Høringsbrev

Høringsinstanser

Oppfølgning av yrkestransportlova - nye forskrifter - høring

I Innledning

Den nye Yrkestransportloven (Ot.prp. nr. 74 2001-2002, jfr. Inst.O nr.66) ble vedtatt av Stortinget i vår. Før ikraftsettelse må underliggende forskrifter være fastsatt.

Samferdselsdepartementet har nå utarbeidet et utkast til nytt forskriftsverk. Innledningsvis skal det bemerkes at vi har funnet det hensiktsmessig å foreslå en sammenslåing av fire av dagens forskrifter. Dette gjelder Forskrift om godstransport med motorvogn, Forskrift om adgang til yrket i persontransport med rutevogn eller med turvogn, Forskrift om persontransport med motorvogn utenfor rute og Forskrift om persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy. Bakgrunnen for sammenslåingen er at disse forskriftene har svært mange fellesbestemmelser. I det nye utkastet til forskrift er det derfor et eget kapittel om fellesbestemmelser og egne kapitler om de bestemmelsene som er spesielle for de ulike løyvetypene.

For Forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje vil det med unntak for en foreslått endring av bestemmelsen om behandlingsgebyr ikke bli foreslått materielle endringer. Forslaget om nytt behandlingsgebyr vil bygge på det samme opplegg som forslaget til nytt behandlingsgebyr som er fremmet i forslaget til den nye sammenslåtte Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy, jfr. punkt II nedenfor. Det vil derfor ikke bli foretatt noen egen høringsrunde for denne internasjonale forskriften idet spørsmålet om behandlingsgebyret vil bli behandlet samlet i denne høringsrunden. Ved overgang til lov om yrkestransport vil det for øvrig bare bli foretatt tekniske tilpasninger.

Forskrift om anbud i lokal rutetransport vil ikke ha noe behov for materielle endringer Det vil også her bare bli foretatt tekniske tilpasninger og følgelig ikke foretatt noen høringsrunde.

For øvrig skal det bemerkes at Vegdirektoratet for tiden går gjennom Forskrift om befordringsvedtekt for transport med ferjer i riksvegsamband. Dette er en forskrift som er gitt med hjemmel i gjeldende Ruteforskrift. Denne prosessen kan gå uavhengig av hovedprosessen.

II Oversikt over de viktigste forslag til endringene i forhold til gjeldende forskriftsverk

Utkastet til nye forskrifter korresponderer i hovedtrekk med gjeldende forskrifter. Det gis en kort oversikt over de viktigste endringene:

• Etter dagens bestemmelser er løyvemyndigheten for riksvegferjer som drives innenfor det enkelte fylke delegert til fylkeskommunen. Ved forsøk med bruk av anbud i riksvegferjedriften er videre løyvemyndigheten i dag delegert til Vegdirektoratet. Etter den nye Yrkestransportlova er forsøksordningen for anbud i riksvegferjedriften bortfalt og løyvemyndigheten kan som for den øvrige rutetransport fritt velge om det skal være anbud.
  
  I utkastet til forskrifter er løyvemyndighet for riksvegferjer delegert til Statens vegvesen. Hovedbegrunnelsen for dette er at Statens vegvesen har budsjettansvar. Det er grunn til å tro at riksvegferjedriften vil kunne drives mer rasjonelt under en slik forutsetning.
• Vandelsbestemmelsene for å få løyve er foreslått endret slik at det nå kan kreves politiattest også etter at løyve er gitt. På denne måten kan vandelen kunne kontrolleres med jevne mellomrom og oppfylle de krav til kontroll som er nedfelt i EU-forordningene om markedsadgang som inngår i EØS-avtalen.
  
