Høringsbrev

Høringsinstanser

Høringsbrev - forslag til endringer i forskrift 28. februar 1997 nr 153 om kringkasting

1. Innledning

Kultur- og kirkedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting (kringkastingsforskriften). De konkrete forslag til endringer fremgår av vedlegg 1.

Bakgrunnen for endringene er Stortingets behandling av Ot. prp. nr 107 (2001-2002), Om lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (Konvergens m.v.), jf Innst. O. nr. 30 (2002-2003). Forslagene i proposisjonen representerte Kirke- og kulturdepartementets oppfølging av Konvergensutvalgets anbefalinger i NOU 1999: 26 "Konvergens - Sammensmeltning av tele-, data- og mediesektorene". I tillegg åpnet Stortinget for en forenkling av forskriften, og gav også tilslutning til visse konkrete endringer i reglene om reklameavbrudd og sponsing.

Høringsbrevet er også lagt ut på Internett: http://odin.dep.no/kkd/norsk/aktuelt/hoeringssaker/

Eventuelle merknader til forslaget sendes Kultur- og kirkedepartementet innen 15. januar 2004. Vi ber om at skriftlige merknader også sendes elektronisk til postmottak@kkd.dep.no

2. Departementets vurderinger og forslag

2.1 Kapittel 1 - Generelle bestemmelser

2.1.1 Registreringsplikt

Stortinget har opphevet konsesjonsplikten for kringkasting over satellitt og i kabelnett og erstattet den med en generell bestemmelse i lovens § 2-1 tredje ledd om registreringsplikt. NRK har rett til å drive kringkasting direkte i medhold av loven og har verken konsesjons- eller registreringsplikt.

Dagens § 1-3 i forskriften fastslår at Statens medieforvaltning kan gi konsesjon til drift av satellittkringkasting. Denne er nå uaktuell og må oppheves.

Departementet foreslår å innta en bestemmelse om registreringsplikt i forskriften § 1-3. Formålet bak registreringsplikten er at myndighetene av håndhevningshensyn til enhver tid skal ha oversikt over hvem som har det redaksjonelle ansvaret for sendingene.

Administrasjon av registreringsordingen skal skje i regi av Statens medieforvaltning. Departementet ser det som hensiktsmessig at registreringen skjer på fastsatt skjema utferdiget av Statens medieforvaltning. Det er således opp til Statens medieforvaltning å bestemme hvilke opplysninger de anser nødvendig for å ivareta sine tilsynsoppgaver.

Registreringsordningen skal utelukkende gi myndighetene oversikt over eksisterende kringkastere. Kravet til registreringen innebærer således ikke en tillatelse eller annen form for forhåndskontroll. Departementet legger opp til at kringkastere må registrere seg hos Statens medieforvaltning før kringkasting kan skje, ved at kringkasteren må sende inn registreringsmelding 30 dager før kringkasting finner sted. Statens medieforvaltning skal gi kvittering for at melding er mottatt.

Departementet foreslår også at kringkasteren skal være pliktig til å melde fra om eventuelle endringer i de opplysninger som er gitt. Det er kringkasterens ansvar å oppdatere opplysninger om sin virksomhet slik at registeret til enhver tid er oppdatert og funksjonelt. Dette vil også inkludere når kringkasting opphører. Under alle omstendigheter, selv om det ikke har skjedd endringer, skal det sendes inn ny registrering tre år etter at forrige melding ble gitt.

2.1.2 Anlegg for kringkasting og videresending av kringkasting

Kringkastingsloven § 2-2 er endret slik at det klart framgår at konsesjonsplikten for kringkastingsanlegg bare omfatter trådløse, bakkebaserte senderanlegg som hovedsakelig vil bli benyttet til kringkasting eller lokalkringkasting eller videresending av kringkasting eller lokalkringkasting. Bakkebaserte anlegg som ikke i hovedsak brukes til formidling av kringkasting, f eks mobiltelefoninett, faller utenfor konsesjonsordningen. Tilsvarende endring av ordlyden må gjennomføres i forskriften § 1-5 første ledd.

Forskriften § 1-5 annet ledd omhandler bruken av kapasiteten i kringkastingsanlegg. Tredje ledd angir at konsesjon for videresendingsanlegg kun kan gis i satellittskyggeområder. Bestemmelsens siste ledd sier at det ikke kreves konsesjon for kabelbaserte overføringsnett. Samtlige tre ledd anses utdaterte og foreslås opphevet.

