Høringsnotat

Fastsatt …………… av Miljøverndepartementet med hjemmel i § 6 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77

§ 1 Frist som fastsatt i plan- og bygningsloven § 30 andre ledd første punktum begynner å løpe når forslag har kommet inn. Planen anses å ha kommet inn når det foreligger et forslag som tilfredsstiller minstekrav til fremstilling og innhold. Planen må ha en forståelig og entydig form som viser reguleringsformål og reguleringsbestemmelser. Frist som fastsatt i § 30 andre ledd andre punktum begynner å løpe fra det tidspunktet som er avtalt. Dersom planen ikke tilfredsstiller minstekravet til fremstilling og innhold på det avtalte tidspunktet, vil fristen først begynne å løpe når dette kravet er oppfylt.

§ 2 Dersom kommunen har fastsatt gebyr i medhold av plan- og bygningsloven § 109 for behandling av planforslag, skal kommunen ved overskridelse av fristen etter denne forskrift § 1 tilbakebetale forslagsstiller 25% av det totale gebyret for hver påbegynt uke fristen overskrides.

§ 3 Forskriften trer i kraft fra 1. juli 2004.

Merknader:

Det faste utvalg for plansaker må behandle et privat reguleringsforslag innen 12 uker etter at forslaget har kommet inn til kommunen. Utvalget må fatte vedtak om å fremme eller ikke fremme et privat forslag om regulering innen denne fristen.

Den nye fristen gjelder bare for private reguleringsforslag. Miljøverndepartementet vil likevel presisere at det er behov for raskere og mer forutsigbar saksbehandling i alle plansaker.

Beslutning om å fremme eller ikke fremme et privat reguleringsforslag etter § 30 blir i praksis ofte tatt i samme møte som det avgjøres om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn etter § 27‑1 nr. 2 første ledd første punktum. Etter loven er dette likevel to forskjellige avgjørelser. Den nye fristen er knyttet til avgjørelsen om reguleringsforslaget skal fremmes.

Når kommunen får kortere tid til å behandle private reguleringsforslag etter at de er innsendt, blir rådgivningsfasen før forslaget sendes inn viktigere enn tidligere. Det vises til bestemmelsen i § 30 første ledd om at reguleringsspørsmålet bør forelegges for det faste utvalg for plansaker før planlegging settes i gang, samt at utvalget kan gi råd om planen bør utarbeides og bistå i planarbeidet. Selv om det etter loven ikke er noe formelt krav om forhåndskonferanse, vil slik kontakt med kommunen før forslag sendes inn være fornuftig. På denne måten kan en unngå at tidsfristen går ut over planforslagets kvalitet og medfører at kommuneadministrasjonen ikke får behandlet forslag tilfredsstillende før den politiske behandlingen i det faste utvalg for plansaker. Dette kan igjen medføre at utvalget må ta stilling til forslag med lavere plankvalitet enn tidligere. Manglende tid til forberedelse kan også bety at utvalget må avvise forslag som kvalitetsmessig ikke holder mål selv om utvalget er enig i intensjonene i forslaget. For at fristen skal begynne å løpe, må det foreligge et forslag som tilfredsstiller visse minstekrav til framtilling og innhold.

Fristen på 12 uker kan fravikes ved avtale mellom forslagstiller og kommunen, slik det følger av nytt annet punktum i § 30 andre ledd. I mange saker kan det være hensiktsmessig at planforslaget bearbeides videre før det framlegges for det faste utvalg for plansaker og før det legges ut til offentlig ettersyn. Der det foregår et konstruktivt samarbeid mellom forslagstiller og kommunen, kan det være aktuelt å avtale en annen framdriftsplan enn lovens hovedregel.

Tidsfrister begynner å løpe fra det tidspunkt kommunen har mottatt et forslag som kan vedtas som reguleringsplan. Dette vil av bevismessige årsaker måtte være dato for journalføring. Selv om noen kommuner kan ha trege journalføringsrutiner, er det ikke grunn til å tro at dette vil medføre noen vesentlig utvidelse av fristen. Planen må ha en forståelig og entydig form som viser reguleringsformål og reguleringsbestemmelser (jf. § 22 i loven og veileder T-1381 om utarbeiding av regulerings- og bebyggelsesplaner). Forslaget må også være kunngjort av forslagsstiller i samsvar med reglene i § 27. nr. 1, annet ledd. Forslag som åpenbart er mangelfulle kan administrasjonen returnere til forslagstiller for supplering, slik at fristen først begynner å løpe når et fullstendig forslag har kommet inn.

Avslutning av fristen er tidspunktet for det faste utvalg for plansaker sin som det avgjørelse om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn.