Asia og vi. Konsekvenser for Norge?

Støre brukte disse momentene som grunnlag for sitt innlegg
(sjekkes mot fremføring, se webTV-opptak).

 

 

• Innleggene tidligere i dag har tatt opp de store linjene og prosessene, historiske, politiske, økonomiske, geografiske, spesielt demografiske. At Asias fremvekst ikke skyldes et ”kortvarig fenomen” som finanskrisen, men tunge maktforskyvningsprosesser som f.eks. særlig er knyttet til folketall. At den globale maktendringen er et faktum.
• Mitt innlegg har fire overskrifter for spørsmålet om konsekvenser for Norge:
  
  Overordnet/geopolitisk/sikkerhetspolitisk.
  Økonomi/handel/teknologi/innovasjon. 
  Menneskerettigheter/verdier  
  Konkrete norske tiltak, som styrkede ambassader.

 

For det første, bakteppet: Geopolitisk, sikkerhetspolitikk. Noen stikkord:

• Som drøftet under første del av denne dagen (jfr. mitt innlegg): Det geopolitiske sentrum er i ferd med å flytte seg til Asia og Stillehavet. USA fortsatt verdens eneste militære supermakt, men et forskjøvet økonomisk tyngdepunkt. Forsterkes av den økonomiske krisen.  
• USA erkjenner at Kina og India er med på å definere det nye strategiske landskapet i Asia. Denne utviklingen har direkte betydning for Europa og Norge.
• Øst – men også nord. Viktig å ha in mente når vi diskuterer globale maktforskyvninger: Vi merker også en økt interesse for nordområdene. Nordøstpassasjen. Ressursene i nord.  
• Altså: Endringene på globalt nivå skjer ikke bare ”langt unna”, men også her hjemme. 
• USA vet at et fremtidig sterkt USA er knyttet til utviklingen i Asia. Som jeg nevnte i morges: fra H. Clintons artikkel: ”America’s Pacific Century”: “The future of politics will be decided in Asia, not Afghanistan or Iraq, and the United States will be right at the centre of the action”.
• USAs oppmerksomhet mot Europa og Europas nærområder reduseres. Eksempel: USAs engasjement i Libya og forventninger om at andre land i NATO må vise lederskap. 
• Transport, kyst, sjøruter, nordlige sjørute. Norge er som maritim nasjon opptatt av stabilitet i Sør-Asia og Det indiske hav. At gjeldende internasjonalt regelverk for ferdsel til havs blir respektert.  
• En ny regional arkitektur er under utforming i Asia. Økt nettverk av bilaterale og regionale avtaler og strukturer, både innenfor økonomi, finans og handel, og i økende grad et samarbeid innenfor politikk/sikkerhetspolitikk.  
• ASEAN er i dag den viktigste plattformen. Har en lederrolle i utviklingen av øvrig regional organisasjonsstruktur. Norge: Vi holder tett kontakt med ASEAN-landene. Vi merker også at våre erfaringer fra den regionale arkitekturen i nord (Norden, Arktisk Råd, Kyststatsamarbeidet, Barentssamarbeidet, Østersjørådet, Den nordlige dimensjon) er forhold som land i øst ønsker å høre om, lære mer om. Våre politiske samarbeidsordninger i Nord-Europa er interessant for andre å se til.
• Et annet eksempel: Vi har nå sikkerhetspolitisk dialog med Indonesia og med India.

 

For det andre: Konsekvenser knyttet til økonomi, handel, teknologi og innovasjon:

 

