Høringsbrev

 

Til høringsinstansene jf vedlagte liste
 
 

Deres ref.

Vår ref. 200701193 SIA

Dato 24.05.2007

Høring - Forslag om å utvide funksjonstiden for leder av kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

1. INNLEDNING
For å sikre kontinuiteten i Gjenopptakelseskommisjonens arbeid foreslår Justisdepartementet å endre regelen om kommisjonsleders funksjonstid i straffeprosesslovens § 395 annet ledd første punktum. Kommisjonsleder oppnevnes i dag for fem år av gangen uten adgang til gjenoppnevning. Med dette sendes på høring forslag om at kommisjonsleder skal utnevnes for sju år av gangen uten adgang til gjenoppnevning. Samtidig foreslås det gitt overgangsbestemmelse som vil gjøre funksjonstiden på sju år gjeldende for nåværende kommisjonsleder.

Vi ber om høringsuttalelser innen 12. juli 2007. Uttalelser bes sendt per post til Justis- og politidepartementet, Sivilavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Vi ber om at uttalelsene også sendes på e-post til adressen jostein.lovoll@jd.dep.no.

Vi ber høringsinstansene vurdere om utredningen bør forelegges for underliggende etater eller andre som ikke står på adressatlisten.

2. DAGENS REGEL
Reglene om sammensetning og oppnevnelse av Gjenopptakelseskommisjonen finnes i straffeprosessloven § 395 første og annet ledd. Kommisjonen består av en leder, en nestleder og tre medlemmer. I tillegg er det oppnevnt tre varamedlemmer. Lederen oppnevnes for fem år, og kan etter loven ikke gjenoppnevnes. De øvrige medlemmer oppnevnes for tre år, og kan gjenoppnevnes en gang. Myndigheten til oppnevning ligger hos Kongen i statsråd, og oppnevningen skjer etter innstilling fra Justis- og politidepartementet.

Kommisjonens leder er engasjert på fulltid, og er også leder for kommisjonens sekretariat. De øvrige medlemmene er engasjert på deltid, og trer kun sammen i de regelmessige kommisjonsmøtene.

Straffeprosessloven § 395 fikk sitt nåværende innhold ved lov 15. juni 2001 nr. 63. I høringsnotatet forut for lovvedtaket foreslo departementet at samtlige kommisjonsmedlemmer skulle ansettes i heltidsstillinger på åremål med en funksjonstid på sju år, uten adgang til forlengelse. I lovutkastet som ble fremmet for Stortinget etter høringen, Ot. prp nr. 70 (2000-2001), ble det foreslått at alle kommisjonsmedlemmene skulle være engasjert på deltid, og oppnevnes for en periode av tre år med adgang til én gjenoppnevning (se proposisjonen s. 36 og utkastet til § 395). Under Justiskomiteens behandling av proposisjonen ble resultatet dagens regel med fem års funksjonstid og heltidsstilling for kommisjonsleder(Innst. O nr. 114 (2000-2001) side 14-15). Mens det i proposisjonen var lagt opp til at ingen av medlemmene skulle ha vervet i kommisjonen som hovedbeskjeftigelse, gav komiteen uttrykk for at det var viktig at det daglige arbeidet i kommisjonen skulle ledes av kommisjonens leder, og mente at dette best kunne sikres ved at kommisjonsleder skulle engasjeres på fulltid.

I høringsrunden forut for lovvedtaket var hensynet til kommisjonsmedlemmenes uavhengighet et tema ved vurderingen av en eventuell adgang til reoppnevning av kommisjonsmedlemmene. Forslaget i dette høringsbrevet innebærer imidlertid ikke noen adgang til reoppnevning, og Justisdepartementet kan ikke se at forslaget på noen måte kan rokke ved kommisjonens uavhengighet.

3. BAKGRUNN
Forslaget har sin bakgrunn i at dagens regler om funksjonstid ikke tar tilstrekkelig hensyn til kontinuiteten i kommisjonens arbeid og kompetanse. Selv om det ved første gangs oppnevnelse ble tatt skritt for å sikre kontinuiteten ved at to av kommisjonens medlemmer ble oppnevnt for 2, og ikke 3 år, står vi foran en fullstendig utskifting av alle kommisjonsmedlemmene i perioden fra september 2008 til september 2009. Slik regelverket nå er utformet vil situasjoner lik den som kan oppstå i 2008/2009 regelmessig skape utfordringer for kontinuiteten i kommisjonens kompetanse. 

