Rapporter fra EU-delegasjonen 2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

2010

  • Europaparlamentet vil ha bindende mål for energieffektivisering

    Et knapt flertall i Europaparlamentet vil ha bindende mål for energieffektivisering på minst 20 prosent innen 2020. Vedtaket ble gjort med 336 mot 305 stemmer. EU-delegasjonen rapporterer.

  • Enighet om pasientrettigheter i EU

    EU er enige om et nytt direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Direktivet har vært i prosess siden 2008, og regulerer pasienters rett til å velge helsehjelp i andre EU/EØS-land og refusjon fra egen medlemsstat. Råd for helse- og matrygghet Heidi Langaas rapporterer om direktivet.

  • Enighet om traktatendring og permanent krisemekanisme

    EUs stats- og regjeringssjefer ble på toppmøtet 16. og 17. desember enige om en traktatendring for å etablere en permanent krisemekanisme for finansiell støtte til euroland med betalingsproblemer. EU-delegasjonen rapporterer.

  • Europeisk plattform mot fattigdom

    Flaggskipinitiativet mot fattigdom og sosial ekskludering ble presentert 16. desember 2010. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

  • Europa på nett

    EUs telekom-ministre er enige om målsettingen om at alle EUs innbyggere i 2020 skal ha tilgang til bredbåndshastigheter på over 30 megabit i sekundet. Les mer fra rådsmøtetom telekom i rapport fra samferdselsråd Olav Grimsbo.

  • Vil bekjempe landeveisrøveri

    EUs justis- og innenriksministre går til kamp mot ran av lastebiltransport i deler av Europa, og vil etablere sikre raste- og hvileplasser. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer.

  • Tar opp grenseutfordringer i Hellas med EU

    Statssekretær Pål Lønseth tok i Rådet for justis- og innenriksministrene i EU opp situasjonen for migranter på den gresk-tyrkiske grensen. EUs grensekontroll-team har nylig rapportert om den prekære situasjonenen til medlemslandene og Norge.

  • Makrellavtale mellom EU og Norge på plass

    Jeg er tilfreds med at EU og Norge sammen tar ansvar for forvaltning av makrellen, sier Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

  • Energinett er en prioritet for EU

    Utbygging av energinett er viktig for at EU skal nå sine energi- og klimamål og målene for vekst og sysselsetting. Europakommisjonen la 17. november frem en melding om infrastrukturutbygging som gir en oversikt over hva som må gjøres for å få et effektivt energinett i Europa. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer om meldingen.

  • Ny statusrapport om Europas miljø i 2010

    President i EUs miljøbyrå EEA, Jaqueline McGlade, presenterte byråets fjerde rapport om status for Europas miljø for Europaparlamentets miljøkomite 30. november. Målet med rapporten, som dekker 38 land inkludert Norge, er at landene lærer av hverandres virkemidler og implementering av regelverk.

  • Vil dele informasjon om trafikkforseelser

    EUs medlemsstater er enige om å dele informasjon om lovbrudd i trafikken på tvers av landegrensene. Les mer i samferdselsråd Olav Grimsbos rapport fra transportrådsmøtet 2. desember.

  • Samferdselsnytt 9/2010

    Flyfraktsikkerhet, revidert Eurovignettdirektiv og datalagringsdirektivet er blant samferdselssakene som den siste tiden har stått på dagsordenen i EU. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer.

  • Nytt nettsted vurderer klimapolitikken i EU

    Er du interessert i EUs klimapolitikk? Nå finnes det en nettside som presenterer og vurderer klimapolitikken i alle EUs 27 medlemsland.

  • Flaggskipsinitiativet om ressurseffektivitet drøftet på seminar

    Viktigheten av ressurseffektivitet for å skape grønn økonomisk vekst var ett av temaene da Friends of the Earth nylig arrangerte et seminar i Europaparlamentet. Seminaret ble avholdt i forbindelse med flaggskipsinitiativet om ressurseffektivitet som Europakommisjonen trolig vil legge fram i midten av 2011.

  • Dagsorden for nye ferdigheter og jobber

    Europakommisjonen lanserte 23. november sitt femte flaggskipinitiativ under Europa 2020-strategien; dagsorden for nye ferdigheter og jobber. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

  • Styrket europeisk samarbeid om yrkesutdanning og fagopplæring

    Europeiske yrkesutdanninger stod øverst på dagsorden under rådsmøtet 18.-19. november for EUs ministre innen utdanning, kultur/medier, sport og ungdom. Utdanningsråd Ingveig Koht Astad oppsummerer fra møtet.

  • Ny månedsrapport for økonomiske og finansielle saker i EU

    Det europeiske råd kom til enighet om å endre traktaten for å tillate en permanent ordning for støtte til euroland med betalingsproblemer, og medlemsstatene kom etter lange diskusjoner fram til en enighet om regulering av forvaltere av hedgefond. Les mer i månedsrapporten for september og oktober fra finansråd Kari Anita Syverud.

  • Brudd i EUs budsjettforhandlinger

    Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen ble ikke enige om budsjettet for 2011 i forliksutvalget. Det var enighet om en budsjettøkning på 2,91 prosent, men Rådet ville ikke gi Europaparlamentet økt makt ved behandlingen av langtidsbudsjettet. Finansråd Tor Lande forteller deg mer om forhandlingene og EUs budsjettprosess.

  • Ser behov for radikal forandring av EUs fiskeripolitikk

    Det er behov for radikal forandring av EUs fiskeripolitikk, og i den nye fiskeripolitikken er det ikke rom for utkast av fisk. Det sier EUs fiskerikommisær Maria Damanaki. EU er i en prosess for å reformere sin felles fiskeripolitikk (CFP) og uttalelsen falt på en konferanse om reformen. Fiskeriråd Rune Dragset rapporterer.

  • Sterk oppslutning om åpent og nøytralt internett

    En nylig avsluttet høring fra Europakommisjonen om nettnøytralitet viser en sterk oppslutning om at internett må beholdes åpent og nøytralt. Resultatet av høringen ble presentert under en konferanse 11. november der blant annet Thomas Nordtvedt fra Forbrukerrådet deltok. Forvaltningsråd John Stanley Engstrøm oppsummerer.

  • Kommisjonen har lagt fram strategiplanen Energi 2020

    Europakommisjonen la 10. november fram et strategidokument for å forbedre energisikkerheten, øke konkurranseevnen og skape en mer bærekraftig energisektor i Europa frem mot 2020. Strategien legger fram forslag til tiltak innenfor prioriterte områder som er nødvendige for at EU skal nå målene i energipolitikken. Energiråd Bjørn Ståle Haavik oppsummerer.

  • - EU og kandidatland må være klare før utvidelse

    Kommisjonen anbefaler å gi Montenegro status som kandidatland, men ikke å åpne medlemskapsforhandlinger. Albania oppfyller i dag ikke kriteriene for kandidatlandstatus. Ambassadesekretær Stian Christensen rapporterer om status for videre utvidelse av EU.

  • Melding om det indre marked fra Europakommisjonen

    27. oktober la Europakommisjonen fram meldingen om det indre marked, "Towards a Single Market Act". Meldingen presenterer 50 tiltaksområder som skal drøftes de neste fire månedene. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

  • Pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester

    EU er ett skritt nærmere et felles direktiv for pasientrettigheter. Den 27. oktober var det avstemming i Europaparlamentets komité for helsesaker. Råd for helse og mattrygghet, Heidi Langaas, rapporterer.

  • EU vil ha innspill om lavkarbonøkonomi

    Europakommisjonen har lansert en åpen høring i forbindelse med opprettelsen av et veikart for lavkarbonøkonomi i EU frem mot 2050. Norske aktører kan komme med innspill. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

  • Pandemi og mat fra klonede dyr på helseagendaen

    EUs håndtering av svineinfluensaen (H1N1) og mat fra klonede dyr står på helseagendaen i EU i høst. Råd for helse og matrygghet Heidi Langaas rapporterer.

  • Næringsmelding fra Europakommisjonen

    Europakommisjonen presenterte i 27. oktober meldingen om EUs næringspolitikk. Meldingen er et av flaggskipene i Europa 2020-strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

  • Transportrådsmøte

    15. oktober ble det avholdt Transportrådsmøte, hvor blant annet et revidert Eurovignettedirektiv og luftfartsavtale med Brasil sto på dagsordenen. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer.

  • Mot smartere vekst

    EUs regionalpolitikk skal prioritere innovasjon og smart vekst. Les regionalråd Jan Edøys kommentarer til to sentrale meldinger fra Europakommisjonen.

  • Debatt om genmodifisert mat

    Medlemslandenes rett til å nekte genmodifisert mat på eget territorium sto i sentrum da EUs miljøministre møttes 14. oktober. Matråd Steinar Svanemyr rapporterer.

  • Fødselspermisjon på dagsorden

    Et flertall i Europaparlamentet har vedtatt at minimum fødselspermisjon i EU bør utvides til 20 uker med full lønn. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

  • EUs nye utenrikstjeneste på Europaparlamentets agenda

    Europaparlamentet debatterte 19. oktober etableringen av EUs nye utenrikstjeneste (EEAS) basert på tre rapporter om temaene der parlamentet har medbestemmelsesrett - endring av personellregelement, budsjettregler og inneværende års EU-budsjett. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

  • Rapport om kloning

    Europakommisjonen la den 19. oktober frem sin rapport om kloning, med blant annet forslag til nytt regelverk for kloning av dyr, avlsprodukter og spiselige produkter fra klonede dyr og dets avkom. I dag er det kun kjøtt og melk fra klonede dyr som er regulert gjennom Ny mat-forordningen. Matråd Steinar Svanemyr rapporterer.