  Videre er det forelått at det i vandelsbestemmelsene også skal stilles krav om politiattest direkte for selskap. Dette spesielle vandelskravet må sees i sammenheng med straffelovens § 48 a om straff for foretak. Straffen etter denne bestemmelsen er enten bøter eller fradømming av retten til å utøve virksomheten. Det ansees påkrevet at foretaksstraff også etter omstendighetene skal kunne gi grunnlag for avslag om løyvetildeling eller tilbakekall av løyve.
• Kravet til økonomi dvs. garantierklæring og attestasjon fra vedkommende myndighet innføres for drosje, selskapsvogn og for transport av funksjonshemmede slik at disse kommer på linje med de øvrige løyvetyper.
• Kravet til kjøreseddel og førerkort for vedkommende kjøretøyklasse bortfaller som krav ved søknad om drosjeløyve. Kjøreseddelen der vandelsvurderingen (og en helsemessig vurdering) foretas av politiet erstattes av politiattest der vandelsvurderingen foretas av den enkelte løyvemyndighet. Ordningen for drosje vil da komme på linje med det som gjelder for øvrige løyveordninger. Det understrekes at krav om kjøreseddel for førere i all ervervsmessig transport som i dag er forankret i førekortforskriftene, ikke berøres av dette forslaget. Det er som løyvehaver/næringsdrivende at kravet bortfaller etter forslaget.
• Ordninger med at gjennomgått kurs gir ansiennitet ved tildeling av drosjeløyve bortfaller og erstattes med krav til obligatorisk læring for tildeling av drosjeløyve.
• Samboer gis i løyvemessige sammenheng de samme rettigheter som ektefelle og registrert partner.
• Løyvemyndigheten kan for behovsprøvd løyve utenfor rute tildele løyve til ektefelle, samboer og registrert partner som i lengre tid har deltatt i avdødes transportvirksomhet (livsarving har ikke en slik rett).
• Ved utstedelse av løyvedokument eller duplikatdokument betales i dag et gebyr på kr.2000. Dette gebyret har ikke vært regulert på lang tid. Vi finner det hensiktsmessig at gebyrene for fremtiden beregnes ut fra det som til enhver tid samsvarer med satsene for rettsgebyr. Forslaget går på at gebyret skal tilsvare fire ganger rettsgebyret. For tiden vil dette utgjøre 4 x 670. Ved innlevering av løyedokument i forbindelse med løyvehaverens avvikling foreslås returbeløpet til løyvehaveren satt til 1.5 x rettsgebyret, mot i dag kr. 700. Samme beregningsmåte er også foreslått for gebyr ved utstedelse av fellesskapstillatelse / fellesskapslisens etter Forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje.
• Ved registrering av motorvogn til bruk i løyvepliktig godstransport skal i dag motorvognens kjennemerke påføres løyvedokumentet. Denne bestemmelsen oppheves. Begrunnelsen for dette er at påbudet ikke kan ansees å bety noe i forbindelse med kontrollen av den løyvepliktige transporten. Dette fordi det ikke er realistisk å kunne utøve reell kontroll med egentransporterklæringene ved registrering av kjøretøy. Det skal imidlertid presiseres at løyvehaver ved kontroll hvis vognkortet viser at han ikke er eier av den motorvognen som benyttes vil måtte dokumentere disposisjonsretten over motorvognen gjennom leasing- eller leiekontrakt. Samme kravet er innført for egentransportører som benytter annen motorvogn en den som er oppført på egentransporterklæringen. Manglende dokumentasjon av disposisjonsrett over kjøretøy i slike tilfeller kan medføre straff etter lovens § 41.
• Kontroll etter Samferdselsloven utføres idag både av politiet og statens vegvesen. Klager på vedtak - også politiets vedtak - går i dag til Vegdirektoratet . Vi finner en slik klageordning uhensiktsmessig og forslår at klage på politiets vedtak skal rettes til det nærmeste overordnede organ innen politisektoren, Politidirektoratet og vegvesenets vedtak på tilsvarende måte til det nærmest overordnede organ innen vegsektoren, Vegdirektoratet Dette forslaget anser vi også for å være bedre tilpasset den generelle bestemmelsen i forvaltninglovens § 28 .
• Det er tatt inn en egen bestemmelse om et nasjonalt løyveregister.
• Rett til å holde tilbake reisende som ikke kan vise gyldig billett kan godkjennes gjennom transportvedtekter.

III Administrative konsekvenser

Utkastet til forskrifter vil få administrative konsekvenser i forhold til de foreslåtte vandelsbestemmelsene. Politiet vil få merarbeid ved å måtte utstede flere politiattester ut fra kravet om fornyelse av vandelen hvert femte år. Dette spørsmålet må imidlertid ansees avklart i forbindelse med vedtakelsen av den nye Yrkestransportlova gir en slik hjemmel til å kreve en fornyet attest.

Det legges nå også opp til krav om vandel for selskaper (foretaksstraff) Anslag over løyver som er knyttet til selskaper anslås pr.idag til rundt 20 000. Når et selskap har flere løyver er det ikke nødvendig å ha en politiattest for hver enkelt løyve og det vil derfor neppe dreie seg om større antall enn ca 5000 attester. I tillegg vil det kreves nye politiattester for nye løyver anslagsvis 600-800 pr. år.

Samferdselsdepartementet er innstilt å vurdere overgangsordninger for å jevne ut over tid kravet om fremleggelse av denne type politiattester.

Det er vår oppfatning at de administrative meromkostnadene som vil følge av behovet for økt utstedelse av politiattester klart lar seg forsvare ut fra den gevinsten dette vil gi gjennom tryggere og kvalitetsmessig bedring av løyvepliktig transport.

Utkast til nye forskrifter vedlegges. Høringsfristen settes til 5. desember 2002.

Eller vedlegges til orientering et utkast til teknisk justering av Forskrift om endring i forskrift om anbud i lokal rutetransport.

Med hilsen