Høringsbrev

Høringsinstanser

Utkast til forskrift om forbud mot utførsel og innførsel av kulturgjenstander og forskrift om tilbakelevering av stjålne og ulovlige utførte kulturgjenstander

Innledning

Kultur- og kirkedepartementet sender med dette utkast til forskrift om forbud mot innførsel og utførsel av kulturgjenstander og forskrift om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander på høring med høringsfrist fredag 5. mai 2006.

Forskriftsutkastene med tilhørende dokumentasjon vil være tilgjengelige på ODIN http://www.kkd.dep.no/kkd/. Vi ber om at utkastene til forskrifter sendes til underliggende organer eller berørte institusjoner som eventuelt ikke finnes på høringslisten. Høringsuttalelsene sendes elektronisk til postmottak@kkd.dep.no.

Det skal også utarbeides en veileder som har til hensikt å utfylle forskriften om forbud mot utførsel og innførsel av kulturgjenstander. Vi ber også om innspill til tekst og tema som bør behandles i en slik veileder.

Bakgrunn

Bakgrunnen for forskriftsendringene er Stortingets vedtak om ratifikasjon av UNESCO-konvensjonen av 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander, heretter kalt UNESCO-konvensjonen av 1970.

Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner er endret som følge av Norges forestående ratifikasjon av UNESCO-konvensjonen av 1970, jf. Ot.prp. nr. 76 (2004-2005), og Innst. O. nr. 46 (2004-2005) fra Stortingets energi- og miljøkomité. Loven ble sanksjonert ved kgl.res. av 10. juni 2005 og vil tre i kraft på det tidspunkt forskriftene er fastsatt. Norge vil ratifisere UNESCO-konvensjonen av 1970 samtidig med at loven og forskriftene trer i kraft. Det har ikke vært aktuelt å ratifisere konvensjonen før Norge kunne oppfylle konvensjonsforpliktelsene. Det er derfor nødvendig at både lovtekst og utfyllende forskrifter er på plass før konvensjonen ratifiseres.

Langt på veg var norsk lovgivning og praksis i tråd med konvensjonens forpliktelser. Artikkel 7 b) i. i UNESCO-konvensjonen pålegger imidlertid statene å forby import av gjenstander som er stjålet fra et museum eller lignende offentlig institusjon. Det var ikke etablert et slikt forbud i norsk rett. Det er derfor lovfestet et generelt forbud mot import av kulturgjenstander som er ulovlig utført fra land som er part i en internasjonal avtale om illegal eksport og import og tilbakelevering av kulturgjenstander og hvor Norge også er part. Det ble også etablert en felles forskriftsbestemmelse som gir departementet hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter om forbud mot utførsel og innførsel samt prosedyrer for tilbakelevering av kulturgjenstander. Forskriftshjemmelen er kulturminneloven § 23f.

Før loven kan tre i kraft og konvensjonen ratifiseres er det behov for endringer i forskrift om forbud mot utførsel av kulturgjenstander av 14.desember 2001 og mindre endringer i forskrift om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander av 4. oktober 2001. Departementet har valgt å beholde sistnevnte forskrift som en egen forskrift. Reglene er av svært teknisk karakter og er en oppfølging av ratifikasjon av UNIDROIT- konvensjonen av 24. juni 1995 og implementering av EU-direktiv 93/7/EØF og rådsdirektiv 96/100 EF om tilbakelevering av kulturgjenstander.

Nærmere om endringene i forskriften om forbud mot utførsel og innførsel av kulturgjenstander

Utkast til forskrift skal erstatte gjeldende forskrift om forbud mot utførsel av kulturgjenstander fastsatt ved kgl.res. av 14. desember 2001. I tillegg inneholder utkastet nye utfyllende regler om forbudet mot innførsel av kulturgjenstander som er ulovlig utført fra opprinnelseslandet. Gjeldende forskrift er tilgjengelig på følgende adresse: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070101-0001.html

Kapittel I inneholder en formålsbestemmelse og definisjon av ulike kategorier av kulturgjenstander. Definisjonen gjelder både for kapittelet om forbud mot utførsel så vel som forbud mot innførsel av kulturgjenstander. Definisjonen er en harmonisering av kategoriene av kulturgjenstander som går frem av kulturminneloven § 23 om utførselsforbudet og artikkel 1 i UNESCO-konvensjonen av 1970 om hva man skal forstå med uttrykket kulturgjenstander.