  • Miljøministermøte i Luxembourg

    Forventningene til klimamøtet i Cancun ble spilt ned da miljøministrene i EU møttes i Luxembourg 14. oktober. Miljørådene Marie Helene Korsvoll og Knut Kroepelien rapporterer.

  • Møte mellom EUs finans- og økonomiministre

    Les om denne ukens møter mellom EUs finansministre (Ecofin) og Eurogruppen i forhåndsrapporten fra finansråd Kari Anita Syverud.

  • Europakommisjonen med meddelelse om sikkerhet ved oljeboring

    Europakommisjonen la onsdag 12. oktober frem en meddelelse om sikkerhet knyttet til offshore petroleumsvirskomhet. Les mer i rapporten fra energiråd Bjørn Ståle Haavik.

  • Europaparlamentet ønsker økt sikkerhet ved oljeutvinning

    Europaparlamentet har vedtatt en ikke-lovgivende resolusjon, som oppfordrer EU til å stramme inn regler knyttet til sikkerheten ved oljeutvinning og sikre kompensasjon i tilfelle oljeutslipp. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

  • Videreføring av midlertidige tiltak for statsstøtte

    5. oktober organiserte Europaparlamentets komité for økonomiske og monetære saker (ECON) en høring om de midlertidige regimene for statsstøtte. Konkurransekommissæren bekreftet at Kommisjonen ønsker å videreføre de midlertidige tiltakene som følge av finanskrisen ut 2011. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.

  • Samferdselsnytt 8/2010

    Forebygging av flyulykker, busspassasjerers rettigheter og utbygging av raskt bredbånd i Europa er blant sakene som står på EUs agenda. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer.

  • Kommisjonen ønsker regional klimaløsning for skipsfart

    Kommisjonens generaldirektorat for klima ser nå et regionalt regelverk som den eneste løsningen for prising av CO2 i internasjonal skipsfart. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

  • Europa 2020: Kommisjonen med innovasjonsmelding

    For å skape mer innovasjon i Europa må EU håndtere blant annet manglende finansiering, dyr patentering og markedsfragmentering. I Kommisjonens innovasjonsmelding, legges det frem en strategisk tilnærming for økt innovasjon. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

  • Klimakommissær utfordret i Europaparlamentet

    Miljøråd Knut Kroepelien rapporterer fra en høring med klimakommissær Connie Hedegaard i miljøkomiteen i Europaparlamentet 4. oktober, der blant annet EUs reduksjonsmål og gjennomføringen av klima- og energipakken var på agendaen.

  • Ny rapport om EUs konkurransepolitikk

    Europakommisjonen lanserte tiltak for utbygging av bredbånd i Europa og en høring om støtte til verftsindustrien, mens Posten Norge AS anket boten på € 12,89 millioner inn for EFTA-domstolen. Mer om dette i månedsrapporten for september fra konkurranseråd Geir Bekkevold.

  • Makrellforhandlinger på EUs ministerrådsmøte

    De forestående makrellforhandlingene mellom EU, Norge, Færøyene og Island ble diskutert da EUs fiskeri- og landbruksministere møttes til rådsmøte i Brussel 27. september. Fiskeriråd Paul Oma rapporterer.

  • Pasientrettighetsdirektivet diskutert i Europaparlamentet

    Helse- og miljøkomiteen i Europaparlamentet (ENVI) har startet sin andre behandling (andre lesning) av utkastet til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Helseråd Heidi Langaas oppsummerer diskusjonen fra komitémøtet 28. september.

  • EU med ny likestillingsstrategi

    Å øke kvinneandelen på arbeidsmarkedet, få flere kvinner i toppstillinger og innføre en europeisk likelønnsdag er blant de prioriterte områdene i Europakommisjonens nye femårsstrategi for å fremme likestilling mellom kvinner og menn i Europa. Likestillings- og ikke-diskrimineringsråd Petter Sørlien rapporterer.

  • Europakommisjonen med forslag til styrket økonomisk samarbeid

    Onsdag 29. september la Europakommisjonen frem omfattende lovforslag som skal styrke det økonomiske samarbeidet i EU. Finansråd Kari Syverud rapporterer.

  • Europaparlamentet vil innføre matombudsmenn i EU

    Europaparlamentet vedtok i begynnelsen av september en rapport som blant annet vil innføre ombudsmenn for matmarkedet i EU, og vil ha "norsk type" forhandlingssystem. Det er også et overveldende flertall for å innføre forbud mot salg med tap i EU. Landbruksråd Bjørn Eidem rapporterer.

  • Høring om Serbia i Europaparlamentet

    16. september arrangerte konsulentselskapet Brusselkontoret i samarbeid med Serbian EU integration office en høring i Europaparlamentet under tittelen “Serbia 10 years later – moving on towards the EU”. Ambassadesekretær Stian Christensen rapporterer.

  • Nytt regelverk for legemiddelovervåking

    Europaparlamentet vedtok 22. september endringer i direktiv og forordning om legemiddelovervåking. Enighet om disse endringene ble oppnådd mellom Rådet og Parlamentet tidligere i sommer. Med det oppdaterte regelverket skal pasientene få bedre informasjon om hvordan medisiner virker.

  • Innenrikskommissær Malmström på komitémøte i Europaparlamentet

    Mandag 13. september ble det avholdt møte i Europaparlamentets komité for sivile rettigheter, rettferdighet og indre anliggender, LIBE. Høydepunktet var besøket fra innenrikskommissær Cecilia Malmström som fortalte om agendaen for høsten og svarte på spørsmål.

  • Norge og EU i nær dialog om skogbeskyttelse

    Initiativer for å beskytte skog i Indonesia og Guyana var tema for et møe mellom Norge og Europakommisjonen nylig. I tillegg så man mer generelt på berøringsfelter mellom EU og Norge når det gjelder skogbeskyttelse. Miljøråd Knut F. Kroepelien oppsummerer.

  • Uformell ministerkonferanse om asyl i Brussel

    Statssekretær i Justisdepartementet Pål Lønseth deltok på en uformell ministerkonferanse om asyl i Brussel 13-14 september. Solidarisk samarbeid og kunnskapsutveksling mellom europeiske land i asylspørsmål var blant spørsmålene som ble diskutert. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

  • EU-debatt om kjøtt fra klonede dyr

    Europaparlamentet er kritisk til måten Europakommisjonen har håndtert spørsmålet om bruk av kjøtt fra klonede dyr. EU-kommissær John Dalli møtte mange kritiske spørsmål og kommentarer da Europaparlamentet nylig debatterte hvordan EU bør forholde seg til kloning, rapporterer matråd Steinar Svanemyr.

  • EU satser på ungdom

    Ungdomsledigheten i EU er over 20 prosent. Under tittelen ”Youth on the Move” lanserte EU 15. september sin nye store satsning for ungdom med tiltak som skal hjelpe ungdom både med utdanning og jobb. Blant forslagene er ”europeiske studielån” for studier i utlandet, ungdomsgaranti og økonomisk støtte til unge entreprenører. Utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

  • Utviklingen i EU på områdene til likestillings- og ikke-diskrimineringsråden

    I denne rapporten fra likestillings- og ikke-diskrimineringsråd Petter Sørlien kan du lese om utviklingen i EU når det gjelder likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikken samt familie, barne- og ungdomspolitikken det siste halvåret. Du kan også lese om initiativer og nytt regelverk på agendaen utover høsten.

  • Barroso med første ”State of the Union”-tale

    Det er nå opp til EU og de 27 medlemslandene å vise at man kan svømme sammen i stedet for å synke til bunns hver for seg. Det sa Kommisjonens president José Manuel Barroso i sin første ”State of the Union”-tale til Europaparlamentet. I talen gikk han også gjennom prioriterte saker for Kommisjonen fremover. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

  • Høring om nordområdene i Europaparlamentet

    Europaparlamentets utenrikskomité avholdt torsdag 2. september en åpen høring med tittelen ”A sustainable EU Policy for the High North”. Blant de uavhengige ekspertene som innledet var den norske nordområdeeksperten, professor Willy Østreng. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

  • På agendaen for rådet for økonomi- og finansministrene i EU (Ecofin)

    Reformen av tilsyn med finansmarkedene, underskuddsprosedyrer og et ”europeisk semester” i budsjettsyklusen og byrdefordeling internt i EU for finansiering av klimatiltak. Det er noen av sakene som står på agendaen til Rådet for økonomi og finansministerene i EU (Ecofin) det neste halvåret. Finansråd Kari Anita Syverud rapporterer.

  • Skepsis til regionalt klimaregime for skip i EU

    Norge holdt ett av innleggene da EUs medlemsland og Kommisjonen 31. august møttes for å drøfte det videre arbeidet med et regionalt regime for klimagassutslipp fra europeisk skipsfart. Miljøråd Knut F. Kroepelien oppsummerer.

  • Enklere å delta i EUs programmer for utdanning, kultur og ungdom

    I starten av det nye skoleåret legger EU fram en rapport om forenkling av regelverket for programmene for utdanning, kultur og ungdom. EU innførte forenklede regler fra 2008 og kan nå rapportere om mange positive virkninger. Norge deltar i alle aktiviter under EUs store utdanningsprogram, Programmet for livslang læring. Ingveig Astad rapporterer.

