Høringsbrev

Høringsinstanser

Høring – forskriftsendringer som følge av omlegging til etterskuddsbetaling av tinglysingsbebyr og dokumentavgift i Statens kartverk

I dette høringsbrevet sender Justisdepartementet på høring forslag om endringer i forskrift om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing (blankettforskriften) § 2 og forslag til endring i tinglysingsforskriften § 8 og forskrift om dokumentavgift § 2-6.

Fra 11. april 2005 skal betaling av nevnte gebyrer og avgift til Statens kartverk skje etterskuddsvis. De nødvendige lovendringer i denne forbindelse ble fremmet av Finansdepartementet og Justisdepartementet i samarbeid og er vedtatt i lov av 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. For å sikre en kostnadseffektiv innkreving av gebyrene ble det i nevnte endringslov vedtatt blant annet å utvide ansvarssubjektene for dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene, og å gi Statens innkrevingssentral særnamsmyndighet for tvangsinnkreving av eventuelle misligholdte krav, se mer om dette i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kap 28.

Ved tinglysing i tingrettene vil det ikke bli noen endringer i betalingsordningen. I tingrettene skal gebyrer og dokumentavgift fortsatt betales på forskudd. Overgang til etterskuddsbetaling vil skje samtidig med at den enkelte tingretts tinglysingsmyndighet blir overført til Statens kartverk. Det vil blitt gitt informasjon til de lokale brukerne i forkant av hver enkelt overføring.

Ettersom endringen i betalingsordningen skal iverksettes fra 11. april 2005 ber vi om høringsinstansene merknader innen 1. april 2005.

Bakgrunn for forslagene

Endringene i dette brevet er foranlediget av den kommende omleggingen av ordningen for betaling av tinglysingsgebyr og dokumentavgift. I arbeidet med den nærmere utformingen av rutinene knyttet til betalingsordningen har Statens kartverk hatt dialog med representanter fra banknæringen og eiendomsmeklerne. I den forbindelse har det vist seg at både brukere og myndighet har behov for at det gjøres nærmere tilpasninger i ordningen for å gjøre prosessen lettere for partene.

For Statens kartverk er det viktig å få tilstrekkelige opplysninger om innsender slik at rutinene rundt tilbakesendelse av tinglyste dokumenter og innkrevingen av gebyr og avgift blir så sikre som mulig. Statens kartverk har derfor vært opptatt av å finne ut hvordan de enklest kan få registrert og kvalitetsikret innsenderens opplysninger og sikre en entydig identifikasjon av innsenderen til bruk i innkrevingsprosessen. Når alle overføringene er gjennomført vil Statens kartverk behandle opp mot 600 000 krav årlig. Det har derfor vært ønskelig fra Statens kartverk sin side at det ved innbetalingen av kravene i størst mulig utstrekning gis informasjon som gjør det enkelt for Statens kartverk å identifisere betalingene.

For de store brukerne har det vært viktig at kravene og de returnerte tinglyste dokumentene innholder informasjon som gjør det enkelt i deres saksbehandlingssystemer å identifisere krav på betalinger av gebyr og avgifter til de tinglyste dokumentene.

Endring i blankettforskriften § 2 – krav om at innsenders/rekvirentens organisasjonsnummer/fødselsnummer oppgis

For å få best mulig registreringsrutiner og entydig identifisering av innsenderen/rekvirenten er det foreslått at det stilles krav om at innsenderen oppgir sitt organisasjonsnummer eller fødselsnummer. I de tilfeller innsenderen er en underenhet av en organisasjon, for eksempel en bankfilial eller en eiendomsmeglerfilial, skal denne underenhetens organisasjonsnummer brukes. Statens kartverk er koblet opp mot Enhetsregisteret og vil i likhet med stadige flere andre offentlige etater bruke dette som felles adresseregister. Det vil forenkle prosessene rundt adresseendringer etc. Gjennom Enhetsregisteret vil Statens kartverk også få nødvendig informasjon til innkrevingsprosessen.