2.1.3 Opplysningsplikt

Innsnevringen av konsesjonsplikten i kringkastingsloven § 2-1 skaper behov for å justere bestemmelsen om opplysningsplikt i forskriften § 1-6. Dagens bestemmelse fastsetter at enhver som har eller søker konsesjon etter kringkastingsloven §§ 2-1 eller 2-2 plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at myndighetene skal kunne utføre sine gjøremål etter loven, dens forskrifter eller bestemmelser fastsatt i medhold av disse.

Departementet foreslår for det første å gjøre bestemmelsen i forskriften § 1-6 generell ved at bestemmelsen utformes slik at alle kringkastere og operatører av kringkastingsanlegg er underlagt opplysningsplikten. For det andre foreslår departementet å samle alle bestemmelsene om opplysningsplikt. Dette betyr at forskriften § 10-8 oppheves og dens innhold vil dermed bli dekket av den nye generelle bestemmelsen om opplysningsplikt. Den nye bestemmelsen gir enhver kringkaster og eier eller operatør av kringkastingsanlegg plikt til å gi de opplysninger myndighetene trenger for å utføre sine oppgaver.

2.1.4 Melding fra statsmyndighet

Kringkastingsforskriften § 1-7 oppstiller en rett for et departement, eller den statsmyndighet det har gitt fullmakt, å kreve en melding sendt i kringkastingssending. Forutsetningen er at liv eller helse er truet og at det er av vesentlig betydning å få sendt meldingen.

Bestemmelsen sier i realiteten intet ut over det som følger av loven § 2-4 og departementet foreslår bestemmelsen opphevet.

2.1.5 Tilsynsorgan etter regelverket

Etter kringkastingsloven § 2-1 fjerde ledd kan departementet fastsette nærmere regler om Statens medieforvaltnings oppgaver. Det framgår ikke klart av regelverket at Medieforvaltningen har et overordnet tilsynsansvar for regelverket, og eksisterende spesialregler om tilsyn i forskriften skaper usikkerhet om dette ansvaret er generelt. Departementet ser det som viktig at det klart fremgår av regelverket hvem man skal henvende seg til med kringkastingssaker. Siden også flere andre organer enn Statens medieforvaltning har tilsynsoppgaver etter ulike deler av regelverket, foreslås det å samle forvaltnings- og tilsynsbestemmelsene i ny § 1-7. Denne endringen gjør at forskriften §§ 3-15 og 5-5 blir overflødige og kan oppheves.

2.2 Kapittel 3 - Reklame, sponsing, tilsyn

2.2.1 Reklameavbrudd

Forskriften § 3-7 første ledd slår fast at nyhets- eller aktualitetsprogram, dokumentarprogram eller religiøse program ikke kan avbrytes av reklameinnslag. KKD foreslo i Ot. prp. nr 107 (2001-2002) at det ble gitt en åpning for å avbryte lengre programmer, f. eks. nyhetsmagasiner, med reklame. Flertallet i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen (heretter stortingskomiteen) sluttet seg til dette, jf. Inst. O. nr. 30 (2002-2003). Det foreslås følgelig at første ledd endres slik at det heretter kun er religiøse program som ikke kan avbrytes med reklameinnslag. Reklameavbrudd i nyhets-, aktualitets- og dokumentarprogram reguleres etter dette av femte ledd.

Som nytt annet ledd foreslås det inntatt en bestemmelse som presiserer at reklameavbruddsreglene må praktiseres på en måte som ivaretar programmets verdi og integritet.

Stortingskomiteen omtalte adgangen til å avbryte dokumentarprogrammer spesielt. Komiteens flertall var innstilt på at det skulle åpnes for avbrudd i dokumentar- programmer av 50 minutters lengde. Dokumentarprogrammer vil etter departementets forslag falle inn under den generelle bestemmelsen i femte ledd som fastsetter at programmet kan avbrytes av reklameinnslag dersom det varer i 45 minutter eller mer, og den enkelte del av programmet varer i minst 20 minutter. Departementet kan ikke se at det er hensiktsmessig å innføre en selvstendig 50-minutters regel for dokumentar- programmer. Departementet mener den foreslåtte endring på minimum 45 minutter ivaretar de intensjoner som ligger for stortingskomiteens forslag, samtidig som forskriften er enklere tilgjengelig med en generell regel på 45 minutter.

Forskriften § 3-7 annet ledd bestemmer at hvis en spillefilm eller film laget for fjernsyn - herunder fiksjonsbaserte serier og programmer - avbrytes, kan det sendes reklameinnslag i ett av avbruddene hvis avbruddet varer i minst 20 minutter. Komitéflertallet ønsket at det skulle åpnes adgang til korte reklameavbrudd i internasjonalt produserte fiksjonsserier. Dette er gjennomført generelt i utkast til nytt tredje ledd annet punktum. Departementet kan - ut fra hensynet til norske produksjoners konkurranseevne - ikke se at det er hensiktsmessig å avgrense dette til kun å gjelde internasjonalt produserte fiksjonsserier.

