Regjeringens nordområdesatsing. Nord-Norge – mulighetenes landsdel

Må sjekkes mot fremføringen.
Innlegget tolkes til russisk.

Lysark: Tittelslide.

Introduksjon

• Takk, Grethe (Fossli), takk for invitasjonen. Føler meg hjemme her. I Bodø og hos fagbevegelsen. Viktige verdier: Stå sammen. Frihet, fellesskap, solidaritet, demokratiet, velferdssamfunnet. Bra at LO setter nordområdene og ressurser på dagsorden.
• Nord-Norge trer i dag fram som mulighetenes landsdel. I forrige århundre: Vestlandet som vokste frem, med sine store natur- og energiressurser.
• I dag trekkes oppmerksomhet nordover. Nord-Norge. Forestillingen om landsdelen endrer seg, et nytt bilde, ny selvfølelse, nytt syn på seg selv? Nord-Norge som aktør, som ”driver”. Våre ”mentale kart” er viktige.
• Utvikling i nordområdene – som i andre landsdeler – del av et felles nasjonal løft.
• Store muligheter i nord: verdiskapning, sysselsetting og velferd. Kunnskapssektoren, fiskeri og havbruk, petroleum, mineraler og turisme. Kommer tilbake til det.
• Ros til Universitetet i Nordland for langvarig, systematisk og vellykket samarbeid med Russland. (Forskning, høyere utdanning, kobling til næringslivet).
• I Nordområdeutvalget deltar LO ved Rita Lekang. LO god dialogpartner. LO har en egen nordområdestrategi, og fagforbundet IndustriEnergi har et HMS-prosjekt med russisk LO (støttet over UDs Barents 2020).
• Viktigheten av internasjonal samarbeid i nord. Russland. LO tett kontakt med russisk LO (FNRP) gjennom en årrekke (nestleder for russisk LO, Sergey Nekrasov, er til stede, i tillegg til representanter for FNPR i Murmansk og Arkhangelsk). 
• Den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen på plass: Kunnskapsbaserte avveininger mellom økt økonomisk aktivitet og vern av sårbare havområder.
• Petroleumsmeldingen: økt utnyttelse av allerede eksisterende funn, men også åpning av områder ved konsekvensutredning for Jan Mayen og tidligere omstridt område vest for avgrensingslinjen med Russland.
• Senere i høst: Nordområdemeldingen.
• Arbeiderpartiet og fagbevegelsen har en sterk tradisjon for strategisk nytenkning. En slik evne til å utvikle store dristige vyer og nye perspektiver preget de første tiårene etter annen verdenskrig. Folk som Jens Chr. Hauge, Karl Evang, Klaus Sunnanå, Erik Brofoss. Med tanker og visjoner som de klarte å omsette i praktiske ordninger. Vi må også i dag kunne heve blikket og la oss inspirere av disse ”nasjonale strateger” og deres tenkning, selv om tiden og forutsetningene er andre i dag.
• Ikke glemme et annet bakteppe: det globale økonomiske bildet, finanskrisen i Europa og USA, gjeldskrise, sosial krise, politisk krise, stor arbeidsledighet, uro.

 

1. Nordområdene er og blir regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken – hvorfor?

• Del av våre nærområder hvor mest er i endring, som har stor betydning for våre interesser, og som vi kan påvirke.
• Geopolitisk. Polhavet forbinder USA/Canada – Europa – Asia. Naturressurser, transportruter.
• De tre ”driverne” – klima, Russland og ressurser – for endringene i nordområdene: Gir oss store nye utfordringer, men også muligheter å gripe. ”Driverne” er med på å formulere norsk nordområdepolitikk. 

Lysark: Klimaendringene – bilde av drivis i Arktis.