Ved registrering i Enhetsregisteret blir alle enheter tildelt et organisasjonsnummer. I henhold til forskrift 2. september 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10 skal alle underenheter ha et eget organisasjonsnummer. Etter forskriften § 11 plikter registreringsenheten, f. eks meglerforetaket, å melde opplysninger om underenhetsforhold.

Organisasjonsnummeret til underenheten har frem til nå ikke vært mye brukt. Dette nummeret er etter gjeldende lov fortsatt bare tilgjengelig for enheten selv og det offentlige. Brønnøysundregistrene har derfor etablert en praksis der numrene kun utleveres skriftlig ved at Enhetsregisteret oversender en samlet utskrift til den juridiske enheten eller avdelingen for et gebyr på kr 100,- . Stortinget har i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 80 (2003-2004) om endringer i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak og i enkelte andre lover vedtatt lovendringer hvor slik at disse opplysningene vil bli tilgjengelig for alle, se Innst. O. nr. 14 (2004-2005), beslutning. O. nr. 13 (2004-2005). Disse endringene planlagt iverksatt fra 01.01.2006. Enhetsregisterets internettsider vil etter hvert også bli tilrettelagt slik at disse numrene blir tilgjengelig der.

At opplysningene etter enhetsregisterlovens § 22, annet ledd ikke kan utleveres til "enhver", vil ikke si at opplysningene er skjermet på samme måte som opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt. For å sikre best mulig tilgjenglighet til disse numrene vil Brønnøysundregistrene gi de enkelte brukerne disse opplysningene gebyrfritt per telefon frem til Enhetsregistrenes internettsider er tilrettelagt, jf ovenfor.

På denne bakgrunn foreslås det en endring i blankettforskriften § 2 annet ledd slik at det i alle blankettene som gjelder tinglysingsforretninger i fast eiendom inntas krav om at innsender/rekvirenten oppgir sitt organisasjonsnummer eller fødselnummer i tilknytning til dagens rubrikk om returadresse. I de tilfellene hvor dokumentene håndteres av en filial eller underenhet er det organisasjonsnummeret som underenheten er tildelt etter forskrift om registrering av juridiske personer m.m i Enhetsregisteret § 10 som skal brukes.

Endring i blankettforskriften§ 2 annet ledd - rekvirentnummer

Mange brukere har ønsket at Statens kartverk skal innarbeide brukernes eget referansenummer i fakturaene som sendes ut. Dette nummeret vil eventuelt komme i tillegg til informasjon om gårdsnummer, bruksnummer etc på fakturaen. Det vil være frivillig for brukerne å benytte et slikt nummer. Fra Statens kartverk sin side anses dette som et servicetilbud.

Av hensyn til utformingen av de standardiserte blanketten foreslås det en endring i blankettforskriften slik at det innarbeides plass til rekvirentnummeret.

Endring i forskrift om dokumentavgift og forskrift om tinglysing – bruk av kundeidentifikasjonsnummer (KID)

En utbredt betalingsmåte for skatte- og avgiftskrav er betaling via bank til innkrevingsmyndighetenes konto. En generell adgang for debitor til å foreta oppgjør av et pengekrav på denne måten følger av lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 38 første ledd. I arbeidet med utviklingen av betalingsordningen er det fra Statens kartverk sin side et ønske om særlige regler for hvordan oppgjør skal skje via bank. Ved betalinger via bank m.m er det ønskelig at kundeidentifikasjonsnummeret som er oppgitt fra Statens kartverk alltid brukes. Dersom det skulle være opplagte feil i fakturaen vil betaler, ved kontakt med Statens kartverk, kunne få et nytt kundeidentifikasjonsnummeret som kan benyttes ved betaling.

Med hjemmel i rettsgebyrloven § 6 og den nye dokumentavgiftsloven § 2 f foreslås det derfor endringer i tinglysingsforskriften § 8 og forskrift om dokumentavgift § 2-6. Det forslås at det i begge bestemmelsene tas inn et nytt siste ledd hvor det settes krav om at kundeidentifikasjonsnummeret utstedt av Statens kartverk skal benyttes ved betaling via bank og at bankene skal avvise betalinger med mangelfulle opplysninger.

Vedlagt følger utkast til forskriftsbestemmelser.

Med hilsen