Høringsbrev

Høringsinstanser

HØRING – FORSKRIFT TIL FOLKEHØYSKOLELOVEN

1. INNLEDNING

Departementet inviterer med dette til høring av forskrift til lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven). Forskriften foreslås å erstatte forskrift 17. desember 2002 nr. 1711 til folkehøyskoleloven. Høringsinstansene inviteres samtidig til å gi merknader til nytt rundskriv om dokumentasjonskrav. Utkastet til rundskriv følger som vedlegg til høringsbrevet.

Gjeldende forskrift trådte i kraft 1. januar 2003. Departementet har våren 2005 gjennomført en helhetlig revisjon av denne forskriften, som nå sendes på høring.

Bakgrunnen for revisjonen er departementets erfaring med forvaltningen av statstilskudd til folkehøyskolene, departementets erfaring fra tilsyn ved folkehøyskoler i 2004 og 2005, samt en evaluering av folkehøyskolenes kortkursvirksomhet, gjennomført av ECON [ Rapport 2005-010 Evaluering av kortkursvirksomheten ved folkehøyskolene – et sammendrag av rapporten kan lastes ned fra denne lenken].

Formålet med revisjonen er forenkling av modellen for beregning av statstilskudd til folkehøyskolene, samt forenkling og presisering av regelverket for øvrig. Departementet ser også behov for en forskriftsmessig oppfølging av enkelte av funnene i ECONs evaluering.

Nedenfor følger departementets forslag til ny forskrift, med kommentarer til den enkelte paragraf. Et renskrevet forskriftsforslag uten kommentarer følger som vedlegg til høringsbrevet.

2. FORSLAG TIL NY FORSKRIFT

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder skoler som mottar offentlig tilskudd etter folkehøyskoleloven.

Merknad til § 1

Det foreslås ingen endringer i § 1.

§ 2. Definisjoner

a) Langkurs: Kurs som varer 95 dager eller mer, fordelt over minst 16 1/2 uke.

b) Kortkurs: Kurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager.

c) Elev: Deltaker på langkurs eller kortkurs som er over normal alder for gjennomført grunnskole.

d) Årselev: Elev som følger langkurs på 190 dager fordelt over 33 uker.

e) Redusert funksjonsevne: tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.

Merknad til § 2

Det foreslås å definere enkelte begreper i en egen forskriftsbestemmelse. Definisjonene er flyttet fra §§ 3 og 9 i gjeldende forskrift.

Definisjonen av begrepet "redusert funksjonsevne" er ny. Den er hentet fra NOU 2001:22 Manneråkerutvalgets innstilling "Fra bruker til borger" pkt. 1.4.1, jf. også St.meld.nr. 40 (2002-2003) "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer." I forskriften til folkehøyskoleloven benyttes begrepet i § 8.

§ 3.Kunngjøring av kurs

Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget skal være åpne for alle, og må være offentliggjort gjennom annonsering, kurskatalog eller på annen tilfredsstillende måte.

Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget må kunne dokumenteres og være i overensstemmelse med de rammer som er gitt for kursordninger i § 4, jf. § 12. Hvert kurs skal være en selvstendig enhet, organisert med egen plan og kan ikke være del av et annet kurs eller arrangement.

Merknad til § 3

Forskriften erstatter gjeldende forskrift § 2. Gjennom tilsynsvirksomheten har departementet avdekket at vilkårene i gjeldende forskriftsbestemmelse forstås og praktiseres svært ulikt ved skolene. Dette gjelder særlig vilkårene om at alle kurs skal være offentliggjort og åpne for alle. Problemstillingene og skolenes praksis er forskjellige for kortkurs og langkurs, og de to kurstypene vil således bli behandlet separat i merknadene nedenfor.

Kortkurs

De problemstillinger departementet har blitt kjent med når det gjelder kortkurs, er knyttet til offentliggjøring og uklare forhold når det gjelder hvorvidt kursene reelt er åpne for alle.

Erfaring fra tilsynsvirksomheten har vist at enkelte kortkurs, og særlig kortkurs arrangert i samarbeid med andre, har blitt kunngjort for en begrenset krets mennesker, gjerne definert ut fra medlemskap i en organisasjon eller forening. Departementet har i slike tilfeller stilt spørsmål ved om kursene reelt sett har vært åpne for alle, dersom man må ha et medlemskap eller en annen form for tilhørlighet til et miljø eller en organisasjon, for å få informasjon om kurs som avvikles.

