Høringsnotat om elektronisk...

1. Innledning

I forbindelse med ligningen av skattyterne får ligningsmyndighetene inn en rekke opplysninger om skattyternes formues- og inntektsforhold og andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Slike opplysninger gis både av skattyterne selv i selvangivelse, pliktige skjemaer og eventuelle vedlegg, og av arbeidsgivere, finansinstitusjoner og andre som er oppgavepliktige etter ligningsloven kapittel 6. Ligningsetaten har derfor en stor mengde data samlet i forskjellige registre, heretter kalt ligningsregistre.

Ligningsregistrene inneholder opplysninger som skatteoppkrevere, skattefogder og en rekke andre offentlige etater har bruk for i sitt arbeid, og som de har lovlig adgang til å kreve utlevert. I dag blir opplysninger fra ligningsregistrene for en stor del oversendt andre offentlige etater i skriftlig form, enten som kopier eller utskrifter. Da opplysningene i stor utstrekning er lagret elektronisk og det finnes tekniske løsninger for elektronisk overføring av opplysningene, fremstår dagens ordning som tungvint og tidkrevende, både for skatteetaten og de offentlige etatene som har bruk for opplysningene i sitt arbeid. Forslaget i dette høringsnotatet går ut på at offentlige myndigheter skal få elektronisk tilgang til den informasjonen som i dag utleveres manuelt (på papir).

2. Forholdet mellom opplysningsplikt og taushetsplikt

Ligningsforvaltningen har en varig og utstrakt kontakt mot allmennheten, og er svært avhengig av å ha et åpent og tillitsfullt forhold utad. Det er derfor av stor betydning for ligningsforvaltningens anseelse og tillit hos publikum at taushetsplikten overholdes. Taushetsplikten har til formål å verne skattyterne mot at uvedkommende får tilgang til opplysninger om deres individuelle forhold som ligningsmyndighetene er i besittelse av.

Ligningsmyndighetene er underlagt taushetsplikt etter ligningsloven av 13. juni 1980 nr. 24 § 3-13 nr. 1. Etter bestemmelsens første ledd skal enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til ligningsforvaltningen, hindre at uvedkommende får adgang til eller kjennskap til det han eller hun i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.

I ligningsloven § 3-13 nr. 2 er det gjort vesentlige unntak fra taushetsplikten. Etter denne bestemmelsen kan ligningsmyndighetene blant annet gi opplysninger til andre offentlige myndigheter som har bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgift, trygd, tilskudd eller bidrag av offentlige midler. I tillegg kan opplysninger gis til offentlige myndigheter til bruk i forbindelse med håndheving av lovgivning om regnskapsplikt, revisjon mv., til bruk til statistikkformål, til bruk under straffeutmåling mv. Ligningsmyndighetene kan også utlevere opplysninger når andre lovpåbud fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for utlevering av opplysninger.

Opplysninger om en persons inntekts- og formuesforhold har blant annet betydning ved tildeling av sosial stønad og tilskudd, stipend, trygd og størrelsen på arbeidsledighetstrygd. Med hjemmel i ligningsloven § 3-13 nr. 2 utleverer derfor ligningsmyndighetene, etter forespørsel, ligningsopplysninger om enkeltskattytere til blant annet trygdekontor, arbeidskontor og helse- og sosialkontor.

3. Bakgrunn

I perioden fra 1980 og fram til i dag har Skattedirektoratet i forbindelse med utviklingen av forhåndsutfylt selvangivelse og maskinell ligning bygd opp en rekke såkalte grunnlagsdataregistre. Disse registrene inneholder opplysninger som ulike tredjemenn ukrevet skal innberette til ligningsmyndighetene etter ligningsloven kapittel 6. Eksempler på oppgavegivere etter kapittel 6 er arbeidsgivere, oppdragsgivere, banker, forsikringsselskaper, Verdipapirsentralen, boligsameier og boligselskaper.

Slik innberetning som nevnt ovenfor skjer nå i hovedsak maskinelt. Opplysninger som fortsatt sendes inn på papir, blir registrert og overført til grunnlagsdataregistrene slik at for eksempel lønns- og trekkoppgaveregisteret inneholder alle lønnsopplysninger som er innberettet. Fra Skattedirektoratet overføres dataene til de lokale ligningskontorene som gjennomfører ligningen. Resultatet av ligningen blir deretter overført til Skattedirektoratet hvor skatteberegning og avregning blir gjennomført.

