Delelinjeforhandlingene mellom Norge og Russland

Avgrensningen i Barentshavet er det viktigste utestående spørsmålet i det bilaterale forhold mellom Norge og Russland.

Det er oppnådd betydelig fremgang i drøftelsene, som har pågått siden 1970 for kontinentalsokkelens del og siden 1984 for 200 milssonenes del. Arbeidet med å komme frem til en løsning er gitt høy prioritet av regjeringen.

Stort område

Størrelsen på det området som må avgrenses er ca 175 000 kvadratkilometer. En avgrensningslinje vil avklare jurisdiksjonssfordelingen mellom Norge og Russland i det aktuelle området. Den vil blant annet klargjøre hvilken stats lovgivningsmyndighet som vil kunne gjøres gjeldende for leting etter og utvinning av ressurser. Dette anses som en vesentlig forutsetning for å etablere forutsigbarhet for økonomiske og andre aktører.

I tillegg til drøftelsene om linjens gang har partene hatt drøftelser om fiskeriressurser, petroleumsvirksomhet og militære interesser. Denne helhetlige tilnærming er partene enige om å videreføre. En avtale om en delelinje vil utløse et nytt samarbeidspotensiale i tilknytning til det området som skal avgrenses. Partene bestreber seg på å utvikle en felles forståelse av samarbeidsordninger for energi- og fiskerispørsmål i tilknytning til trekking av en grenselinje. En avgrensningslinje vil ikke berøre det åpne havs friheter, som er vesentlig blant annet for sjømilitær bevegelsesfrihet.

Må vente

Det er enighet mellom norske og russiske myndigheter om at det ikke skal finne sted petreoleumsaktiviteter i omstridt område før en avgrensingsavtale er på plass. Dette moratoriet omfatter både leting og utvinning.

I drøftelsene bygger Norge på havrettens regler om maritim avgrensning. Senere rettspraksis fra Den internasjonale domstol i Haag bekrefter at det skal tas utgangspunkt i en midtlinje, for deretter eventuelt å foreta justeringer i lys av geografiske faktorer.