtatt.

Nå skal utleieordningen behandles i Stortinget. Selv om det er ulike syn på utleieperioden, vil utleieordningen bidra til at industrien får mulighet til å sikre seg forutsigbar krafttilgang.

Byggekloss nummer fire er Enova. Det mener jeg er viktigere nå enn tidligere. Enova er undervurdert som industripolitisk virkemiddel.

Siden 2001 har Enova inngått kontrakter for over 10 TWh.  Det er mye kraft. Til sammenlikning er den siste Sauda-utbyggingen på rundt 0,5 TWh.

En tredjedel av kraften har kommet gjennom Enovas programmer rettet mot industrien. Til sammen har industrien fått en støtte på rundt 650 millioner kroner.

Under denne regjeringen har vi mer enn tredoblet støtten til Enova. Det gjør at vi nå kan realisere flere prosjekter til industrien.

For en uke siden fikk for eksempel Finnfjord smelteverk 175 millioner kroner i støtte til energigjenvinning fra produksjonen av ferrosilisium.

Elkem Aluminium på Lista fikk 35 millioner kroner for å lage et pilotanlegg for en banebrytende ny måte å lage aluminium på, med 30-40 prosent mindre energi.

Dette er god klimapolitikk og det er god industripolitikk. Vi reduserer utslippene av klimagasser samtidig som vi skaffer industrien mer kraft.

Det femte punktet er å skaffe til veie mer kraft. Det burde egentlig være punkt nummer en. Man greier ikke å fordele kraft hvis man ikke har noe kraft å fordele.

Vi vil øke produksjonen av kraft. Det handler om vannkraft – og etter hvert også vindkraft. Vi har også gitt konsesjon til gasskraftverket på Mongstad som nå er under bygging.

For å bidra til å få fram mer kraft, har vi siden 2005 doblet kapasiteten i NVE til å behandle prosjekter. Selv om ikke alle disse kraftprosjektene er øremerket industrien, så styrker det krafttilgangen i Norge og demper presset på prisene. Da blir det i sin tur lettere å få til store og små avtaler med industrien.

Så kommer det siste punktet, og det er etableringen av et innkjøpskonsortium med industrien. Litt enkelt sagt er dette et slags samvirkelag for industrien hvor bedriftene går sammen for å forhandle fram langsiktige kraftavtaler.

Dette er noe både industrien og fagbevegelsen har vært opptatt av at. Utgangspunktet har vært konsortiet i Frankrike.

Da vi la fram statsbudsjettet for 2009 varslet vi at regjeringen ønsket å legge til rette for etableringen av et innkjøpskonsortium. Nå følger vi opp.

I dag kan jeg offentliggjøre at Regjeringen i Revidert Nasjonalbudsjett vil foreslå å etablere en støtteordning under Innovasjon Norge som kan gi støtte til bedrifter som deltar. Vi foreslår å bevilge 40 millioner kroner til ordningen.

Støtten skal tilsvare skattefordelene som er gitt i Frankrike og skal være innenfor EØS-regelverket for bagatellmessig støtte.

Støtten skal forbeholdes kraftintensiv industri innenfor treforedling, kjemiske produkter og metaller. Dette inkluderer blant annet alle virksomheter som i dag har myndighetsbestemte kraftavtaler.

Fagbevegelsen og industrien har foreslått at Innovasjon Norge eller andre aktører skal kunne gi lån eller garantier for kraftkjøp til innkjøpskonsortier på markedsmessige vilkår med pant i kraften. Det ønsker vi å få til.

Regjeringen vil derfor gå i dialog med industrien og vurdere mulige finansieringstiltak innenfor EØS-avtalens rammer. Målet er å bidra til å fremme langsiktige kraftavtaler i industrien.