Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Ikke rør pappapermen!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Artikkel i VG 7. mai 2010, av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken, justisminister Knut Storberget og statsminister Jens Stoltenberg.

Artikkel i VG 7. mai 2010, av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken, justisminister Knut Storberget og statsminister Jens Stoltenberg.

Linda Hofstad Helleland vil ha Høyres landsmøte med på å fjerne pappapermisjonen. Det vil være et dramatisk steg i feil retning. Å avskaffe fedrekvoten vil være dårlig for barn, dårlig for fedre og dårlig for kvinner. Det vil sette norsk likestillingspolitikk to tiår tilbake i tid. Pappapermisjonen sikrer fedre muligheten til å ha hovedansvaret for sine barn i en lengre periode når de er små. Den sikrer barna like god kontakt med pappa som med mamma. Og den gjør at kvinner stiller sterkere i arbeidslivet, fordi fraværet fra jobb fordeles jevnere mellom unge menn og kvinner. 

Det er positivt at Hofstad Helleland uttrykker stor tillit til norske fedre og at de ønsker å ta omsorg i småbarnstiden. Denne tilliten deler vi! Vi er ikke i tvil om at et stort antall norske fedre ønsker å ta ansvar også i den første tiden og å dele permisjonen med mor.

Vi mener imidlertid at fedrekvoten har vært og er selve forutsetningen for at fedre får denne muligheten. Uten fedrekvoten ville langt færre fedre tatt ut permisjon og de ville tatt ut færre uker enn de gjør i dag. Før fedrekvoten kom i 1993, tok bare 2-3 prosent av norske fedre ut permisjon. Allerede i 1994 hadde tallet steget til 38 prosent. I dag tar de aller fleste fedre med rett, ut fedrekvoten. Det er lite sannsynlig at vi hadde fått denne økningen i fedres foreldrepengeuttak uten den lovbestemte fedrekvoten.

Økt fedreuttak er bra for barnet, men også for far og mor. For barna betyr det bedre tilgang til begge foreldrene, ikke minst ved at også far tar ansvar for omsorgen mens barna er små. Dette gir grunnlag for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Samtidig som menn tar mer ansvar hjemme, får kvinner bedre mulighet til å delta i arbeidslivet. Med andre ord er fedrekvoten med på å legge grunnlaget for likestilt foreldreskap og bidrar til å øke likestillingen i arbeidslivet. Dette et helt sentrale mål for regjeringen. Om Høyre vedtar å fjerne fedrenes rett til en viss andel av permisjonen angriper de et av de viktigste virkemidlene vi har for å skape mer likestilling.

Norge har klart å kombinere høye fødselstall med høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Dette har vært mulig blant annet fordi vi har ført en likestillingsrettet familiepolitikk. Selv om Norge har høy kvinnelig yrkesaktivitet, har vi fortsatt utfordringer. Blant annet er det fremdeles forskjeller i gjennomsnittlig timelønn for kvinner og menn. Barn og uttak av foreldrepermisjon betyr relativt mye for å forklare timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Faktisk kan hele 40 prosent av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i privat sektor føres tilbake til barn. Likere fordeling av permisjon mellom mødre og fedre kan være et virkemiddel for å redusere lønnsforskjellene. Dette bekreftes av en ny svensk undersøkelse, som viser at mor tjener mer når far tar lang foreldrepermisjon. Ifølge undersøkelsen er denne sammenhengen oppsiktsvekkende klar. Hofstad Hellelands forslag vil derfor undergrave arbeidet for likelønn, og skru klokken tilbake også på det området.

Regjeringen vil utvide fedrekvoten og gi flere fedre rett til pappaperm. Kvotering er naturligvis ikke noe mål, men det er fortsatt et nødvendig virkemiddel. Uten fedrekvoten ville norske menn stått langt svakere når de møter opp på arbeidsgivers kontor for å si fra om at de vil ta pappapermisjon. Fedrekvoten fungerer som en ”ferdigforhandlet rett” overfor fars arbeidsgiver. Arbeidsgivere er i dag positive til at menn tar ut fedrekvoten. Samtidig viser undersøkelser at menn i stor grad blir møtt av motstand fra arbeidsgivere og kollegaer når de ønsker å ta ut mer enn kvoten. Uten kvoten er det fare for at vi fedre blir møtt med henvisning til at mor kan ta hele permisjonen. Det ville være et stort tilbakeskritt, både for barna og for oss fedre. Det vil også være et stort tilbakeskritt for likestillingen mellom kvinner og menn.

Fedrekvoten er svært viktig fordi den markerer at foreldrepermisjonen faktisk tilhører begge foreldrene, og at hver familie må ta stilling til hvordan den skal fordeles mellom mor og far. Det er ikke lenger automatikk i at mor skal ha hele permisjonen, slik det var før fedrekvoten ble innført. For oss er målet et likestilt foreldreskap og et likestilt arbeidsliv. Derfor ønsker vi oss en framtidsrettet familiepolitikk som tar fedre som omsorgspersoner på alvor.

Til toppen