Høringsbrev

Høring - utkast til forskrift om fastsettelse av fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet

 

Innledning

Stortinget har under behandlingen av statsbudsjettet for 2008 vedtatt å innføre generell skatteplikt for fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet som er stilt til rådighet for arbeidstaker av arbeidsgiver. Skatteplikten medfører også trekkplikt og avgiftsplikt (arbeidsgiveravgift) for arbeidsgiver. Saken er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer og Innst.O.nr.1 (2007-2008) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer. Det er varslet at departementet vil gi nærmere regler i forskrift om verdsettelse av fordelen.

Flertallet i finanskomiteen tok opp forslag om en overgangsregel slik at skatteplikt for fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet frem til utgangen av inntektsåret 2010, bare skal gjelde tilfeller hvor arbeidstaker tiltrer ny stilling i utlandet, eller får nytt (annet) tjenestested i utlandet, etter 1. januar 2008. Overgangsregelen innebærer at ansatte som tiltrådte tjeneste og fikk fri eller subsidiert bolig, før 1. januar 2008, vil være skattepliktig for denne fordelen først fra og med inntektsåret 2011 med mindre de bytter arbeidssted. Dette gjelder arbeidstakere med fri bolig i utlandet både i privat og offentlig sektor. For skattytere som omfattes av denne overgangsregelen, vil det derfor ikke bli skatteplikt allerede fra årsskiftet

Skatteplikten og forholdet til pendling

Etter hovedregelen om skatteplikt for arbeidsinntekt er enhver fordel vunnet ved arbeid i utgangspunktet skattepliktig, jf. skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-10. Arbeidsgivers dekning av arbeidstakerens private utgifter, for eksempel til bolig, er dermed en skattepliktig fordel for arbeidstakeren. Innenlands fastsettes den skattepliktige fordelen mest mulig i overensstemmelse med det som er markedsleien for tilsvarende boliger på stedet.

Fri bolig er som hovedregel ikke skattepliktig i tilfelle hvor skattyter ville hatt fradrag for kostnadene om han hadde dekket disse selv, som ved pendlerbolig. Situasjonen er da at skattyteren har vanlige kostnader til egen, privat bolig, slik at fri bolig ikke medfører noen privat besparelse som begrunner skatteplikt. En utenlandsk tjenestebolig betalt av arbeidsgiver er derfor ikke skattepliktig for den ansatte, dersom denne beholder sitt hjem i Norge og pendler tilstrekkelig ofte dit. Dette gjelder også for utenrikstjenestemenn, selv om disse formelt sett anses bosatt i tjenesteboligen, og selv om hele husstanden følger med til denne. Tjenesteboligen er skattefri pendlerbolig når den ansatte disponerer fullverdig privatbolig for seg og husstanden på hjemstedet i Norge, og dette hjemmet besøkes så ofte at det beholder karakteren av fast bosted til tross for arbeidsoppholdet med tjenestebolig (pendlerbolig) i utlandet. Ved særlig lang reiseavstand (typisk ved utenlandsopphold), kreves relativt få hjemreiser i året for at forholdet skal anses som pendling. Antakelig vil det i disse tilfellene være tilstrekkelig med to hjemreiser i året, dersom tjenestestedet er utenfor Europa. Ved hjemreiser innen Europa vil hyppigheten måtte være noe større for å kvalifisere som pendling. Departementet legger til grunn at fire hjemreiser i året da normalt vil være tilstrekkelig (men med unntak for pendling til naboland hvor reiseavstanden er sammenlignbar med innenlands pendling). Det er ikke påkrevet at hele husstanden er med på reisene. Blir skattyters familie boende i hjemmet i Norge under skattyters tjenestefravær, oppnår skattyter pendlerstatus, og dermed skattefritak for tjenesteboligen, uavhengig av reisehyppighet. Det regnes som besøksreise også om arbeidsgiver dekker reisen skattefritt fordi den klassifiseres som tjenestereise til og fra møter mv. her hjemme.

I tilfeller hvor arbeidsgiver utbetaler en sum til arbeidstakeren som forutsettes benyttet til å dekke bokostnader, vil denne være skattepliktig som lønn. Arbeidstaker vil ikke ha fradragsrett for kostnader til bolig, med mindre arbeidstakeren har grunnlag for å kreve fradrag for kostnadene på grunn av pendling.

Der arbeidstaker mottar refusjon av kostnader til leie av bolig, vil dekningen ikke være skattepliktig dersom mottakeren skattemessig anses som pendler.

Verdsettelse av fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet

Forskriftsutkastet legger opp til verdsettelse etter to alternative bestemmelser, individuelle verdsettelse etter § 5-12-31 eller sjablonmessig verdsettelse etter § 5-12-32. Den laveste verdien kan velges. Dersom det ikke er foretatt et valg av verdsettelsesmetode innen selvangivelsesfristen, vil sjablonmessig verdsettelse bli lagt til grunn ved ligningen. Departementet antar at den praktiske hovedregelen om verdsettelse vil være sjablonmetoden, jf. nedenfor.

Det ene hovedalternativet for fastsettelse av verdien av fri eller subsidiert bolig i utlandet er kostnadsmetoden, dvs. at verdsettelsen baseres på arbeidsgiverens kostnader. Ved arbeidsgivers leie av bolig for den ansatte, verdsettes fordelen til 9/10 av den leie arbeidsgiver betaler for boligen.. Begrunnelsen for lempningen med 1/10 er at det i leien ofte kan ligge betaling for f.eks. sikkerhetstiltak, vaktmester og portnertjeneste som det ikke nødvendigvis vil være rimelig at arbeidstakeren beskattes for. Arbeidsgiveren kan selv beregne denne verdien og legge den til grunn for skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning.