• Klimaendringene i Arktis: raskere enn tidligere antatt. Jfr. f.eks. ”Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic (SWIPA)” – rapporten fra Arktisk Råd (Nuuk, mai 2011): sommertemperaturen de siste tiår vært de høyeste i løpet av de siste to tusen år.
• Vi må erkjenne klimaendringene:
• Viktig å få på plass ny, global, forpliktende klimaavtale (Durban COP 17 i desember).
• Regionale tiltak: Redusere såkalt kortlivede klimapådrivere som sot (black carbon).
• Arktisk råds fokus: fra forurensing og miljøgifter til klimaendringer. Neste tiår vil bli preget av tilpasning.
• Issmelting. Nye seilingsleder, nordlige sjørute. (Nordøstpassasjen). Økt volum. ”MV Nordic Barents” i 2010 med jernmalm fra Syd-Varanger gruve til Kina. 10-15 seilinger foretatt i 2011. Yokohama – Hamburg 40 % kortere enn via Suez. Men: Fortsatt isfritt kun få måneder av året. Risiko og kostnader avgjør lønnsomhet. (Ny ”rekord” nylig: Tankeren ”STI Heritage” (for Novatek) med 61.000 tonn gass seilte fra Murmansk 19. juli og ankom Thailand 16. august, dvs. kun 8 dager på å seile gjennom nordøstpassasjen).
• Sårbare områder. Mange dilemmaer og viktige utfordringer. F.eks.: Økt industriell utvikling i nord – basert på lokal gass – versus klimaforliket om nasjonale kutt på hjemmebane.           

Lysark: Forholdet til Russland: Utveksling av ratifikasjonsdokumenter 7. juni 2011 i Oslo. (Smilende Lavrov og Støre).  

• Russland – den største arktiske kyststat. Godt forhold. Bredt, pragmatisk samarbeid.
• Avgrensningsavtalen (7. juli 2011). Seismikk startet vest for avgrensingslinjen (i tidligere omstridt område). Samarbeid om grenseoverskridende funn, et vedlegg til avtalen. Følges opp i energidialog med Russland ledet av OED.
• Næringslivssamarbeid. 20 norske bedrifter med tilstedeværelse i Murmansk, mer enn 20 til er engasjert i virksomhet der. NHD legger frem ny næringslivsstrategi for Russland.
• Grensenært samarbeid. Avtale om grenseboerbevis. Oppgradering av Storskog grensestasjon. 1990: 3000. 2010: 140 000. Felleserklæring og bredt handlingsprogram med Russland. 

Lysark: MV Nordic Barents og kart seilingsrute.            

• Nordområdene: ressurskammer for fisk, petroleum og mineraler. Og transportområde.
• Olje og gass: Ca 13 % av verdens uoppdagede oljeressurser og ca 30 % av uoppdagede gassressurser i Arktis (US Geological Survey). Oljedirektoratet: betydelig potensial for funn også i Norskehavet og Barentshavet. Det store Nordvarg-gassfunnet nå i august, i tillegg til Skrugard/Sverdrup i vår. Jeg kommer tilbake til dette temaet.
• Mineraler: Kina stor eksportør og stor forbruker. Europa forbruker 20 % av verdens malm og mineraler, men produserer bare 3-4 % selv. Nordkalotten: kan romme store forekomster av jernmalm, basemetaller (kobber, sink, bly, tinn og aluminium), industrimetaller, edelmetaller og spesialmetaller, sjeldne jordarter.    
• Norge kan ha mineraler til verdi av totalt 1500 milliarder kroner. Størst potensial i nord. (Norges Geologiske Undersøkelse).
• Regjeringen satt av opptil 105 millioner over de neste fire årene til å kartlegge disse mineralressursene i nord. 

Lysark: Det ”grønn-blå kartet”.

2. Hva kan vi ellers si kjennetegner nordområdene i dag?

• Økende internasjonal interesse, fra de arktiske land, EU og sentrale land i Europa, og fra asiatiske stormakter som Kina, Japan, Sør-Korea og India.
• Interesse på bred front: 1) klimaforskning i Arktis (jfr. f.eks. Ny-Ålesund), 2) tilgang til nye seilingsleder (nordlige sjørute) og 3) og ny tilgang til ressurser.
• Holding: Ønsker økt interesse for Arktis velkommen. Ønsker å engasjere landene. Støtter deres søknader om permanent observatørstatus i Arktisk Råd.     
• Juridiske rammeverk: Arktis – isdekket hav omgitt av kyststater (i motsetning til Antarktis – isdekket land omringet av hav). Derfor: det juridiske rammeverk er på plass (FNs havrettskonvensjon).
• Minne om: Havrettens regler: de fem kyststatene rundt Polhavet - suverene rettigheter og jurisdiksjon over ressursene i sine 200 mils økonomiske soner og på kontinentalsokkelen. (Det meste av uoppdagede petroleumsressurser ligger trolig på kontinentalsokkelen).
• Institusjonelle rammeverk: Arktisk råd (Norge aktiv, permanent sekretariat lagt til Tromsø) – og Barentssamarbeidet (vi overtar formannskapet oktober 2011), og Den nordlige dimensjon.
• Styrket internasjonalt samarbeid. Nordområdedialoger om særskilte temaer (USA, Canada, Russland, nordiske land, EU og europeiske land). Energidialoger. Mine samtaler med kolleger. Clinton. 

