Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringsbrev

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

2001/2295- P/dh

05.07.02

Høring – Ny forskrift om føring av GAB-registeret

Miljøverndepartementet foreslår å avløse forskrift 28 april 1987 nr. 369 om føringen av grunneiendoms-, adresse- og bygningsregister (GAB-registeret) - «GAB-forskriften» - med ny forskrift. Forskriften er gitt i medhold av lov 23 juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven), jf. § 4-1 tredje ledd, jf. også forskrifter til delingsloven av 19 oktober 1979 nr. 4. Forskriften gir behandlingsregler for GAB-registeret, herunder regler om behandlingsansvar og utlevering av GAB-opplysninger. Ny forskrift vil ha samme hjemmel.

Forslag til ny forskrift sendes med dette på allminnelig høring. Forslaget baserer seg på en utredning utført av Statens kartverk.

Det er gjort flere redaksjonelle endringer i forhold til gjeldende forskrift, både i forhold til struktur og ordlyd.

Vi ber om merknader innen mandag 25. oktober 2002.

Bakgrunn

Gjeldende forskrifter baserer seg på prinsipper fra den tidligere personregisterloven. Denne loven hadde i begrenset grad regler om hvordan personopplysninger skulle behandles. Den nye personopplysningsloven innførte nye regler for dette. Først og fremst krever den nye loven at personopplysninger bare kan nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet. Gjeldende GAB-forskrift er ikke utformet med dette for øye. Dette medfører at lovlig behandling av opplysninger etter personregisterloven, ikke uten videre har nødvendig hjemmelsgrunnlag etter den nye loven.

I tillegg har utviklingen gjort at bruken av noen begreper har mistet sin relevans, særlig begrepene enkeltopplysninger og masseopplysninger som er sentrale i nåværende forskrift, og vektleggingen av registerbegrepet i nåværende forskrift. Interkommunalt samarbeid og utsetting av kommunale tjenester til private virksomheter reiser dessuten spørsmål om hva som er bruk i ”offentlige organers virksomhet”, slik dagens forskrift lyder. Gjeldende forskrift er særlig mangelfull med tanke på i hvilken grad GAB-opplysninger kan benyttes til verdiøkende tjenester fra private leverandører. Statens kartverk har av denne grunn stoppet salg av adressedata fra GAB til reklameformål.

Miljøverndepartementet arbeider for tiden med sikte på å legge fram for Stortinget forslag til ny lov om eiendomsregistrering til avløsing av gjeldende delingslov. I den forbindelse vil forholdet til personopplysningsloven bli nærmere drøftet. Miljøverndepartementet har likevel funnet behov for å fremme forslag til ny GAB-forskrift etter gjeldende delingslov. Departementet legger særlig vekt på at gjeldende forskrift ikke gir klar hjemmel for å etablere hensiktsmessige rutiner som er nødvendige for publikum som skal benytte elektronisk byggesaksbehandling. Spørsmålet om innsyn og bruk av GAB-opplysninger er tatt opp av flere kommuner som ønsker å gjøre GAB-opplysninger tilgjengelig for publikum via internett. Heller ikke disse spørsmålene lar seg uten videre løse innenfor gjeldende regelverk.

Departementet legger vekt på at de nye reglene skal balansere fordelene for publikum med hensiktsmessig tilgang til informasjon samt mulighetene for verdiskapning i privat sektor på den ene siden, med personverninteressene på den andre.

Bruk av GAB-opplysninger - formål

GAB-forskriften er som nevnt gitt med hjemmel i delingsloven. Lovens formål er «å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem». I utgangspunktet var offentlig forvaltning de dominerende brukerne av GAB-registeret. Det heter i lovens § 4-1 at registeret skal inneholde informasjon som er viktig for offentlig planlegging og administrasjon, og de aller fleste eksemplene på brukere i forarbeidene er offentlige etater. Dette er nedfelt i forskriftenes § 4-4, der det heter at «offentlige organer skal gis de opplysinger som de trenger for sin virksomhet».

Imidlertid sies det i St.meld. nr. 25 (1977-78), som ligger til grunn for opprettelsen av GAB, at «en viktig brukergruppe av eiendomsdata er banker og andre kredittinstitusjoner» (pkt. 8 s. 104). Det blir også vist til at GAB ville gjøre det «enklere å utarbeide adressekart og adressekataloger for det offentlige, næringslivet og publikum» (pkt. 4 s. 114). Etter GAB-forskriftens §§ 4-3 og 4-4 kan således private personer og institusjoner få opplysninger fra GAB på nærmere angitte vilkår. Privat sektor har i økende grad kommet etter som brukere av informasjon fra GAB. I tillegg til bank- og kredittvesenet, kan nevnes som eksempler transportselskapenes bruk av adressedata og geodatabransjens bruk av koordinater til bygg og adresser.

