Høringsbrev

Høringsinstanser

Endring av forskrift om anbud i lokal rutetransport. åpning for mer fleksibel anbudskonkurranse ved tildeling av løyve/tilskudd til rutetransport

Vedlagt følger utkast til endring i forskrift om anbud i lokal rutetransport av 26. mars 2003 nr. 400. Endringsforslagene er merket med rød skrift i utkastet.

Endringsforslagene åpner for større fleksibilitet ved bruk av anbud ved tildeling av løyve til persontransport med motorvogn eller fartøy i rute. Forslaget åpner for at det i enkelte tilfelle gis anledning til å forhandle med leverandører etter at anbudsprosedyre er gjennomført.

Frist for å komme med merknader til høringen er onsdag 16. juni 2004.

Gjeldende rett:

Forskriften gjelder ved bruk av anbud ved tildeling av løyve til rutetransport med motorvogn eller fartøy etter yrkestransportloven (ytrl.) av 21. juni 2002 nr. 45.

Den som vil drive persontransport i rute mot vederlag med motorvogn, luftputefartøy eller med annet fartøy på over 8 meter lengde (tilsvarer 4 bruttotonn) må ha ruteløyve, jf. yrkestransportloven §§ 6 og 7. Ruteløyve gir rett og plikt til å drive den transport som løyvet omfatter, jf. forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy av 26.03.2003 nr. 401 § 25.

Tradisjonelt tildeles løyve etter søknad fra transportør som ønsker å drive transport på en bestemt strekning eller innen et bestemt område. Ved en lovendring i 1994 ble det åpnet for adgang til å benytte anbud ved tildeling av ruteløyve. Bruk av anbud ved tildeling av ruteløyve reguleres av forskrift om anbud i lokal rutetransport (anbudsforskriften). Forskriften gir per i dag kun adgang til å benytte åpen anbudskonkurranse, se § 5.

Departementet er løyvemyndighet for rutetransport som går gjennom to eller flere fylker, jf. ytrl § 13 (1). Utover dette er fylkeskommunen løyvemyndighet for persontransport med motorvogn eller fartøy i rute, jf. ytrl. § 13 (2). Fylkeskommunene har ansvaret for å yte tilskudd til lokale ruter – også hvor disse rutene krysser en fylkesgrense, jf. ytrl. § 22.

Med hjemmel i ytrl. § 15 har Samferdselsdepartementet delegert sin myndighet som løyve- og tilskuddsmyndighet for riksvegferjer etter ytrl. §§ 13 (1) og 24 til Vegdirektoratet.

Spørsmålet om valg av anskaffelsesprosedyre er særlig aktuelt for ruter hvor det ytes tilskudd til driften.

Vurderinger:

Ved lovendringen og forskriftens ikrafttredelse i 1994 ble det ikke ansett nødvendig å åpne for andre konkurranseformer enn åpent anbud fordi løyvemyndighetene har anledning til å forhandle direkte med transportørene ved tildeling av tilskudd som alternativ til bruk av anbud.

Erfaring viser imidlertid at det kan oppstå situasjoner hvor løyvemyndighetene finner det ønskelig å åpne for konkurranse ved løyvetildeling uten helt å fraskrive seg muligheten til å forhandle hvis utfallet av anbudskonkurransen blir at tilskuddet blir urimelig høyt. Det er noen ganger usikkert om det eksisterer et marked for konkurranse innen rutetransport med motorvogn eller fartøy. Særlig i utkantstrøk kan løyvemyndighetene ikke alltid være sikre på at det vil komme mer enn ett tilbud hvis et løyve lyses ut på anbud. En leverandør som vet at konkurransen er liten, eller ikke eksisterende, vil kunne sette prisen høyere enn nødvendig hvis myndighetene ikke har anledning til å forhandle i ettertid, men må godta tilbudet slik det står. I slike tilfelle vil myndighetene kunne vurdere det som sikrest å benytte seg av direkte forhandlinger, og ikke åpne for konkurranse selv om dette i utgangspunktet kunne vært ønskelig.