Adgangen til avbrudd etter tredje ledd annet punktum er foreslått avgrenset til ett per program, og avbruddet kan ikke vare mer enn 60 sekunder. Komiteen foreslo eksempelvis at avbruddet skulle være på 30 sekunder, men departementet foreslår dette utvidet til 60 sekunder av praktiske hensyn. Dersom denne adgangen til reklameavbrudd benyttes vil ytterligere avbrudd i form av programtrailere og andre meldinger fra kringkasteren kunne virke unødig forstyrrende. Adgangen til avbrudd med programtrailere og liknende meldinger foreslås derfor innsnevret i slike tilfeller, jf forslag til tredje ledd tredje punktum. Hjemmelen til å regulere programtrailere og andre meldinger følger av loven § 3-1 sjette ledd.

2.2.2 Sponsing av kringkastingsprogram

Flertallet i stortingskomiteen sluttet seg til departementets forslag om å åpne for bruk av bevegelige bilder i de kommersielle kringkasternes sponsoridentifikasjoner. Dette er gjennomført ved en endring i forskriftens § 3-10 annet ledd. NRK skal ikke kunne presentere sponsorer med levende bilder, jf forslag til nytt annet ledd i § 3-13.

Flertallet i stortingskomiteen gikk videre inn for å oppheve forbudet i § 3-10 første ledd andre punktum mot å identifisere sponsor i programavbrudd, herunder før og etter reklameavbrudd. Departementet legger således fram tilsvarende forslag, jf vedlagte forslag til justering av forskriftens § 3-10 første ledd.

Det følger av loven § 3-4 annet ledd og forskriften § 3-10 annet ledd at navn, varemerke eller logo er den eneste informasjonen det er tillatt å gi om sponsor. Med varemerke menes ethvert varemerke som identifiserer sponsor som sådan, ikke varemerker som alene identifiserer sponsors produkter eller tjenester (produktvaremerker).

Dette betyr at produktinformasjon eller annen form for tilleggsinformasjon ikke kan gis. Det kan heller ikke benyttes bilder, grafikk, lyd eller annet som kan knyttes til sponsor eller vedkommendes virksomhet.

I forskriften § 3-10 andre ledd andre punktum er det en presisering av bestemmelsen i første punktum. Det er et underliggende mål å opprettholde et klart skille mellom reklame og sponsing. Departementet foreslår at bestemmelsen gis en ny ordlyd for å gjøre det klarere at identifikasjonen ikke skal ha elementer som kan ha en unødig markedsføringseffekt. Visse elementer som slagord o.l. er derfor ikke tillatt å bruke selv om elementene er en del av sponsors varemerke. I bestemmelsen om identifisering av sponsor foreslår departementet også at det gis et uttrykkelig forbud mot bruk av elementer fra sponsors reklamekampanjer i sponsoridentifikasjonen.

2.3 Kapittel 4 - Kabelsendinger mv.

2.3.1 Formidlingsplikt for allmennkanaler

Forskriftens § 4-2 fjerde og femte ledd angir visse unntak fra de generelle bestemmelser om formidlingsplikt. Disse bestemmelsene vil bare unntaksvis komme til anvendelse og departementet foreslår at disse leddene erstattes av et nytt fjerde ledd hvor kabelnetteier kan søke Statens medieforvaltning om fritak fra formidlingsplikt dersom det oppstår kapasitetsmangel.

Ved endring av kringkastingsloven § 4-3 gikk Stortinget inn for å opprettholde formidlingsplikten i kabelnett, men det ble samtidig åpnet for at andre nett som kan formidle kringkasting kan pålegges formidlingsplikt etter behov ved å gi loven § 4-3 en teknologinøytral utforming. Foreløpig er det imidlertid ikke aktuelt å pålegge andre aktører enn kabelnettene formidlingsplikt.

Enkeltvedtak fattet av Statens medieforvaltning i medhold av loven og forskriften kap 4 kan påklages til departementet etter forvaltningslovens regler. Statens medieforvaltning fører et generelt tilsyn med at reglene i kap 4 overholdes, jf forslag til ny § 1-7. § 4-6 har i hovedsak tjent opplysningsformål, og kan nå oppheves. § 4-6 tredje ledd om bruk av spesielt kompetente instanser i visse saker flyttes til § 4-5 siste ledd.