Personopplysningsbegrepet er definert vidt. Begrepet omfatter i tillegg til opplysninger om enkeltpersonen selv, f.eks. navn, kjønn, inntekt, bostedsadresse, også opplysninger som indirekte kan knyttes til person. Siden GAB kobler opplysninger om eiendomsforhold med stedfestede data om enkelteiendommer, kan i sin aller ytterste konsekvens alle data som relaterer seg til personlig eid eiendom, falle inn under personopplysningsbegrepet, herunder opplysninger om eiendommer, adresser og bygninger, f.eks. arealoppgaver, bygningstype og gateadresse.

Hovedregelen i personopplysningsloven er at personopplysninger bare kan behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling. Loven krever videre at den behandlingsansvarlige sørger for at personopplysningene:

  • bare nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet,
  • ikke brukes senere til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker,
  • er tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen, og
  • er korrekte og oppdatert, og ikke lagres lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.

Departementet foreslår en presisering av formålet med behandling og bruk av GAB-opplysninger i forskriften. Departementet legger til grunn at GAB inneholder offentlig informasjon som i utgangspunktet skal være tilgjengelig for alle som har en berettiget interesse.

Føring av GAB

Etter gjeldende forskrift har Statens kartverk forvaltningsansvaret og det sentrale faglige ansvar for GAB, jf. § 1-1. Departementet foreslår i tillegg at det presiseres at offentlig organ eller offentlig eid foretak etter avtale med Statens kartverk kan føre opplysninger i GAB, jf. forslag til § 1 tredje ledd. Dette gjelder først og fremst kommuner, men kan også komme til anvendelse f.eks. for Riksantikvarens føring av bygningsopplysninger. Ordlyden åpner for at kommunen kan utføre dette i regi av kommunalt foretak. Det presiseres at disse kommunene på samme måte som Statens kartverk, kan behandle GAB-opplysninger for å utføre oppgaver etter delingsloven. Det innebærer at slike kommuner i denne sammenheng fører GAB, og at det i denne sammenheng ikke vil være snakk om «utlevering» av GAB-opplysninger fra Statens kartverk til kommunen.

I den grad Statens kartverk eller kommunen benytter GAB-opplysninger til andre formål enn oppgaver etter delingsloven, f.eks. produksjon av allminnelige kart eller utsending av informasjonsmateriell om etaten, må dette anses som «utlevering» av GAB-opplysninger som må behandles etter de samme reglene som gjelder for utlevering til andre.

Departementet legger til grunn at både Statens kartverk og kommuner som fører GAB, vil ha meldeplikt til Datatilsynet for dette. I utgangspunktet ville det kanskje ha vært naturlig å unnta denne føringen fra meldeplikten, siden den vil være regulert i forskrift. Departementet foreslår likevel ikke dette, dels fordi Statens kartverk ikke har funnet grunn til å fremme forslag om slikt unntak, dels fordi både Statens kartverk og kommunene uansett vil ha meldeplikt for bruk av GAB-opplysninger til andre formål enn oppgaver etter delingsloven.

Bruk av GAB-opplysninger

Behandling, herunder utlevering, kan alltid skje for bruk i offentlig planlegging, saksbehandling og administrasjon. Det samme gjelder i forbindelse med disposisjoner over fast eiendom, jf forslag til § 6 første ledd.

Behandling, herunder utlevering, for andre formål kan skje dersom vedkommende skal ivareta en berettiget interesse, og hensynet til eventuelle registrertes personvern ikke overstiger denne interessen eller disse har samtykket i behandlingen, jf forslag til § 6 andre ledd. Ordlyden tilsvarer personopplysningsloven § 8 bokstav f.

Hensynet til personverninteressene vil ha varierende vekt ettersom hvilke typer opplysninger det dreier seg om. Personverninteressene vil veie forholdsvis lite når det gjelder opplysninger primært knyttet til eiendommen, f.eks. eiendommens adresse, gårds- og bruksnummer, areal, bygninger og bygningstype, koordinater, etc. Personverninteressene må på den annen side veie tungt når det gjelder opplysninger som er mer direkte knyttet til hjemmelshaver, som hjemmelshavers navn og hjemmelshavers bostedsadresse.

