Høringsbrev

Høringsinstanser

Høring – Utkast til forskrift om rovvilterstatning for husdyr og tamrein

Miljøverndepartementet sender med dette forslag til ny forskrift om rovvilterstatning for husdyr og tamrein på høring. Forskriften, som har hjemmel i viltloven, skal etter planen tre i kraft 1. mars 2006. Forslaget er en direkte oppfølging av Stortingets behandling av rovviltmeldingen gjennom Innst. S. nr. 174 (2003-2004).

Vi ber høringsinstansene om å sende svar til departementet senest innen 25. mai 2005.

For at Miljøverndepartementet best mulig skal kunne nyttiggjøre seg alle tilbakemeldingene, oppfordres høringsinstansene til å gi sitt syn på hovedinnretningen av den nye samlede erstatningsordningen, samtidig som det gis mest mulig konkrete merknader og forslag med henvisning til den enkelte paragraf i forskrift og i kommentarer til forskrift.

Postadressen er: Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo

Høringsinstansene bes, dersom det er mulig, å sende uttalelsen også i kopi som vedlegg til en e-post til Miljøverndepartementet. Adressen er: postmottak@md.dep.no

Formålet med erstatningsforskriften er todelt. For det første er det et mål at driftsenheter med husdyr og tamrein skal få erstattet sitt økonomiske tap når rovvilt skader eller dreper dyr. For det andre skal erstatningsordningen motivere driftsenheten til å iverksette effektive forebyggende tiltak. Erstatningsordningen er utformet på en slik måte at det skal være lønnsomt for den enkelte driftsenhet å tilpasse seg slik at rovviltskade reduseres mest mulig.

Ny erstatningsordning skal utformes innenfor den økonomiske rammen av dagens erstatningsordning til husdyr og tamrein. Videre skal ordningen som forutsatt presenteres for Stortinget som en egen sak i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Nærmere om den foreslåtte erstatningsordningen

Driftsenhetens tap som følge av rovvilt skal erstattes gjennom en samlet og helhetlig erstatningsordning som vil bestå av følgende hovedelementer:

1. Forhåndsutbetalt risikoerstatning
2. Erstatning for dokumentert rovviltskade
3. Erstatning for udokumentert rovviltskade

Forhåndsutbetalt risikoerstatning

Stortingets flertall uttalte ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) at erstatningsordningen for rovviltskader "skal innrettes slik at en betydelig del av erstatningene gis som forhåndsutbetaling som insentiv til iverksettelse av forebyggende tiltak…" (Innst. S. nr. 174 (2003-2004) s. 12). Forskriftsutkastet §§ 8 og 9 inneholder regler om slik erstatning, som etter forskriften betegnes som "risikoerstatning". Selve begrepet "risikoerstatning" defineres i utkastet § 3 som "forhåndserstatning for rovviltskade, beregnet på grunnlag av risikoen for rovviltskade som erfaringsmessig oppstår i områder med forekomst av rovvilt".

Kjernen i risikoerstatningen er at den er en forhåndserstatning, som fastsettes ved beitesesongens eller reindriftsårets begynnelse, og som baseres på dokumenterte data om rovviltforekomst og rovviltskade i et område. Utgangspunktet er dermed at erstatningen gis for rovviltskade som forventes å oppstå, men uten at skaden må dokumenteres konkret i etterkant. I tillegg utbetales risikoerstatningen på et tidspunkt som gjør driftsenheten i stand til å iverksette forebyggende tiltak så langt det er mulig.

Risikoerstatning fastsettes for sau og tamrein. Øvrige husdyr har ikke et skadeomfang som gir grunnlag for en slik forhåndsutbetalt erstatning. For rovviltskade på øvrige husdyr vil det kun utbetales erstatning for dokumentert rovviltskade og erstatning for udokumentert rovviltskade, jf. utkastet §§ 11 til 14.

Risikoerstatning fastsettes konkret for den enkelte driftsenhet, men erstatningens størrelse skal følge av en egen forskrift som fastsetter risikofaktoren i et nærmere avgrenset område, og en sats per dyr, jf. kommentarene til §§ 8 og 9. Denne forskriften vil etter planen bli sendt på høring i løpet av vinteren 2005/2006. Det er likevel allerede nå utformet noen regneeksempler, jf vedlegg 1, som kan bidra til å belyse effektene av en ny erstatningsordning for driftsenheter med tap grunnet rovvilt. Eksemplene bygger på en utredning som er utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.

Erstatning for dokumentert rovviltskade

St.meld. nr. 15 (2003-2004) har som utgangspunkt at "dagens ordning med full erstatning for alle dokumenterte rovvilttap skal videreføres" (s. 123). Dette følger også av viltloven § 12 a. Regler om erstatning for dokumentert rovviltskade finnes i utkastet § 11. Denne paragrafen er en videreføring av gjeldende regler med hensyn til dokumenterte tap. I motsetning til risikoerstatningen, fastsettes og utbetales erstatning for dokumentert rovviltskade etter at skaden har oppstått.

Erstatning for udokumentert rovviltskade

Stortinget uttalte ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) at det i tillegg til en ordning med forhåndsutbetalt erstatning skal gis "skjønnsmessig erstatning for udokumentert tap" (Innst. S. nr. 174 (2003-2004) s. 12). En slik ordning er nedfelt i utkastet §§ 12 til 14. Ordningen skal for det første fange opp tilfeller der det ikke kan påregnes at det vil oppstå rovviltskader eller der det ikke er registrert fast forekomst av aktuell rovviltart (jf. utkastet § 13 bokstav a), men der slik skade likevel har oppstått. For det andre skal ordningen fange opp tilfeller der det er gjennomført forebyggende tiltak med dokumentert skadereduserende effekt, men der det likevel har oppstått rovviltskade (jf. utkastet § 13 bokstav b).

Som ved dokumentert rovviltskade, fastsettes og utbetales erstatning for udokumentert rovviltskade etter at skaden har oppstått. Det må søkes Fylkesmannen særskilt om slik erstatning.

Birøkt

Stortinget uttalte ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) at rovdyrskader knyttet til birøkt og produksjon av honning også skulle vurderes inntatt i erstatningsordningen. Departementet har vurdert dette, men har i utkastet videreført prinsippet i dagens erstatningsordning om at produksjoner hvor det finnes effektive forebyggende tiltak skal henvises til dette, jf. utkastet § 20. Når det gjelder rovviltskade på bifolk/bikuber finnes det effektive forebyggende tiltak som er berettiget tilskudd over ordningen med forebyggende og konfliktdempende tiltak. Det er de siste årene gitt tilskudd til strømførende gjerder rundt bikuber i Hedmark med god forebyggende effekt mot bjørneskader.

Kontaktperson i departementet:

• Seniorrådgiver Øivind Holm, 22 24 58 82

Med hilsen