Dersom arbeidsgiver eier boligen, skal verdsettelse etter kostnadsmetoden skje ut fra  hva det ville koste å leie tilsvarende bolig på stedet. Denne verdsettelsen kan være en utfordring. Departementet legger opp til at fordelen i slike tilfeller skal fastsettes av skattekontoret, slik regelen er for fri bolig innenlands, jf. forskrift til skattebetalingsloven av 21. juni 1993 nr. 546 kapittel 3. Arbeidsgiveren må derfor i god tid kontakte skattekontoret og gi nærmere opplysninger om boligforholdet, slik at korrekt verdsettelse kan legges til grunn ved skattetrekk, avgiftsberegning og lønnsinnberetning.

Det andre hovedalternativet for verdsettelse er at boligfordelen verdsettes etter sjablonmetoden. Metodens formål er å verne skattyter mot beskatning av boligfordel basert på prisnivå i svært kostbare boområder. Utformingen gjøres imidlertid generell, uten noen avgrensning til slike områder. Sjablonmetoden vil sikre at verdien av boligfordelen ikke vil overstige det som tilsvarer et forsiktig anslått normalt leienivå i sentrale områder i Norge. I sjablonbeløpene er det inkludert kostnader til elektrisitet, fyring og ulike avgifter knyttet til driften av eiendommen. Metoden er basert på at en andel av G, folketrygdens grunnbeløp, skal innberettes som lønn i tilfeller av fri bolig i utlandet. Ved subsidiert bolig skal egenbetaling gå til fradrag i sjablonbeløpet. Folketrygdens grunnbeløp er valgt fordi det er en kjent størrelse som er lett tilgjengelig, blant annet på nav.no. Sjablonmetoden vil for inntektsåret 2008, og før anvendelse av overgangsregelen, gi slike verdier:

- For bolig med ett rom settes den månedlige verdien til 1/16 av folketrygdens grunnbeløp (G).
- For bolig med to rom settes den månedlige verdien til 1/12 av G. 
- For bolig med tre rom settes den månedlige verdien til 1/9 av G.
- For bolig med fire rom settes den månedlige verdien til 1/8 av G.

Det foreslås fastsatt sjablonbeløp for boliger med ett til fire rom. Store boliger vil derfor ikke få høyere verdi enn boliger med fire rom.

I stedet for å fastsette en sjablon hvor boligfordelen fastsettes ut fra antall rom i boligen som beskrevet ovenfor, kunne det tenkes et annet sjablonalternativ, der husstandens størrelse gir fastsettelsesgrunnlaget for boligfordelen. For husstand med en person kunne fordelen i tilfelle fastsettes til 1/12 av G. For husstander på to eller flere personer kunne fordelen fastsettes til 1/8 av G. En slik sjablon med utgangspunkt i husstandens størrelse vil være mindre treffsikker enn en sjablon som tar utgangspunktet i antall rom i boligen, men på den andre siden vil nok sistnevnte sjablon være enklere å administrere. Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvilken av de to sjablonmetodene for fastsettelse av boligfordel som er mest hensiktsmessig.

Også verdsettelse etter sjablonmetoden kan arbeidsgiver selv beregne og legge til grunn for skattetrekk, avgiftsberegning og lønnsinnberetning. Arbeidsgiver velger selv mellom kostnadsmetoden og sjablonmetoden, og vil normalt velge sjablonmetoden, med mindre kostnadsmetoden gir en lavere verdsettelse.

Det foreslås at boligfordel bare fastsettes for hele måneder. Ved skifte av bolig skal verdien av den bolig som disponeres i begynnelsen av måneden legges til grunn.

Dersom arbeidstakeren er pendler, skal det som nevnt ikke fastsettes boligfordel. Det foreslås videre at det heller ikke skal fastsettes boligfordel dersom den ansatte bare disponerer en bolig som ikke anses som selvstendig bolig etter skattelovforskriften § 3-1-4. Dette innebærer for eksempel at dersom boligen bebos av en person, kan den være inntil 30 kvm. uten at boligfordel skal innberettes.

Foreleggelse og frist

Vi ber høringsinstansene vurdere behovet for foreleggelse av høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemsorganisasjoner mv., og i tilfelle besørge dette.

Vi ber om å motta eventuelle merknader til utkastet senest 20. februar 2008, og om at merknadene også sendes elektronisk til postmottak@fin.dep.no.
Vedlagt følger utkast til utfyllende forskrift om skattemessig behandling av fri bolig i utlandet.

Forskuddfastsettelsen for 2008

Før forskriften er vedtatt vil det ikke finnes noe formelt bindende regelverk for verdsettelsen av skattepliktig bofordel på utenlandsområdet. I prinsippet kan da verdsettelsene baseres på fritt skjønn. Finansdepartementet antar imidlertid at forslaget til forskrift om verdsettelse av fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet, og opplegget for øvrig i dette høringsnotatet, bør legges til grunn av skattemyndighetene og arbeidsgiverne, bl.a. ved beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, inntil endelig forskrift er fastsatt og satt i kraft. Forslaget til forskrift vil generelt gi lavere verdsettelse enn det et fritt skjønn kunne lede til.

 
For boligfordel uten foreløpig skatteplikt etter overgangsreglene, jf. ovenfor, inntrer det foreløpig heller ikke trekkplikt mv. som nevnt.

Med hilsen

Jon Tingvold  e.f.
avdelingsdirektør

                                                            Jørgen Winsnes
                                                            lovrådgiver

Vedlegg - Utkast til forskrift