Ny maritim horisont – perspektiver for norsk nordområdepolitikk

Støre baserte sitt innlegg på følgende punkter:

Lysark 1: Tittelark

• Noen mener kanskje jeg har reist feil, når jeg reiser mot vest for å snakke om nord. Ikke tilfellet: nordområdene ikke et område vi definerer strengt geografisk, men et politisk konsept. Et nytt sentrum for verdiskaping, kunnskap og kompetanse. Hvis vi skulle trekke en bestemt linje i kartet, ville vi frata oss selv muligheter og ekskludere kunnskap i andre deler av landet. Viktig kompetanse som den vi bl.a. finner her.
• Ikke her for å snakke om nordområdepolitikken i sin helhet. Vi har lagt frem en melding til Stortinget som nå er på høring og som jeg håper dere vil lese.
• Helt kort, tre drivkrefter i nordområdepolitikken: Russland i endring, ressurssituasjonen (med økende tilgang til rike ressurser) og klima.
• Så langt bakteppet.
• For knapt ti år siden dokumenterte Arktisk råds klimarapport, ACIA, dobbelt så rask temperaturøkning i Arktis som i andre deler av verden.
• ”Alarmerende endring i det arktiske klimaet”, sa forskerne. Ingen overdrivelse. Anslo i samme rapport at seilingssesongen for Nordøstpassasjen ville øke fra (den gang) 20-30 dager til 90-100 dager i 2080. Sesongen allerede 60 dager eller lenger. I følge Norsk Polarinstitutt kan hele Polhavet være isfritt sommeren 2030. Barentssamarbeidets ”våte drøm”: transkontinentale ruter.
• Mest iøynefallende: kraftig redusert utbredelse av havis i Polhavet sommerstid. Like viktig: havisen blitt tynnere – andelen flerårsis stadig mindre.
• Så langt bakteppet. Klimaendringene i Arktis mer omfattende og skjer langt raskere enn forskerne antok for få år siden. Interessant å følge med på værvarsler om dagen – mange minusgrader sørover, men plussgrader i Longyearbyen. Det skjer nå.
• La meg være helt klar: å bekjempe global oppvarming er det viktigste. Og det skal vi gjøre. Kunnskap fra nordområdene må bringes inn i det globale arbeidet. Men vi må samtidig forholde oss til endringene.
• Til den største maritime visjonen i nord: nye og langt kortere, transkontinentale ruter. For praktiske formål (i alle fall foreløpig): Nordøstpassasjen.
• Vil over tid knytte Asia og Europa tettere sammen. Fortsatt, vel så viktig, transport inn og ut av regionen. Europa ser den ene veien og – ”make no mistake” – Asia ser den andre. Potensialet kjenner dere: Yokohama-Hamburg 40 prosent kortere distanse enn ruten gjennom Suez-kanalen, bunkersforbruk, etter det jeg har lest, om lag 20 prosent lavere.
• Samtidig betydelige utfordringer, som denne forsamling vel kjent med:

Lysark 2: Nediset skip

Store avstander, tøffe værforhold, dybdeforhold, ising bare noen av dem. Høye krav til sjømannskap.

Lysark 3: Kart med Nordøstpassasjen inntegnet

• Lanseringen av åpning av ruten [den nordlige sjørute] for internasjonal skipsfart var det Sovjetunionens daværende president Gorbatsjov som sto for – i 1987. En meget visjonær tale i Sovjetunionens historie.
• De 25 årene som er gått siden da ikke gitt drastisk omlegging av globale transportruter. Det krever mer enn lanseringer og redusert is. Fortsatt usikkerhet knyttet til fysiske, politiske og økonomiske forhold.
• Likevel: dvele ved noen øyeblikk som gjør inntrykk

I 2009 seilte to handelsskip for første gang gjennom Nordøstpassasjen uten bruk av isbrytere.

I 2011 seilte et trettitalls skip gjennom Nordøstpassasjen. Sammenliknet med nær 18.000 årlige seilaser gjennom Suezkanalen ikke et imponerende antall. Men 34 seilaser representerer en mangedobling i forhold til året før - fire i 2010. Det skjer noe.

Jeg liker å trekke frem ”KV Barents” som eksempel: gjennomseiling av nordøstpassasjen med malm fra gruvene i Sør-Varanger som var nedlagt, men ble gjenåpnet som følge av etterspørsel fra Kina. Gjennomfarten tok elleve dager.