Kapittel II gir nærmere regler om forbud mot utførsel av kulturgjenstander. Det er i stor grad en videreføring av gjeldende forskrift fra 2001, men det er gjort enkelte redaksjonelle endringer. Hovedregelen er at det er søkeplikt for utførsel av noen av de angitte kategoriene av kulturgjenstander som går frem av forskriftens § 2. Det er vedtaksinstitusjonene, jf. § 6, som avgjør om det skal gis utførselstillatelse eller ikke. Avgjørelsen beror på om gjenstanden er av stor betydning for forskning eller bevaring og formidling av norsk kulturarv, jf. forskriftens § 5. Praktiseringen av reglene sikrer dokumentasjon og kunnskap om de gjenstandene som faktisk blir ført ut av landet.

Nytt i forhold til gjeldende forskrift er at det foreslås søkeplikt for gjenstander som er i offentlig eller privat eie og som føres ut av landet midlertidig i forbindelse med utlån til utstillinger, når utlånet og forsendelsen skjer gjennom et museum i Norge som har personale med vitenskapelig kompetanse på feltet. I henhold til gjeldende forskrift har museer vært unntatt fra søkeplikten i forbindelse med midlertidige utstillinger i utlandet. Det foreslås at dette unntaket ikke lenger skal gjelde og følgelig er gjeldende § 3 første ledd strøket. Det følger av UNESCO-konvensjonen artikkel 6 a) at statene forplikter seg til å utstede eksportlisens for den aktuelle kulturgjenstanden som tillates eksportert. Det kan derfor oppstå problemer for museene hvis de ikke kan fremlegge slik dokumentasjon ved grensepassering til land som har ratifisert UNESCO-konvensjonen.

UNESCO har utarbeidet et standard søknadsskjema for utførsel av kulturgjenstander. Det er gode grunner til at Norge bør følge kravene som er gitt i et slikt skjema. Det vil derfor være fem fotografier som skal følge søknaden. Presisering av hva slags fotografier og nærmere om kravene til dem, vil gå frem av søknadsskjemaet som er tilgjengelig på www.abmu.no.

Vedtaksinstitusjonene er skjematisk fremstilt i § 6 med eksempler på hvilke kulturgjenstander som hører inn under den enkelte institusjons fagmyndighet. Dette vil gjøre det lettere for søkeren å finne ut hvilken vedtaksinstitusjon søknaden skal sendes til.

Kapittel III er nytt og gir utfyllende bestemmelser til den nyinnførte regelen om forbud mot innførsel av ulovlig utførte kulturgjenstander i kulturminneloven § 23a som lyder som følger:

§ 23a

Forbud mot innførsel av kulturgjenstander

Det er forbudt å føre inn til landet kulturgjenstander som er ulovlig utført fra en stat som er part i en avtale hvor Norge også er part om tilbakelevering av kulturgjenstander eller om tiltak mot illegal import, eksport og handel med kulturgjenstander.

Bestemmelsene i forskriften angir nærmere hva som menes med ”ulovlig utført fra en stat” og hvilke internasjonale avtaler ”en avtale hvor Norge også er part om tilbakelevering eller tiltak mot illegal import, eksport og handel med kulturgjenstander” refererer seg til. Videre er tollvesenets rolle angitt nærmere i den forstand at det sies hvilken dokumentasjon som skal legges frem for tollmyndighetene ved tollekspedering.

