Høringsbrev

Høringsinstanser

Høring - Nytt kapitaldekningsregelverk - utkast til lovendringer

1 Høring

Finansdepartementet sender med dette på høring utkast til lovregler som legger til rette for implementering nye kapitaldekningsregler fra EU i norsk lovgivning. Lovutkastet er utarbeidet av Finansdepartementet og bygger på forslag utarbeidet av Kredittilsynet mottatt av Finansdepartementet ved brev av 22. juni 2005. Tilsvarende gjelder vedlagte høringsnotat.

Bakgrunnen for de foreslåtte endringene i kapitaldekningsregelverket er nye retningslinjer for beregning av kapitaldekning fra Baselkomiteen 1Baselkomiteen ble etablert i 1974. Komiteen består av representanter fra sentralbankene og kontrollerende organer i medlemslandene. Representantene kommer fra Belgia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Luxemburg, Nederland, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA. Denne komiteen møtes hver tredje måned i Bank of International Settlements (BIS) i Basel. og endringer EU-direktiver. Lovutkastet innebærer endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) og lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven). Som følge av endringene i finansieringsvirksomhetsloven, foreslås bestemmelsene om kapitaldekning i lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) og lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker (forretningsbankloven) opphevet. Hensikten ved utformingen av lovutkastet, er at lovbestemmelsene skal gi oversikt over hovedelementer og struktur i kapitaldekningsregelverket. Videre skal lovbestemmelsene gi tilstrekkelige hjemler til å fastsette forskrifter som gjennomfører de nærmere krav i direktivet. Endringene som foreslås omtales nærmere nedenfor.

En liste over adressatene er vedlagt brevet her. Vi ber om at adressatene vurderer om høringsnotatet bør forelegges underliggende etater etc. som ikke står på adresselisten.

Departementet ber om eventuelle merknader til høringsnotatet innen 1. februar 2006. Departementet ber videre om at alle høringssvar sendes på e-post til nikola.heitmann@finans.dep.no.

2 Nærmere om lovforslaget

2.1 Kapitaldekningskrav

Bakgrunnen for kapitaldekningskravet er at finansinstitusjonene skal ha en buffer i form av ansvarlig kapital for å stå imot den risiko for tap som de påtar seg gjennom sin virksomhet. Den ansvarlige kapitalen tjener som et vern for innskytere og andre kreditorer og kunder mer generelt. Kapitaldekningsregelverket en også en del av et sikkerhetsnett som er etablert for å sikre stabiliteten i det finansielle systemet. Soliditeten til finansinstitusjonene er viktig både for stabiliteten i det finansielle systemet, og for å dempe medsykliske svingninger i utlånene fra finansinstitusjonene.

Reguleringen bygger på at sannsynligheten for at en institusjon ikke skal klare å oppfylle sine betalingsforpliktelser vil være stigende med gjeldsgraden. Et krav til begrensning av gjeldsgrad innebærer at den ansvarlige kapitalen skal være i et fast forhold til aktiva. Dette uttrykkes som en brøk der institusjonens ansvarlige kapital inngår i telleren, mens nevneren, som utgjøres av et beregningsgrunnlag der de ulike eiendelspostene veies etter den risikoen de regnes for å representere, skal være et uttrykk for den totale risikoposisjonen en finansinstitusjon har.

Alle norske finansinstitusjoner skal ha en ansvarlig kapital som utgjør minst 8 prosent av de risikoveide eiendelene, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-9 og særlovene for bank og forsikring. Finansieringsvirksomhetsloven inneholder dessuten en generell bestemmelse om at en finansinstitusjon alltid skal ha en forsvarlig kapitaldekning. Kravet til ansvarlig kapital kan virke begrensende på plassering i aktiva med høy risikovekt, ettersom slike plasseringer krever mer ansvarlig kapital enn plasseringer med lavere risikovekt. Gjeldende regler stiller kapitalkrav for både kredittrisiko og for markedsrisiko.

