Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Internasjonalt krafttak for mødre og barn

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i Vårt Land, 15. september 2009

Den norske bistanden til helse er tredoblet siden 2000. Millioner av liv er reddet. Nå bør vi sette oss nye ambisiøse mål, skriver utenriksminister Støre i et innlegg i Vårt Land 15.09.09.

Den norske bistanden til helse er tredoblet siden 2000. Millioner av liv er reddet. Nå bør vi sette oss nye ambisiøse mål.

Ved inngangen til det nye tusenåret skjedde det et stort løft for satsingen på global helse. Helse kom med blant mange av FNs tusenårsmål - veikartet for å halvere antallet som lever i ekstrem fattigdom innen 2015. Under ledelse av blant andre Gro Harlem Brundtland så nye satsinger dagen, som den internasjonale vaksinealliansen og det globale fondet mot HIV/AIDS, tuberkulose og malaria. Sammenhengen mellom helse og kampen mot fattigdom fikk økt oppmerksomhet.

Resultatene har ikke latt vente på seg. Satsingen redder liv og legger grunnlag for utvikling. Særlig har vi sett resultater i forhold til HIV/AIDS og sykdommer vi kan beskytte oss mot med vaksiner. Millioner av menneskeliv er reddet. Fra 2000 til i dag, har den norske bistanden til helse blitt tredoblet. Støtten til kampanjen for å vaksinere verdens barn mot de mest elementære sykdommene har vært en hovedsatsing. Jens Stoltenberg tok initiativet til i 2000, Bondevik-regjeringen fulgte opp, og den rød-grønne regjeringen har styrket satsingen ytterligere. Den norske innsatsen har utløst støtte fra mange land, og private, som den store Bill and Melinda Gates stiftelsen. Barn har fått vaksiner, og over 3 millioner liv har blitt reddet.

Nå bør vi sette oss nye mål for norsk innsats innenfor global helse. Vi har en posisjon og har demonstrert at vi kan gjøre en forskjell. For selv om vi har fått til mye, er det fortsatt områder der det er behov for forsterket innsats. Et av dem er i forhold til dødsfall blant gravide kvinner og nyfødte barn.

Hvert minutt dør det en kvinne i barsel et eller annet sted i verden. 99 prosent av alle dødsfallene skjer i fattige land. I Afghanistan og Sierra Leone er en kvinnes risiko for å dø som følge av fødselskomplikasjoner 1 av 8. I Norge er risikoen 1 av 8000. For mange kvinner i fattige land er det farligste de kan gjøre å føde barn.

Kampen for mødrehelsen er blant de tusenårsmålene der verden har kommet kortest. Det haster med et krafttak. Finanskrisen setter mødre og nyfødte i utviklingsland i en enda mer utsatt situasjon. Historien gjentar seg; det er mødre og barn som rammes hardest av økonomiske nedgangstider. Vi må jobbe for å snu den spiralen.

Regjeringen, med statsministeren i spissen, leder nå an i en global kampanje for å redusere barnedødelighet og fremme mødrehelse. Jeg var i New York nå i juni og la etter invitasjon fra FNs generalsekretær frem en rapport med en fem punkts strategi for å nå målene med kampanjen. I løpet av sommeren har G8-landene sluttet seg til satsingen og det er vedtatt en egen uttalelse om mødredødlighet i FNs Menneskerettighetsråd.

Behovet er betydelig og det kommer til å koste. Det er regnet ut at innsatsen for å nå målene om redusert barnedødelighet og bedret mødrehelse vil koste omlag 200 milliarder kroner. Det er store tall. Men det er fullt mulig dersom land i både i nord og sør bidrar og lever opp til sine forpliktelser.

Mange må bidra, og Norge er rede til å lede an. På samme måte som vi tok initiativ til å løfte arbeidet for å vaksinere barn mot de mest elementære barnesykdommene, går vi nå i front for bedret mødrehelse.

Til toppen