Departementet foreslår at det skal være anledning til å utlevere GAB-opplysninger til bruk i direkte markedsføring, forutsatt at navn vaskes mot det sentrale reservasjonsregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. GAB har fra tidligere en ordning hvor man kan reservere seg mot direkte markedsføring. Ordningen bør kunne videreføres, slik at de som allerede har reservert seg, ikke behøver å gjøre dette på nytt i Brønnøysund. Nye henvendelser bør derimot henvises dit.

Den som får utlevert GAB-opplysninger som omfatter personopplysninger, er pliktig til å behandle disse etter personopplysningslovens regler, herunder sende melding til Datatilsynet om behandlingen. Det er i utgangspunktet mottakeren som må avgjøre om vedkommende har grunnlag for å behandle opplysningene. Statens kartverk og kommuner eller andre som er bemyndiget til å utlevere opplysninger, må veilede mottakeren om hvor langt hjemmelen etter forslagets § 6 første og andre ledd strekker seg. Det er særlig viktig å gjøre rede for når behandling krever samtykke fra eventuelt registrerte personer.

Med hilsen

Med hilsen

Tom Hoel e.f.
ekspedisjonssjef

Kurt Ellingsen
avdelingsdirektør

Vedlegg 1. Merknader til de enkelte bestemmelser

2. Forslag til forskrift om føring av grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret)

3. Liste over høringsinstansene

Vedlegg 1.

Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1 Statens kartverks myndighet og ansvar

Første ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 1-1. Ordlyden er oppdatert.

Andre ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 6-1. Det er presisert at Statens kartverk bare kan bestemme mindre endringer i spesifikasjonene for hvilke opplysninger GAB kan inneholde.

Tredje ledd presiserer at offentlig organ eller offentlig eid foretak kan føre opplysninger i GAB basert på avtale med Statens kartverk. Organet vil være behandlingsansvarlig for sin føring. Statens kartverk skal føre tilsyn med organets føring, jf. første ledd.

Til § 2 Innhold i GAB

Oppregningen omfatter opplysninger som kan finnes i GAB. Dette innebærer at det også kan finnes andre opplysinger i GAB, og at ikke alle disse opplysningene behøver å finnes for alle eiendommer i GAB. Ordlyden tilsvarer gjeldende forskrift § 1-2.

Til § 3 Rapportering til GAB

Første ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 2-1 første ledd. Innrapporterings- og tilbakemeldingsrutinene vil i reglen være elektronisk basert, men kan også baseres på ordinær dokumentutveksling.

Andre ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 2-1 andre ledd.

Til § 4 Rett til informasjon og innsyn

Første ledd tilsvarer gjeldende forskrift §§ 5-1 og 5-2. Tidsfristen er kortet ned fra 6 til 2 uker.

Andre ledd presiserer at hjemmelshaver skal holdes informert om hvilke opplysninger som er registrert om vedkommendes eiendom. Informasjonsplikten gjelder ovenfor enhver hjemmelshaver, ikke bare personer. Overfor sameier er det nok å informere styret. Det er ikke nødvendig med individuell informasjon om teknisk pregede endringer som gjelder et større antall eiendommer. Det er den myndighet som har ført vedkommende opplysning som skal sende melding. Det forutsettes at hjemmelshaver står oppført med kjent adresse i GAB.

Til § 5 Retting av mangelfulle opplysninger

Bestemmelsentilsvarer gjeldende forskrift § 2-2, men ordlyden er endret noe. Behandlingsansvarlig vil være den myndighet som fører de aktuelle opplysningene. Andre punktum presiserer at visse opplysninger krever særskilte prosedyrer for å kunne endres. Dette gjelder f.eks. opplysninger om rett hjemmelshaver.

Til § 6 Behandling av GAB-opplysninger

Første ledd presiserer at GAB-opplysninger kan benyttes for all behandling av GAB-opplysninger som er nødvendig for å utføre oppgaver etter delingsloven. Dette gjelder Statens kartverks føring og forvaltning av GAB, så vel som kommuner og andre offentlige organer som benytter GAB-opplysninger til å utføre oppgaver etter delingsloven med forskrifter. Videre kan GAB-opplysninger benyttes til annen offentlig planlegging, saksbehandling og administrasjon. GAB-opplysninger kan dessuten benyttes i forbindelse med offentlige og private disposisjoner over fast eiendom. Med behandling menes enhver bruk av GAB-opplysninger, herunder lagring, utlevering, sammenstilling og bearbeiding.