2.4 Kapittel 6 – Rådsorgan

Kringkastingsforskriftens kapittel 6 inneholder nærmere bestemmelser om hvordan Kringkastingsrådet og distriktsprogramrådene skal utøve sin virksomhet. Bestemmelsene er gitt med hjemmel i kringkastingslovens kapittel 7 hvor rådenes nærmere oppgaver og sammensetning er fastsatt.

Forskriftens § 6-1 om Kringkastingsrådet gir forholdsvis detaljerte bestemmelser om møtehyppighet, hvordan møteinnkalling skal skje, hvordan forslag til saker skal framsettes osv. § 6-2 om distriktsprogramrådene inneholder tilsvarende regler, og fastsetter dessuten hvordan medlemmene skal oppnevnes. Departementet anser at disse mer prosessuelle reglene for Kringkastingsrådets og distriktsprogramrådenes virksomhet fremstår som unødig detaljerte. I den grad det er nødvendig å regulere denne del av rådenes virksomhet, kan dette gjøres ved instruks, jf lovens § 7-1 fjerde ledd. Departementet går følgelig inn for å oppheve bestemmelsene i forskriften.

2.5 Kapittel 7 - Særlige bestemmelser for lokalkringkasting

Etter gjeldende forskrift er det konsesjonsplikt for enhver type lokalkringkasting. Kapittel 7 har særlige bestemmelser om hvordan konsesjon tildeles for lokalradio og lokalfjernsyn. I tillegg inneholder kapittelet bestemmelser om lokalkringkasteres plikter. Sistnevnte gjelder bestemmelser om programprofil, videresending, ansvarlig redaktør, ansvar for sendingene, eierforhold i lokalkringkasting og årsmelding.

Myndighetene benytter seg ikke lenger av et konsesjonsråd ved tildeling av lokalkringkastingskonsesjon. § 7-1 andre ledd foreslås derfor opphevet.

Innsnevringen av omfanget av konsesjonsplikten for kringkasting medfører at forskriftens bestemmelser om konsesjon for lokalkringkasting i kabelnett er overflødige. Departementet foreslår således å oppheve forskriften § 7-3 femte og sjette ledd som i dag omhandler konsesjon for lokalkringkasting i kabelnett. Av samme grunner foreslås § 7-4 annet ledd, siste komma opphevet.

Forskriftens regler om eierforhold i lokalkringkasting finnes i §§ 7-11 til 7-13. Erverv av eierandeler i medieselskap er også regulert av lov av 13. juni 1997 nr 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting (medieeierskapsloven). Reglene i kringkastingsforskriften supplerer medieeierskapsloven. Etter departementets oppfatning er imidlertid enkelte av disse bestemmelsene i kringkastingsforskriften uttrykk for dobbeltregulering. Dobbeltregulering er i seg selv ikke ønskelig, bl.a. fordi det kan gi markedsaktørene lite forutsigbarhet og innebære en fare for inkonsistens i reguleringen av ulike medier.

Videre er det enkelte andre av disse bestemmelsene som primært kommer til anvendelse i forbindelse med Statens medieforvaltnings tildeling av kringkastingskonsesjoner. Hensynet til mediemangfold vil være ett av flere hensyn som myndighetene kan vektlegge i forbindelse med konsesjonstildelinger. Etter departementets syn vil det være mer hensiktsmessig at Medieforvaltningen vurderer mediemangfoldaspektet konkret i hvert enkelt tilfelle, heller enn at det er fastsatt presise regler i kringkastingsforskriften.

På grunnlag i disse vurderingene er departementet innstilt på at §§ 7-11 til 7-13 oppheves. Bestemmelsen i § 7-13 annet ledd første punktum om at lokalkringkastingskonsesjoner ikke kan overføres uten godkjenning fra Statens medieforvaltning bør imidlertid videreføres. Dette punktum er innarbeidet i § 7-1 siste ledd.

2.6 Kapittel 10 – Sanksjoner

Departementet legger på nåværende tidspunkt ikke opp til å endre sanksjonsreglene i kapittel 10.

Uavhengig av dette foreslår departementet som nevnt tidligere å oppheve forskriftens § 10-8 om opplysningsplikt da forskriften allerede har en generell regel om opplysningsplikt i nåværende § 1-6.

3. Ikrafttredelse og overgangsordning

Departementet foreslår at forskriften med endringer trer i kraft fra 15. mars 2004.

For kringkastere eller lokalkringkastere som tidligere var konsesjonspliktige, og som etter nye regler blir registreringspliktige, gis det frist innen 1.1.2005 å melde til Staten medieforvaltning.

Med hilsen

Vedlegg
(Utkast til forskrift om endring i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting)