Om Norges forhold til EØS-avtalen og EU

Hovedspørsmål fra representanten Erna Solberg (H):
Jeg tillater meg å stille spørsmål til utenriksministeren. For en måned siden la regjeringen frem europameldingen. Den kom kanskje litt i skyggen av Nobelkomiteens utdeling av nobelprisen, men ved fremleggelsen uttalte utenriksministeren at en samlet regjering står bak at Norge vil komme mye dårligere ut uten EØS-avtalen. Det tok da omtrent nøyaktig to timer før Klassekampen kunne starte arbeidet med å finne ut at det mente ikke store deler av regjeringen. Både SV-leder Audun Lysbakken og senterpartileder Liv Signe Navarsete sa seg uenig i uttalelsen til utenriksministeren. I tillegg kunne de meddele at de for fremtiden ikke lenger sto på det kompromisset som har ligget til grunn for den rød-grønne regjeringen, nemlig at man skal bygge på EØS-avtalen. Liv Signe Navarsete uttalte: «Om vi fortsatt skal styre med EØS-avtalen som grunnlag er det eventuelle nye regjeringsforhandlinger og styrkeforholdet mellom partiene der som avgjør.» 

Spørsmålet om en fremtidig rød-grønn regjering skal styre på EØS-avtalen, er altså utsatt. Hva synes utenriksministeren om det faktum at det nå er fullstendig uklart hva som skal være grunnlaget for en fremtidig rød-grønn regjerings EU-engasjement sett opp mot disse uttalelsene? Jeg har registrert at noen i Arbeiderpartiet har hatt ganske tydelige meninger om dette, f.eks. har Martin Kolberg sagt noe som jeg mener er ganske klokt. Han har uttalt at hvis dette fortsetter, gjør det oss «regjeringsudyktige» – med klar, tydelig adresse til SVs og Senterpartiets angrep på EØS-avtalen. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Er utenriksministeren enig med Martin Kolberg? 

Svar fra utenriksminister Espen Barth Eide:
Regjeringen la, som representanten Solberg helt riktig sier, for ca. en måned siden fram en god og grundig melding om Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen og de andre avtalene. Den bekrefter regjeringens syn på at EØS-avtalen har tjent oss meget godt. Det har gått bra i landet og med norsk økonomi etter at vi sluttet oss til EØS-avtalen, og regjeringen regjerer på grunnlag av EØS-avtalen. Den NOU-en som ble utarbeidet av professor Sejersted om Norges forhold til EU, bekreftet igjen at Norge er det landet i verden som er mest med i EU uten å være i EU, og at vi har et svært nært og bredt samarbeid, som ingen andre ikke-medlemsland har på samme måte som oss, innenfor økonomi, justispolitikk og forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Vi ga en redegjørelse i går her i salen om vår europapolitikk, som altså er regjeringens europapolitikk. Det er helt uaktuelt for Arbeiderpartiet å være i en regjering som går bort fra EØS. Det eneste alternativet til EØS ville vært medlemskap i EU, og som kjent står det ikke på dagsordenen. Men så er det jo slik at når man går inn i forhandlinger om en ny regjeringserklæring, etter at vi har vunnet valget til høsten, vil partiene gå inn i de forhandlingene med sine primærstandpunkter. Hvis vi mot formodning skulle få en annen regjering her i landet, aner det meg at også de partiene som ville utgjøre den, ville ha noen standpunkter man ville måtte forhandle om før man kom til en regjeringserklæring. Det er faktisk ganske naturlig, og derfor ligner våre formuleringer på EØS i Soria Moria og regjeringsplattformen fra 2009 ganske mye på de formuleringene som f.eks. var i Sem-erklæringen i sin tid, og som var produkt av en tilsvarende type avstemming mellom partier som er både for EU, for EØS og mot EØS.