Lysark: Montasje: Fiskebåt/tråler – gruve/mineraler – turisme – petroleum/Melkøya.

3. Hvilke flere kjennetegn og muligheter – men også utfordringer og dilemmaer står vi overfor?

• Skape bærekraftig balanse mellom økt menneskelig og økonomisk aktivitet og bevaring av klima og miljø. Sameksistens. Helhetlige miljøforvaltningsplaner. Bærekraftig ressursutnyttelse.
• Sikkerhet og beredskap. Viktigheten av helse, miljø og sikkerhet. Fagbevegelsen viktig rolle her. Eksempel: Barents 2020-prosjektet om harmonisering av HMS-standarder for petroleumsvirksomhet i Barentshavet ledet av DnV og Gazprom. Samarbeidet Norge-Russland ledet av DnV og Gazprom.
• Søk- og redningsavtale – ministermøtet i Arktisk råd, Nuuk: arktiske land tildelt ansvarsområder. Samarbeid om redningsøvelser. I Nuuk også vedtatt å se på nytt internasjonalt instrument for oljevern (arbeidsgruppe), Norge, USA og Russland ”co-chairs”, møtes i Oslo om kort tid.
• Nasjonale tiltak – som utvikling av nytt informasjon- og overvåkingssystem for de nordlige havområdene gjennom BarentsWatch.
• Polarkode for Arktis. Arbeidet i IMO. Regulere skipsfart i sårbare havområder.
• Tiltak for styrket nærvær – Kystvakten flyttet til Sortland. Forsvarets operative hovedkvarter til Reitan/Bodø.
• Flere kompetansetyngdepunkt (= nærvær, aktivitet):

1) Kunnskap om det grensenære forholdet til Russland: Kirkenes med Barentssekretariatet.

2) Polar, miljø og klimaforskning: Tromsø med Polarinstituttet, Fram-senteret, UiT og sekretariatet i Arktisk råd.

3) Bodø: Universitetet i Nordland, Nordområdesenteret for næringssamarbeid med Russland innen energi, fiskeri, reiseliv og andre næringer. (20 års jubileum, stor markering i St Petersburg i slutten av september).

4) Godt kompetansemiljø i Narvik for kunnskap om infrastruktur og operasjoner i kaldt klima, stor nytte for industrien.

• Verdiskapning: Eksempler på noen områder:

Fiskeri og havbruk: Havområdene i nord – voksende betydning for vår økonomi. Norge verdens nest største eksportør av fisk og fiskeprodukter. Eksportrekord for syvende år på rad.

God innsats mot uregulert, urapportert og ulovlig fiske (UUU) sammen med Russland. Ikke noe UUU-fiske i 2009, viser rapport.

Nye næringer. Behovet for å kartlegge flere enn 10 000 arter i norske farvann som ennå er lite undersøkt. Satsing på marin bioprospektering. 29 mill. kr for 2011 (over NHDs budsjett). Kartlegging av havbunnen gjennom Mareano-programmet 52,4 mill. kr.  

Ny vår i mineralnæringen? Verden trenger mer strategisk viktige mineraler til industrien og helseformål. Nord-Norge har betydelige ressurser. 35 mill. kr (2011) satt av til utvikling av mineralbasert næringsvirksomhet (kartlegging).

Internasjonale dimensjoner her, f.eks.: Samarbeid med Sverige og Finland innen logistikk og mineraler. Perspektiver for utskipning fra Narvik og Kirkenes til markeder i Asia. Australske deleiere i Syd-Varanger gruve.