I september seilte et seismikkskip for første gang uten assistanse fra isbrytere gjennom nordøstpassasjen. Det tok ni dager.

Det lar seg gjøre.

• Økende interesse fra stormakter som USA og Russland, samt Kina, Japan, India, Sør-Korea og EU: økt næringsaktivitet og nye transportmuligheter.
• Jeg registrerer at alle land ser mot øst og sør i disse dager; mot Asia og Afrika. Men stadig flere ser også mot nord. Og her er det de som kommer til oss; her er vi i sentrum. Stor interesse for det som skjer i nord, bedt om å snakke om nordområdene på mange av mine reiser – senest i Houston for noen uker siden.

Eksempler:

Kina bygger ny isbryter (ferdigstilles 2013) og den kinesiske verftsgruppen Sinopacific åpner sitt europeiske hovedkontor i Fosnavåg.

Sør-Korea har opprettet eget Northern Sea Route Research Centre ved Korea Maritime University.

Rederi her i Haugesund – O.A. Knutsen – arbeider med sikte på transport av LNG fra Snøhvit til kunder i Japan.

EU-kommisjonen oppdaterer sine kunnskaper om arktiske spørsmål.

Nordområdene – en region av betydelig geopolitisk interesse. Nye samarbeidsrom for Norge.

• Skal ikke anslå hvor raskt, hvor mye eller hva slags skipstrafikk vi vil se i arktisk gjennomfart. Nøye meg med å slå fast at usikkerhetsmomentene er mange og meningene delte. Vi snakker fortsatt om en begrenset seilingssesong.

Lysark 4: Omfattende klimaendring i Arktis

• Men vil si dette: endringene i Arktis er omfattende og de skjer nå. Handler om større klimaendringer enn noe annet sted i verden og om betydelig økt menneskelig aktivitet, i første rekke knyttet til rike naturressurser.
• Store utfordringer, men også store muligheter. Grunnlaget for hvordan vi som nasjon skal møte utviklingen legger vi nå, og vi må legge det sammen.
• Vi må bli flinkere til å fortelle historien om Nord. Jeg pleier å spørre studenter når jeg snakker for dem: hvorfor utvandret folk fra Norge på slutten av 1800-tallet? Her hvor det var olje og gass, hvor de kunne drive havbruk og marin bioprospektering, fra Andøya hvor de kunne skyte opp raketter? Jo, fordi de ikke visste, de hadde ikke kunnskap.  Poenget mitt er dette: det er urealistisk å tro at denne utviklingen slutter i 2012 – den begynner i 2012.
• Nordområdene vært og er fortsatt regjeringens viktigste strategiske satsningsområde i utenrikspolitikken. I nordområdemeldingen fra november i fjor gjør vi to ting: vi ser bakover på utviklingen de siste tyve årene og vi ser tyve år fremover. Vi må kunne tenke noen store tanker.
• Nordområdepolitikken ikke semesterpolitikk, men et generasjonsprosjekt. Hvilke grep skal vi ta de neste 20 årene, hvilken politikk skal Norge føre som forvalter av store havområder og betydelige ressurser i nord? Skape den videre fortellingen om nord. Ambisjoner og se noen lange linjer.
• Vi har syv visjoner:

Lysark 5: Petroleumsblokker på norsk sokkel i Barentshavet som oljeselskapene selv har nominert for den forestående 22. konsesjonsrunden. Fra OED.