Etter departementets vurdering er ivaretakelse av vilkåret om at alle kurs skal være åpne for alle, nært knyttet til kravet om offentliggjøring av kurset. Etter departementets vurdering er det derfor vesentlig at folkehøyskolene kan dokumentere at kurset har vært utlyst tilfredsstillende.

Departementet foreslår ikke å gjøre realitetsendringer i forskriftens § 2, men departementet foreslår en presisering i gjeldende forskriftsbestemmelse § 7, ny forskriftsbestemmelse § 12, som regulerer krav til dokumentasjon. Det henvises til denne bestemmelsen i ny § 2. Departementet vil også fastsette et rundskriv om dokumentasjonskrav knyttet til skolenes kursvirksomhet og rapportering, med hjemmel i ny § 12.

Langkurs

Etter departementets erfaring er det veletablert praksis ved folkehøyskolene at alle langkurs offentliggjøres, bl.a. i kataloger og på internett. En del skoler har imidlertid etablert opptaksprosedyrer som det er naturlig å se i lys av vilkåret om at alle kurs skal være åpne for alle.

Departementet vil ikke utarbeide nærmere retningslinjer for skolene om hvordan vilkåret om at alle kurs skal være åpne for alle skal forstås og praktiseres ved opptak av elever på langkurs. Departementet vil imidlertid kommentere enkelte problemstillinger knyttet til dagens praksis ved folkehøyskolene, som departementet mener det er vesentlig at skolene har et bevisst forhold til.

De aller fleste skolene opplyser overfor sine søkere at de har ”løpende opptak”. Dette innebærer at skolene ikke opererer med søknadsfrist, men at de i utgangspunktet tar opp elever etter hvert som søknadene kommer inn. Etter departementets vurdering gir begrepet ”løpende opptak” visse forventninger hos søkerne: Begrepet gir en forventning om raskt svar på søknaden og forventning om at de første søkerne får skoleplass først. Sett i lys av vilkåret om at alle kurs skal være åpne for alle, gir begrepet også en forventning om skoleplass, uavhengig av vurdering av for eksempel kvalifikasjoner.

Etter departementets vurdering er det et visst motsetningsforhold mellom opplysningen om ”løpende opptak” og en del av skolenes praksis ved opptak av elever. En del skoler opererer med vurderingskriterier som gjør at løpende opptak ikke nødvendigvis innebærer at de første søkerne får plass først. Etter departementets kjennskap er det imidlertid ikke noen etablert praksis for å gjøre disse vilkårene kjent for søkerne, med unntak av aldersgrense, dersom skolen opererer med dette.

Gjennom tilsynsvirksomheten, har departementet blitt kjent med følgende vurderingskriterier:

• Aldersgrense, men aldersgrense kan fravikes ved dårlig søkning.
• Kjønnsbalanse i elevmassen
• Oppførselskarakterer fra grunnskole/videregående skole
• Fravær fra grunnskole/videregående skole
• Kvalifikasjonskrav ved opptak til enkelte linjer
• Begrenset opptak av elever med særlig tilretteleggingsbehov
• Vurdering av den totale sammensetningen av elevmassen

Det kan etter departementets vurdering være gode grunner til at skolene opererer med kriterier for opptak, og opptakskriterier står ikke nødvendigvis i motsetning til vilkåret om at kursene skal være åpne for alle, så sant ikke vilkårene ekskluderer enkeltgrupper. Skolene bør imidlertid vurdere kritisk hva slags kriterier det er naturlig at folkehøyskoler legger til grunn ved opptak, og hvilke forhold som ikke kan påvirke adgangen til skoleplass.

Det synes etter departementets vurdering problematisk at søkerne ikke gjøres kjent med de kriteriene søknaden kan bli vurdert etter. Etter departementets vurdering vil skolene være tjent med åpenhet om sine opptaksrutiner. Departementet anbefaler derfor at skolene gjør søkerne kjent med hvilke kriterier søknaden vil bli vurdert etter. Skolene bør også bestrebe seg på objektive kriterier, for å sikre forutsigbarhet for søkerne.

Når det gjelder selve kriteriene, må skolen vurdere hvert enkelt i forhold til andre bestemmelser i regelverket, samt annet lov- og regelverk for øvrig.

§ 4.Kursordninger

a) Langkurs

Elever på langkurs skal ha et undervisningsprogram på minst 24 timer per uke. Lørdag er normalt skoledag. Undervisningsomfanget skal normalt være minst 4 timer hver dag.

