Høringsbrev

Høringsinstanser

Høring om fastsettelse av høyeste grunnlagsrente i private pensjonskasser og i private kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper

Finansdepartementet sender med dette på høring et forslag om senkning av høyeste lovlige grunnlagsrente til 3 prosent p.a. i henholdsvis private pensjonskasser og kollektive pensjons­ordinger i livsforsikrings­selskaper (heretter pensjonsinnretninger). Vedlagte hørings­notat og utkast til forskrifter er i all hovedsak basert på utkast fra Kredittilsynet, og gir en nærmere fremstilling av forslagene. Behovet for å senke grunnlagsrenten ble også vurdert av Banklovkommisjonen i NOU 2001:24 Ny livsforsikringslovgivning, som departementet nå har til behandling. Kommisjonen konkluderer med at soliditetsvurderinger isolert sett taler for at grunnlags­renten harmoniseres på 3 prosent, jf. vedlegg 4 til dette brev.

Den såkalte grunnlagsrenten spiller blant annet en rolle som diskonteringssats ved beregning av løpende premier i pensjonskasser og livsforsikring. Premiene bør settes slik at avsatte premier gir god sikkerhet for at pensjonsinnretningen kan dekke sine fremtidige forpliktelser. Myndighetene har derfor fastsatt et tak på den grunnlags­renten som lovlig kan anvendes ved premie­beregning. Etter forskrift 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring § 2 første ledd, kan grunnlags­renten ikke settes høyere enn 3 prosent p.a.. Denne grensen gjelder imidlertid kun for kontrakter som er inngått etter at forskriften trådte i kraft ved årsskiftet 1993/94; jf. § 2 fjerde ledd i forskriften. Det er videre gjort unntak fra bestemmelsen for kontrakter som overføres til et annet livsforsikringsselskap eller pensjonskasse etter reglene i forsikringsvirk­somhets­loven § 7-8 med tilhørende forskrift. Vilkåret for unntaket er at kontrakten i det mottakende selskap får samme eller lavere grunnlagsrente som kontrakten har i avgivende selskap. Grunnlagsrenten kan allikevel ikke settes høyere enn 4 prosent p.a.. Særlig fordi den reduserte grunnlagsrenten kun er gjort gjeldende for kontrakter inngått fra og med 1994, sikres en vesentlig del av de forpliktelsene pensjonsinnret­ningene overtar fremdeles etter en grunnlagsrente på 4 prosent.

Grunnlagsrenten påvirker pensjonsinnretningenes evne til å håndtere vedvarende lave avkastnings­rater i obligasjons-, aksje- og eiendomsmarkedene. Som illustrasjon på uviklingen i aksjemarkedene har hovedindeksen på Oslo Børs beveget seg fra 100 i oktober 1998, via 225 i september 2000, og tilbake til rundt 100 inneværende år. I den siste tiden har indeksen igjen steget noe. Også på utenlandske børser har kursbeveg­elsene vært betydelige. Pensjons­innretningene var da toppen ble nådd høsten 2000, gjennomgående sterkt eksponert i aksjemarkedet, og ble hardt rammet av kursfallet i september 2001. Eksponeringen var gjennomgående lavere ved kursfallet fra mai 2002. Likevel ble finansavkastningen for de fleste innretningene også i fjor trukket sterkt ned av fallende aksjemarkeder. Departementet legger til grunn at pensjons­innretningene også fremover bør ta høyde for at volatiliteten i aksjemarkedet kan være betydelig. Mange pensjonsinnretninger har begrenset økonomisk evne til å påta seg den risikoen som plasseringer i aksje- og eiendoms­markedene representerer.

Rentebærende fordringer utgjør et svært viktig investerings­alternativ for pensjons­innretningene, jf. figuren i vedlegg 5 som viser utviklingen i liv­selskapenes obligasjons- og aksjebeholdning i perioden 1994 til 2002. En rentesats som skal tjene som grunnlag for beregning av forsvarlige premier, bør stå i forhold til det laveste nivået man med rimelighet kan vente at den risikofrie renten i sam­funnet kan bevege seg mot. Utviklingen i effektiv rente på norske statsobligasjoner med fem års løpetid, i perioden fra januar 1990 til april 2003, er illustrert i en figur i vedlegg 6. Renten falt i 1993 til det halve fra et nivå rundt 10 prosent. Bortsett fra et markert hopp til nærmere 9 prosent i 1994, har renten de siste 10 årene i hovedsak beveget seg mellom 5 og 7 prosent. Volatiliteten har vært betydelig, og renten har i løpet av perioden tre ganger vært klart under 5 prosent. Det er på dette nivået den ligger i dag, og det synes ikke rimelig å utelukke at renten kan falle ytterligere.

Et sentralt vurderingsmoment i forhold til grunnlagsrenten er om marginen til det langsiktige rentenivået bør økes. Økt margin vil bidra til økt sikkerhet for at pensjons­innretningene kan dekke sine fremtidige forpliktelser. Departementet vil videre peke på at soliditetshensyn taler for at den maksimale grunnlagsrenten for en pensjons­ordning fastsettes uavhengig av om ordningen ble opprettet før eller etter årsskiftet 1993/94.

Finansdepartementet finner det viktig å understreke livselskapenes og pensjons­kassenes selvstendige ansvar for å sikre pensjonsforpliktelsene gjennom premie­fastsettelse, valg av risiko­profil i forvaltningen (herunder aksjeporteføljen) som innretningene selv må tilpasse sin soliditet, tilskudd av egenkapital etc. Maksimal­grenser for grunnlagsrente og aksjeeksponering representerer således en absolutt øvre grense. En ukritisk tilpasning blant markeds­aktørene i forhold til regelverket, vil i seg selv kunne være uhensiktsmessig og vil dessuten kunne skape et behov for skjerpede reguleringer.

Som det fremgår av vedlagte høringsnotat har Kredittilsynet fremmet konkrete forslag til endringer i reguleringen av grunnlagsrenten. Kredittilsynet foreslår at premier fra 1. januar 2004 beregnes ut fra en grunnlagsrente på 3 prosent. For pensjonskassenes vedkommende foreslår Kredittilsynet i tillegg at kravet til premiereserver for pensjon opptjent før 1. januar 2004 gradvis rekalkuleres etter samme grunnlag.

Departementet ber om at høringsuttalelser som overskrider én side, i tillegg til å bli sendt i papirform, også sendes på diskett (elektronisk). Høringsuttalelser uten merknader leveres kun i papirform. Vi ber om uttalelser innen 1. august 2003.

Med hilsen

Vedlegg:
adressater for høringsinstanser
utkast til endringsforskrift – pensjonskasser og pensjonsfond
utkast til endringsforskrift – livsforsikring
utdrag fra NOU 2001:24 Ny livsforsikringslovgivning
figur som viser utviklingen i livselskapenes risikoeksponering
figur som viser avkastning på norske statsobligasjoner med 5 års løpetid
høringsnotat