1. Ny energiregion i Europa.

• Her ser dere petroleumsblokker på norsk sokkel i Barentshavet som oljeselskapene selv har nominert for 22. konsesjonsrunde.
• Arktis rikt på olje og gass. Russland, også Norge – største funn i fjor gjort på norsk sokkel. Nye funn som Skrugard og Havis baner vei. Ny infrastruktur, muligheten for gassrør, transportbehov på sikt. Regjeringen ikke beslutningstaker i alt dette, dere må gjøre deres vurderinger.
• Risikovurdering, teknologi, ressursomfang og kommersielle avveininger avgjør når og i hvilket omfang.
• Utenrikspolitiske perspektiver, Delelinjen. Seismikkskyting vest for den nye avgrensningslinjen i tidligere omstridt område så fort Avgrensingsavtalen trådte i kraft 7. juli 2011 – kl. 00.01. Statsministeren annonserte for et par timer side forlengelse av sesongen. 
• La meg si det sånn – fra 1826 har vi avklart landegrense med Russland, fra 2011 har vi avklart havgrensen.
• Utenriksdepartementet nylig gitt inntil 6 millioner kroner i støtte over sin Barents 2020-ordning til norsk-russisk prosjekt i regi av INTSOK for å kartlegge gapet mellom tilgjengelig og nødvendig teknologi for å sikre en miljømessig forsvarlig og sikker utvikling av ny petroleumsvirksomhet på norsk og russisk side i Barentshavet. Vi har drevet med dette arbeidet noen år, DNV har på norsk side bidratt sterkt med sin kompetanse i et banebrytende prosjekt med Russland om utvikling av industristandarder standarder/utveksling av ”beste praksis”.
• Norske kompetansemiljøer og bedrifter skal ha ledende rolle. Klar interesse blant aktørene: ferskt eksempel at nær 80 prosent av de blokkene oljeselskapene har nominert for 22. konsesjonsrunde ligger i Barentshavet. Høyeste antall blokker i nord noensinne.
• Av interesse også for maritim sektor: Mulighet for å skape en genuin petromaritim næringsklynge. Jeg kan ikke forklare dere i detalj hva dette skal bli – dere må trekke deres egne konklusjoner. Glad for engasjementet fra maritim næring – glad når jeg besøker Arendal, Stavanger, Haugesund og Karmøy og ser alt som foregår i disse viktige miljøene.

2. Ny industriæra i nord

• Juridisk og politisk rammeverk på plass. Kan legge økt vekt på verdiskaping.
• Utvikle kunnskap om nye muligheter for industri, verdiskaping og arbeid. Økt petroleumsproduksjon, mineraluttak, gunstig beliggenhet i forhold til transportruter, havbruk, marin bioprospektering. Samarbeid med Russland, energiutvikling, reiseliv. Kartleggingen av mineraler Giske har satt i gang viktig. Potensial for malmtransport mellom Kiruna og Narvik og mer omfattende visjoner.

Lysark 6: Helhetlig havforvaltning

3. Helhetlig havforvaltning.

• Foregangsområde, Norge leder an, deler kunnskap og erfaring. Forvalte sårbart miljø og levende ressurser forsvarlig en forutsetning for å kunne utnytte mulighetene. Noen synes forvaltningsplaner er kjedelige fordi de representerer kompromisser. Men nettopp her spenningen ligger, når meninger og interesser brytes, og resultatet blir ofte best når ingen får det helt som de vil.  Bratteli sa visst at politikk er å spre misnøye mest mulig.
• Resultatet er at vi får til sameksistens mellom næringer og interesser i en forsvarlig og helhetlig forvaltning. Det er blitt et eksportprodukt.

Lysark 7: Skip i isfylt farvann (canadisk).

4. Polhavets økende tiltrekning.

• Helårs skipsfart gjennom Polhavet ikke nært forestående, men klar forventning om økt aktivitet. 
• I første rekke til/fra destinasjoner i Arktis, økt utnyttelse av ressursene i nord. Gir, isolert sett, økt risiko for uhell i våre hav- og kystområder.
• Tiltak gjennomført: risikotransport lenger ut fra norskekysten, etablering av trafikksentralen i Vardø, men regjeringen vil fortsette å styrke trafikkovervåking, sjøsikkerhet og rednings- og oljevernberedskap i nordlige hav- og kystområder.
• Ser frem til å besøke senere i dag senteret for utveksling av informasjon om skipstrafikk i Nord-Atlanteren, som Kystverket drifter innenfor bredere europeisk samarbeid. Dette er en spennende del av Norges varemerke utad.
• Oversikt over aktivitet og kunnskap om hav- og kystområdene grunnleggende for å ivareta våre rettigheter og plikter i nord. Derfor etablerer regjeringen et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for hav- og kystområdene: BarentsWatch. Todelt system.
• En informasjonsportal for allmennheten, næringsliv, organisasjoner, undervisning og media om maritim og marin virksomhet, olje og gass, klima og miljø og om myndighetsutøvelse blir tilgjengelig før sommeren. Bidrag fra 28 forskningsinstitusjoner og statlige etater. 