Maksimalt elevtall på enkeltkurs er 120 pst. av internatkapasiteten, jf. § 6.

b) Kortkurs

Undervisningsomfanget på kortkurs skal være på minst 12 timer, og normalt minst 4 timer hver dag.

Maksimalt elevtall på enkeltkurs er 120 pst. av internatkapasiteten, jf. § 6.

Kurs som har reising som del av opplegget, skal settes inn i en pedagogisk sammenheng. I tilknytning til kursene skal elevene utføre forarbeid og etterarbeid på skolen.

Tilskuddsberettiget undervisning på kortkurs skal som hovedregel foregå i Norge. Undervisningen kan likevel legges utenlands dersom dette skjer etter et forsvarlig pedagogisk opplegg som er vurdert av Folkehøgskolerådet.

Den enkelte skole har det pedagogiske og praktiske ansvaret for alle kurs. Innenfor skolens samlede kortkurstilbud i et kalenderår må skolens egne lærere ha minst 50 prosent av undervisningen.

Merknad til § 4

§ 4 inneholder bestemmelser fra nåværende § 9. Bestemmelsene om krav til undervisningsomfang er opprettholdt. For å gjøre forskriften mer oversiktlig, er langkurs og kortkurs behandlet hver for seg.

Med ”time” menes i denne forskriften” klokketime”.

Det foreslås endringer vedrørende tilskudd til reisekurs. Det foreslås at det ”skal” (nåværende forskrift: ”bør”) være forarbeid og etterarbeid på skolen. Det foreslås dessuten en bestemmelse om at all kortkursvirksomhet som hovedregel skal foregå i Norge; undervisningen kan likevel legges utenlands dersom dette skjer etter et forsvarlig pedagogisk opplegg som er vurdert av Folkehøgskolerådet.

Bakgrunnen for endringsforslaget er informasjon som har framkommet i ECONs evaluering og departementets egen tilsynsvirksomhet. ECON påpeker i evalueringen at reisekurs og friluftskurs skiller seg lite fra kurs som turoperatører og idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr.

Det har etter hvert kommet mange kommersielle aktører på dette markedet. Mange turoperatører har også tilbud for reisende som ønsker kunnskapstilegnelse som en del av reiseopplevelsen, eksempelvis kulturreiser, historiereiser, kunstreiser. Selv med skjerpede krav til pedagogisk innretning av reisekursene, kan det bli vanskelig å skille disse kursene vesentlig fra de opplegg som avanserte turoperatører tilbyr. Det synes urimelig at noen aktører skal skal ha fordel av offentlig tilskudd, mens andre aktører ikke får tilskudd.

§ 5.Utenlandske elever

Maksimum 10 prosent av elevene ved en folkehøyskole kan være statsborgere av land utenfor EØS-området og Nordvest-Russland. Begrensningen gjelder kun utenlandske statsborgere som har oppholdstillatelse i utdanningsøyemed.

Merknad til § 5

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 10, 2. ledd. Begrensningen av antall utenlandske elever gjelder både kortkurs og langkurs. Særregelen for de baltiske landene er tatt ut, da disse landene har gått inn i EU, og dermed er en del av EØS-området. Begrensningen skal ikke være til hinder for at folkehøyskolene kan ta inn innvandrere som har oppholdstillatelse på annet grunnlag enn utdanning.

Bestemmelsen innebærer at den praksis som er utviklet i henhold til rundskriv F-50/98 om rammer for utenlandske elever og omfordeling mellom skolene, opphører.

§ 6. Internat

På langkurs må skolens internat integreres i det totale skoleopplegget, og minst 80 prosent av elevene må bo på internatet.

Departementet fastsetter skolens internatkapasitet og maksimale årselevtall. Dette gjøres minimum hvert femte år.

Merknad til § 6

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 10, 1. ledd.

§ 7.Rapportering av elevtall

Folkehøyskolene skal rapportere elevtallet på langkurs per 1. oktober og 1. april hvert år til Statistisk sentralbyrå. Deltidselever regnes om til heltidselever ved å dele antall kurstimer per uke på 24. Elever på kurs som går over færre enn 190 dager, regnes om til årselever ved å dele antall kursdager på 190.

Elevtallet på kortkurs rapporteres samlet per kalenderår. Bare den som har deltatt på minst 75 prosent av kurset rapporteres. Elever på kortkurs regnes om til årselever ved å dele antall kursdager på 190. Tilskuddsberettigede kursdager skal ha minst 4 undervisningstimer. To kursdager med minst 2 timer undervisning hver dag, kan regnes om og rapporteres som en kursdag.