På denne bakgrunn finner departementet det hensiktsmessig å legge til rette for et mer fleksibelt system ved bruk av anbud ved tildeling av løyve til rutetransport. Ved å åpne for at det kan benyttes etterfølgende forhandlinger gis løyvemyndighetene mulighet til å undersøke om det er grunnlag for konkurranse i markedet, uten at de binder seg til å måtte akseptere urimelig høye priser i tilfelle hvor konkurranse ikke eksisterer. Det understrekes at det fortsatt er åpent anbud som skal være konkurranseformen. Forhandlinger kan kun benyttes unntaksvis, og på strenge vilkår, etter at en anbudsutlysning er gjennomført på vanlige vilkår.

For at en prosess med etterfølgende forhandlinger skal være tilstrekkelig åpen og etterprøvbar må det oppstiles visse vilkår for at forhandling kan gjennomføres. For det første at forhandling kun kan gjennomføres hvis det etter anbudsfristens utløp viser seg kun å være én leverandør som har levert tilbud, eller hvis det på annen måte ikke foreligger tilstrekkelig konkurranse. Videre må det fremgå av anbudsinnbydelsen at oppdragsgiver forbeholder seg retten til å benytte etterfølgende forhandling, og at det i en forhandlingsrunde ikke kan foretas vesentlige endringer i de opprinnelige anbudsvilkårene. Så fremt ikke alle leverandører som har levert tilbud blir invitert til å forhandle, må alle som deltok i konkurransen underrettes om at man går over til forhandlinger.

Departementet finner det videre hensiktsmessig å åpne for at tilbud kan avvises hvis behovet for kompensasjon er urimelig høyt i forhold til den tjenesten som skal leveres, forutsatt at leverandøren ikke fyllestgjørende kan begrunne behovet. Dette gir myndighetene en sikkerhetsventil i tilfelle hvor det ikke kommer inn mer enn ett tilbud, og legger dessuten et visst press på leverandøren i forhold til å utnytte mangelfull konkurranse i markedet.

For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at endringsforslagene tar utgangspunkt i tilsvarende regler fra luftfartsområdet, jf. forskrift om gjennomføring av anbud i forbindelse med forpliktelse til offentlig tjenesteyting, se særlig §§ 4 og 11.

Forslag til endringer i forskriften om anbud i lokal rutetransport:

1. § 5 endres slik at det åpnes for at man, etter de vilkårene som er skissert ovenfor, kan gjennomføre etterfølgende forhandlinger.
2. § 11 om avvisningsgrunner får et tillegg som slår fast at tilbud kan avvises dersom behovet for tilskudd er urimelig i forhold til den tjenesten som skal leveres, og det ikke kan oppgis fyllestgjørende grunn til dette.
3. Departementet foreslår videre at der forskriften i dag benytter begrepene ”anbyder” og ”anbud” endres dette til ”leverandør” og ”tilbud”. Dette anses å være mer presist, og tilsvarer dessuten begrepsbruken i forskrift om offentlige anskaffelser. I tråd med dette foreslås at det tas inn en definisjon av begrepet ”leverandør” i forskriften § 1 b til erstatning for definisjonen av ”anbyder”.

Økonomiske og administrative konsekvenser:

Forslaget vil gi løyvemyndigheten større fleksibilitet ved bruk av konkurranse ved tildeling av ruteløyve. Det antas ikke at en prosess med etterfølgende forhandlinger vil være vesentlig mer ressurskrevende enn åpent anbud eller direkte forhandlinger. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil innebære økt ressursbruk for løyvemyndighetene.

Større fleksibilitet ved tildeling av løyve og tilskudd skal være til hjelp til å fastsette riktig pris på transporttjenester. For løyvemyndighetene antas dette generelt å være kostnadssparende. Transportørene forutsettes fortsatt å få en rimelig pris for sine tjenester.

Med hilsen