Replikk fra representanten Erna Solberg (H):
Jeg synes det var et veldig oppklarende svar. Det betyr at det som var det avklarte grunnlaget før valget for de rød-grønne partiene i 2005, ikke lenger er «et avklart grunnlag før». Jeg kan, tror jeg, på vegne av de fire partiene som sitter i opposisjon, og som ønsker en borgerlig regjering, si at EØS-avtalen kommer vi til å stå på i fellesskap. Jeg tror ikke det er noe problem. Den viktigste tilknytningen til Europa er avklart, oppgjort og ferdig. Det betyr at det er et mer avklart standpunkt på borgerlig side enn det er på regjeringens side om dette spørsmålet. 

Men det var ikke det jeg egentlig spurte om. Det jeg spurte om, var forholdet til Martin Kolbergs uttalelse, hvor han altså sier at SVs og Senterpartiets angrep på EØS-avtalen rett og slett bare må slutte, for hvis dette fortsetter, gjør det oss «regjeringsudyktige». Er det ikke vi har sett i en rekke saker, at denne regjeringen ikke klarer å påvirke og utvide handlingsrommet, for den klarer ikke å avklare viktige spørsmål før EU fatter beslutningen? Da blir vi sittende med å si ja eller nei, veto eller ikke veto, fremfor å ha laget nasjonale tilpasninger.

Replikk utenriksminister Espen Barth Eide:
Jeg har forståelse for representanten Solbergs ønske om å så tvil der det er lite grunnlag for å finne tvil, men jeg vil minne om at vi nå har styrt i over syv år. I den perioden har integrasjonen i Europa fortsatt med full styrke. Vi overtok f.eks. et problem som den forutgående regjeringen ikke hadde løst, nemlig deltakelse i Det europeiske forsvarsbyrået, EDA. Etter ca. ett år ved makten lyktes vi å få Norge inn i EDA, og vi er nå en av de største bidragsyterne i absolutte tall til det samarbeidet.

Også på en rekke andre områder har denne regjeringen videreført en tett og god integrasjon i Europa – som representanten Solberg og jeg er enig om er veldig viktig også i framtiden – og det er et massivt flertall i denne sal for EØS-avtalen. Det tror jeg det faktisk uansett vil være, uavhengig øvrig utfall av valget neste høst. 

Oppfølgingsspørsmål fra representanten Peter Skovholt Gitmark
Da Stortinget behandlet europameldingen i 2006, var det tverrpolitisk enighet om at man måtte tidlig inn i prosesser – dette for å påvirke. Nå ser en i eksemplet fornybardirektivet at Europas fornybarstormakt, Norge, sitter på gangen, sitter utenfor, er passive i forhandlingene, kommer inn svært sent, og EU vedtar et direktiv uten å ta hensyn til Norge. Det samme så vi da Norge var passiv i forhold til kompensasjon for påslag i kraftprisen som følge av EUs klimakvotemarked. 

Det vi ser, er at Norge kommer med få innspill, og vi kommer med innspill sent. Vi er ikke den pådriveren som vi burde ha vært, vi sitter passivt og venter, og vi venter så lenge at vi til syvende og sist har ett svar som må gis: ja eller nei. Er ikke vi allerede regjeringsudyktige i Europa?

Svar fra utenriksminister Espen Barth Eide:
La meg først vise til den samme utredningen fra Sejersted-utvalget, som vel gir et rimelig objektivt svar på det siste. Det har altså vært en omfattende tilpasning til EU også de siste syv årene. En rekke direktiver er implementert, vi har gått inn i nye samarbeidsprosjekter som ikke var der da vi overtok i 2005, og NOU-en har vel egentlig ikke avklart noen betydelig forskjell i tilnærmingen til dette mellom den regjeringen som har sittet i de siste syv årene, og før det, når gjelder grad av integrering i EU eller vilje til å gå inn i EU. 

Det riktig at for å maksimere den innflytelsen vi tross alt har, all den tid vi tilpasser oss til EU uten å være medlem, trenger vi å være tidlig til stede i prosessene. Vi trenger å velge våre slag, og vi må bestemme oss for hva som er viktig for oss. Det er hovedbudskapet fra den meldingen vi nettopp har lagt fram og var også hovedbudskapet i min omfattende redegjørelse til Stortinget om dette i går.

