Høringsnotat

1. Innledning

Kredittilsynet har i forbindelse med en sak vedrørende fordeling av emisjonskostnader sett behov for at det foretas enkelte presiseringer i grunnfondsbevisforskriften. Dette er tatt opp med departementet i brev 14. oktober 2003. Kredittilsynet skriver bl.a. at:

”Bakgrunnen for dette er at bestemmelsene i grunnfondsbevisforskriften ikke er fullt ut dekkende for situasjoner hvor det er ønskelig å belaste overkursfondet med emisjonskostnader eller hvor det er nødvendig å nedsette grunnfondsbeviskapitalen og avsette nedsettingsbeløpet til overkursfond forut for en emisjon.”

Det vises til at det kan være ønskelig at det foretas emisjoner av grunnfondsbevis også i situasjoner hvor markedskurs for en banks grunnfondsbevis er lavere eller lik pari kurs og det ikke er tilstrekkelige midler i bankens overkursfond og utjevningsfond til å dekke emisjonskostnader. Det bør derfor være en utvilsom adgang etter bestemmelsene i grunnfondsbevisforskriften til, forut for en emisjon, å nedsette grunnfondsbeviskapitalen og avsette nedsettingsbeløpet til overkursfondet, forutsatt myndighetenes godkjennelse.

For øvrig la Kredittilsynet i nevnte sak til grunn at sparebankens fond ikke vil kunne benyttes til å dekke utgifter til emisjon av grunnfondsbevis. De måtene som en sparebank vil kunne dekke inn kostnadene ved en grunnfondsbevisemisjon på, vil da være enten ved overkurs eller ved å belaste overkursfondet eller utjevningsfondet.

2. Overkursfond

Spørsmålet om det er adgang til å benytte overkursfond i sparebanker til å dekke utgifter ved forhøyelse av grunnfondsbeviskapitalen, er regulert ved to bestemmelser.

Bestemmelsen om overkursfond i grunnfondsbevisforskriften § 6 lyder som følger:

§ 6 Overkursfond
Overkurs ved tegning av grunnfondsbevis etter fradrag for omkostninger i forbindelse med tegningen, tillegges et overkursfond. Overkursfondet kan bare brukes til dekning av tap som ikke kan dekkes av fri egenkapital eller fondsemisjon, hvis ikke institusjonen har udekket underskudd.

Det fremgår videre av grunnfondsbevisforskriften § 7 at allmennaksjeloven kapittel 10 romertall 1 skal gjelde tilsvarende ved utstedelse av grunnfondsbevis så langt bestemmelsen passer. Allmennaksjeloven § 10-12 annet ledd lyder som følger:

(2) Aksjeinnskudd skal regnskapsføres som aksjekapital og i tilfelle som overkurs ved emisjon. Aksjeinnskudd skal regnes netto etter fradrag for utgifter til kapitalforhøyelsen. Overstiger utgiftene til kapitalforhøyelsen den overkursen som betales for aksjene, kan utgiftene likevel dekkes av overkursfondet eller av fri egenkapital (jf § 8-1 tredje ledd).

Bestemmelsen i § 10-12 omfattes av allmennaksjeloven kapittel 10 romertall 1 og skal derved i henhold til grunnfondsbevisforskriften § 7 gis anvendelse så langt den passer.

Sammenlignet med bestemmelsene som gjelder for aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper er det i henhold til bestemmelsene i aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-2, adgang til å anvende overkursfondet til dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse. Det er i bestemmelsen i § 3-2 vist til aksjeloven/allmennaksjeloven § 10-12 annet ledd der det også fremgår at utgifter ved kapitalforhøyelse kan dekkes av overkursfondet.

Det legges til grunn at det forhold at overkursfondet kan anvendes til dekning av utgifter ved forhøyelse av grunnfondsbeviskapitalen også bør fremgå av grunnfondsbevisforskriften § 6, slik at det blir overensstemmelse mellom de to bestemmelsene.

Bruken av begrepet ”fri egenkapital” i bestemmelsen om overkursfond i grunnfondsbevisforskriften § 6 samsvarer ikke med definisjonen av ”fri egenkapital” i aksjeloven/allmennaksjeloven § 8-1 tredje ledd. Det som er bestemmende for definisjonen av ”fri egenkapital” etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 8-1 tredje ledd, er om egenkapitalen kan utdeles som utbytte etter generalforsamlingens (i sparebanker forstanderskapets) beslutning.

