Historisk arkiv

Strategisk profil

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Strategisk profil

For at Norge skal bli et ledende land innen miljørettet bistand, må vi ta i bruk ulike politiske, kompetansemessige og økonomiske virkemidler på lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Tiltak som fører til strukturelle og varige endringer vil bli prioritert. Politiske forhold, maktstrukturer og rettigheter til naturressurser i samarbeidsland vil være viktige forhold i denne sammenheng.

Norge som politisk aktør

Norge vil:

  • løfte miljøspørsmål høyere på dagsorden bilateralt og multilateralt.
  • fremme nye politiske initiativ om miljø i multilaterale organisasjoner.
  • arbeide for å få miljø og bærekraftig utvikling integrert i mottakerlandenes nasjonale fattigdomsstrategier.
  • fremme samordning mellom givere for å sikre ivaretakelse av miljøhensyn.
  • samarbeide med samarbeidsland og givere slik at miljøtiltakene blir gjensidig forsterkende.
  • fremme samarbeid mellom offentlige og sivile aktører, herunder frivillige organisasjoner.
  • bevisstgjøre privat sektor på mulighetene som ligger i å fremme bærekraftig virksomhet i fattige land.
  • fremme samarbeid i sør, såkalt Sør-Sør-nettverk.

Norge som bistandsaktør

Norge ønsker å prioritere noen spesifikke områder for å bidra til å målrette den samlede norske miljøinnsatsen for å fremme fokus, kvalitet og effektivitet og for å fremme internasjonal arbeidsdeling, både i multilateral sammenheng og bilateralt

Norge vil konsentrere sin innsats om fire tematiske satsingsområder:

  • Bærekraftig forvaltning, bruk og bevaring av biologisk mangfold
  • Forvaltning av vannressurser
  • Energi og klima
  • Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Hovedinnsatsen vil bli satt inn i arbeidet med bærekraftig forvaltning og biologisk mangfold.

Norge skal tilpasse seg samarbeidslands nasjonale fattigdoms- og utviklingsstrategier da det er et overordnet mål at de skal ta ansvar for egen utvikling slik Paris-erklæringen legger opp til.

Det kan i enkelttilfeller være aktuelt for Norge å yte bistand på miljøområder som ikke ligger innenfor satsingsområdene når dette er et spesifikt ønske fra samarbeidsland. I multilateral sammenheng åpnes det for bidrag på områder der Norge ikke har særskilt kompetanse, men hvor vi kan trekke på kompetansen i multilaterale organisasjoner.

Kompetanse- og kapasitetsbygging

For å styrke samarbeidslandenes kapasitet til å ivareta langsiktige miljøhensyn, vil Norge fokusere på kompetansebygging og utvikling av bedre miljøstyresett. Prosjekter og programmer som får norske støtte, skal i størst mulig grad basere seg på kompetansemiljøer i mottakerlandet eller i egen region.

Mer konkret vil Norge:

  • bidra til at samarbeidsland som har ratifisert de internasjonale miljøavtalene får gjennomført sine forpliktelser.
  • identifisere samarbeidsland som kan egne seg for en større satsning på institusjonssamarbeid.
  • bidra til å bygge opp miljøkompetanse i samarbeidsland gjennom miljøfaglig samarbeid og kapasitetsbygging.
  • bidra til å bygge lokale miljøinstitusjoner.

Miljøintegrert bistand og spesifikke miljøtiltak

Miljø er både en egen sektor og et hensyn som kan integreres i andre sektorer.

Norge vil:

  • styrke utviklingslandenes egen evne til å gjennomføre strategiske miljøvurderinger og miljøkonsekvensanalyser.
  • fremme miljøintegrasjon ved hjelp av disse verktøyene.
  • bidra til at internasjonale miljøavtaler følges opp i samarbeidsland ifm. norsk-støttede tiltak.
  • evaluere effektene av miljøintegrasjon (se kap 6).

Spesifikke miljøtiltak omfatter støtte til miljøprosjekter og sektorprogrammer. Norge skal gi støtte til spesifikke tiltak som er godt begrunnet i denne handlingsplanen. Mange løsrevne prosjekt spredt utover skal unngås. Spesifikke tiltak vil bli brukt til å prøve ut nye tilnærminger, berede grunnen for en bredere sektortilnærming eller opparbeide troverdighet i forhold til lokale partnere.

Sektorsamarbeid innen miljø- og naturressursforvaltning er aktuelt i de samarbeidsland der miljøutfordringene er store, og landenes prioriteringer og arbeidsdelingen med andre giverland, tilsier dette