Lysark 8: Illustrasjon BarentsWatch

• Den andre delen – selve kjernen i BarentsWatch – skal være et lukket system der viktige forvaltningsetater bidrar til et felles, evaluert situasjonsbilde i våre hav- og kystområder. Vil gi økt sjøsikkerhet og gjøre etater med operativt ansvar til havs i stand til å utføre sine oppgaver enda bedre.
• Jeg tror også dette kan bli et eksportprodukt.
• Samarbeidet skal omfatte forsvar, politi, kystvakt, skipstrafikkledelse, redningstjeneste, tollvesen, fiskerioppsyn og forurensningsvern. Kystverket leder samarbeidet.
• I sum skal BarentsWatch bli vår beste kilde til integrert informasjon om hav- og kystområdene i nord.
• Styrket sjøsikkerhet, rednings- og oljevernberedskap en nødvendig betingelse for å kunne vende blikket mot mulighetene.
• Vil legge til rette for at norske aktører aktivt skal kunne vurdere de muligheter som ligger i å betjene økt skipsfart og annen næringsvirksomhet, både til vanns og til lands.
• Flere spør om det er slik at vi skal tjene penger på klimaendringene? Poenget er at det vil andre gjøre. Det er hos oss det skjer, og vi må sørge for at det skjer på en ordentlig måte.

5. Global kunnskapsbank for miljø, klima og samfunn

• Betydningen av kunnskap om klima i Arktis. Klimaendringer i Arktis gir også forvarsler om globale klimaendringer. Laboratorium for å studere globale klimaendringene.
• Globale hensyn, miljø- og ressursforvaltning.
• Nødvendig tilpasning av fremtidig virksomhet i Arktis. (UNIS, Framsenteret, Arktisk råds permanente sekretariat)
• Må fortsette å øke vår kunnskap og kompetanse. Økonomisk og industriell virksomhet innenfor naturens tålegrenser i et område som er mer krevende og mer sårbart enn noe annet sted.

Lysark 9: Arktisk Råds ministre (Nuuk 2008)

6. Sterkt og nyskapende samarbeid i nord.

• Løsningsorientert, praktisk, pragmatisk – det mest pragmatiske regionale samarbeidet som eksisterer.
• Arktisk råd: miljø og klima, men også skipsfart, olje og gass og turisme på agendaen.
• På bildet ser dere Arktisk Råds ministere samlet i fjor. Søk og redningsavtalen våren 2011 første juridisk bindende avtale mellom Arktisk råds medlemsland. Inndelte ansvarsområder for landene, utfordringen videre er å fylle områdene med kapasitet.
• Oppstart høsten 2011 forhandlinger om styrket samarbeid om oljevernberedskap. Ledes av Norge, USA og Russland. Dette kan også ende med en juridisk bindende avtale.
• Arktisk Råds utfordring var tidligere at samarbeidet var helt ukjent – nå skal alle med.
• Viktige skritt for å ruste oss til en utvikling som vi vet vil komme. Myndighetenes bidrag for å sikre sikker og miljømessig forsvarlig økonomisk aktivitet i Arktis. 

7.   Nytt geopolitisk sentrum i nord.

• Fra utkant til geopolitisk sentrum. Nye samarbeidsrom for Norge. Militære fartøy ikke lenger et dekkende bilde for våre sikkerhetspolitiske interesser i nord. Våre interesser knyttet til samlet utvikling og aktivitet. Økende interesse fra andre verken negativt, truende eller nødvendig kilde til konflikt. Norge forutsigbar og troverdig utøver av suverenitet og forsvarlig forvalter.
• Geopolitiske følger og samarbeidsmuligheter. Militære fartøy ikke lenger et dekkende bilde for våre sikkerhetspolitiske interesser i nord. Våre interesser knyttet til samlet utvikling og aktivitet.
• Økende interesse fra andre verken negativt, truende eller nødvendig kilde til konflikt. Norge forutsigbar og troverdig utøver av suverenitet og forsvarlig forvalter.

                                                ***

• “Jeg fikk hug etter vite hvor langt landet strekker seg mot nord,” forteller Ottar i den aller eldste beretning som eksisterer om Norge. Han levde på slutten av 800-tallet. Ottar kombinerte oppdagelsesreise og handel – utforskertrang og utfordringer med nytte – på sin reise fra Hålogaland til Kvitsjøen. Som folkeslag bærer vi noe av den samme trangen i oss i dag.

