Utenriksminister Støres svar på et spørsmål fra stortingsrepresentant Larsen (V) om situasjonen i Sri Lanka og Norges rolle

Skriftlig spørsmål nr. 640 (2008-2009) 

Fra representanten Anne Margrethe Larsen (V) til utenriksministeren:
Borgerkrigen på Sri Lanka synes nå å gå mot en militær seier for regjeringen i Colombo. Norges rolle som fredsmegler synes dermed langt på vei utspilt. Hva kan Norge bidra med i den fasen som konflikten nå går inn i?

Utenriksministerens svar:
Norge er en sentral aktør i den internasjonale innsatsen for å løse den akutte og alvorlige situasjonen for de sivile som er fanget i kryssilden mellom regjeringen og LTTE.

Vi legger press på LTTE for at sivilbefolkningen skal ha en reell bevegelsesfrihet til å søke tilflukt der de selv føler seg tryggest.

Dessuten arbeider vi for at Sri Lankas regjering skal forplikte seg til en tilfredsstillende behandling av internt fordrevne som kommer ut av krigsområdet, og som er i tråd med deres rettigheter og internasjonale retningslinjer for denne utsatte gruppen.

Den 3. februar (d.å.) gikk Norge sammen med USA, EU og Japan om en felles uttalelse om situasjonen i Sri Lanka. Vi ga klare henstillinger til partene i konflikten om å overholde internasjonal humanitærrett, beskytte sivile og enes om betingelser for at partene kan stanse krigshandlingene, herunder betingelser for at LTTE legger ned våpen og forfølger sine mål med politiske virkemidler. Vi ba også partene om å erklære en midlertidig stans i kamphandlingene for å gi mulighet til å evakuere syke og sårede og gi nødhjelp til sivilbefolkingen. Uttalelsen har fått bred støtte i det internasjonale samfunnet, inkludert fra indisk side.

Vi prioriterer nå å følge opp uttalelsen og forsøke å bidra til at partene omsetter dette i praktiske ordninger som kan spare menneskeliv og redusere de menneskelige lidelser.

Parallelt med bestrebelsene på det humanitære feltet, og uavhengig av den militære utviklingen i konflikten, arbeider Norge for å legge grunnlaget for en politisk løsning på konflikten. Det er viktig at en inkluderende prosess for å utforme en slik løsning kommer i gang, og at en politisk løsning kan være akseptabel for alle etniske grupper i Sri Lanka.

Norge står fortsatt tilgjengelig for å legge tilrette for samtaler mellom folkegruppene, om dette skulle være ønskelig.

Når det gjelder situasjonen i Sri Lanka og Norges holdning vil jeg også vise til min utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget 10. februar d.å. og til tidligere svar på skriftlige spørsmål fra Stortinget, bl.a. fra representanten Laila Dåvøy nylig.