Reiselivsnæringen. Prioritert satsingsområde for regjeringen. Men: Klart behov for økt samordning på tvers av fylkene i nord, mer felles markedsføring.

Petroleum, i lys av delelinjen på plass: 180 mill. kr satt av i 2011 og 2012 til kartlegging. Bringer meg over til neste punkt: 

Lysark: Illustrasjon: Eksisterende rørledningsnett i dag. (Kart).

4. Energi, kunnskap, industri. Noen perspektiver.

Rør versus LNG

• Ett stort spørsmål er: Vil vi f.eks. trenge å forlenge gassrørledningene til Barentshavet for å kunne forsyne Europa fra nye funn i nord?
• Alltid viktig for nordområdepolitikken: å være både konkret og visjonær, se sammenhengene mellom tiltak og de lengre perspektiver, de lange linjer. (De neste 20-30 år!)
• Plattform: Regjeringen legger til rette for en bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene i nord. Petroleumsmeldingen og den kommende Nordområdemeldingen.
• Etter Japan/Fukushima: atomkraftens rolle i Europa reduseres. Norsk gass – og norsk fornybar kraft – kan bli enda viktigere for europeisk energitilførsel. Et mulighetsvindu.
• Som jeg pekte på: Norsk petroleumsindustri flytter nordover. Omlag en tredjedel av Norges uoppdagede petroleumsressurser antas å ligge i Barentshavet. Mye kartlegging gjenstår, men en rekke nye lovende funn. Kan danne grunnlag for selvstendig utbygging.
• Mesteparten av gassen i nord vil måtte transporteres til markedene i Europa som ”rågass” (naturgass), men:
• La oss f.eks. tenke oss at 10 % (som det f.eks. står i LOs handlingsprogram) blir videreforedlet i nord, og dermed inngår inn i en lokal og regional verdikjede. Det ville gi ytterligere vekst og et stort antall arbeidsplasser i Nord-Norge. Ville bryte med en tradisjon der Nord-Norge eksporterer sine råvarer og den verdifulle bearbeidingen skjer andre steder.
• Vi må heve blikket. I likhet med Olje- og energiministeren (som dere har sett i medieoppslag nylig). Hvordan skal de store gassmengdene bringes ut fra Barentshavet?
• Det kan skje med skip, slik det skjer fra Melkøya i dag.
• Men det kunne også skje gjennom nye gassledninger. Fra russisk side ville man f.eks. kunne legge en ny rørledning fra en gassterminal på Kolahalvøya og ned til Østersjøen – og der kobles til den store østersjøledningen (”North Stream”) - og dermed en del av det store europeiske gassnettverket.
• Men en tredje mulighet: Forlenge det norske rørnettet fra Nordsjøen som nå går opp til Nordland. Føre rørnettet fra Nordsjøen helt opp til Barentshavet.
• Å forlenge rørnettet reiser mange økonomiske og tekniske spørsmål: Det må være tilstrekkelige mengder gass for at prosjektet skal lønne seg. Det må være teknisk mulig å legge ledningen, uten altfor store kostnader. (Et nytt ledningsnett på langt over 1000 km).
• Dette er spørsmål som regjeringen må drøfte, men først når vi får utredet dette gjennom statens gasselskap Gassco i en studie som blir ferdig i løpet av høsten.
• En slik løsning ville fordre at det føres en aktiv letepolitikk i Barentshavet. Her er det Petroleumsmeldingen som må legge løpet.
• Og så er det selvsagt et markedsspørsmål hvorvidt den internasjonale gassprisen holdes oppe. 

Et spørsmål om utenrikspolitikk og næringspolitikk. Norge, Tyskland, EU. Norge og Russland