  • Nytt om konkurranse, statsstøtte og anskaffelser

    Hva har skjedd i EU innenfor feltene konkurransepolitikk, statsstøtte og anskaffelser i første halvdel av 2010? I denne rapporten oppsummerer EU-delegasjonens konkurranseråd Geir Bekkevold utviklingen og peker på hva som skjer fremover.

  • Oversikt over samferdselssaker 2010

    Et ressurseffektivt Europa er målsettingen til Europakommisjonen. Nedenfor kan du lese et sammendrag av samferdselsråd Olav Grimsbos rapport om hvilke saker som er på agendaen høsten 2010 og fremover.

  • Årsrapport fra EUs forsvarsbyrå (EDA)

    EUs forsvarsbyrås arbeid med å bidra til et mer åpent europeisk marked for forsvarsanskaffelser og styrke europeisk forsvarsindustri gir resultater. Statistikken viser en gradvis økt åpenhet og konkurranse om forsvarsanskaffelsene, samtidig domineres markedet fortsatt av bruken av unntaksbestemmelser. Det er ett av momentene i årsrapporten fra EDA. Hans Jørgen Johansen rapporterer.

  • EUs årlige miljøpolitiske rapport lagt frem

    Kommisjonen la 11. august frem EUs årlige miljøpolitiske rapport. Rapporten viser en rekke positive politiske trekk, men negativ statistikk særlig for naturmangfold.

  • EUs transportagenda under det belgiske formannskapet

    Bærekraft, sikkerhet og innovasjon for transportsektoren står sentralt for det belgiske formannskapet denne høsten. Avtroppende samferdselsråd Carsten Horn-Hanssen orienterer om Belgias agenda og høstens planlagte konferanser.

  • Kommisjonen foreslår to nye direktiver for arbeidsinnvandring

    Europakommisjonen vil gjøre det enklere for sesongarbeidere å komme til EU for å jobbe. Direktivforslaget sikrer også grunnleggende sikkerhet og helse for arbeiderne. Kommisjonen foreslår også et direktiv om oppholdsbetingelser for personer som er utstasjonert internt i virksomheter.

  • Samferdselsnytt 7/2010

    Kommisjonen håper å halvere dødsulykker på veiene på ti år. EU-støttet forskning har utviklet programvare som skal gjøre den europeiske togtrafikken mer punktlig. Rådet har undertegnet luftfartsavtaler med Brasil. Dette er noen av temaene i nyeste nummer av samferdselsnytt, der samferdselsråd Carsten Horn-Hanssen og rådgiver Jonas Helseth rapporterer.

  • Melding om informasjonsforvaltning

    Kommisjonen publiserte 20. juli en melding om "Oversikt over informasjonsforvaltning" innenfor området frihet, sikkerhet og rettferdighet. Justisråd Dag Egil Adamsen rapporterer om innholdet.

  • Næringsrådens sommerbrev

    Kommisjonen forbereder nå meldinger for flaggskipsinitiativene i Europa 2020-strategien. Meldingen om den digitale agenda er fremlagt, og de øvrige meldingene presenteres i løpet av høsten. I sommerbrevet fra næringsråden berøres dessuten industripolitikk, innovasjon og råvareinitiativet som knyttes til meldingen om et ressurseffektivt Europa.

  • Dialog om EUs framtidige landbrukspolitikk

    Kommisjonen har begynt prosessen med å reformere EUs felles landbrukspolitikk, populært kalt CAP. Kommissær for landbruk, Dacian Cioloş, konsulterer nå interesseorganisasjoner og fagmiljøer før det konkrete forslaget skal legges frem. Det nylig avholdte dialogmøtet i Brussel blir sett på som en god måte å samle flere aktører og meninger med sikte på god prosess. Landbruksråd Bjørn Eidem rapporterer.

  • Samferdselsnytt 6/2010

    Luftfartsavtalen Open Skies II mellom EU og USA ble signert i juni. Europeisk jernbanenett for konkurransedyktig frakt er vedtatt. Arbeidstidsbestemmelser for yrkessjåfører skal også gjelde selvstendig næringsdrivende sjåfører. Les mer i siste oppdatering fra samferdselsråd Carsten Horn-Hanssen og rådgiver Jonas Helseth.

  • Økt innsats mot kreft

    Erfaringer fra svineinfluensaen, regulering av legemiddelforsyningen i Europa og en økt innsats mot kreft var noe av det som ble diskutert på det uformelle helseministermøte denne uken. EU-delegasjonens fagråd for helse- og mattrygghet Heidi Langaas rapporterer

  • Belgisk formannskap opptatt av globalt naturmangfold

    Det belgiske formannskapet legger vekt på globalt naturmangfold, særlig i forhold til bruk av genressurser. Dette kom fram på en konferanse om naturmangfold i Europaparlamentet i forrige uke.

  • Nytt initiativ til pensjonsreform

    Europakommisjonen lanserer debatt om pensjoner i Europa, og fremhever blant annet at en økning i avgangsalder kan bidra til å sikre pensjonssystemenes bærekraft. EU-delegasjonens arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

  • Krevende fase i EUs miljøpolitikk

    Svak økonomisk utvikling i mange europeiske land har bidratt til lavere ambisjoner i EUs miljøpolitikk. Nytt regelverk for tømmerhandel og nye mål for naturmangfold med ønske om å stanse tap av mangfold innen 2020, er likevel vedtatt. Miljørådene Henrik Eriksen og Knut F. Kroepelien rapporterer om EUs miljøpolitikk i første halvår av 2010.

  • Enighet om samarbeid mot merverdiavgiftsvindel

    Finansministerne i EU er enige om en ny forordning som skal styrke samarbeidet om å bekjempe merverdiavgiftsvindel i Europa. Økte skatter blir i noen grad benyttet for å redusere budsjettunderskuddene i eurolandene. Dette var noen av sakene på skatteområdet i EU i april, mai og juni. Finansråd Tor Lande rapporterer.

  • Nytt EU-direktiv om organdonasjon og -transplantasjon

    Nytt EU-direktiv skal gjøre det lettere å sikre trygg utveksling av menneskelige organer for transplantasjon i Europa. Betydningen av å kunne benytte levende donorer er også anerkjent i direktivet, noe Norge har arbeidet for. EU-delegasjonens fagråd for helse- og mattrygghet Heidi Langaas rapporterer.

  • EU-diskusjon om regelverket for jordbruket

    EUs rådsmøte (jordbruk) diskuterte nylig forenklinger i jordbruksregelverket, blant annet behovet for enklere regler og mindre ressurskrevende kontrollarbeid for små bruk, rapporter EU-delegasjonens landbruksråd, Bjørn Eidem.

  • Nytt formannskap satser på grønn økonomi

    Det belgiske formannskapet i EU vil satse på grønn økonomi, ressurseffektivitet samt bærekraftig produksjon og forbruk. Belgia legger opp til en realistisk miljøpolitikk under de rådende politiske omstendigheter, rapporterer EU-delegasjonens miljøråd Knut F. Kroepelien.

  • Sterkere økonomisk aktivitet

    Aktiviteten i økonomien har tatt seg opp utover våren, sammenlignet med samme periode i 2009. Sterkere internasjonal aktivitet gjør at vekstanslagene for 2010 er justert opp i forhold til det Den europeiske sentralbanken anslo i mars. I euroområdet forventes en vekst i bruttonasjonalproduktet på mellom 0,7 og 1,3 prosent for 2010.

  • Det belgiske formannskapets prioriteringer for arbeidsliv, sosial inkludering og likestilling

    Det kommende belgiske formannskapet vil blant annet fokusere på unge i arbeidsmarkedet, grønne jobber og aktiv aldring. EU-delegasjonens arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

  • EU lanserer sosial dialog i utdanningssektoren

    Utdannings- og forskningssektoren sysselsetter 14,7 millioner mennesker i EU, i tillegg til å utdanne 93 millioner elever og studenter årlig. Organisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere i utdanningssektoren i Europa får nå sin egen EU-komité for sosial dialog. Utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

  • Samferdselsnytt 5/2010

    23 europeiske land, inkludert Norge, har nå signert et Memorandum of Understanding om eCall – et innebygget nødsystem i biler. EU henger etter når det gjelder private og offentlige investeringer i forskning og utvikling på IKT. Og europaparlamentarikere diskuterer buss- og båtpassasjerers rettigheter. Les mer i siste oppdatering fra samferdselsråd Carsten Horn-Hanssen og rådgiver Jonas Helseth.

  • Enighet om nye regler for industriutslipp og tømmerhandel

    Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen er enige om å skjerpe reglene for industriutslipp, samt å forby import av ulovlig hugget tømmer. Norge har bidratt med innspill i prosessen.

  • Mindre behov for krisestøtte til finanssektoren

    En resultattavle for statsstøtte viser at finansinstitusjonenes avhengighet av krisestøtte i form av garantiordninger er redusert. Kommisjonens årsrapport for konkurransepolitikken i 2009 vurderer blant annet de nasjonale tiltakene som er gjennomført etter finanskrisen. Dette var noen av sakene på konkurranseområdet i mai 2010.

  • Enige om tettere økonomisk samarbeid

    EUs finansministere støtter innføring av euro i Estland i 2011. Videre er arbeidsgruppen som vurderer styrket økonomisk samarbeid enige om at nasjonale budsjettplaner i EU skal vurderes på et tidligere tidspunkt. Dette var noen av sakene som ble diskutert på det økonomiske området i EU i juni, skriver finansråd Kari Anita Syverud i denne rapporten.

