Høringsbrev

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

04/660 SL tli/KR

26.02.04

Høring – beskatning av firmabil og yrkesbil

Den 18. mars 2003 ble Skattedirektoratets fastsettelse av satsene for fordelsbeskatningen av privat bruk av arbeidsgivers bil innklaget for Sivilombudsmannen av syv næringsorganisasjoner. 1Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Skattebetalerforeningen, Selgerforbundet, Finansieringsselskapenes forening, Bilimportørenes landsforening og Norges Bilbransjeforbund. Bakgrunnen for klagen var at organisasjonene hevdet å kunne sannsynliggjøre at de fastsatte km-satsene er vesentlig høyere enn de faktiske bilholdskostnadene. Det ble i den forbindelse blant annet vist til oversikter over bilholdskostnader fra Opplysningsrådet for veitrafikk og leasingselskapet LeasePlan.

Etter en nærmere vurdering av klagen uttaler Sivilombudsmannen i brev av 29. september 2003 til Skattedirektoratet at det er grunn til å stille spørsmål om direktoratets fastsettelse av km-satsene i rimelig grad gjenspeiler de faktiske bilholdskostnadene. Ombudsmannen anbefaler derfor at det foretas en fornyet gjennomgang av måten satsene fastsettes på.

I Skattedirektoratets svar til Sivilombudsmannen av 4. november 2003 vises det blant annet til følgende:

”Finansministeren har besluttet at det skal foretas en bredere gjennomgang av firmabilbeskatningen og at den nærmere vurderingen av grunnlaget for fastsettelsen av kilometersatsene ikke skal foretas isolert ut fra gjeldende regelverk, men inngå i en slik samlet gjennomgang av regelverket. Det er i den forbindelse satt i gang et arbeid i regi av Finansdepartementet for å vurdere firmabilbeskatningen, hvor det også kan være aktuelt å se nærmere på reglene om tilbakeføring av privat fordel ved næringsbil.”

På denne bakgrunn ble det etablert en intern arbeidsgruppe bestående av representanter fra Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Finansdepartementet ledet arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen fokuserte sitt arbeid på følgende problemstillinger:

  • Vurdere nivået på gjeldende fordelsbeskatning av firmabil
  • Vurdere alternative modeller for beskatning av firmabil, blant annet i lys av regelverket i andre nordiske land
  • Vurdere beskatningen av privat fordel ved bruk av næringsbil
  • Provenymessige og administrative konsekvenser av ulike modeller for beskatning av firmabiler og yrkesbiler

Gruppens arbeid er oppsummert i avsnitt 1.2 i rapporten, som vedlegges dette brev. Nedenfor følger en kortversjon av denne oppsummeringen.

Firmabilbeskatningen

Etter gruppens vurdering bør firmabilbeskatningen nedjusteres med om lag 5 pst. i forhold til gjeldende nivå, noe som isolert sett gir et provenytap på om lag 130 mill. kroner.

Gruppen foreslår at en legger om dagens regler til en aldersgradert prosentligningsmodell. Eksempelvis ved å innføre en satsstruktur på 30 pst. av bilens verdi under 250 000 kroner og 20 pst. av overskytende verdi. Samtidig bør biler yngre enn 3 år verdsettes til nybilpris, mens eldre biler verdsettes til 75 pst. av kostprisen som ny. Etter gruppens syn vil en slik beskatningsmodell ha flere fordeler ift. gjeldende regelverk, blant annet fordi:

  • en slik satsstruktur forventes å gi et bedre anslag på kostnadene ved bilholdet, særlig fordi beskatningen vil avhenge av bilens alder
  • regelverket vil bli vesentlig enklere
  • et slikt regelverk gir større mulighet til å velge andre firmabiler enn det som er vanlig i dag, siden en kan oppheve dagens firmabilskatteklasser

En slik beskatningsmodell forventes å gi en viss reduksjon i beskatningen av rimelige biler og noe økt beskatning av dyrere firmabiler i forhold til gjeldende regler. Dette skyldes i hovedsak at dagens beskatningsnivå har vært for høyt ift. de faktiske kostnadene for rimelige biler og for lavt ift. de faktiske kostnadene for dyrere biler.

Et alternativ til å innføre en aldersgradert fordelsbeskatningsmodell vil være å kun foreta visse justeringer av dagens regler. Følgende endringer er i så fall særlig aktuelt:

  • justering av dagens km-satser slik at de om lag tilsvarer kostnadsnivået for bilholdet for en privat person
  • innføring av flere firmabilskatteklasser for dyrere firmabiler
  • gjøre beskatningen avhengig av bilens alder

Beskatning av yrkesbiler

Etter gruppens vurdering er det grunn til å oppheve den særskilte 75-prosentregelen, som bidrar til lavere beskatning av yrkesbiler enn firmabiler. Dette begrunnes med at:

  • det er viktig å oppnå skattemessig likebehandling av firmabiler og yrkesbiler, noe som vil være tilfellet uten denne særregelen
  • det er et komplisert regelverk som blant annet har bidratt til flere misforståelser blant skattytere
  • tilnærmet alle brukere av yrkesbil beskattes etter dette lempeligere regelverket

En opphevelse av 75-prosentregelen anslås isolert sett å gi en skatteskjerpelse på 220 til 240 mill. kroner. Skatteskjerpelsen anslås imidlertid å utgjøre mellom 90 og 130 mill. kroner hvis det samtidig innføres aldersgradert firmabilbeskatning.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på arbeidsgruppens forslag.

Høringsfristen er satt til 28. mai 2004.

Det bes om at høringsinstansene vurderer behovet for, og eventuelt besørger, foreleggelse av høringsnotatet for underliggende virksomheter/enheter.

Kopi er sendt til Stortingets finanskomité.

Med hilsen

Stig Sollund
ekspedisjonssjef

Tonje Liavaag
førstekonsulent