Historisk arkiv

Like rettigheter – like muligheter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Forord til Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenrikspolitikken og utviklingspolitikken, 2013-2015

- Norge kan ikke og skal ikke overføre sin egen likestillingspolitikk til andre land. Men vi kan gi politisk, faglig og økonomisk støtte til at andre land kan oppfylle sine forpliktelser og sine prioriteringer på området, skriver utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås i forordet til den nye handlingsplanen.

Kvinners rettigheter kjempes frem over hele verden. Det har gitt millioner av jenter og kvinner tilgang på utdanning, helse, innflytelse i politikken og økonomisk selvstendighet. Og likestilling dreier seg ikke bare om kvinner, men om å endre relasjonen mellom kvinner og menn. Det er helt avgjørende for likestillingskampen at også menn aktivt bidrar.

Men fremskrittene er ennå for små, for ujevnt fordelt og for skjøre. Alt for mange jenter vokser opp til kvinner under diskriminering som påfører dem helseskade, fratar dem kontroll over egen kropp og seksualitet, hindrer dem i å kunne forsørge seg selv og sin familie og gjør dem til borgere uten rettsikkerhet i sine egne land.

Norge arbeider bredt; kvinner, fred og sikkerhet er et prioritert område for Norge. Vi bidrar tungt til å bedre kvinners helse og utdanning. Vi bidrar til å bekjempe vold og styrker kvinners plass i arbeidslivet. Norsk innsats på disse områdene er allerede betydelig. Vi vil fortsette å styrke det med finansiering, kompetanse og kapasitetsbygging for å sikre varige resultater.

Likestilling mellom kvinner og menn er et selvstendig mål med egen berettigelse. Likestilling er enda mer enn et mål for kvinners fundamentale rettigheter. Vi ser det som en av de mest effektive drivkreftene for økonomisk utvikling, rettferdig fordeling, fred og demokratiske samfunn. Likestilling betyr å fjerne diskriminering og ta alle menneskers ressurser i bruk. Likestilling betyr å reflektere både kvinner og menns behov i politikken og styre midler dit behovene er størst. Da realiseres rettigheter samtidig som vi får mer ut av hver krone som brukes. Dette har like stor gyldighet og relevans i Bamako som i Barcelona.  Derfor må kjønnsperspektivet være med oss i alle sammenhenger i vårt diplomatiske arbeid og i utviklingssamarbeidet.

Vårt arbeid for kvinners rettigheter finner sted på ulike områder, i ulike kulturer og gjennom ulike samarbeidsformer. Vi skal ha likestillingsdimensjonen med i utviklingssamarbeidet med det enkelte partnerland og i FN og Verdensbanken.  Vi skal ha likestillingsdimensjonen med oss i nordområdeinnsatsen og i sikkerhetspolitikken i Nato og i EØS- samarbeidet i Europa. Det er krevende å fremme likestilling mellom kvinner og menn.  Det fordrer kunnskap, respekt og vilje til dialog. Samtidig skal det aldri være tvil om at Norge står på jenter og kvinners side når deres rettigheter angripes.

Vi møter utfordringene ved å kople utenriks- og utviklingspolitikken sammen i denne handlingsplanen. Slik blir vi mer slagkraftig for kvinners rettigheter. Planen er et strategisk dokument som spisser norsk politikk og skjerper tiltakssiden ytterligere.  Kravet om integrering av likestillingshensyn på alle områder er krevende. Vi legger opp til skreddersydde tiltak for at likestillingsdimensjonen skal være en enda tydeligere del av blant annet klima-, næringslivs-, energi- og sikkerhetspolitikk. Vi gir et tydelig signal til våre ledere i utenrikstjenesten om at vi forventer resultater for likestilling.

Norge kan ikke og skal ikke overføre sin egen likestillingspolitikk til andre land. Men vi kan gi politisk, faglig og økonomisk støtte til at andre land kan oppfylle sine forpliktelser og sine prioriteringer på området. Slik vil vi bidra til at nye generasjoner av unge jenter og unge gutter kan sette sine egne mål og kjempe sine egne kamper på mer jevnbyrdig vis.