Lysark 10: Framekspedisjonen (Observasjoner av solformørkelsen, Polhavet 6.4.1894. Hjalmar Johansen, Fridtjof Nansen, Sigurd Scott Hansen).

• I fjor markerte vi at det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen. Vi har god tradisjon for å være fremst i nord og i polare farvann. En inspirasjon, og samtidig påminnelse om vårt medansvar for å forvalte et sårbart - og fortsatt langt på vei urørt - område på forsvarlig måte.
• Regjeringen gjør ikke dette alene. Vår oppgave å definere en fortelling, utforme en politikk og strategi, som tiltrekker seg engasjement og handling. Offentlige og private aktører, sentrale og regionale, på tvers av fagområder, med ulike innfallsvinkler, har alle en rolle å spille. Samarbeid på tvers av landegrenser. De gode partnerskap.

Lysark 11: MV "Nordic Barents”(som har seilt fra Kirkenes gjennom nordøstpassasjen til Kina med 41.000 tonn jernmalmkonsentrat fra Sydvaranger gruve)

• Mye godt arbeid gjort/igangsatt, eksempler:
  Arktisk råds omfattende studie om bruken av Polhavet og fremtidige scenarioer og utfordringer (Arctic Marine Shipping Assessment 2009). Framsenteret i gang med forskningsprosjekt om endringene i Polhavet. Skal vurdere betingelser for skipsfart.
• Pågående revisjon av IMOs Polarkode - tema for neste innlegg: helt sentral for å trygge skipsfart i polare farvann. En sterk og bindende Polarkode svært viktig for Norge. All honnør til Turid Stemre, som leder dette viktige arbeidet i IMO, og hennes kolleger.
• Flere initiativ for å styrke den maritime næringen i nord. (Rapporten Shipping in Arctic Waters, utarbeidet av Ocean Futures i 2010, gir viktig kunnskap. Centre for High North Logistics etablert i Kirkenes – tilbyr oppdatert kunnskap om transport og logistikk i arktiske farvann i samarbeid med Barentssekretariatet og Barentsinstituttet. Arktisk maritim klynge opprettet på initiativ av Maritimt Forum Nord, med mål om å gjøre den maritime næringen i nord mer konkurransedyktig og således bidra til økt verdiskaping.)
• Norges maritime klynge har verdifull erfaring og kompetanse fra virksomhet under tøffe klima- og værforhold, langt fremme i miljø- og sikkerhetsarbeid og innovasjon. Sammen med våre forvaltningstradisjoner og erfaring fra offshore petroleumsvirksomhet gjennom 40 år solid grunnlag for å lede an i nord.
• Vi trenger en helhetlig analyse av dette, for å legge et strategisk løp. Samordne og samarbeide, trekke på nasjonal kompetanse der den finnes, både i nord og i viktige maritime miljøer som her – i og rundt Haugesund.
• Varslet i nordområdemeldingen faggruppe som skal gjøre en helhetlig, strategisk analyse av norske interesser ved økt åpning for skipsfart i nord.
• En stor glede for meg å presentere lederen for dette arbeidet: Finn Bergesen jr. Som dere vet har han solid erfaring fra både offentlig og privat sektor.
• Faggruppen vil ha tverrfaglig sammensetning og skal tenke videre med utgangspunkt i mye godt arbeid som alt er gjennomført.
• Jeg har ikke bedt om en lang rapport, men utredningen skal trekke ut strategiske utfordringer og muligheter for Norge. Gruppen starter sitt arbeid i disse dager, og jeg ser frem til å motta deres rapport med vurderinger og anbefalinger om ett års tid.

Lysark 12: ”Stake ut kursen”

• Vi ser konturene av økt maritim virksomhet i og gjennom Polhavet i horisonten. Men endringene som påvirker både retning og fart skjer nå.
• Som nasjon gir det oss både utfordringer og muligheter. Våre erfaringer og vår kompetanse gir oss de beste forutsetninger for å møte utviklingen og lede an. Det er nå vi staker ut kursen.
• Jeg håper dere vil være med på dugnaden, i et av de mest spennende historiske øyeblikk for Norge.

###

• Mer informasjon på konferansens nettsider.