Hvorvidt overkursfondet må brukes til å dekke tap, fremgår i gjeldende forskrift av prioritetsrekkefølgen for ansvarlig kapital i grunnfondsbevisforskriften § 28. Det foreslås derfor at det i bestemmelsen om overkurs i § 6 i stedet tas inn en henvisning til grunnfondsbevisforskriften § 28.

Det foreslås at grunnfondsbevisforskriften § 6 endres slik at det fremgår klart at overkursfondet kan benyttes til dekning av utgifter ved forhøyelse av grunnfondsbeviskapitalen. Det foreslås videre å erstatte ordlyden ”ved fri egenkapital” i bestemmelsen med ordlyden ”på annen måte, jf. denne forskrift § 28”

Grunnfondsbevisforskriften § 6 vil etter dette lyde:

§ 6.Overkursfond
Overkurs ved tegning av grunnfondsbevis etter fradrag for omkostninger i forbindelse med tegningen, tillegges et overkursfond. Overkursfondet kan bare brukes til:

  1. dekning av utgifter ved forhøyelse av grunnfondsbeviskapitalen;
  2. dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, jf. denne forskrift § 28;
  3. fondsemisjon, hvis ikke institusjonen har udekket underskudd.

3. Nedsettelse

Det er inntatt en bestemmelse i grunnfondsbevisforskriften § 12 om nedsettelse av grunnfondsbeviskapitalen. Bestemmelsen lyder som følger:

§ 12. Nedsettelse av grunnfondsbeviskapitalen
Beslutning om å nedsette grunnfondsbeviskapitalen treffes av øverste myndighet i institusjonen. Det beløp nedsettelsen gjelder kan bare brukes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, jf. denne forskrift § 28. Nedsettelsen kan også dekke utdeling til grunnfondsbeviseiere eller sletting av institusjonens egne grunnfondsbevis etter denne forskrifts § 13 annet ledd. Vedtak om nedsettelse av grunnfondsbeviskapitalen krever godkjennelse fra Kredittilsynet. Allmennaksjeloven § 12-1 (2) til og med § 12-7 gjelder tilsvarende så langt bestemmelsen passer.

Som vist til ovenfor under innledningen, vil det i enkelte tilfelle kunne være nødvendig at det forut for en grunnfondsbevisemisjon foretas en nedsettelse av grunnfondsbevisenes pålydende og slik at nedsettingsbeløpet avsettes til overkursfond. Nedsettelsen må være tilstrekkelig slik at banken ved en senere emisjon til pari kurs eller overkurs har nok kapital i form av overkurs og/eller kapital på overkursfondet og/eller utjevningsfondet til å dekke emisjonskostnadene. Det legges til grunn at en overføring av kapital fra grunnfondsbeviskapitalen til overkursfondet gjennom nedsettelse og avsetning er ubetenkelig, og gjelder en overføring fra et bundet fond innbetalt av grunnfondsbeviseierne til et annet bundet fond innbetalt av grunnfondsbeviseierne. Det foreslås at bestemmelsen i grunnfondsbevisforskriften § 12 gis en tilføyelse slik at det fremgår uttrykkelig at nedsettelsen kan avsettes til overkursfond.

Grunnfondsbevisforskriften § 12 vil etter det lyde:

§ 12. Nedsettelse av grunnfondsbeviskapitalen
Beslutning om å nedsette grunnfondsbeviskapitalen treffes av øverste myndighet i institusjonen. Det beløp nedsettelsen gjelder kan bare brukes til :

  1. dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, jf. denne forskrift § 28;
  2. utdeling til grunnfondsbeviseiere eller sletting av institusjonens egne grunnfondsbevis etter denne forskrifts § 13 annet ledd;.
  3. avsetning til overkursfond.

Vedtak om nedsettelse av grunnfondsbeviskapitalen krever godkjennelse fra Kredittilsynet. Allmennaksjeloven § 12-1 (2) til og med § 12-7 gjelder tilsvarende så langt bestemmelsen passer.