Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Norske aktørers engasjement for global helse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Forord til oppfølging av stortingsmelding om global helse

- Vi håper rapporten vil bidra til bedre innsikt og inspirere til mer debatt og engasjement for global helse, og til nettverksbygging og nye samarbeidsformer, skriver tre ministre i en oppfølgingsrapport til stortingsmeldingen.

I 2012 la regjeringen fram melding til Stortinget om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken. Meldingen legger prioriteringer for en samlet norsk global helsepolitikk mot 2020 gjennom tre satsingsområder: mobilisering for kvinner og barns rettigheter og helse; reduksjon av sykdomsbyrden med vekt på forebygging; samt å fremme menneskelig sikkerhet gjennom helse.  

Engasjementet er langt bredere enn bistand, vi ser generelt en dreining mot partnerskap, teknisk samarbeid, kapasitetsbygging og bedre styresett.

 Arbeidet for global helse har høy prioritet for regjeringen. Regjeringens politiske plattform tar et spesielt ansvar for tusenårsmålene 4 og 5 om barnedødelighet og mødrehelse. Statsministeren har løftet dette opp som et av sine prioriterte områder.

Regjeringens politikk for global helse skal være kunnskapsbasert. Det forutsetter systematisk bruk av forskning og ekspertise som gir et grunnlag for å treffe gode valg, fremme nytenking, stimulere til innovasjon og formulere mål som konkret svarer på de utfordringene vi ser globalt. Bruk av politiske nettverk på tvers av tradisjonelle fora og samarbeidsallianser har vist seg å være effektive virkemidler for å bedre integrere helsemålsettinger i utenriks- og utviklingspolitikken.

Vi ser nå resultater av innsatsen. Barnedødeligheten har gått ned fra 12 millioner i 1990 til 6,9 millioner i 2011, mens mødredødeligheten er redusert fra 540 000 i 1990 til 278 000 i 2010. Likevel dør dessverre fortsatt 19 000 barn hver dag av sykdommer som kan forebygges og behandles med enkle midler. Mer kan og må gjøres. Samtidig ser vi et utfordringsbilde i endring. Den globale sykdomsbyrden endrer seg, med en økning av livsstils- og andre ikke-smittsomme sykdommer. Tilgang til universell helsedekning er viktig for å sikre bedre helse for alle. Norge arbeider aktivt for å styrke nasjonale helsesystem i lav – inntekstland, med fokus på nasjonalt eierskap.

En større andel av verdens aller fattigste vil bli å finne i mellom-inntekstland, noe som gjør at fattigdomsreduksjon i større grad må rettes inn mot fattige grupper. Investering i helse er på lik linje med utdanning et viktig virkemiddel innen fattigdomsbekjempelse.

De nåværende utviklingsmålene er satt med 2015 som frist. Helsemålene vil ikke bli nådd til da. Tiden fremover med utforming av nye utviklingsmål vil være en viktig men kompleks prosess.

De nye målene må være enkle og målbare, noe som stiller krav både til utforming og gode data. Vi mener at hovedtyngden skal være fattigdomsbekjempelse, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling.  FN har i 2013 invitert til den mest inkluderende og demokratiske konsultasjonsprosess i FNs historie for å bidra til utviklingsagendaen etter 2015. Alle aktører, offentlige som private, har kunnet sende sine innspill. Det er behov for bred innsats fra akademia og forskningsmiljøer, sivilt samfunn, frivillige organisasjoner og privat sektor.  

Vi ønsker å videreutvikle en samstemt norsk global helsepolitikk. Den politikken må identifiseres i samsvar med den fulle bredden av utfordringer og virkemidler.  Å styrke koordineringen for å nå dette målet er noe vi til enhver tid arbeider for. 

Denne rapporten er del av oppfølgingen av stortingsmeldingen om global helse.  Vi ønsker å arbeide videre for å styrke Norges engasjement for bedre helse i en global verden. Vi har derfor invitert organisasjoner, fagmiljøer og privat sektor, i tillegg til relevante departement og fagetater, til å bidra med deres historier til en rapport som omtaler ulike norske aktørers engasjement. Formålet med rapporten er å illustrere bredden i aktiviteter med noen konkrete eksempler, vise hvilke resultater som er nådd samt hvilke utfordringer og muligheter arbeidet byr på. 

Gjennom 45 ulike bidrag får vi smakebiter fra både statlige og ikke statlige virksomheters arbeid med global helse. Historiene er alle unike men har likevel mange fellestrekk: Mobilisering, forebygging, kompetansebygging, forskning og undervisning, menneskerettigheter, påvirkningsarbeid og samarbeid på tvers av sektorer. 

Rapporten lanseres i forbindelse med Verdens helsedag. Vi håper rapporten vil bidra til bedre innsikt og inspirere til mer debatt og engasjement for global helse, og til nettverksbygging og nye samarbeidsformer. 

Se mer om rapporten. 

Til toppen