Oppfølgingsspørsmål fra representanten Karin S. Woldseth (Frp):
Jeg kan bekrefte det representanten Solberg sier om at i hvert fall for Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, er EØS-avtalen fast. Som utenriksministeren er kjent med, er Fremskrittspartiet en sterk tilhenger av det europeiske markedets fire friheter og Norges deltakelse i dette markedet gjennom EØS-avtalen.

Ser utenriksministeren at regjeringens motstand mot ulike direktiver, f.eks. postdirektivet, kan skade Norge og det norske næringslivets deltakelse i det indre markedet?

Svar fra utenriksminister Espen Barth Eide:
Jeg vil begynne med å si at også jeg og det partiet jeg representerer er sterkt tilhenger av de fire friheter. Vi er med i en regjering som nettopp har sagt at de fire friheter som helhet er viktig for norsk økonomi, og at det skal vi bygge videre på. Der hvor vi kanskje er uenig, er i den forestilling som enkelte i opposisjonen prøver å skape om at for å være med, må man være servil og tilpasse seg til alt som kommer, at det ikke er noe rom for å stå opp for norske interesser. Vi hadde jo en meget tydelig dokumentasjon på det i går, da det var et massivt kjør mot at vi hadde økt toll på noen få oster overfor EU. Det var altså en katastrofe og nærmest grunnlag for at vi skulle måtte gå ut av hele avtalen – tilsvarende for postdirektivet. 

Det er et handlingsrom, og vi har beskrevet i melding hvordan det handlingsrommet kan utnyttes bedre enn man har gjort, men også inspirert av at vi faktisk ser at vi har tatt reservasjon på postdirektivet. Det har slik jeg har kunnet observere ikke ført til noe sammenbrudd i Norges samvirke med EU.

Oppfølgingsspørsmål fra representanten Dagfinn Høybråten (KrF):
Denne runden på EØS-avtalens stilling i Stortinget og i ulike regjeringsalternativer har vært meget avklarende. Utenriksministeren var ualminnelig klar i sitt svar til representanten Erna Solberg da han sa at det var helt uaktuelt for Arbeiderpartiet å sitte i en regjering som ikke legger EØS-avtalen til grunn. Jeg kan bare bekrefte det representanten Solberg sa om eventuelle alternative regjeringers holdning til det samme spørsmål. 

Men på tross av denne klarhet fra Arbeiderpartiet og utenriksministerens side foregår det altså en intens aktivitet for å reise spørsmålet om alternativer til EØS-avtalen, om utmelding av EØS og en eller annen diffus tanke om en handelsavtale som ingen vet hva er for noe. Det foregår først og fremst i den rød-grønne leiren, det foregår i to av tre regjeringsparti, og det foregår i Landsorganisasjonens ulike ledd.

Mitt spørsmål til slutt er: Vil utenriksministeren sørge for at det blir en klarhet tvers gjennom hele det rød-grønne laget?

Svar fra utenriksminister Espen Barth Eide:
Jeg føler meg ganske trygg på at EØS-avtalen står meget solid i denne sal og i norsk politikk, og at den vil klare seg godt inntil vi eventuelt tar en ny diskusjon om medlemskap i EU. 

Jeg skjønner at opposisjonen er bekymret for at en viss debatt skal kunne rokke ved det, og at man derfor helst vil feie enhver debatt under teppet, slik at vi alle trygt og stille bare kan sitte rolig i båten og ikke forvirre andre. Jeg er ikke bekymret. Jeg opplever fagbevegelsen som solid støttespiller når det gjelder vårt arbeid mot EØS. Jeg har respekt for at det i fagbevegelsen har vært reist spørsmål om konsekvensene av enkelte utspill og direktiver når det gjelder regelsettet i arbeidslivet. Derfor sier vi at det vi særlig skal bruke vårt handlingsrom til, er å sørge for å opprettholde bærebjelkene i forhandlingsmodellen – i streikeretten og hvordan arbeidslivet er organisert. Men det skal vi gjøre innen rammene av EØS-avtalen, ikke gjennom å lete etter alternativer til EØS-avtalen. 

*****