Historisk arkiv

Oslo: Skal de bli som oss?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Den norske modellen som utviklingspolitisk tema og verktøy stod på dagsorden på Caféteatret på Grønland i Oslo onsdag 27. februar.

Den norske modellen som utviklingspolitisk tema og verktøy stod på dagsorden på Caféteatret på Grønland i Oslo onsdag 27. februar. Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås, Kristin Clemet (Civita), Morten Høglund (Fremskrittspartiet) og Øyvind Eggen (International Law and Policy Institute) møtte til debatt. Dagsavisens Hege Ulstein var ordstyrer.  

Utviklingsministeren påpekte at utvikling i stor grad er resultat av aktive politiske valg. Han viste blant annet til vår egen historie hvor rettferdig fordeling av makt og penger ble en politisk rettesnor før vi hadde mye å dele. - Når jeg møter folk på reiser som utviklingsminister, spør de hvordan de kan ”bli som oss”, det vil si få vår materielle velstand. Selvsagt er ikke Norges historie direkte overførbar til andre land, men vi har kompetanse som både er relevant for – og etterspurt av – fattigere land, sa Holmås.

Høglund, Clemet, Eggen og Holmås
I panelet (fra venstre): Morten Høglund, Kristin Clemet, Øyvind Eggen og Heikki Eidsvoll Holmås. (Foto: UD)

Morten Høglund fra Fremskrittspartiet hevdet at norsk utviklingspolitikk ”er litt om alt og alle”. For å få flere resultater av bistanden, må det prioriteres tøffere. Dersom hans parti kom i regjering, ville de fortsette med utviklingspolitikk, men med et redusert budsjett. Høglund etterlyste en ”mer faktabasert” og ”mer samstemt” utviklingspolitikk.

Kristin Clemet var opptatt av at Norge må være mer ydmyke i utviklingspolitikken. - De fleste fattige i verden ser ikke til Norden, de ser til Kina, for det er der de ser vekst, fremholdt Clemet. Videre påpekte hun at bistanden er forsvinnende liten sammenlignet med andre viktige pengestrømmer for fattige land, og kritiserte utviklingsministeren for ikke å snakke mer om behovet for vekst før omfordeling.

- Skal vi bruke vår makt som rik donor til å diktere veivalg for andre? spurte Øyvind Eggen. Det verken bør eller trenger vi, dersom vi velger riktig, sa han, og trakk frem stat-til-stat-støtte som eksempel på bistand som bidrar til ansvarliggjøring av myndighetene.

Eggen kritiserte meningsbærere som hevdet at ”bistand ikke funket», fordi det er dokumentert at bistand kan og har bidratt til mye positivt. Men, påpekte han, selv om bistanden er viktig, er det kun én del av det vi kan bidra med i utviklingspolitikken. - Norge er verdens største kapitalist – vi ville kunne gjøre en mye større forskjell dersom vi investerte mer i fattige land gjennom Statens Pensjonsfond Utland, mente Eggen.

Dette var alle debattantene enige i, selv om det var en viss skepsis til hvorvidt man ville få Finansdepartementet med på laget. Fra salen kom det blant annet spørsmål om hvordan Norge tilrettela for kunnskapsutvikling i fattige land der norske selskaper opererer, for på den måten å bidra til at det finnes lokal kompetanse norske selskap kan trekke på.