• Og for fortsatt å tenke litt høyt: Spørsmålet om forlengelse av gassledningen handler om mer enn økonomi og teknologi; også om utenrikspolitikk og næringspolitikk.
• Vi eksporterer i dag om lag 100 bcm gass gjennom vårt eksportrørnett til EU-landene.
• En forlengelse av rørnettet fra Nordsjøen vil kunne ha følger for det norske fotavtrykket i Europa: Det kan føre til at land som Tyskland og Storbritannia får opprettholdt leveransene fra Norge i de kommende tiår når produksjonen fra de eksisterende felt forventes å synke. Kunne bety økt energisikkerhet for Tyskland og for andre land som trekker på leveransene fra norsk sokkel. Politisk interessant for Norge å gi slike bidrag som et ikke-medlem av EU.
• Altså: Gassen kan gi oss et økonomisk handlingsrom – og et utenrikspolitisk handlingsrom selv om vi står fast på at vi ikke politiserer salg av olje og gass – det må forhandlinger på kommersielt grunnlag avgjøre.
• Nært samarbeid mellom Norge og Russland også på transportsiden kan også åpne spennende perspektiver.
• En rørledning langs kysten av Nord-Norge ville ha åpenbare økonomiske følger for landsdelen. Og føre til at mindre petroleumsfelt langs kysten kan bli lønnsomme.
• Næringspolitisk: Et sentralt mål for regjeringen å legge forholdene til rette for produksjon av olje og gass som gir gode og lønnsomme arbeidsplasser på fastlandet (Petroleumsmeldingen). Fører vi en rørledning langs kysten frem til Barentshavet, er det naturlig å tenke seg å legge ”stikkledninger” inn til noen industristeder langs kysten (ilandføring av gass).
• Her kommer igjen økonomiske vurderinger inn – og selvsagt de krav vi stiller til håndtering av CO2 – og her kan teknologien gi nye løft. En slik ”stikkledning” forutsetter et betydelig forbruk av gass dersom den skal være lønnsom. – Som større industriprosjekter som kobler malm og gass, eller der gass brukes til petrokjemi eller produksjon av hydrogen, aluminium eller silikon.
• Vi skal ikke subsidiere utviklingen av en ny industri med billig gass. Prisingen av gassen må være basert på vanlige økonomiske prinsipper. Men: Vi øyner her en andre generasjon av ”industrialisering” i fylker som Nordland.
• Selvsagt: en slik satsing må også være miljø- og klimamessig bærekraftig. Klimaaspektet ved økt gassbruk og næringsutvikling i nord må nøye avstemmes med Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser.  
• Europeisk industri vil kunne vise interesse for lokalisering i nord: De vil vurdere om produksjon nær gasskildene i nord er mer attraktivt enn produksjon av de samme produktene på kontinentet.
• Stiller store krav til norsk regional samordning i nord.
• Og ville være viktig for det norsk-russiske samarbeidet og grenseområdet i nord. 

Lysark: Tittelslide.

Avslutning, oppsummering

• For det første. Jeg har løftet frem noen visjoner og vyer – blant annet for den industrielle fremtid i nord. Hevet blikket. Inviterer dere til å fortsette å gjøre det samme.
• For det andre. Nord-Norge – mulighetenes landsdel, næringer med store muligheter. Regjeringens viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken. Kommende stortingsmelding vil gi status for arbeidet og trekke opp politikken for de neste årene. Kunnskap og kompetanse.
• For det tredje. Nordområdene og Arktis er preget av stabilitet og samarbeid, men også betydelige klima- og miljøutfordringer.
• For det fjerde. Nordområdene er blitt satt på kartet i stadig flere hovedsteder gjennom aktivt nordområdediplomati og internasjonalt samarbeid.
• For det femte. Satsningen preges også av helt konkrete prosjekter, tiltak, støtte: For 2011 er det bevilget 1,2 milliarder kroner til nordområdetiltak, en økning på 15 % fra året før. Det bygges kontinuerlig opp nasjonal, strategisk kompetanse på områder som klima, miljø, Russland og næringsliv. Økt geologisk kartlegging.
• For det sjette. Store muligheter for fremtiden i nord spesielt innen næringer som fiskeri/havbruk, petroleum, mineraler og turisme. Men: For å realisere næringspotensialet i nord må vi trekke i lag. Offentlig og privat partnerskap (PPP). Fagbevegelse, næringsliv og myndigheter. Og samarbeid over grensene med de nordiske land og Russland.
• Til sist. Vi må ta de krevende diskusjonene for å sikre at vi utnytter de industrielle mulighetene som åpner seg i Nord-Norge. Vi må ta miljø- og klimaendringene på alvor – samtidig som vi klarer å utnytte mulighetene gjennom bruk av verdensledende teknologi og arbeidskraft som Norge er så kjent for.

****

Se mer om konferansen