Historisk arkiv

Redegjørelser om terrorangrepet i Kabul 14. januar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Pressemelding fra Justis-, Forsvars- og Utenriksdepartementet

De skriftlige redegjørelsene etter terrorangrepet i Kabul har særlig lagt vekt på sikkerhetstiltak og hendelsesforløpet ved angrepet. Etter det norske myndigheter kjenner til, foreligger det i dag ingen indikasjoner på at angrepet var spesielt rettet mot Norge, heter det i en felles pressemelding fra Justis-, Forsvars- og Utenriksdepartementet.

På bakgrunn av terrorangrepet som rammet den norske delegasjonen i Kabul 14. januar i år, har de tre berørte departementene – Utenriks-, Justis- og Forsvarsdepartementet – utarbeidet skriftlige redegjørelser. Det er særlig lagt vekt på sikkerhetstiltak og hendelsesforløpet ved angrepet. Etter det norske myndigheter kjenner til, foreligger det i dag ingen indikasjoner på at angrepet var spesielt rettet mot Norge. Etterforskningen på afghansk side pågår fortsatt.

14. januar 2008 ble en norsk delegasjon i utlandet for første gang direkte rammet av et terrorangrep. Delegasjonen var ledet av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Minst seks personer mistet livet i angrepet mot hotell Serena i Kabul, blant dem den norske journalisten Carsten Thomassen. Minst åtte personer ble skadet, blant dem kommunikasjonsrådgiver Bjørn Svenungsen fra Utenriksdepartementet. Flere andre norske statsborgere var i livsfare.

Redegjørelsene viser at de retningslinjer og prosedyrer som gjelder ved forberedelse og gjennomføring av offisielle besøk i utlandet, i all hovedsak ble fulgt av alle berørte etater. De mangler som er avdekket har ikke hatt vesentlig innvirkning på hendelsesforløpet.

Redegjørelsene avdekker likevel behov for å gå gjennom hvordan det samlede sikkerhetsopplegg best mulig kan ivaretas for alle i en delegasjon, samt medfølgende presse. På denne bakgrunnen nedsettes det en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Statsministerens kontor og de departementer som er faste medlemmer av Regjeringens kriseråd (RKR) – Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet.

Gruppen vil basere seg på folkerettens regler om suverenitet og utøvelse av politimyndighet, herunder også maktanvendelse. Det innebærer at i utgangspunktet har vertslandets myndighet ansvar for sikkerheten til de som kommer på besøk. Når norske sikkerhetsvakter har adgang til å utføre nærsikring av statsråder, i dette tilfellet utenriksministeren, er grunnlaget for denne adgangen til å bruke makt på fremmed territorium et samtykke fra afghanske myndigheter, bl.a. til å bære våpen. Ved reiser til konfliktområder med høy risiko vil norske myndigheter alltid foreta en selvstendig vurdering av sikkerhetssituasjonen.

Det er besluttet å foreta en fornyet vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan for norske sivile myndighetsrepresentanter. Denne gjennomføres av Politiets sikkerhetstjeneste. Også norske frivillige organisasjoner vil få tilbud om sikkerhetsrådgivning. For å styrke sikkerhetsarbeidet ytterligere vil det bli stasjonert en sivil sikkerhetsrådgiver ved ambassaden i Kabul. Også andre nødvendige tiltak vil bli vurdert.

Enkelte tidspunkter som er angitt i de ulike redegjørelsene, kan variere noe, avhengig av når og hvordan de forskjellige instanser eller personer registrerte hendelsene.

De tre redegjørelsene følger vedlagt.