• Den globale orden, viktig å forstå det som skjer. Inntrykk fra WTO (Doha-forhandlingene), Hong Kong 2005/2006, maktforskyvningene der de siste fem år (BRICS’ fremvekst og økte selvbevissthet). I tillegg til det multilaterale handelssystemet gjennom WTO (som også Kina deltar i), forhandler Norge handelsavtaler gjennom EFTA.
• Vi har avtale på plass med Sør-Korea og Singapore, nylig fullført forhandlinger med Hong Kong, er i forhandlinger med India, Indonesia og Thailand. Vi er i startgropen når det gjelder forhandlinger med Vietnam. Videre: Vi har undertegnet samarbeidserklæringer med Malaysia og Mongolia. Vurderer nærmere kontakt med Filippinene. Egne bilaterale forhandlinger med Kina.
• Alt dette er talende for ”østvendingen” hva gjelder (også) handel og økonomi. 
• En annen side: Krisen i vestlige økonomier gir de fremvoksende økonomier rollen som ”redningsmenn”. Den gjensidige avhengigheten. Faller det europeiske og amerikanske markedet sammen, vil også fremvoksende økonomier lide kraftig. (Så hvem er mest avhengig av hvem?). Svekket/styrket. En balanse.
• Mange av BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) har klar interesse av å bidra til at Europa og USA ikke faller sammen. De varsler nå større innskudd til IMF.
• Kunnskap. Kunne forvalte og fremme norske interesser. Utenriksdepartementet har startet ”BRICS-prosjektet”: Kartlegger hva samarbeidet mellom BRICS-landene betyr. Illustrasjon: Disse landene har 47 % av stemmevekten i Verdensbanken. Andelen er voksende.
• Kina. Økt fokus på Kina som økonomisk aktør i Vesten: vi ser strategiske investeringer i høyteknologi og infrastruktur, og plasseringer i statsobligasjoner og valuta. Europa er på ”billigsalg”? 
• Investeringene stort sett velkomne i et marked med knapphet på kapital. Samtidig: det skapes uro og spekulasjoner om europeiske land kan komme i en pressituasjon overfor en autoritær stat med liten grad av åpenhet. Samtidig: Vi må ikke la en ”forutinntatthet” dominere. Vår dagsorden med Asia er bred.
• Kina og India er viktige leverandører av høyteknologiske varer og tjenester til Europa og USA. Teknologi og innovasjon er avgjørende for fortsatt vekst (store verdier), og for utvikling av et bærekraftig, konsumdrevet hjemmemarked. 
• Ikke lenge siden vi anså vår teknologiske ledelse innen solcelleindustrien som en langsiktig mulighet til å være markedsledende. Også denne industrien nå utfordret (REC). Et annet eksempel: Elkems silisiumdivisjon (utvikler og produserer materialer til solceller), ble i år solgt til kinesiske National Bluestar.  
• Men altså: en trussel eller en utfordring? Eller en mulighet? Vi må se hvilke nye muligheter disse endringene åpner. Vekst for noen betyr ikke alltid andres fall.
• Dagens globale utfordringer krever løsninger som vi bare kan finne i fellesskap: forskning, utvikling, transport, ressursforvaltning og konfliktløsning. 
• Et annet eksempel: Energi og global oppvarming: 
• De fremvoksende økonomier ofte sett på som en del av problemet (økt energiforbruk, økte utslipp). Men: med de enorme fremskritt som Kina og India gjør innen teknologiutvikling (f.eks. fornybar energi, sol og vindkraft, Kina er markedsledende på begge, India ikke langt bak), ser vi: de er en del av løsningen. Kina er en svært stor produsent av fornybar kraft.
• Kina har behov for diversifisert tilgang til energi og utvikle egen fornybar energi. Norge er en energiaktør og eksportør innen olje, gass og vannkraft, og har mye teknologi med overføringsverdi. Med andre ord: Potensial for samarbeid. 
• Og videre: Norge viktig aktør innen energi og offshore, skipsfart. Transport er blant de viktige utfordringer vi står overfor i forhold til energi og klima. Vi ser nå at det er interesse for samarbeid med Norge om mer miljøvennlig skipsfart.
• Husk: Den globale maktforskyvningen på det økonomiske området, sterkest illustrert ved det vi kan kalle ”den doble Kinaeffekten” (kombinasjonen av rimelige importvarer og høy oljepris), har også gitt Norge gode tider. Våre eksportvarer får høy pris, og vi importerer billigere industrivarer. Og her altså kommer altså ”en tredje Kinaeffekt”, virkningene av Kinas og Asias tilbakekomst som global aktør og tyngdepunkt
• I sum: Dagens situasjon krever tilpasning til en verdensorden i endring mot dette tyngdepunktet. En av våre viktigste utenrikspolitiske utfordringer fremover.
• Press. Vi ser samtidig tegn til økt handelsproteksjonisme, press på behovet for økt beskyttelse. Jeg hadde samtaler om dette i WTO (Lamy) i forrige uke. Spørsmålet om arbeidsplasser – fra vest til øst.

 

For det tredje, om verdier, kultursyn, menneskerettigheter:

 

• Menneskerettighetene: universelle verdier, gjelder for alle.
• Debatten om om rettighetenes tillemping til nasjonale forhold, nasjonale kontekst. Land i regionen ønsker å delta i arbeidet med å definere rettighetenes omfang og innhold. Menneskerettigheter blir definert ut fra hvor man sitter. Verdiene blir stadig oftere utfordret. Noen snakker om ulike sivilisasjoner. Ville Verdenserklæringen kunne blitt fremforhandlet i dag? 
• Rammene for ytringsfrihet, politisk deltakelse og andre friheter som vi mener er viktige i et demokratisk samfunn: disse blir definert snevrere av en del land i regionen. Definisjonsmakt.  
• Kina har ”sluppet markedsøkonomien løs”, det kan få stor betydning på synet på individets frihet, individuelle rettigheter.