Rapport om kursvirksomheten skal sendes til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen de frister departementet fastsetter. Departementet fastsetter på grunnlag av rapport fra SSB skolens årselevtall.

Merknad til § 7

Ny § 7 viderefører bestemmelser om elevregistrering i nåværende §§ 3 og 5. Det foreslås å bruke samme telletidspunkt på langkurs som for frittstående videregående skoler som får tilskudd etter friskoleloven. Endringen innebærer at det blir to tellinger hvert år i stedet for en telling som har vært ordningen hittil. Dette gjør at tilskuddet i større grad fanger opp elevtallsutviklingen gjennom året.

Omregning av kortkurs foreslås endret. Etter gjeldende forskrift benyttes en omregningstabell som gir høyere tilskudd for kortkurs enn for langkurs. En slik ordning står etter departementets vurdering i motstrid til forutsetningene i loven om at ”hoveddelen av virksomheten må komme fra kurs av varighet på minimum 16,5 uker”, jf. Ot.prp. nr. 79 (2001-2002). Det synes ikke rimelig at den virksomheten som skal være hovedaktiviteten, har dårligere økonomiske vilkår enn aktiviteter som skal være et supplement. Den foreslåtte bestemmelsen gir samme finansiering til kortkurs som til langkurs.

§ 8.Elever som teller dobbelt ved beregning av tilskudd

Elev som på grunn av redusert funksjonsevne er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen, regnes som to elever. Skolen skal ha dokumentasjon for at eleven har en redusert funksjonsevne som utløser et særskilt tilretteleggingsbehov ved folkehøyskolen. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for eventuell kontroll. De økte ressursene skal brukes til ulike tiltak for den det gjelder, og det skal foreligge dokumentasjon for bruken.

Maksimalt 50 prosent av elevene på et kurs kan telle dobbelt.

For enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med kommuner eller trygdeetat, må en eventuell dobbelttelling oppgis til kommune eller trygdeetat som en del av finansieringsgrunnlaget.

Merknad til § 8

I forbindelse med tilsynsvirksomheten har departementet gjennomført utstrakt kontroll av folkehøyskolenes dokumentasjon for elever som er rapportert som dobbelttellende etter gjeldende forskrift, § 4. Funnene som er gjort, har utløst et behov for nærmere presisering av dokumentasjonskravene. Departementet har derfor presisert kravene til dokumentasjon for dobbelttellende elever med redusert funksjonsevne i tilskuddsbrev for 2005 til folkehøyskolene.

Etter departementets vurdering viser funnene i tilsynsvirksomheten at det både er behov for en mer presis forskrift, og behov for at dokumentasjonskravene regelfestes. Det er også et behov for å vurdere begrepsbruken i forskriften, idet begrepet ”funksjonshemmet” ellers i stor grad er erstattet av ”person med redusert funksjonsevne” eller ”person med funksjonsnedsettelse”.

Departementet foreslår en presisering i forskriftsbestemmelsen med hensyn til at både redusert funksjonsevne og tilretteleggingsbehov ved folkehøyskole skal dokumenteres for at en person med skal kunne rapporteres som dobbelttellende etter denne bestemmelsen. Departementet foreslår videre at nærmere retningslinjer for kravene til dokumentasjon nedfelles i et rundskriv, jf. merknad til §§ 2 og 12.

Etter departementets vurdering er det også naturlig at de økte ressursene dobbelttellingen utløser, skal gå til ulike tiltak for den det gjelder. Det foreslås derfor at dagens ”kan” erstattes med ”skal”.

Gjeldende forskrift § 4 regulerer også dobbelttelling for norske språklige minoriteter, dvs. for samer og kvener. Dobbelttelling for denne gruppen er ikke knyttet til særskilt tilretteleggingsbehov for elevene, men inneholder et incentiv for økt rekruttering av samiske og kvenske elever til folkehøyskole. Etter departementets vurdering framstår en ordning med dobbelttelling for samiske og kvenske elever som stigmatiserende. Departementet ser heller ikke behov for en ordning med dobbelttelling for denne gruppen. Departementet foreslår derfor å avvikle ordningen med dobbelttelling for elever som tilhører norske språklige minoriteter.

Gjennom tilsynsvirksomheten er det avdekket at siste ledd i gjeldende forskrift § 4 er ukjent for en del av skolene. Etter departementets vurdering er denne delen av bestemmelsen viktig, for å unngå dobbeltdekning fra det offentlige. Departementet vil derfor presisere i rundskrivet om dokumentasjonskrav, at skolen også skal ha dokumentasjon på at annen offentlig finansieringskilde er orientert om ekstra tilskudd etter folkehøyskoleloven, for elever som er tatt opp på spesielle vilkår.