  • Styrket økonomisk samarbeid i fokus på EU-toppmøtet

    Den økonomiske og finansielle situasjonen i Europa sto øverst på dagsorden da EUs stats- og regjeringssjefer møttes i Brussel torsdag. Styrket økonomisk samarbeid i eurogruppen og EU sto i fokus. EU-lederne vedtok også EUs nye strategi for vekst og sysselsetting Europa 2020, ga klarsignal for åpning av medlemskapsforhandlinger med Island og for at Estland kan innføre euroen fra 1. januar 2011.

  • EU øker innsatsen mot tørke og vannmangel

    EUs miljøministere er enige om at tørke og vannmangel må stå sentralt i nasjonal planlegging, og støtter opprettelsen av et europeisk observatorium for tørke og vannmangel. Videre oppmuntres medlemslandene til mer bærekraftig bruk av vann innen landbruk. Tørke og vannmangel var en av flere saker som ble diskutert under miljøministernes rådsmøte 11. juni.

  • Utdanning i Europa - Tradisjonelle kjønnsroller og manglende likestilling

    En ny studie fra Europakommisjonen viser at store kjønnsforskjeller fremdeles består, både når det gjelder studievalg og studieresultat – også i Norge. EU-delegasjonens utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

  • Mer mobilitet i yrkesutdanningene

    Omtrent halvparten av de unge i Europa velger i dag yrkesfaglig løp i videregående skole. Europakommisjonen ønsker å satse på entreprenørskap, kreativitet og innovasjon i yrkesutdanningene og gjøre det lettere å bevege seg mellom ulike jobber og land. Dette er noe av det som kommer frem i en ny melding om yrkesutdanning i Europa. EU-delegasjonens utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

  • Enighet om mål for reduksjon av fattigdom i Europa

    Arbeids- og sosialministrene ble blant annet enige om mål for reduksjon av fattigdom i Europa på sitt rådsmøte 7. juni. EU-delegasjonens arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

  • Direktiv om farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter

    Ingen nye stoffer ble ført opp på forbudslisten, men mange nye stoffer skal vurderes med tanke på mulig forbud. Det ble resultatet etter at miljøkomiteen i Europaparlamentet onsdag 2. juni behandlet det reviderte direktivet som regulerer farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter, det såkalte RoHS-direktivet. Miljøråd Henrik H. Eriksen rapporterer.

  • Utdanning sentralt i EUs nye vekststrategi

    Utdanning er høyt prioritert og svært sentralt i den nye overordnede EU-strategien for vekst og sysselsetting, Europa 2020, som etter planen skal vedtas på EU-toppmøtet i juni. De aktuelle målene for utdanningsområdet er at minst 40 prosent skal ha høyere utdanning og at elevfrafallet i skolen skal reduseres til under 10 prosent. Ingveig Astad rapporterer fra EUs utdanningsministermøte.

  • Forbrukerrettighetsdirektivet diskutert på rådsmøte

    Konkurranseevnerådet drøftet 25. mai prinsippene for harmonisering av forbrukerettigheter. Alle land tok ordet i debatten, og det var ulike synspunktene på valget av harmoniseringsmodell. Geir Bekkevold og Hanne Messel rapporterer.

  • Status i EUs utvidelsesprosess

    EUs utvidelsesprosess fortsetter, men hastigheten synes å avta. Spørsmål knyttet til hva en videre utvidelse vil bety for EU vurderes opp mot argumentet om medlemskapsperspektivet som drivkraft for å sikre stabilitet og utvikling langs EUs grense i Sørøst-Europa. Ambassadesekretær Stian Christensen rapporterer om status i EUs utvidelsesprosess.

  • EUs klimamål: Ingen økning fra 20 til 30 prosent

    En ny melding om EUs klimamål inneholder ingen anbefaling om å øke klimautslippsmålet fra 20 til 30 prosent som tidligere antydet. EU-delegasjonens miljøråd Henrik Eriksen rapporterer.

  • Ny utvikling innen offentlige anskaffelser

    Europaparlamentet er kritisk til virkningene av dagens regelverk for offentlige anskaffelser, og foreslår blant annet forenkling av prosedyrer og bedre koordinering i det videre arbeidet med regelverket. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.

  • Ønsker ikke eget regelverk for organisk avfall

    Til tross for press fra en rekke EU-land avviser Europakommisjonen at det er behov for et eget direktiv for organisk avfall. Kommisjonen har dermed i realiteten konkludert i tråd med norsk politikk på området. EU-delegasjonens miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

  • Ny strategi for det indre marked lansert

    En ny strategi for å styrke det indre marked ble nylig presentert for Europakommisjonen av tidligere kommissær Mario Monti. For å lykkes med strategien er det avgjørende å vise europeiske innbyggere, forbrukere samt små og mellomstore bedrifter at det indre marked er i deres interesse. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

  • EU får frem raske penger til klimatiltak i utviklingsland

    Rapport viser at EU er på vei til å følge opp sitt løfte om å bidra med 2,4 milliarder euro årlig i hurtigfinansiering av klimatiltak i utviklingsland. EU-delegasjonens miljøråd Henrik H. Eriksen rapporterer.

  • Utviklingen i EU på innvandrings- og asylområdet

    Kommisjonen har lagt frem sin første årlige rapport for gjennomføring av migrasjonspakten, som skal danne grunnlaget for den årlige debatten i det europeiske råd om innvandring og asyl. Dokumentet oppsummerer tiltak i EU og på nasjonalt nivå for perioden oktober 2008 til desember 2009, og gir således en god oversikt over utviklingen i EU i dette tidsrommet. Migrasjonsråd Siw Lexau oppsummerer.

  • Bedre beskyttelse av enslige mindreårige

    De siste årene har det vært en betydelig økning av enslige mindreårige som kommer til EU. Kommisjonen har nå lagt frem en ny handlingsplan som danner rammeverket for videre europeiske samarbeid om enslige mindreårige. Migrasjonsråd Siw Lexau rapporterer.

  • Samferdselsnytt april 2010

    Askeskyen preget EUs transportpolitiske agenda i april. Kommisjonen presenterte en ny strategi for renere kjøretøy. Innenriksrådet ber Kommisjonen vurdere etablering av et sentralisert byrå for å bekjempe datakriminalitet og barnepornografi. Disse og flere andre samferdselssaker var aktuelle i april.

  • Europaparlamentet med store ambisjoner for en europeisk utenrikstjeneste

    Etter at EU-landenes utenriksministre nå er kommet til politisk enighet om hovedlinjene i EUs nye utenrikstjeneste (EEAS), har diskusjonene om EEAS i Brussel gått inn i en ny fase. Nå skal Europaparlamentet konsulteres og flere innflytelsesrike parlamentarikere har høye ambisjoner på EUs vegne. EU-delegasjonen rapporterer.

  • Positiv til mer ambisiøse klimamål for EU

    Kommisjonen signaliserer i et meldingsutkast at den er positiv til mer ambisiøse klimamål for EU. Meldingen skal redegjøre for hvilke konsekvenser det får for EU å øke klimautslippsmålet, og utkastet gir et positivt bilde av EUs muligheter til å øke sitt utslippsmål fra 20 til 30 prosent i forhold til 1990-nivå. Det er varslet en endelig melding i slutten av mai.

  • Revisjon av arbeidstidsdirektivet presenteres før året er omme

    Revisjonen av arbeidstidsdirektivet vil bli presentert mot slutten av året. Det sa sysselsettingskommissær László Andor i sin tale til Europaparlamentets komité for arbeids- og sosialpolitikk. EU-delegasjonens arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

  • Mindre strenge krav til tømmerimport og industriforurensning

    I sin andre gjennomgang av nye regler om import av ulovlig hugget tømmer og industriforurensning, vedtok Europaparlamentet mindre strenge krav. De ønsker med dette å komme nærmere medlemslandene for å finne et kompromiss.

  • Hellas får lån fra IMF og eurolandene

    Finansministerne i euroområdet har besluttet å aktivere den tidligere annonserte støtteplanen for Hellas. Eurolandene og Det internasjonale valutafondet (IMF) er enige om å stille til rådighet totalt 110 milliarder euro. Utbetalingene vil kun skje hvis Hellas oppfyller de vilkårene som er satt i avtalen som ble fremforhandlet i helgen.

  • Framtidig utviklingspolitikk

    Hvordan skal europeisk bistand se ut i fremtiden og hvordan blir bistandspolitikken påvirket av den planlagte europeiske utenrikstjenesten? Dette var noe av det som ble diskutert på et seminar om EUs fremtidige bistandspolitikk. EU-delegasjonens Tor Kinsarvik rapporterer.

  • Ønsker 30 prosent reduksjon i klimagassutslipp

    Klimakommissær Connie Hedegaard antydet et mål om 30 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2020 i et møte i Europaparlamentet. EU-delegasjonens miljøråd Knut Kroepelien rapporterer.

  • Spennende britisk valg

    I kveld møtes partilederne til den siste direktesendte TV-debatten før valget i Storbritannia. Spekulasjonene om ulike koalisjonsalternativer øker. Liberaldemokratene har vedvarende høye målinger og Cleggs holdning til et eventuelt samarbeid uroer Labour. Målingene antyder en nær tredeling av velgerne, med et ørlite forsprang for de konservartive.