 

For det fjerde: Hva gjør Norge (– utover det jeg hittil har nevnt)?

 

• Vi må bygge – og vi bygger aktivt – nye allianser, nye forbindelser, for å fremme våre interesser. Et svært viktig arbeid. 
• Men vi har også tatt endringene på alvor. Nye prioriteringer og styrket fokus er formulert som strategier for Regjeringens arbeid i flere land i Asia, blant annet Kina og India.  
• Strategiene: et virkemiddel til å øke kontaktpunktene og samhandling innen en rekke områder. India: akademia, forskning, viktig. 
• Norsk næringsliv var først ute. Eksempel: Ikke minst i Kina er det næringslivet som står for mye av kontinuiteten i Kinakompetansen. Vi ser nå hvordan vi kan lage koblinger mellom f.eks. behovet for alternative energiformer, norsk kompetanse og det globale miljøarbeidet. 
• I denne regionen er altså miljø og klima (f.eks. kunnskap om CCS) ett viktig kontaktpunkt, politisk, forskning. Eksempel: Forskningsrådet administrerer store forskningsprogrammer for både India og Kina.
• Men også vår samfunnsmodell, erfaringer, den nordiske velferdsstaten (som ble dømt ”nord og ned” på 1990-tallet, men en modell som klarer seg godt nå), er etterspurt kunnskap. Eksempel: Kina, frem til i fjor høst.
• Kina: Vårt mål er å få i gang igjen den politiske dialogen med Kina. I begge lands interesse.  
• Norge øker sin tilstedeværelse. Eksempel: Ambassaden i Beijing: mange fagråder, utsendinger fra andre departementer, inkl. Forsvarsdepartementet. 
• I vårt arbeid med klasevåpeninitiativet, har vi fått nære allierte i regionen.  
• I mange år: menneskerettighetsdialoger med flere land i regionen (Vietnam, Indonesia, Kina): et spesielt godt grunnlag for kontakt på politisk nivå, akademia og det sivile samfunn.   
• Norge medlem i FNs menneskerettighetsråd ut 2012, deltar aktivt i alle landhøringene. Eksempel: Alle asiatiske land er med i denne prosessen, også Nord-Korea og Myanmar. Myanmar har også aksepterte flere av anbefalingene.
  I vårt menneskerettighetsarbeid har vi tematiske satsinger som berører vårt arbeid i Asia: Innsats for menneskerettighetsforkjempere, arbeidet mot dødsstraff, seksuelle minoriteters rettigheter, ytringsfrihet, etc. 
• Det er ikke lenger slik at bistandsoverføringer er det viktigste grunnlaget for kontakt. Eksempel: Kina gir bistand til over 160 land. Kina låner i 2011 ut mer penger til utviklingsland enn Verdensbanken.  
• Men utviklingssamarbeid kan fortsatt viktig. Eksempel: Indonesia – Norge: globalt fellesløft for å forebygge klimaendringer (beskytte regnskogen).   
• Verden blir mer ”demokratisk” når flere stater deltar i utformingen av internasjonale retningslinjer. Samtidig: Dette gjør den globale styringen mer komplisert enn enklere å få til. Eksempel: WTO og klimaforhandlingene.  
• Asias økende betydning har fått betydning for hvordan vi benytter egne ressurser i tjenesten. Eksempler: Opprettet i 2008 et generalkonsulat i Guangzhou, Guangdong-provinsen, Kina. Ambassaden i Beijing er styrket. Betydelig norsk markering under verdensutstillingen i Shanghai i 2010. Ambassaden i New Delhi er særlig styrket på det politiske området. I tillegg: utvidet vårt samarbeid med Indonesia, ikke minst innen skog. I sum: økt personellet i denne regionen med et titalls nye ansatte og også andre departementer og institusjoner etablerer seg i regionen. Vi intensiverer de nordiske ambassadesamarbeidet. Vi ser at mange lands utenriks­tjenester flytter ressurser til Asia. F.eks.: britisk UD flytter 50 stillinger til Asia-arbeidet.  
• Internt i UD: etablert et arbeid på tvers på alle politikkområder for å både utnytte den samlede kompetansen bedre, f.eks. et prosjekt for sikkerhetspolitikk i Asia, et arbeid er gjort om Kina i Afrika, et prosjekt er nylig satt i gang for å utrede BRICS-landenes betydning, som jeg nevnte. Et annet eksempel: Mål at det hvert år rekrutteres minst en kinesiskkyndig aspirant.