Bestemmelsen om at dokumentasjon som gjøres tilgjengelig for kontroll kan anonymiseres, er foreslått strøket. Ansatte i departementet og Riksrevisjonen har taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven. Det skal derfor ikke være nødvendig å anonymisere dokumentasjon. Verken opplæringslova eller friskoleloven har tilsvarende bestemmelse.

§ 9.Tilskuddsmodell

Alle skoler skal ha tilskudd fra alle tre tilskuddselementer som er fastsatt i folkehøyskoleloven § 4: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.

Basistilskudd gis med samme beløp til alle skolene.

Tilskudd per elev gis etter to tilskuddssatser som departementet hvert år fastsetter etter Stortingets behandling av statsbudsjettet. Høyeste sats benyttes for elevtall til og med 75. Grunnlaget for tilskuddsfastsettingen er gjennomsnittlig årselevtall for de tre siste årene forut for foregående år.

Departementet fordeler tilskudd til husleie på grunnlag av innstilling fra Folkehøgskolerådet.

Merknad til § 9

Det foreslås ingen endringer i fastsetting av basistilskudd og husleietilskudd. Når det gjelder elevtilskudd, er omregningstallene i gjeldende forskrift § 3 byttet ut med satser per elev. Formålet er å forenkle tilskuddsberegningen og å synliggjøre hvor mye tilskudd en elev utløser.

§ 10.Regnskap

Alle folkehøyskoler skal føre regnskap. Regnskapsføringen skal være i samsvar med reglene i lov 17.07.98 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) Kontoplanen skal bygge på Norsk Standard 4102, med egen konto for statstilskudd.

Folkehøyskoler som eies av en fylkeskommune og som drives i henhold til kommuneloven, kan føre regnskap etter bestemmelsene i lov 25.09.1992 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

Årsregnskapet skal inneholde en note som opplyser om inntekter fra offentlige finansieringskilder, fordelt på ulike typer kilder.

Årsregnskap, årsberetning og revisors beretning skal uten oppfordring sendes departementet innen 1. juni året etter regnskapsåret.

Merknad til § 10

Bestemmelsen viderefører § 5 i nåværende forskrift. Det er tatt inn en bestemmelsen om krav til noteopplysninger om inntekter fra offentlige finansieringskilder. Det innebærer ingen realitetsendring at ordlyden ”departementet eller den departementet bestemmer” i siste ledd er endret til ”departementet”. Regnskapet skal fortsatt sendes til Fylkesmannsembetet.

§ 11. Revisjon

Revisjon skal utføres av statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med lov 15.02.99 nr 2 om revisjon og revisorer (revisorloven). Folkehøyskoler som fører regnskap etter kommuneloven, jf. § 10, kan benytte revisor i henhold til kommunelovens bestemmelser.

Revisor skal i tillegg til regnskapsrevisjon bekrefte elevtallet på skolen, herunder kontrollere om elevtallet er dokumentert i henhold til bestemmelsene i §§ 7, 8 og 12. Bekreftelsen skal gis med standardtekst som departementet fastsetter.

Styret plikter å gjøre revisor kjent med folkehøyskoleloven, forskrift til denne og andre relevante dokumenter.

Merknad til § 11

Bestemmelsen viderefører § 6 i gjeldende forskrift. Det foreslås en ny bestemmelse i tredje ledd som gjør styret ansvarlig for å orientere revisor om folkehøyskoleloven m.v. Blant annet tilskuddsbrev vil falle inn under ”andre relevante dokumenter”.

§ 12.Folkehøyskolens kontroll

Skolen er ansvarlig for at offentlig tilskudd brukes i samsvar med lov om folkehøyskoler, forskrift og tilskuddsbrev. Alle forhold som danner grunnlag for eller påvirker skolens tilskudd, skal dokumenteres.

Skolen er ansvarlig for at det finnes tilfredsstillende system for registrering av kurs, og at alle kurs er i samsvar med rammer for kursordning, jf. § 4. Skolene plikter å ha et tilfredsstillende administrativt system for registrering av elevenes frammøte og fravær, og å holde registreringen à jour.

På langkurs skal fravær skal registreres i dager og enkelttimer. For deltidselever registreres fravær kun i timer. Frammøte skal attesteres av ansvarlig undervisningspersonale (faglærer) og rektor.