  • - EU må få ny lov om dyrevelferd

    Europaparlamentet diskuterte dyrevelferd da de sist møttes i Strasbourg. EU må få en ny generell lov om dyrevelferd og fellesskapet må være villige til å betale for god dyrevelferd. Det må heller ikke være mulig å skaffe seg konkurransemessige fortrinn ved å gå på akkord med bestemmelsene. Det understreket Europaparlamentets saksordfører Marit Paulsen. Matråd Steinar Svanemyr rapporterer.

  • Verdens største sjømatmarked

    EU er i dag verdens største sjømatmarked, mens selvforsyningsgraden stadig synker. Dette er noe av bakgrunnen for Europaparlamentets arbeid med EUs importordning for fiskeri og akvakulturprodukter. Med sin utvidede myndighet på fiskeriområdet kan Europaparlamentet nå sette mer makt bak alternative synspunkter og gi støtte til en bredere debatt enn tidligere. Fiskeriråd Geir Evensen rapporterer.

  • Europaparlamentet ønsker en økning i produksjon av fisk

    En økning i produksjonen av fisk og fiskeprodukter vil minske presset på villfisken og spille en viktig rolle i forhold til matsikkerhet. Dette er noen av Europaparlamentets innspill til arbeidet med en ny akvakulturstrategi i EU. EU-delegasjonens fiskeriråd Geir Evensen rapporterer.

  • Samferdselsnytt 3/2010

    Prioriteringene på transport- og telekomområdet i Kommisjonens arbeidsprogram for 2010. Transportrådet vedtok posisjoner om passasjerrettigheter for buss- og båtpassasjerer. Europaparlamentet ønsker at medlemslandene selv skal finansiere sikkerhetstiltak på flyplasser utover eksisterende fellesbestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. Les mer i siste samferdselsnytt fra EU-delegasjonen.

  • Uregistrert lobbyvirksomhet i Brussel

    Lobbyaktiviteten fra store bedrifter er enorm i Brussel. En rapport som nylig ble offentliggjort hevder at det eksisterer stor grad av skjult lobbying. Det vil si at mange bedrifter lobber uten at det fanges opp av EUs lobbyregister.

  • Barroso la fram program for Europaparlamentet

    Det ble en amputert plenumssesjonen i Europaparlamentet denne uken på grunn av flyproblemene. Men kommisjonspresident Barroso presenterte tirsdag sitt arbeidsprogram for 2010 for de fremmøtte parlamentarikerne i Strasbourg, og i nærvær av nesten hele kommisjonskollegiet.

  • Norge innledet skogseminar i Europaparlamentet

    Norge innledet nylig et skogseminar i Europaparlamentet. Innlegget om reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) ble meget godt mottatt. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

  • Oslo scorer høyt som miljøby

    Energikommissær Günther Oettinger og Frederic Hauge fra Bellona var blant deltagerne på en stor konferanse om bærekraftige byer i Brussel forrige uke. Byer spiller en nøkkelrolle i arbeidet for å møte miljø- og klimautfordringene. Oslo er en “grønn by”, og havner på tredjeplass på en indeks som sammenligner 30 europeiske byer på miljøområdet.

  • Debatt om europeisk utviklingspolitikk

    EUs bistand utgjør i dag 0,42 prosent av gruppens bruttonasjonalprodukt. Det er derfor en utfordring for EU å nå målet om 0,7 prosent i 2015. Utviklingskommissær Andris Piebalgs viste på et seminar nylig til at Europas borgere tror på bistand, og at det dermed finnes et politisk grunnlag for å øke innsatsen. EU-delegasjonens Tor Kinsarvik rapporterer.

  • Ønsker styrket forbrukerbeskyttelse

    Europaparlamentets komité for det indre marked legger vekt på å styrke forbrukerbeskyttelsen og ønsker at Kommisjonen sikrer en effektiv integrering av forbrukerhensyn i EUs øvrige politikkområder. EU-delegasjonens konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.

  • Belgia vil prioritere grønn økonomi

    Belgia ønsker å prioritere klima, naturmangfold og spesielt grønn økonomi under sitt kommende formannskap i EU i høst. EU-delegasjonens miljøråd Knut Kroepelien rapporterer.

  • Luftfartsproblemene diskuteres av EU-ministrene

    Det spanske EU-formannskapet har kalt inn til et ekstraordinært transportrådsmøte for å diskutere situasjonen i luftrommet. EU-delegasjonens samferdselsråd rapporterer.

  • Følger opp EU 2020

    Kommisjonen vil i løpet av 2010 legge frem flere strategiske meldinger og initiativ som oppfølging til EU 2020-strategien. Målet er at de skal bidra til økonomisk vekst og sysselsetting. Kommisjonen vil blant annet arbeide med en relansering av det indre marked. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

  • Forbrukernes synspunkter på det indre marked

    Kommisjonens resultattavle for forbrukere tar pulsen på hvordan forbrukerne opplever det indre marked. Statistikk fra Norge er også inkludert i enkelte deler, og blant annet viser tallene at Norge har den høyeste andelen forbrukere som kjøper varer og tjenester på nett. EU-delegasjonen rapporterer om hovedfunnene fra resultattavlen.

  • Nytt grunnlag for europeisk samarbeid om integrering

    Integreringspolitikken blir et stadig viktigere område for europeisk samarbeid, og Lisboa-traktaten har gitt nytt grunnlag for å utvikle europeisk samarbeidet på integreringsfeltet. En ministerkonferanse om integrering i Spania denne uken ventes å legge viktige føringer for hvordan dette EU-samarbeidet vil utvikle seg i årene som kommer. Også Norge deltar på konferansen. Siw Lexau rapporterer.

  • Langsiktig perspektiv på energi

    Kommisjonen planlegger å legge frem en infrastrukturpakke på energiområdet i siste kvartal av 2010. Energiråd Marit Engebretsen rapporterer om Kommisjonens planer på energiområdet for 2010 og årene fremover.

  • Ny kanal for folkelig påvirkning av EUs politiske dagsorden

    Med et nytt borgerinitiativ skal EUs politiske arbeid bringes nærmere innbyggerne. Kommisjonen vil måtte ta stilling til forslag støttet av én million EU-innbyggere. Men det er ikke bare å samle underskrifter. Forslaget må komme fra borgere i minst ni EU-land, det må være et minimumsantall fra hvert av landene og både adresse, fødselsdato og personnummer må registreres. John Engstrøm rapporterer.

  • Klima og naturmangfold sentralt i Kommisjonens arbeidsprogram

    I 2010 vil Kommisjonen blant annet jobbe med en ny strategi for naturmangfold, med særlig fokus på landbruk og fiskeri. Miljørådene Knut F. Kroepelien og Henrik Eriksen rapporterer om Kommisjonens prioriteringer på miljøsiden i 2010 og fremover.

  • Vil ha EU-basert kontroll med avfall fra elektriske og elektroniske produkter

    Revidering av regelverk for avfall fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) var ett av temaene som ble diskutert i Europaparlamentets miljøkomité 6. og 7. april. Saksordfører i Europaparlamentet holder fast på EU-basert kontroll med EE-avfall. Oppvaskmaskiner, datamaskiner og støvsugere er eksempler på elektriske og elektroniske produkter. EU-delegasjonens miljøråder rapporterer.

  • Et skritt videre mot europeisk utenrikstjeneste

    Til tross for at en rekke sentrale spørsmål fortsatt står ubesvart, går prosessen rundt opprettelsen av en europeisk utenrikstjeneste fremover. Høyrepresentant Ashton la i mars frem et utkast til rådsbeslutning. EU-delegasjonens Tor Kinsarvik rapporterer.

  • Bærekraftig akvakultur

    Bærekraftig vekst er kompatibelt med fortsatt bruk av marint råstoff som fiskemel- og olje i fôr. Det var en av konklusjonene fra en konferanse om akvakultur i Europaparlamentet. Fiskeriråd Geir Evensen rapporterer.

  • Hellas og EU 2020 på toppmøtet

    Stats- og regjeringssjefene i euroområdet samlet seg om et initiativ som skaper grunnlag for bilaterale lån fra eurolandene til Hellas innenfor rammen av et IMF-program, og kun dersom Hellas ikke klarer å finne tilstrekkelig finansiering i markedet. EU-delegasjonen rapporterer fra toppmøtet mellom EU-landenes stats- og regjeringssjefer.

  • Vil ha flere lærlingplasser i EU

    Europaparlamentets komité for arbeids- og sosialpolitikk ønsker flere lærlingplasser i medlemslandene for å bekjempe arbeidsledighet blant unge. Antallet arbeidsledige unge har økt i hele Europa det siste året, også i Norge.

  • Grønn transport i EU

    Grønne kjøretøy og flere avgifter for ulike transportmidler er viktige innsatsområder for å redusere utslipp. For å stimulere økt bruk av mer miljøvennlige transportformer som jernbane og bruk av elver og kanaler, vil Frankrike innføre kilometeravgift for tunge kjøretøy. Disse og flere saker ble diskutert under en paneldebatt i forrige uke.

  • Luftfart sentralt på rådsmøtet

    Etterforskning av ulykker og andre hendelser i sivil luftfart var én av mange saker på rådsmøtet for transport, tele og energi i mars. Blant annet var det enighet om at passasjerlister må gjøres tilgjengelig for myndighetene så snart som mulig etter en ulykke. Les samferdselsråd Carsten Horn-Hanssens rapport fra møtet.

  • Søk prosjektstøtte fra Marco Polo nå

    Mandag åpnet utlysningen for prosjektstøtte fra Marco Polo-programmet, EUs støtteordning for miljøvennlig godstransport. Norske bedrifter kan også søke om støtte. Søknadsfristen er i slutten av mai. Rådgiver for energi og samferdsel, Jonas Helseth, rapporterer.