Utplasseringen av dataverktøy på alle ligningskontorene ble sluttført høsten 1993 og aktualiserte spørsmålet om hvilken tilgang etatens egne ansatte skulle ha til de forskjellige registrene. I retningslinjene for søknad om tilgang til skatteetatens landsdekkende registre (SLR) for ligningskontorene, folkeregistrene og fylkesskattekontorene kreves det at den som skal ha tilgang til et register, skal ha behov for opplysningene i sitt arbeid. De som bare sporadisk har behov for opplysninger har ikke tilgang til registrene, men må få opplysninger gjennom en kollega som har tilgang til det aktuelle registeret (såkalt ”minste privilegiums prinsipp”).

Både i skatteetaten og i andre offentlige etater har det skjedd en stor utvikling når det gjelder elektronisk lagring av opplysninger og bruk av dataverktøy i saksbehandlingen. Mange offentlige etater har derfor sett for seg et stort effektiviseringspotensiale dersom de opplysningene som i dag mottas på papir, kan innhentes elektronisk. Skattedirektoratet har hittil vært relativt tilbakeholden med å gi andre enn ligningsmyndighetene elektronisk tilgang til ligningsopplysninger. Dette skyldes først og fremst hensynet til datasikkerheten, og at de maskinelle systemene ikke er tilrettelagt for utsiling av den informasjonen som er relevant for de forskjellige etatene.

4. Dagens praksis for elektronisk utlevering av ligningsopplysninger

4.1 Til skattefogdene og skatteoppkreverne

Skatteoppkreverne og skattefogdene har flere oppgaver hvor tilgang til opplysninger i ligningsregistrene er nødvendig. For skatteoppkreverne gjelder dette i forbindelse med innfordring av fastsatt forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift og restskatt som ikke er betalt etter gjentatt purring, samt ved behandling av søknader om ettergivelse eller nedsettelse av utlignet skatt i henhold til skattebetalingsloven § 41. Skatteoppkreverne har også ansvaret for arbeidsgiverkontrollen, hvilket blant annet innebærer kontroll med at arbeidsgivere i kommunene gjennomfører forskuddstrekk og påleggstrekk og gir trekkoppgjør, oppgjør for arbeidsgiveravgift og opplysninger og meldinger i samsvar med gjeldende regelverk. I denne forbindelse innhenter skatteoppkreverne opplysninger om formuesposter som bankkonti, fast eiendom og eventuelle andre formuesobjekter som det kan tas utlegg i.

I forbindelse med fastsettelse av arveavgift kan skattefogdene kreve de opplysningene som ligningsmyndighetene har om arvinger og arvelater og enhver navngitt person, selskap mv. som er eller formodes å være giver eller gavemottaker. Skattefogdene har også behov for ligningsopplysninger i forbindelse med innkreving av arveavgift og merverdiavgift og ved behandling av søknader om ettergivelse eller nedsettelse av fastsatt avgift.

Alle skatteoppkreverne har i dag tilgang til lønns- og trekkoppgavene gjennom oppslag mot en kopi av et landsdekkende lønns- og trekkoppgaveregister som ligger hos datasentraler som Skattedirektoratet har inngått avtaler med. Som en prøveordning har skatteoppkreverne fått tilsvarende tilgang til saldo- og renteregisteret. Skatteoppkreverne dekker selv kostnadene knyttet til selve datasentraltjenestene og kommunikasjonskostnadene. For staten har kostnadene vært knyttet til etablering av de nødvendige overføringer mellom Skattedirektoratets eget lønns- og trekkoppgaveregister og saldo-og renteregister og kopiene som ligger ute hos distributørene.

Øvrige ligningsopplysninger som skattefogdene og skatteoppkreverne har behov for i sitt arbeid utleveres skriftlig, i hovedsak som utskrifter eller fotokopier, etter forespørsel til ligningskontoret.

4.2 Til andre offentlige etater

En arbeidsgruppe i Skattedirektoratet kartla i 1995 hvilke offentlige myndigheter som regelmessig henvender seg til ligningskontorene for innhenting av ligningsopplysninger. Kartleggingen, som ble foretatt ved 5 ligningskontorer av ulik størrelse, ga et entydig bilde og viste at de fleste henvendelser kommer fra helse- og sosialkontorene, trygdekontorene og arbeidskontorene. I tillegg kommer også henvendelser fra blant annet Statens Innkrevingssentral, Trygdeetatens Innkrevingssentral, påtalemyndigheten, offentlige låneinstitusjoner og Folketrygdkontoret for utenlandssaker.

Trygdeetaten har særlig nær tilknytning til skatteetaten, da ligningsmyndighetene fastsetter pensjonsgivende inntekt som overføres elektronisk til trygdeetaten. Etaten mottar også opplysninger fra ligningsregistrene i forbindelse med pensjonsutbetalinger og sykelønnsordningen.