Kortkurs skal dokumenteres i form av frammøtelister som er underskrevet av kursleder eller lærer, og som for hvert kurs viser kursdatoer, kurstimer, kursdeltakers frammøte og fravær, navn, fødselsdato og adresse.

Dokumentasjon skal være tilgjengelig for skolens revisor, departementet og Riksrevisjonen, og oppbevares på skolen i minst 10 år.

Merknad til § 12

På grunnlag av erfaring fra tilsyn ved folkehøyskoler, finner departementet det hensiktsmessig å fastsette en mer utdypende forskriftsbestemmelse om dokumentasjonskrav. I gjeldende forskrift er det stilt krav om dokumentasjon for visse forhold, mens det ikke er gjort for andre forhold. Etter departementets vurdering skal alle forhold som påvirker skolenes tilskudd kunne dokumenteres. Det foreslås å presisere i denne forskriftsbestemmelsen at skolene skal dokumentere alle forhold som påvirker skolens tilskudd. Det foreslås videre at en del dokumentasjonskrav i tillegg presiseres i et rundskriv. Dette gjelder bl.a. dokumentasjon offentliggjøring av kurs og dokumentasjon for dobbelttellende elever med redusert funksjonsevne.

§ 13.Departementets og Riksrevisjonens kontroll

Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll av grunnlag for beregning av offentlig tilskudd, av at vilkårene for offentlig tilskudd for øvrig er oppfylt og at det offentlige tilskuddet nyttes i samsvar med forutsetningene i lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Skolen plikter på anmodning fra departementet og Riksrevisjonen å legge fram regnskapsbilag og annen dokumentasjon som dokumenterer grunnlaget for tildeling av offentlig tilskudd eller viser hvordan det offentlige tilskuddet er brukt.

Merknad til § 13

Bestemmelsen viderefører § 8 i gjeldende forskrift

§ 14.Kvalitetsutvikling

Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.

Skolen utarbeider hvert år selvevalueringsrapport. Rapporten sendes innen 1. juni til departementet.

Departementet kan foreta periodiske metaevalueringer.

Merknad til § 14

Bestemmelsen viderefører § 11 i nåværende forskrift.

§ 15.Kvalifikasjonskrav til undervisningspersonalet

Den som tilsettes som lærer i folkehøyskolen, må fylle kravene til kompetanse for undervisning i grunnskolen eller videregående skole etter opplæringsloven med forskrifter. Ved behov kan tilsetting også skje på grunnlag av kvalifikasjonskrav den enkelte skole stiller.

Merknad til § 15

Bestemmelsen viderefører § 12 i gjeldende forskrift.

§ 16. Taushetsplikt

Regler om taushetsplikt i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 - § 13e gjelder ved behandling av saker etter denne forskriften.

Merknad til § 16

Bestemmelsen viderefører § 13 i gjeldende forskrift. Bestemmelsen pålegger taushetsplikt kun ved behandling av saker etter denne forskriften. Folkehøyskoleloven har ingen bestemmelser om taushetsplikt, og det er derfor ikke forskriftshjemmel for å fastsette at forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt generelt skal gjelde i folkehøyskolen. Departementet har ikke inntrykk av at sensitive opplysninger lekkes ut fra folkehøyskolene. Det ville likevel vært ønskelig med en lovbestemmelse om taushetsplikt. Departementet vil vurdere dette ved en senere anledning.

§ 17. Reaksjonsformer ved brudd på forskriftene eller manglende oppfylling

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift eller manglende oppfylling kan medføre at offentlig tilskudd blir holdt tilbake eller stanset, jf. § 3 i folkehøyskoleloven.

Dersom det tildeles for høyt offentlig tilskudd fordi skolen har gitt uriktige opplysninger, kan skolen pålegges å tilbakebetale den urettmessige delen av tilskuddet med tillegg av rente. Rentesatsen fastsettes i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3. Renteberegningen løper fra den dagen tilskuddet blir mottatt.

Merknad til § 17

Bestemmelsen viderefører nåværende § 14.

§ 18. Ikrafttredelse

3. AVSLUTNING

Frist for høringsinstansene til å gi sine merknader er 1. februar 2006.

Departementet tar sikte på at ny forskrift til folkehøyskoleloven tar til å gjelde fra 1. august 2006.

Med hilsen

Vedlegg:

1. Forslag til ny forskrift
2. Utkast til rundskriv om dokumentasjonskrav
3. Liste over høringsinstanser