Historisk arkiv

Ås: Fair distribution – a new paradigm for Norwegian development policy?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Den ærverdige Festsalen i Urbygningen til Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) var fullsatt da UMB og prosjektet «Ta utviklingspolitikken hjem» inviterte til lunsjdebatt om den nye stortingsmeldingen for utviklingspolitikken, «Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken».

Den ærverdige Festsalen i Urbygningen til Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) var fullsatt da UMB og prosjektet  «Ta utviklingspolitikken hjem» inviterte til lunsjdebatt om den nye stortingsmeldingen for utviklingspolitikken, «Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken».

Følgende spørsmål sto på dagsorden: Kan man snakke om en reell kursendring i utviklingspolitikken med denne stortingsmeldingen, eller dreier det seg om gamle ideer i ny innpakning? Hvor mye vil kunne gjennomføres i praksis?

Fra venstre: Ordstyrer Poul Wisborg, Ruth Haug, Heikki E. Holmås, Liv Tørres
Fra venstre: Ordstyrer Poul Wisborg, Ruth Haug, Heikki E. Holmås, Liv Tørres (Foto: Utenriksdepartementet)

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås viste blant annet til årets Human Development Report fra FN da han åpnet sitt innlegg med å hevde at fattigdommen ikke forsvinner selv om mange land opplever en mye sterkere økonomisk vekst enn forventet.

- Forskjellene mellom fattige og rike innad i land øker så mye at FN advarer om at vi risikerer å tape kampen mot fattigdommen. Derfor trengs en mer rettferdig fordeling av makt og penger innad i land, sa Holmås, før han presenterte de viktigste tiltakene i meldingen.

Tiltakene har som langsiktig mål at fattige land skal kunne ta ansvar for egen fattigdomsbekjempelse, og inkluderer blant annet:

  • støtte til oppbygging av folketrygd- og skattesystemer
  • en storstilt satsing på anstendige arbeidsplasser
  • støtte til fagforeninger
  • reforhandling av urettferdige gruveavtaler
  • arbeid for en internasjonal åpenhetskonvensjon for å bekjempe ulovlig kapitalflukt ut av fattige land

Holmås avsluttet med å presisere at regjeringen i større grad vil prioritere land som har en positiv utvikling innenfor demokrati og menneskerettigheter, og som viser vilje til offentlig fordelingspolitikk.

Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, sa at stortingsmeldingen legger opp til en fremtidsrettet utviklingspolitikk, for å bekjempe årsakene til manglende utvikling og urettferdig fattigdom og ikke bare virkningene. For å lykkes med varig endring vil det imidlertid være nødvendig at ikke bare Regjeringen, men også de store bistandsorganisasjonene, endrer arbeidsmetodene sine. Dersom alle verner om sine egne interessegrupper blir det vanskelig å gjennomføre den helhetlige tenkningen stortingsmeldingen legger opp til, hevdet hun. Å ta demokrati på alvor impliserer at partnere i fattige land selv må få velge sine egne prioriteter og kjernesaker, sa Tørres og oppfordret regjeringen til offensiv og langsiktig støtte til demokratiseringsagenter.

Professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric), Ruth Haug, sa at hun fant den underliggende analysen bak stortingsmeldingen meget interessant, men at hun var skeptisk til hvor mange av tiltakene og ideene det ville være mulig å implementere. Hun etterlyste en grundig definisjon av hva som utgjør «det sivile samfunn» i meldingen. Det sivile samfunn kan være så mangt, og ikke alle sivilsamfunnsorganisasjoner er agenter for demokrati og endring. Haug var også overrasket over at det ikke var noen omtale av universiteter i en melding som omhandlet fremme av demokrati og menneskerettigheter i utviklingsland. Universiteter kan være viktige endringsagenter, og demokratiforkjempere må også utdannes, understreket hun.

Den påfølgende debatten med publikum ble livlig, med en rekke gode spørsmål fra de over 120 studenter og ansatte som deltok på møtet. Blant annet ble det stilt spørsmål om hvordan ministeren ville arbeide opp mot land med autoritære regimer, og hva slags tiltak man vil satse på for å fremme rettferdig fordeling og demokratisering i Uganda. En større ydmykhet rundt hva bistand faktisk kan utrette, ble etterlyst av enkelte.

Instituttleder ved Noragric, Poul Wisborg, var ordstyrer for arrangementet. For å tilrettelegge for deltakelse fra de mange ikke-norske studentene og ansatte på UMB, fant møtet sted på engelsk.