Høringsbrev

1. Bakgrunn

Forskrift om kontroll med eiermessige endringer i selskaper mv. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og regnbueørret i sjø (vedlegg 2) ble første gang fastsatt i februar 2001, og endret 22. desember 2004. Forskriften setter en begrensning på hvor mye av den totalt tildelte konsesjonsbiomassen for oppdrett av matfisk av laks og regnbueørret en enkelt eier direkte eller indirekte kan inneha majoritetsinteresser i, ved eierskap eller på annen måte.

Begrensningen skjer i form av et krav om godkjennelse fra departementet for erverv som medfører at erververs samlede eierandel overstiger 20 % av den totale tildelte konsesjonsbiomassen i landet. Den absolutte grensen for hvor mye en enkeltaktør kan eie er 35 %. I tillegg oppstilles en regional begrensning, hvoretter ingen aktør kan kontrollere mer enn 50 % av konsesjonsbiomassen innenfor hver av Fiskeridirektoratets regioner.

Innføringen av forskriften i 2001 var i hovedsak begrunnet i at havbruksnæringen hadde fått en struktur og betydning som etter Fiskeri- og kystdepartementets oppfatning tilsa at det burde føres en nærmere myndighetskontroll med endringer som medførte store eierkonstellasjoner. De bakenforliggende forhold var salget av Hydro Seafoods til nederlandske Nutreco og den debatt dette skapte i forhold til kontroll med norsk havbruksnæring.

2. Dagens situasjon

Det er ca. 900 standard matfiskkonsesjoner for oppdrett av laks og regnbueørret i Norge. Vel 30 % av konsesjonene innehas av 5 selskaper, hvorav 4 er børsnoterte. Det er i overkant av 150 selskaper som driver lakseoppdrett i Norge. De 38 største er innehavere av 5 eller flere konsesjoner

De fem innehaverne med flest konsesjoner er:

Marine Harvest Norway AS ca. 13,1 %

Fjord Seafood Norway AS ca. 6 %

Pan Fish Norway AS ca. 5 %

SalMar AS ca. 3,6 %

Lerøy Midnor AS ca. 3.6 %

3. Nærmere om de foreslåtte endringer (vedlegg 1)

Av Soria Moria- erklæringen fremgår det at Regjeringen vil gjennomgå konkurranseforholdene i havbruksnæringen, og videre at taket på eierskap forutsettes satt lavere enn i dag.

Dagens krav om tillatelse for erverv som medfører at erververen får kontroll over mer enn 20 % av samlet konsesjonsbiomasse, jf. eierbegrensningsforskriften § 3 første ledd, foreslås endret til å gjelde for erverv som medfører at erververen får kontroll med mer enn 15 % av samlet konsesjonsbiomasse.

Videre foreslås det absolutte taket som i dag er på 35 % jf. § 3 andre ledd, senket til 25 %.

Med endringsforslaget vil § 3 første ledd angi at det etter søknad til Fiskeri- og kystdepartementet vil være muligheter til å vokse utover grensen på 15 % dersom dette anses som samfunnsmessig og næringsmessig i tråd med havbrukspolitiske målsetninger. Tillatelse fra departementet er nødvendig i alle tilfelle der man søker om en prosentandel som ligger over 15 %. Departementet vil vurdere om tillatelse skal gis og også beslutte hvilken prosentandel som i så fall skal tillates. Dette vil skje på bakgrunn av kriteriene i § 3 tredje ledd og hva som i søknaden er anført som grunner til at man ønsker å øke eierandelen. Det må søkes om ny tillatelse dersom det er aktuelt å øke eierandelen ytterligere, inntil den absolutte grensen på 25 %.

Det foreslåtte taket på eierskap vil etter departementets oppfatning gi myndighetene bedre kontroll med endringer i markedet som medfører store eierkonstellasjoner. Samtidig tar forslaget hensyn til næringens behov for omstillingsmulighet og konkurranseevne.

For å forhindre tilpasninger i høringsperioden har departementet idet saken sendes på høring, gitt instruks til Fiskeridirektoratet om å praktisere den foreslåtte nye grensen på 15 % i evt. enkeltsaker inntil forskriftendringen er vedtatt. Hjemmel for en slik praktisering er oppdrettsloven § 6 fjerde ledd.

Dagens regionale begrensning på 50 % innenfor hver av Fiskeridirektoratets regioner opprettholdes, jf. eierbegrensningsforskriften § 5.

4. Særlig om forholdet til annen lovgivning

Eierbegrensningene innenfor oppdrettsnæringen er begrunnet i det særlige behovet for kontroll med utviklingen i eierstrukturen i denne næringen. Krav om godkjenning etter forskriften kommer således i tillegg til andre myndighetssatte reguleringer, herunder eksempelvis meldeplikt ved foretakssammenslutninger, jf. konkurranseloven § 18.

5. Administrative og økonomiske konsekvenser

Etter departementets oppfatning kan konkurransesituasjonen til norsk havbruksnæring med dette forslaget opprettholdes samtidig som forslaget tar hensyn til ønsket om å beholde en variert eierstruktur. I og med at eierandelen til samtlige havbruksselskaper i Norge ligger godt innenfor de foreslåtte grensene for eierskap, antas forslaget ikke å ha næringsøkonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Frist for kommentarer settes til 16. desember2005. Det er fattet særskilt vedtak om fravikelse av utredningsinstruksens bestemmelser om høringsfrister.

Det bes om at høringskommentarene til underliggende etater sendes via overordnet forvaltningsorgan.

Med hilsen

Magnor Nerheim ekspedisjonssjef

Kari Bjørbæk avdelingsdirektør