Ved å praktisere et innførselsforbud av ulovlig utførte kulturgjenstander bidrar Norge til å avgrense og bekjempe ulovlig internasjonal omsetning av kulturgjenstander. Forbudet innebærer at man ved innførsel til Norge av noen av de angitte kategoriene av kulturgjenstander i § 2, må kunne forevise gyldig eksporttillatelse fra utførselslandet. Utførselslandet er de land som er part i EØS-samarbeidet, UNIDROIT- konvensjonen av 1995 og/eller UNESCO-konvensjonen av 1970. Gjenstander er ulovlig utført dersom de er stjålet eller utført i strid med disse landenes regler om vern av kulturgjenstander. UNESCO-konvensjonen av 1970 forplikter landene til å innføre et egnet sertifikat der den eksporterende stat skal gi tillatelse til at den aktuelle kulturgjenstanden eksporteres, jf. konvensjonens artikkel 6 a). Det er tollmyndighetene som skal håndheve importforbudet, og det skal utarbeides en veileder med informasjon som er avgjørende for håndhevingen av forbudet, bl.a. hvilke land det er krav om eksporttillatelse fra.

Kapittel IV inneholder fellesbestemmelser som straff, kontrollhjemmel for tollmyndighetene og ikrafttredelsestidspunkt. Det er tollmyndighetene som skal føre kontroll med at kulturgjenstander ikke føres inn eller ut i strid med forskriften.

Nærmere om endringene i forskrift om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander

Gjeldende forskrift er tilgjengelig på følgende adresse: http://www.lovdata.no/for/sf/kk/kk-20011004-1179.html

I denne forskriften vil det bare være behov for enkelte henvisningsendringer (endringer i fet skrift). Kulturminneloven § 23b er endret slik at man får en felles regel for tilbakelevering for land som er del av EØS-samarbeidet og som både har ratifisert UNIDROIT- konvensjonen av 1995 og UNESCO-konvensjonen av 1970. Det krever at det i forskriften tas inn en henvisning til UNESCO-konvensjonen av 1970.

Definisjon av begrepet kulturgjenstand er i UNIDROIT- konvensjonens vedlegg og UNESCO-konvensjonen artikkel 1 sammenfallende. Definisjonen av begrepet kulturgjenstand i forskriften om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander er basert på UNIDROIT- konvensjonen, og er følgelig også i tråd med UNESCO-konvensjonens definisjon. Det er derfor ikke behov for noen endringer.

Det går frem av forskriften at den kun gjelder tilbakelevering av gjenstander der terskelverdien er høyere enn de verdiene som går frem av forskriften § 2 femte ledd. Dette kravet gjelder kun gjenstander som er ulovlig utført fra en stat som inngår i det Europeiske Økonomiske samarbeidsområdet. Det er viktig å presisere i forskriften at dette ikke gjelder gjenstander som er ulovlig utført fra land som er part i UNESCO-konvensjonen av 1970.

I henhold til UNESCO-konvensjonen artikkel 7 b) ii. skal anmodning om tilbakelevering og retur skje ad diplomatiske kanaler. I gjeldende forskrift gis det utfyllende bestemmelser om fremgangsmåten for tilbakelevering og retur. Det er blant annet gitt regler om hvilke plikter som påhviler norske myndigheter i forbindelse med en anmodning om tilbakelevering. Dette er regler som vil være i den anmodende stats interesse og vil ikke være i strid med UNESCO-konvensjonens bestemmelse om tilbakelevering gjennom diplomatiske kanaler. Det er derfor ikke behov for endringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene om utførsel og innførsel av kulturgjenstander vil bli administrert av ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum og Riksantikvaren innenfor sine fagområder. Det er tollvesenet som vil føre kontroll med at kulturgjenstander ikke føres ut av landet eller inn til landet i strid med forskriften. Det er i forbindelse med arbeidet med lovendringen lagt til grunn at de økonomiske konsekvensene som følger av Norges ratifikasjon av UNESCO-konvensjonen av 1970 vil være minimale.

Med hilsen