  • EUs ikt-strategi for de neste fem årene

    Kommisjonens nye strategi for ikt-politikken i EU vil trolig omhandle temaer som rask internett-tilgang, et digitalt indre marked, et bærekraftig digitalt samfunn, tillit og sikkerhet, forskning og åpne standarder. John Engstrøm rapporterer om EUs digitale agenda.

  • Rett til bredbånd?

    Hvordan best sikre bredbåndstilgang for alle i Europa? For å finne svar på dette spørsmålet la Europakommisjonen nylig fram en offentlig høringssak om universelle tjenester i telesektoren. Når en tjeneste blir definert som en universell tjeneste, innebærer det en forpliktelse for myndighetene og teleoperatørene til å gjøre tjenesten tilgjengelig for alle innbyggere. John Engstrøm rapporterer.

  • Fremla planer for klimaforhandlinger

    Klimakommissær Connie Hedegaard ønsker å integrere København-avtalen i FN-forhandlingstekstene. Det var ett av hovedpunktene da hun la frem meldingen om de internasjonale klimaforhandlingene i forrige uke. Miljøråd Henrik H. Eriksen rapporterer.

  • Vil ha strategi for bekjempelse av vold mot kvinner

    EU-landenes arbeids- og sosialministre ber Kommisjonen utvikle en europeisk strategi for forebygging og bekjempelser av vold mot kvinner. Tiltakene det er snakk om er blant annet felles europeiske telefonnummer for voldsofre og et europeisk observatorium som skal produserer statistikk og informasjon som skal underbygge politikkutvikling og tiltak på området. Les mer i denne rapporten fra Petter Sørlien.

  • Utvikling på utdanningsområdet i EU

    Fra oktober 2009 og ut februar 2010 var Hanna Marit Jahr vikarierende utdanningsråd ved EU-delegasjonen. Her kan du lese utdrag fra Jahrs rapportering om hva som har skjedd på utdanningsområdet i EU i denne perioden.

  • Arktis i Europaparlamentet

    Arktis kan ikke sammenlignes med Antarktis, og en gjenskaping av noe i nærheten av en Antarktis-traktat for området er ikke realistisk. Det sa EUs høyrepresentant Catherine Ashton da Europaparlamentet denne uken diskuterte Arktis. Mange av parlamentarikerne understreket hvor betydningsfullt arktiske spørsmål og nordområdene er for EU. Inge Thygesen rapporterer.

  • Debatt om EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk

    Stabilitet og utvikling i EUs nærområder, møte globale sikkerhetsutfordringer og etablering av strategiske partnerskap med globale aktører som Kina, USA, India og Russland. Det er de sentrale prioriteringene for høyrepresentant Cathrine Ashtons arbeid med utviklingen av EUs utenrikspolitikk slik hun presenterte det for Europaparlamentet denne uken. Inge Thygesen rapporterer.

  • Samferdselsnytt 2/2010

    Kroppsskannere ble i februar diskutert både i Europaparlamentet og blant EUs transportministre. Alle synes nå å avvente Kommisjonens studie som vil inkludere kost/nyttevurderinger, personvern og helsemessige. Det spanske formannskapet ønsker å styrke elbilindustrien i Europa og EU har vedtatt å en gradvis utfasing av væskeforbudet på fly. Les mer om disse og andre saker i siste samferdselsnytt.

  • Optimistisk med tanke på ny klimaavtale

    EU må vise troverdighet, ambisjoner og sterkt lederskap fremover i arbeidet for en ny klimaavtale i Mexico. København-avtalen danner et grunnlag som EU må jobbe videre med, mener europaparlamentariker Jo Leinen.

  • Enighet om bedre informasjon til forbrukere

    Under en høring i EUs økonomiske og sosiale komité i forrige uke var det enighet om at forbrukere i større grad må informeres. Flere påpekte at kvaliteten på informasjonen er viktig for at forbrukerne skal kunne gjøre bevisste valg i forhold til ulike varer og tjenester.

  • Styrket samarbeid om asyl

    Justis- og innenriksministrene i EU vedtok i februar en felles holdning til opprettelsen av et europeisk støttekontor for asyl. Hensikten med opprettelsen er å videreutvikle det felles europeiske asylsystemet gjennom styrket praktisk samarbeid. Det åpnes for at assosierte land, herunder Norge, kan delta som observatører i arbeidet. Migrasjonsråd Siw Lexau rapporterer.

  • EUs første jernbanepakke og maritim politikk blant toppsaker

    Bærekraftig transport, strategiske målsetninger for den maritime transportpolitikken til 2018, sikkerhetsavgifter i luftfarten og implementeringen av EUs første jernbanepakke sto på agendaen under møter i Europaparlamentets transport- og turismekomité (TRAN) forrige uke. Rådgiver for energi og samferdsel Jonas Helseth rapporterer.

  • Frivillig merkeordning for dyrevelferd

    Innføring av en frivillig merkeordning for dyrevelferd fikk spesielt mye oppmerksomhet under rådsmøtet for landbruk forrige uke. Matråd Steinar Svanemyr rapporterer.

  • Felles landbrukspolitikk og dyrevelferd hovedsaker på rådsmøte

    Gjennomgang av markedsordningene i EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og diskusjon om merking i forbindelse med dyrevelferd var de to hovedsakene på rådsmøtet for landbruk forrige uke. Landbruksråd Bjørn Eidem rapporterer.

  • Skepsis til FNs Menneskerettighetsråd

    Europaparlamentet debatterte i forrige uke EUs prioriteringer for Menneskerettighetsrådets sesjon 1.-26. mars. Fra store deler av det politiske spekteret ble det gitt uttrykk for utstrakt skepsis til Menneskerettighetsrådet, rapporterer EU-delegasjonens Tor Kinsarvik.

  • Kommisjonens vurdering av Islands EU-søknad

    Kommisjonen fremhever fiskeripolitikk, landbruk og bygdeutvikling som de mest utfordrende fremtidlige forhandlingsområdene for Island. Svakheter knyttet til dommeres uavhengighet, tette bånd mellom politikere og næringsliv samt medias uavhengighet påpekes også. Les mer i EU-delegasjonens oppsummeringen av Kommisjonens vurdering av Islands søknad om EU-medlemskap.

  • Van Rompuy om økonomi og utenrikspolitikk

    President Herman Van Rompuy var onsdag 24. februar i Europaparlamentet for å orientere om utfallet av det uformelle toppmøtet i begynnelsen av februar. Innlegget fokuserte mest på den økonomiske politikken, mens han dagen etter talte til Europa-studenter både om økonomi og utenrikspolitikk. Rapport fra Inge Hausken Thygesen ved EU-delegasjonen.

  • Bedre vannkvalitet i EU

    En rapport fra Kommisjonen med oversikt over nitratforurensning i EU viser at situasjonen er bedret, men mye gjenstår. Miljøråd Knut Fredrik Kroepelien rapporterer.

  • Kommisjonen med anbefaling om frivillige bærekraftskriterier for biomasse

    Europakommisjonen kommer med flere anbefaleringer i en ny rapport om bærekraftskriterier for biomasse.

  • Høyt ambisjonsnivå for elektrisk og elektronisk avfall

    I Europaparlamentets miljøkomité denne uken ble håndtering av elektrisk og elektronisk avfall diskutert. Det er flertall for å høyne ambisjonsnivået for separat innsamling til 65 prosent. Dette er likevel en betydelig lavere andel enn det som samles inn i Norge. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

  • Digital kompetanse stadig viktigere

    Innen 2015 vil 90 prosent av jobbene innen samtlige sektorer kreve IT-ferdigheter. Norge er ett av 35 europeiske land som dedikerer en uke til å sette fokus på nødvendigheten av å ha IKT-kunnskaper i arbeidslivet. I Norge ligger fokus på ungdom, og budskapet er at man i økende grad trenger digital kompetanse for å få interessante jobber i fremtiden. John Engstrøm rapporterer.

  • Foreslår eget avfallstilsyn i EU

    Ulovlig avfallstransport er et problem i både Norge og EU. Nå foreslår en ny studie bestilt av Europakommisjonen, at EU oppretter et eget avfallstilsyn. Miljøråd Knut F. Kroepelien oppsummerer.

  • Veiskille i EUs utviklingspolitikk

    Lisboa-traktaten, ny Kommisjon og finanskrisen bidrar til at det nå er tid for å tenke nytt i forhold til EUs utviklingspolitikk. Blant annet er det ytret meninger om at koordineringen av utviklingspolitikken er svak, og at en iverksetting av Lisboa-traktaten derfor er nødvendig.

  • Konkurransepolitikken sentral på veien ut av krisen

    Konkurransepolitikk har stått sentralt for å komme ut av finanskrisen og konkurranselovverket har blitt forsvart på en tilfredsstillende måte. Videre har Kommisjonen det siste året lagt stor vekt på arbeidet med å informere bedre rundt sentrale konkurransespørsmål. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer fra året som er gått på konkurransefeltet.

  • Samferdselsnytt 1/2010

    Åpningen av det nye telekomorganet BEREC (Europeisk telekomtilsyn), høringene av kommissærene Siim Kallas (transport) og Neelie Kroes (EUs digitale agenda) og det spanske formannskapets presentasjon av sine transportpolitiske prioriteringer er blant høydepunktene i denne utgaven av Samferdselsnytt. Samferdselsråd Carsten Horn-Hanssen og rådgiver for samferdsel og energi Jonas Helseth rapporterer.