2.2 Nytt kapitaldekningsregelverk

Store endringer har funnet sted i banknæringen de senere år, også innen praksis for risikostyring og overvåkning. Hovedformålet med de foreslåtte endringene i kapitaldekningsregelverket er å modernisere det eksisterende rammeverket for beregning av kapitaldekningskrav ved blant annet å gjøre kravene mer risikosensitive. Dette innebærer at kapitalkravet hver enkelt institusjon står overfor skal samsvare bedre med risikoen.

Økt risikosensitivitet i kapitaldekningskravet skal føre til bedre risikostyring i institusjonene. Det nye regelverket vil i større grad enn tidligere vektlegge interne risikostyringsmodeller. Det gis videre større fullmakter til overvåkningsmyndigheter enn tidligere i form av mulighet til å kunne sette kapitalkrav høyere enn det kalkulerte kapitalkravet. Markedsdisiplinen skal også bedres gjennom strengere krav til offentliggjøring av informasjon. Det nye rammeverket er forholdsvis omfattende. En av årsakene til dette er at man legger til rette for at institusjonene kan benytte ulike tilnærminger for å komme frem til kapitaldekningskravet.

Det nye rammeverket fra Baselkomiteen består av tre pilarer som skal forsterke hverandre gjensidig for å fremme finansiell stabilitet. Pilar I inneholder de tekniske beregningene av kapitalkravene, og definerer minimumskravet til ansvarlig kapital. Pilar II omhandler tilsynet med institusjonenes risiko og det samlede kapitalbehovet til institusjonene, mens pilar III inneholder regler om informasjon som institusjonene skal gjøre offentlig tilgjengelig.

2.3 Nærmere om endringsforslagene

I forslaget til nye kapitaldekningsregler videreføres dagens minstekrav om 8 prosent kapitaldekning, men beregningsgrunnlaget (nevneren i brøken) endres. Nye bestemmelser om kredittrisiko skal i stor grad erstatte de eksisterende. I tillegg innføres et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko og regelkverket om ansvarlig kapital berøres i mindre grad av endringene.

Institusjonen kan etter de nye reglene beregne minstekravet for kredittrisiko etter to alternative metoder; standardmetoden eller internratingmetoden (IRB-metoden). IRB-metoden skiller igjen mellom en grunnleggende og en avansert metode. Standardmetoden bygger i stor grad på gjeldende kapitaldekningsregelverk, mens IRB-metoden i større grad legger institusjonenes egne vurderinger av kredittrisiko til grunn. Kapitalkravet for operasjonell risiko skiller i likhet med kravet for kredittrisiko mellom enkle og mer avanserte metoder.

Utover minimumskravet til ansvarlig kapital er alle institusjoner påkrevd å ha en prosess for å vurdere sitt kapitalbehov i forhold til samlet risikoeksponering. Tilsynsmyndigheten skal vurdere disse prosessene, og det er foreslått å utvide myndighetenes mulighet til å stille kapitalkrav utover de kalkulerte kapitalkravene. Krav til informasjonen institusjonene skal gjøre offentlig tilgjengelig skal bidra til å styrke markedsdisiplinen.

2.4 Konsekvenser av endringer i regelverket

De foreslåtte endringene vil blant annet gi institusjonene mulighet til å velge metode for beregning av minstekrav til ansvarlig kapital. De nye reglene vil stille store krav til institusjonene som har til hensikt å benytte de mer avanserte metodene for beregning av minstekravet til ansvarlig kapital. Endringene vil også stille store krav til tilsynsmyndigheten. Godkjenning av IRB-modeller og risikobasert tilsyn generelt, krever endring av tilsynsmetodikk og behov for ny og spesialisert kompetanse.

Norske banker har en relativt stor andel boliglån og andre lån til personmarkedet som vil få en lavere vekting under det nye regelverket sammenlignet med vektingen i forhold til beregning av kapitalkrav etter gjeldende regler. Det kan derfor se ut til at nye regler kan føre til at kapitalkravet for kredittrisiko, både under standard- metoden og IRB- metoden, blir lavere enn dagens kapitalkrav. Dersom bankene endrer sin tilpasning som følge av de nye reglene, kan effektene på kapitaldekningskravet bli større enn beregnet med utgangspunkt i dagens portefølje.

Med hilsen