Andre ledd presiserer at GAB-opplysninger også kan benyttes til andre formål når dette har berettiget interesse. Dette omfatter f.eks. bruk av opplysninger fra GAB i næringsvirksomhet. Innbefatter opplysningene personopplysninger skal interesseavveiingen ta hensyn til registrertes personvern. Ordlyden er hentet fra personopplysningsloven § 8 bokstav f, og uttalelser og praksis rundt denne bestemmelsen vil kunne ha relevans for praktiseringen, jf. Ot.prp nr. 92 (1998-99), kommentar til § 8 bokstav f: «Om behandlingen er tillatt eller ikke, avhenger av en avveining av den behandlingsansvarliges interesser i å gjennomføre behandlingen mot den registrertes personverninteresse i at behandlingen ikke gjennomføres. På begge sider må både fordeler og ulemper med behandlingen tas i betraktning. Generelt må hensynet til privatlivets fred tillegges betydelig vekt i avveiningen mot kommersielle interesser. Dersom en registrert gir den behandlingsansvarlige beskjed om at han eller hun ikke vil at behandlingen skal gjennomføres eller fortsette, bør dette tillegges vesentlig vekt.» Behandling av personopplysninger kan også skje når registrerte personer har gitt samtykke til vedkommende behandling.

Tredje ledd krever at opplysningene fra GAB vaskes mot det sentrale reservasjonsregisteret før disse kan benyttes i forbindelse med direkte markedsføring.

Til § 7 Utlevering av GAB-opplysninger

Første ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 4-1. Ordlyden er endret noe. Det er ikke meningen at forskriftene skal innebære noen realitetsendring i forhold til dagens ordning med samordnet avlevering av GAB- og grunnboksopplysninger i regi av Norsk Eiendomsinformasjon AS.

Andre ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 4-2. Ordlyden er endret noe.

Tredje ledd. Personopplysningsloven legger opp til at den enkelte behandlingsansvarlige selv må ta ansvaret for at behandlingen er lovlig. Den som utleverer GAB-opplysningene skal informere om vilkårene for utleveringen. Den som henvender seg til Statens kartverk, kommunen eller tjenesteleverandør for å få utlevert opplysninger, skal få god og fyllestgjørende informasjon om vilkårene for behandling av opplysningene.

Fjerde ledd gjelder innsyn via internett eller tilsvarende kommunikasjonskanal uten særskilt kontroll med hvem som slår opp aktuelle opplysninger. Opplysningene er således tilgjengelig for et mye større publikum enn de som i utgangspunktet har en direkte interesse i den.

Femte ledd. Vitale personlige interesser kan være at en person har hemmelig adresse. Vitale offentlige interesser kan være hensynet til rikets sikkerhet. Det er Kartverkets ansvar å sørge for at slike hensyn ivaretas før utleveringen.

Sjette ledd. Datatilsynet har oversikt over hvilke tredjeland som er godkjent for overføring av personopplysninger, og etter hvilke regler overføringen skal skje. Kartverket må sørge for at dette innarbeides i rutiner for håndtering av slike forespørsler som er tilpasset GAB. Datatilsynets retningslinjer åpner for en del skjønnsmessige vurderinger hvor nærmere retningslinjer kan gis konkret for et aktuelt register.

Til § 8 Utlevering av fødselsnummer

Første ledd presiserer at fødselsnummer ikke skal utleveres uten særskilt grunn. Fødselsnummer kan benyttes som søkekriterium, jf gjeldende forskrift §§ 4-5. I slike tilfeller vil vedkommende som søker allerede kjenne fødselsnummeret. Se også personopplysningsforskriften § 9-2 der det heter at "postsendinger som inneholder fødselsnummer skal være utformet slik at nummeret ikke er tilgjengelig for andre enn adressaten. Tilsvarende gjelder sendinger som formidles ved hjelp av telekommunikasjon."

Andre ledd er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-5 andre ledd andre punktum. Visse brukere anses å ha et klart og legitimert behov for å bruke fødselsnummer. Dette blant annet av hensyn til de registrertes rettsvern.

Tredje ledd. Dersom andre enn de som er nevnt i andre ledd ønsker å få utlevert fødselsnummer, må dette vurderes etter personopplysningsloven § 12. Leddet erstatter gjeldende forskrift § 4-5 bokstav i.

Til § 9 Vederlag

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende forskrift § 4-7. Det kan knyttes vilkår til de enkelte produkter som begrenser bruken, med bakgrunn i at man betaler i forhold til bruken.

Til § 10 Datasikkerhet, taushetsplikt, mv.

Første ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 7-1.

Andre ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 7-2.

Tredje ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 7-3, men ordlyden er endret for å være tilpasset lov om forebyggende sikkerhetstjeneste.

Til § 11 Klagerett

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende forskrift § 4-6.

Til toppen