Ny dynamikk i Norden

Utenriksminister Jonas Gahr Støre oppfordret de nordiske parlamentarikerne til å bidra aktivt i debatten om det nordiske samarbeidet, under den utenriks- og sikkerhetspolitiske debatten i Nordisk Råd i Stockholm i slutten av oktober. Forslagene til styrking av det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet som tidligere utenriks- og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg la fram i sin rapport tidligere i år, bør være et godt utgangspunkt for debatt i nasjonale og nordiske fora, mente Støre.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og Finlands utenriksminister Alex Stubb under pressekonferansen 28. oktober. (Foto: UD)

- Rapporter gir ikke resultater i seg selv. Debatten trenger fortsatt modning, sa Støre.  

Stoltenbergs rapport fikk stor oppmerksomhet i debatten mellom de nordiske parlamentarikerne og utenriksministrene i Stockholm. Oppfølgingen av rapporten og debatten som den har skapt, har sikret ny dynamikk i samarbeidet.

Utenriksministeren understreket at Stoltenbergrapporten peker på muligheten for at det etablerte samarbeidet mellom alle de fem nordiske landene i større grad kan suppleres med samarbeid mellom to, tre eller fire nordiske land. Dette er for eksempel tilfelle når flere nordiske land bidrar til luftovervåking over Island.

- Dette er et viktig spørsmål for sikkerheten i Nord-Atlanteren, sa Støre.

 

Nordens plass i internasjonalt samarbeid

Den norske utenriksministeren tok også opp spørsmålet om Nordens rolle i de internasjonale styringssystemene – FN, IMF, Verdensbanken og G20. De nordiske landene har tradisjonelt vært aktive deltakere i det internasjonale samarbeidet, og er samlet sett den niende største økonomien i verden. Norden er til sammen den nest største giver av bistand etter USA og den nest største frivillige bidragsyter til Verdensbanken etter USA.

- Vi må være med i den debatten som nå går om det internasjonale samarbeidets innretning, blan annet i G20, sa utenriksministeren, som oppfordret til en debatt om hvordan Norden kan gjøre sin stemme hørt i det internasjonale samarbeidets ulike fora.

 

Nærmere om oppfølging av Stoltenbergrapporten

De 13 forslagene i Stoltenberg-rapporten er av ulik karakter og følges opp på forskjellig vis med varierende tidshorisont. Stoltenberg selv har lagt til grunn et tidsperspektiv på 10 – 15 år. Forslagene følges opp av berørte nasjonale myndigheter i de nordiske landene, gjennom nordiske kanaler og i fellesnordiske organer.

Bilde fra toppmøtet mellom de nordiske statsministrene og lederne for opposisjonslederne i Stockholm 27. oktober, dagen før debatten i Nordisk Råd. (Foto: UD)

De nordiske landene følger opp Stoltenberg-rapporten og Reykjavik-erklæringen individuelt, men legger samtidig vekt på at arbeidet er en integrert del av det eksisterende nordiske samarbeidet.

Norge har et særskilt ansvar for å følge opp krisehåndtering og stabilisering (forslag 1), et nordisk havovervåkingssystem – BarentsWatch (forslag 3) og etterforskningsenhet for krigsforbrytelser (forslag 9). For andre forslag har følgende land hovedansvaret: Arktis - Danmark, luftovervåking over Island - Island, samarbeid mellom utenrikstjenestene - Sverige, digital sikkerhet og satellittsamarbeid – Finland. Forslagene om militært samarbeid i Stoltenbergrapporten følges opp av det landet som til enhver tid leder det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet. For tiden er dette Finland. Norge overtar fra årsskiftet 2009/2010.

Stoltenbergrapportens forslag 13 handler om en nordisk solidaritetserklæring. Dette er en dynamisk problemstilling hvor diskusjonen bør føres videre i nasjonale og nordiske debatter samtidig som det også kan bli aktuelt å se nærmere på dette i lys av utviklingen i EU når Lisboa-traktaten trer i kraft.

Enkelte steder er det allerede etablert samarbeid mellom nordiske land om diplomatisk representasjon i utlandet, for eksempel i Berlin, hvor de nordiske ambassadene har kontorer i det samme bygningskomplekset. Reykjavik-erklæringen legger opp til å forsterke og systematisere arbeidet med samarbeidsløsninger. De nordiske landenes representasjoner i Kabul har nå innledet et pilotprosjekt for å styrke samarbeidet lokalt.

Når det gjelder forslaget om havovervåking, har den norske regjering tatt prinsippbeslutning om etablering av Barents Watch, og det er oppnevnt et styre for prosjektet. Det vil bli nedsatt en nordisk arbeidsgruppe.

Norge følger opp forslaget om etterforskning av krigsforbrytere med de øvrige nordiske landenes regjeringer.

Når det gjelder forslaget om krisehåndtering og stabilisering, er det nordisk enighet om å styrke samarbeidet om opplæring av personell til krisehåndtering og stabilisering. Norge ser også et potensial for flere felles nordiske initiativ og bidrag til FNs fredsoperative innsats.

 

Aktuelle lenker

• Utenriksminister Støres innlegg i debatten i Nordisk Råd
• Statsminister Jens Stoltenberg deltok i hoveddebatten om ”Norden i EU” under Nordisk Råds sesjon. Les statsministerens innlegg.
• Stoltenberg-rapporten
• Artikkel om Barents Watch