  • Sterk økning i gode prosjekter for Marco Polo

    EUs støtteordning for mer miljøvennlig godstransport, Marco Polo-programmet, kan vise til gode resultater i 2009, med en sterk økning i gode prosjekter sammenlignet med året før. Norske bedrifter kan også søke om prosjektstøtte. Nylig ble programmets prioriteringer for 2010 presentert. Rådgiver for energi og samferdsel Jonas M. Helseth rapporterer.

  • Mange spennende saker på Ecofins dagsorden

    Den økonomiske situasjonen i EU-landene og strategier for at landene igjen skal ha selvbærende finanssektorer står høyt på det spanske formannskapets prioriteringsliste for økonomiske og finansielle saker. Den nye Lisboa-strategien vil fokusere på færre, mer konkrete og realiserbare mål går det frem av denne rapporten om formannskapets økonomiske prioriteringer og sakene på Ecofins dagsorden.

  • Diskuterte reform av EUs fiskeripolitikk

    Flere tilleggsforlag ble vedtatt da Europaparlamentets fiskerikomité diskuterte den foreslåtte reformen av EUs felles fiskeripolitikk. Fiskeriråd Geir Evensen rapporterer.

  • Kompetansebehovet i fremtidens arbeidsmarked

    Det fremtidige arbeidsmarkedet i Europa vil ha behov for flere med høyere utdanning, mens de med lav utdanning vil ha færre muligheter. De fleste av de nye jobbene vil være kunnskapskrevende. Det ventes også økning innen salg, sikkerhet, catering og omsorg, mens det vil bli færre arbeidsplasser innen jordbruk og fiske og lavere etterspørselen etter kontorpersonale. Det viser en ny EU-rapport.

  • Utdanningens rolle i EUs nye vekststrategi

    Hvilken rolle har utdanning i forhold til å fremme vekst og arbeid samt sosial likhet og fellesskap? Det var ett av spørsmålene som ble tatt opp til diskusjon da EUs utdanningsminstre møttes i Brussel i dag. Utvikling på utdanningsområdet i Europa sto også på agendaen. Det skriver Hanna Marit Jahr i denne forhåndsrapporten.

  • Ønsker tryggere løsninger ved organtransplantasjon

    Gratis tilgang til organer og frivillighet ved donasjon fra levende giver, var noen av temaene som ble diskutert da komiteen for helse, miljø og mattrygghet i Europaparlamentet diskuterte forslag til direktiv om transplantasjon av organer. Komiteen framhevet at direktivet er nødvendig for å sikre tryggere løsninger ved organtransplantasjon og bør derfor vedtas raskt. Råd for helse- og mattrygghet Heidi Langaas rapporterer.

  • Diskuterte merking av mat

    Bør matprodukter merkes med hvor de kommer fra? Skal merking av matvarer også gi råd om kosthold? Bør alkohol merkes på samme måte som matprodukter? Dette var noen av spørsmålene som kom opp da komiteen for helse, miljø og mattrygghet i Europaparlamentet diskuterte den foreslåtte matinformasjonsforordningen. Råd for helse- og mattrygghet Heidi Langaas rapporterer.

  • Europaparlamentet forkastet avtale om datautveksling med USA

    Europaparlamentet stemte torsdag mot godkjenning av den såkalte SWIFT-avtalen om utveksling av informasjon om europeiske banktransaksjoner til USA. Det er første gang Europaparlamentet benytter muligheten til å legge ned veto mot en internasjonal avtale. EU-delegasjonen rapporterer.

  • Forslag om økt åpenhet om legemidler

    På et møte i Europaparlamentets komité for miljø, folkehelse og mattrygghet i januar ble det blant annet foreslått å styrke pasienters tillit til legemiddelindustrien gjennom økt åpenhet. I tillegg ble iverksettelse av tiltak for å motvirke forfalskede legemidler i markedet diskutert. Helse- og mattrygghetsråd Heidi Langaas rapporterer.

  • Konsensus om digital agenda

    Europaparlamentets industri-, forsknings- og energikomité diskuterte forrige uke rapportutkastet om utformingen av EUs digitale agenda for de neste fem år. Mottakelsen var preget av uvanlig bred konsensus. Det skriver Jonas Helseth i denne rapporten.

  • Transportprioriteringer neste halvår

    I tillegg til å vedta en felles tilnærming til kroppsskannere, ønsker det spanske EU-formannskapet blant annet å få på plass regelverket om buss- og båtpassasjerers rettigheter og å jobbe for at en større andel av samferdselsinvesteringene i Europa går til bane. I Spania går 50 prosent av disse investeringene i dag til bane. Jonas Helseth rapporterer.

  • Irlands økonomiske situasjon: Alvorlig, men ikke håpløs

    Irland er hardt rammet av den økonomiske krisen, og flere frykter at det skal gå som i Hellas. Men regjeringens tiltak og den økende kriseforståelsen hos folk flest, gir grunnlag for håp. Det skriver den norske ambassadøren i Dublin, Øyvind Nordsletten i denne rapporten.

  • Kroppsskannere høyt på EU-agendaen

    Det spanske formannskapet, Kommisjonen og Europaparlamentets transportkomité vil ha felles EU-koordinering av eventuell innføring av kroppsskannere på flyplasser. Spanjolene håper å vedta en slik felles tilnærming i mars. Jonas Helseth rapporterer.

  • Andre utbetaling til Romanias IMF- program

    I januar ble en vurdering foretatt av Romanias implementering av støtteprogrammet gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF). Vurderingen ble gjort i forbindelse med andre utbetaling av støttepakken. Konklusjonen var positiv, og rumenske myndigheter, samt Romanias befolkning, roses for deres innsats i løpet av finanskrisen.

  • Prioriteringer for utenriks- og sikkerhetspolitikk

    Prioriteringer fremover innen utenriks- og sikkerhetspolitikk i EU er blant annet bistandseffektivitet og giverkoordinering i utviklingspolitikken, og fortsettelse av arbeidet innenfor rammen av EUs sikkerhetsstrategi, med vekt på klimaendinger og energisikkerhet. Videre prioriteres fremme av menneskerettigheter, og utvikling av EUs forhold til USA med fokus på flere sentrale spørsmål.

  • Arbeids- og sosialpolitiske utviklingstrekk

    Mikrokreditt til folk som har mistet jobben, utvidet rett til foreldrepermisjon og fortsatt uklarhet rundt arbeidstidsdirektivet, er noen av sakene som har preget arbeids- og sosialpolitikken i EU det siste halvåret. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

  • Bekymret over den økende arbeidsledigheten

    Arbeids- og sosialministrene i Europa er bekymret over den økende arbeidsledigheten og mener man må lære av hverandre for å sikre en best mulig utgang av den økonomiske krisen. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer fra det uformelle arbeids- og sosialministermøtet i Barcelona.

  • Diskuterte akvakultur

    Hvordan vet vi at akvakultur er bærekraftig? Hvor mye plass trenger fisken? Dette var blant spørsmålene som ble stilt da Europaparlamentet nylig diskuterte akvakultur. Debatten var en del av arbeidet Europaparlamentet gjør i forbindelse med at de skal komme med innspill til en ny EU-strategi for akvakultur. Fiskeriråd Geir Evensen rapporterer.

  • - Forbrukerrettighetsdirektiv ikke godt nok

    Komiteen for europeiske saker i det franske parlamentet har gitt klare signaler om at utkastet til forbrukerrettighetsdirektiv ikke er godt nok. De mener at dagens forslag vil svekke forbrukernes rettigheter og at man ikke kan akseptere at forbrukerbeskyttelsen reduseres. Det kom frem i en høring Europaparlamentet arrangerte med det franske parlamentet forrige uke. Geir Bekkevold rapporterer.

  • Varmere klima vil føre til nye arter i Norge

    Dersom temperaturen øker, vil arter i sør forflytte seg nordover mot Norge og fjellområdene, pollensesongen vil bli lengre og dyr som vanligvis overvintrer vil "stå opp" igjen. Det trengs regionale avtaler, ikke bare global enighet, var budskapet på en konferanse om naturmangfold og klima i Brussel sist uke.

  • - Bærekraftig og sikker transport

    Grønn veitransport, jernbane og en bærekraftig utvikling kombinert med kvalitet på transporttjenestene er noen av hovedprioriteringene til den foreslåtte kommissæren for transport, Siim Kallas. Jonas M. Helseth rapporterer fra høringen i Europaparlamentet.

  • Vil sikre bredbåndstilgang til alle EU-borgere

    Under høringen i parlamentet pekte kommissærkandidat Neelie Kroes blant annet på virkeliggjørelsen av det indre marked for IKT-tjenester og bredbåndstilgang til alle borgere som noen av de viktigste oppgavene i Kommisjonens generaldirektorat for digital agenda. Jonas M. Helseth rapporterer.

  • - Forventer nye land i EU de neste fem årene

    Tyrkia har medlemskapsperspektiv, og man skal berømme landet for de fremskritt som er gjort de siste årene. Privilegert partnerskap er ikke et tema. Det sa tsjekkiske Štefan Füle som er nominert som kommissær for utvidelse og naboskapspolitikk under høringen i Europaparlamentet. Füle snakket også om utvidelsesperspektivene til andre kandidat- og søkerland. Stian Christensen rapporter.

