Forsiden

Historisk arkiv

Demokratisk vår i Myanmar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Artikkel i Dagens Næringsliv, 26. februar 2013

Den Oslo-baserte opposisjonsradioen Democratic Voice of Burma intervjuer onsdag Myanmars president Thein Sein på Litteraturhuset. Senere i år flytter radiostasjonen hjem til Yangon med presidentens velsignelse. Hvem ville ha trodd dette for to år siden? spør utenriksminister Espen Barth Eide.

Den Oslo-baserte opposisjonsradioen Democratic Voice of Burma intervjuer onsdag Myanmars president Thein Sein på Litteraturhuset. Senere i år flytter radiostasjonen hjem til Yangon med presidentens velsignelse. Hvem ville ha trodd dette for to år siden? 

Når president Thein Sein denne uken besøker Norge, er Myanmars sivile regjeringen mindre enn to år gammel. Etter mange tiår med undertrykkende og lukket militærstyre ble den tidligere generalen Thein Sein våren 2011 valgt til president. Han satte i gang omfattende reformer. Politiske fanger ble løslatt, det ble innledet en forsoningsprosess med fredsprisvinner Aung San Suu Kyi. Hun ble valgt inn i parlamentet og leder nå det største opposisjonspartiet der. Flere eksilgrupper og regimekritikere er reist tilbake og kan operere fritt. 

Forhandler om våpenhvile
Hvem hadde forestilt seg at landet som har vært kjent for tvangsarbeid og mediesensur, vedtar Asias beste lovgivning for arbeidstagere? At generaler stumme som østers skulle avløses av en regjering som opphever mediesensuren og innfører en presselovgivning mer liberal enn mange demokratier i regionen? 

Myanmar har fremdeles langt igjen. Det var inntil helt nylig brutale krigshandlinger i Kachin-provinsen på grensen mot Kina. Opprørsgruppen der er nå i forhandlinger med myndighetene om en våpenhvile. Våpenhvileavtaler er inngått med de ti andre ikke-statlige væpnede gruppene. Dersom forhandlingene lykkes, vil landet for første gang siden uavhengigheten ha landsdekkende våpenhvile.

I et land med over 100 etniske grupper, er dette av stor betydning.

Men våpenhviler er ikke nok. For å oppnå varig fred trengs politisk dialog med de etniske gruppene og opposisjonen, kvinner så vel som menn. En politisk løsning, som tar tak i de underliggende årsakene til konfliktene. I en fellesuttalelse fra statsminister Jens Stoltenberg og president Thein Sein i Myanmar i november i fjor, forpliktet presidenten seg til en slik politisk dialog, som så smått er innledet med våpenhvilegruppene. 

Første besøk til Europa
Thein Seins besøk til Norge er hans første til Europa. Norge har gjennom mange år støttet demokratikreftene i landet. Ved hjelp av tillitsskapende dialog og hyppig besøksutveksling har Norge kunnet oppfordre til videre reform. Vi var tidlig ute med å se endringene komme og anerkjenne myndighetenes reformvilje. Åpningen av ambassadekontor i Yangon i 2012 og beslutningen om å innlede mer langsiktig utviklingssamarbeid, gjenspeiler vår oppfatning om at utviklingen går i positiv retning. Det er urealistisk å tro at det ikke vil komme tilbakeslag i reformprosessen. Vi har allerede sett at de nye frihetene i Myanmar også bringer kompliserte spenninger til overflaten. 

I Rakhine-provinsen vest i landet så vi i fjor flere dødelige sammenstøt mellom folkegruppene. Landets ledere må beskytte sivilbefolkningen, søke varige løsninger på konfliktene, sikre humanitær tilgang og like rettigheter for hele befolkningen.

Større åpenhet gir høyere forventninger. Samtidig står utfordringene i kø både for Thein Seins regjering og Myanmars befolkning. Landet er et av verdens fattigste og mest konfliktpregede. Selv om det er politisk vilje til reformer på høyeste nivå, mangler myndighetene kompetanse og gjennomføringskapasitet på en rekke områder. 

Vestlige investorer, også norske, åpner nå øynene for Myanmar. Norge har i dialogen med Myanmar understreket at seriøse aktører ønsker forutsigbare rammebetingelser. Samtidig må Myanmar ruste opp sitt myndighetsapparat for å sikre skatteinntekter og miljøet, påse at ny lovgivning følges og korrupsjon bekjempes. 

Norske bidrag
Som Norge har Myanmar olje, gass, vann og skog. Naturressursene kan bringe landet ut av fattigdom om de forvaltes riktig. Rikdommen må komme hele folket til gode. Norge ønsker å bistå Myanmar i denne utviklingen. Ikke ved å overøse landet med store bistandspenger, men ved å konsentrere vår støtte om sektorer hvor vi har kompetanse og erfaring og hvor Myanmar ønsker samarbeid. 

Norske bedrifter har mye å bidra med i denne viktige fasen for Myanmar. Vi forventer at norsk næringsliv opptrer som ansvarlige partnere som etterlever internasjonale standarder. Myanmars øyeblikk er nå. Gjennom å fortsette å støtte reformkreftene i regjeringen og i opposisjonen, øker vi sjansen for at Myanmar blir et demokratisk forbilde i Sørøst-Asia.