At reglene ville medføre slike hyppige skifter var en del av de vurderingene som ble foretatt ved lovens tilblivelse. De erfaringene som er gjort siden starten i 2004, tilsier imidlertid at hensynet til kontinuiteten nå må tillegges noe større vekt. Dette gjelder blant annet erfaringene med kommisjonens arbeidsform. Kommisjonen har selv et ansvar for å utrede sakene den får seg forelagt. Selv om det er sekretariatet som foretar den nødvendige etterforskning og utredning, ligger ansvar for å lede arbeidet hos kommisjonen selv. Særlig har kommisjonens leder, som også er sekretariatets leder og eneste fast ansatte kommisjonsmedlem, et tungt faglig og administrativt ansvar for å lede dette arbeidet. I enkelte saker kan utredningene være svært omfattende og strekke seg over perioder på flere år. Her kan vi som eksempel nevne Treholt-saken, som kommisjonen nå har startet å utrede. Den er, slik Torgersen-saken var det, beregnet til å strekke seg over flere år. I slike saker vil det være uheldig hvis kommisjonsleder må slutte midt under behandlingen, særlig fordi sekretariatslederfunksjonen innebærer et tungt faglig og administrativt arbeid i forberedelsesfasen. Med en noe lengre funksjonstid vil man kunne legge bedre til rette for behandling av store saker.

Videre har kommisjonens arbeid vist seg å bli mer omfattende enn forventet. I årene 2004(235), 2005(140) og 2006(173) kom det inn flere saker enn det som ble til grunn i forarbeidene til ordningen. I Ot.prp. nr. 70 (2000-2001) pkt. 6.1 ble det, ut fra undersøkelser av antall begjæringer om gjenopptakelse for domstolene i perioden 1992 til 1999, antatt at kommisjonen ville komme til å motta ”minst 100 begjæringer” det første året. Det reelle tallet viste seg altså å bli rundt dobbelt så mange. Den 31.12.2006 hadde det kommet inn totalt 543 begjæringer om gjenopptakelse siden kommisjonen ble opprettet, hvorav 335 var ferdigbehandlet. Kommisjonen hadde dermed en restanse på 208 saker ved årsskiftet 2006/2007.

Også rekrutteringshensyn taler for at lederstillingen gis en lengre funksjonstid enn 5 år. Ved forrige rekruttering viste det seg at søkermengden ikke var så stor som man ønsket. Noe av forklaring på dette kan ha vært at ledervervet er en heltidsjobb som medfører at kandidatene må være villig til å oppgi stillingen de innehar på søknadstidspunktet. Når funksjonstiden er begrenset til 5 år vil en del velkvalifiserte kandidater kunne falle fra fordi de er usikre på hvordan jobbsituasjonen deres vil være etter disse årene. For eksempel vil det for advokater kunne fortone seg som lite attraktivt å oppgi sin praksis for å ta en stilling som maksimalt kan innehas i 5 år. En utvidelse av funksjonstiden vil således kunne bidra til en større søkermasse.

4. FORHOLDET TIL ETTERKONTROLLEN AV KOMMISJONEN
Som et ledd i etterkontrollen av den nye gjenopptakelsesordningen skal Justisdepartementet foreta en bred evaluering av Gjenopptakelseskommisjonen og dens virke, antakelig med oppstart i løpet av 2007. Når forslag om endringen i kommisjonsleders funksjonstid sendes på høring i forkant av denne evalueringen, er det fordi nåværende kommisjonsleders funksjonstid utløper høsten 2008. Når evalueringen er ferdigstilt vil det være for sent å foreta en endring med virkning for nåværende kommisjonsleder. Hensynet til kommisjonens saksbehandlingstid og kvaliteten på dens arbeid tilsier at man innfører en regel som bedre sikrer kontinuiteten i kommisjonens kompetanse før samtlige av kommisjonens medlemmer skiftes ut i 2008 og 2009.

5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Hensikten med forslaget som sendes på høring, er å sikre kontinuiteten i kommisjonens kompetanse. Forslaget vil ikke medføre noen økte utgifter, men antas å kunne bidra til å forhindre en negativ utvikling i kommisjonens restanser.

 

Med hilsen

Anne K. Herse
ekspedisjonssjef
                                                                              Håvard Bekkelund
                                                                              avdelingsdirektør

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høringsinstanser:

Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Utenriksdepartementet
Domstolsadministrasjonen
Universitetet i Oslo
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
Riksadvokaten
Politidirektoratet
Spesialenheten for politisaker
Datatilsynet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Forsvarergruppen av 1977
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Politiembetsmennenes landsforening
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
Straffedes Organisasjon i Norge (SON)
Juristforbundet