  • Forskning og innovasjon i regionalpolitikken

    Den foreslåtte regionalkommissæren, østerrikske Johannes Hahn, trekker fram forskning, innovasjon og nyskaping som hovedpilarene for regionalpolitikken i EU i tiden framover. Regional- og kommunalråd Arve Skjerpen rapporterer om høringen av Hahn i Europaparlamentet.

  • Damanaki overbeviste

    Den foreslåtte kommissæren for fiskeri og maritime spørsmål gjennomgikk i forrige uke høringen i Europaparlamentet. Damanakis prioriteringer er blant annet reformen av EUs felles fiskeripolitikk og styrking av den integrerte maritimpolitikken. Geir Evensen rapporterer.

  • Kommende klimakommissær skeptisk til CCS

    Kandidaten til den nyopprettende klimaporteføljen i Europakommisjonen, danske Connie Hedegaard, er skeptisk til karbonfangst-og lagring (CCS). Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer om høringen av Hedegaard i Europaparlamentet.

  • Nye mål for naturmangfold i EU

    EU når ikke sitt 2010-mål for å redusere tapet i naturmangfold og må nå vedta nye mål. Forrige uke kom Kommisjonen med en melding om nye mål som er et steg på veien mot å få på plass en komplett ny strategi på området i løpet av 2010.

  • Fiskekvoter på agendaen

    I forbindelse med vedtaktet av den foreløpige TAC (totalkvote -total allowable catch)- og kvoteforordningen for 2010 omhandler mange av uttalelsene fra EU-institusjonene forholdet til Norge. Les mer om dette og oppsummering av rådsmøtet for EU fiskeri- og landbruksministre i denne rapporten skrevet av fiskeriråd Paul Oma.

  • Vil bidra til at EU2020 blir en grønn strategi

    Hovedprioriteringene til den kommende miljøkommissæren fra Slovenia er grønn økonomi, naturmangfold og oppfølging av miljølovgivning. EU-delegasjonens miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer fra høringen av Janez Potocnik i Europaparlamentet.

  • Ønsker høyere mobilitet blant unge

    Problemet med et for stort antall ”drop outs” i skolen og ønsket om at flere unge benytter seg av utvekslingsprogrammene. Det er blant hovedutfordringene på EUs utdanningsområde, ifølge Androulla Vassiliou som sannsynligvis blir ny utdanningskommissær. Utdanningsråd Hanna Marit Jahr rapporterer.

  • - Resultatene av konkurransepolitikken må synliggjøres for forbrukerne

    Stikkord for nytt regelverksarbeid på konkurransefronten er blant annet skadeerstatning og gruppeunntak. Det kom frem under høringen av spanjolen Joaquín Almunia som er kandidat til stillingen som konkurransekommissær. Almunia mener også det er behov for å synliggjøre at dagens politikk blant annet har ført til lavere priser i telekomsektoren. Konkurranseråd Geir Bekkevold oppsummerer.

  • Likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet stadig viktigere i EU

    Likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet står sentralt på den europeiske dagsorden og integreres i stadig flere politikkområder. Under sin formannskapsperiode våren 2010 vil Spania kunne profilere seg som foregangsland for likestilling mellom kvinner og menn. Det skriver likestillings- og ikke-diskrimineringsråd Petter Sørlien i denne rapporten.

  • Telekom/eKom-pakken - et høydepunkt på samferdsel

    Kompromisset på telekom/eKom-pakken fremstår som det store høydepunktet på samferdselsområdet under Det svenske formannskapet. De neste 18 månedene vil den nye formannskapstrioen prioritere bærekraftighet, innovasjon, trygghet og sikkerhet når det gjelder transport. Samferdselsråd Carsten Horn-Hanssen oppsummerer Det svenske formannskapets resultater på samferdselsområdet.

  • Konkurransedyktighet og likestilling på agendaen for landbruk

    Det spanske formannskapet har presentert sine prioriteringer innen landbruk for det kommende halvåret. Blant de viktigste sakene er fremtiden for EUs felles landsbrukspolitikk, konkurransedyktigheten for jordbruk og jordbruksbasert matindustri, og kvinners situasjon i bygdesamfunn.

  • Miljøvernministermøte viste økende støtte for 30%-mål

    EU vil melde inn sine avklarte reduksjonsmål under København-avtalen i februar, men flere EU-land ønsker at EU går foran med et godt eksempel ved å øke sitt klimamål til 30 prosent uten betingelser før COP-16 i Mexico. Det kom frem på det uformelle miljøvernministermøtet i Sevilla forrige uke. Også Norge var representert på møtet.

  • Europaparlamentets plenumssesjon preget av bråk rundt høringer

    Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg var nærmest fullstendig preget av uro rundt høringene av kommissærkandidatene til Barroso II-kommisjonen. Midt under høringene av de to siste kandidatene tirsdag slo nyheten ned om at den bulgarske kandidaten Rumiana Jeleva hadde trukket sitt kandidatur i et brev til Barroso. EU-delegasjonens Inge Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

  • Problemer med gresk budsjettstatistikk

    Kommisjonens statistikkbyrå (Eurostat) har på oppfordring fra Rådet av økonomi- og finansministre i EU (Ecofin), laget en rapport om de fortsatte problemene med gresk budsjettstatistikk. Ecofin ba samtidig Kommisjonen om å komme med forslag til tiltak for å avhjelpe situasjonen. Finansråd Kari Anita Syverud oppsummerer.

  • Rumensk kommissær-kandidat høster lovord

    Dacian Ciolos blir ny EU-kommissær for jordbruk etter vellykket høring i Europaparlamentet. Hvem er han? Hva vil han? Bjørn Eidem rapporterer om høringen og kommissæren.

  • Bulgarias kandidat trakk seg

    Høringene av kommissær-kandidatene fortsetter. Så langt ser det ut til å være den bulgarske kandidaten Rumiana Jeleva som Europaparlamentet har størst problemer med. Debatten går allerede høyt i Bulgarias hovedstad om hvem som har skylden og hva som gikk galt. Det skriver den norske ambassadøren der, Tove Skarstein. Rapporten ble skrevet før det ble klart at Jeleva trakk seg tirsdag 19. januar.

  • Danske innspill til reform av EUs fiskeripolitikk

    350 innspill er kommet inn til grønnboken om reformen av EUs felles fiskeripolitikk. Som en av de toneangivende fiskerinasjonene i EU vil sannsynligvis det danske innspillet ha stor betydning i tiden fremover. Fiskeriråd Paul Oma oppsummerer.

  • Formannskapets fiskeriplaner

    Reform av EUs felles fiskeripolitikk (CFP) står på agendaen til det spanske formannskapet, og det vil bli avholdt både tekniske og politiske debatter i løpet av det neste halvåret. Det kommer frem i formannskapets arbeidsprogram som vil bli presentert på ministerrådsmøtet for landbruk og fisk i Brussel 18. januar. Fiskeriråd Paul Oma rapporterer.

  • Kommisjonen analyserer København-avtalen

    København-avtalen var et dårligere resultat enn EU hadde håpet på, og det er grunn til å stille spørsmål ved FN-systemets evne til å levere resultater i dette spørsmålet. Det sa Jos Delbeke fra Kommisjonen i sin analyse av København-toppmøtet. Han mente også at det var tegnet et galt bilde av EUs rolle i København, og at EU var viktig og synlig i forhandlingene. Miljøråd Henrik Eriksen oppsummerer.

  • Lady Ashton ble grillet

    Høyrepresentant Lady Cathrine Ashton var mandag den første av de nye kommissærene som ble grillet i Europaparlamentet. En grundig forberedt Lady Ashton svarte på spørsmål om nær sagt alle aktuelle utenrikspolitiske saker. Opprettelsen av EUs nye utenrikstjeneste var et sentralt tema i høringen. EU-delegasjonens Anne Sofie Bjelland og Inge Thygesen rapporterer.

  • Månedsrapport for økonomi

    Euro-landene regner med vekst også i 4. kvartal. Men arbeidsledigheten økte til 9,5 prosent fra november til desember. Budsjettsituasjonen i Hellas er fortsatt et alvorlig problem, og landet må i januar presentere konkrete tiltak for å reduserte budsjettunderskuddet. Dette er noe av innholdet i månedsrapporten fra finansråd Kari Anita Syverud, som også har mer om kommissærene for det økonomiske området.

  • Nytt fra skatteområdet

    Det nye generaldirektoratet for skatt- og tollunion inkluderer nå også revisjon og bedrageribekjempelse. EU hadde før jul flere skattesaker på dagsorden der den røde tråden er tiltak for å bedre samarbeidet og informasjonsutveksling mellom skattemyndighetene i medlemslandene og i forhold til tredjeland. Les mer om dette og andre skattesaker i rapporten fra finansråd Tor Lande.

  • Klima og biologisk mangfold øverst på EUs miljøagenda

    Oppkjøringen til klimatoppmøtet i København, en Kommisjon uten handleevne i påvente av Lisboa-traktaten og et nytt Europaparlament med mindre tydelig miljøprofil. EU-delegasjonens miljøråder rapporterer om utviklingen på miljøområdet i EU det siste halvåret.

  • Miljøvennlige fraktkorridorer i Europa

    Europakommisjonen (KOM) arrangerte 9. desember en konferanse om grønne korridorer, fraktkorridorer som benytter seg av avansert teknologi og ko-modalitet for å oppnå energieffektivisering og reduserte miljøkonsekvenser. Rådgiver for transport og energi ved EU-delegasjonen, Jonas M. Helseth, rapporterer.