Andre offentlige etater som tilstår stønader, tilskudd og/eller lån til borgere med spesielle behov, får etter forespørsel ligningsopplysninger i forbindelse med behovsprøving. Også ved beregning av egenandeler ved opphold i alders- og sykehjem og for hjemmebaserte tjenester innhentes opplysninger om klientens inntekts- og formuesforhold, da størrelsen på egenandelene er avhengig av klientens inntekt.

Det foretas i dag en omfattende elektronisk utlevering av opplysinger fra ligningsregistrene til Rikstrygdeverket, Statistisk Sentralbyrå, Statens Husbank, Statens Lånekasse, Statens innkrevingssentral og Trygdeetatens innkrevingssentral. Dette skjer ved at registrene kjøres mot oppgitte fødselsnummer og avtalte opplysninger hentes ut. Opplysninger til andre offentlige etater og eventuelle tilleggsopplysninger til de nevnte etatene gis skriftlig, i hovedsak i form av utskrifter eller fotokopier etter forespørsel til ligningskontoret.

5. Departementets vurderinger og forslag

5.1 Innledning

Ligningsregistrene inneholder en stor mengde opplysninger om skattyterne som omfattes av ligningslovens regler om taushetsplikt. Det er imidlertid gjort viktige unntak fra taushetsplikten slik at andre offentlige myndigheter kan få de ligningsopplysningene de kan ha bruk for i sitt arbeid. Dette bidrar til en riktigere forvaltning av ulike offentlige stønads- og tilskuddsordninger.

Finansdepartementet vil foreslå at ligningsforvaltningen under visse forutsetninger bør kunne tilby nærmere bestemte samarbeidende etater en saklig avgrenset elektronisk registertilgang. Elektronisk tilgang til ligningsregistrene vil bety bedre service overfor publikum og medføre store effektiviseringsgevinster for de enkelte etatene. Departementet finner grunn til å påpeke at en slik elektronisk registertilgang ikke skal medføre at de offentlige myndighetene får tilgang til flere eller andre opplysninger enn det de har et saklig behov for i sin virksomhet, og som de i dag kan motta på papir.

5.2 Fordeler ved elektronisk tilgang til ligningsopplysninger

Utviklingen innen elektronisk lagring og overføring av data går raskt. I den sammenheng stilles det i dag krav til alle offentlige etater om å samarbeide og utnytte ressursene mer effektivt. Departementet er kjent med at Skattedirektoratet har mottatt flere henvendelser fra etater som i forbindelse med installering av nytt saksbehandlingssystem ønsker å få klarlagt mulighetene for elektronisk tilgang til ligningsopplysninger.

En vesentlig fordel ved elektronisk registertilgang er at saksbehandlingstiden hos de etater som har behov for ligningsopplysninger i sitt arbeid, reduseres. Dette forutsetter imidlertid at det etableres løsninger som gjør det enkelt å sende inn en forespørsel om opplysninger og at svaret kommer raskt.

Det er som regel den enkelte klient, lånsøker, pasient mv. som i utgangspunktet skal gi de nødvendige opplysningene til myndighetene. Det viser seg imidlertid ofte at den enkelte klient mv. først må henvende seg til ligningskontoret for å få de relevante opplysningene. Det er også vanlig at etatene selv henvender seg til ligningskontorene for å fremskaffe de nødvendige opplysningene eller for å få klientens opplysninger bekreftet. Ved slike henvendelser må ligningskontorene finne frem opplysningene i sine registre, skrive dem ut og sende dem til skattyter eller direkte til den etaten som har bedt om opplysningene. Enten skattyter selv ber om opplysningene eller en offentlig etat sender skriftlig forespørsel, er dette arbeidskrevende både for vedkommende etat og ligningsetaten.

En annen side ved dagens manuelle overføring av ligningsopplysninger er faren for at ligningsmyndighetene utleverer overskuddsinformasjon. Skattedirektoratet har erfart at de offentlige etatene ikke alltid er seg bevisst hvilke opplysninger de har behov for og hva de etterspør. Det er ikke uvanlig at etatene ber om flere opplysninger enn behovet tilsier for å sikre at de ikke må foreta ytterligere henvendelser senere.

En ordning med elektronisk tilgang til ligningsopplysninger vil innebære at de etater som ønsker slik tilgang, må foreta en grundig gjennomgang av hvilke opplysninger de har behov for. Deretter må skatteetaten vurdere hvilket register som er best tilpasset/enklest kan tilrettelegges for etterspørrerens behov. Dette vil føre til en standardisering av overføringen av de nødvendige opplysningene.

Det er på sikt ønskelig at så mange offentlige etater som mulig utenfor skatteetaten skal kunne benytte seg av en ordning med elektronisk tilgang til ligningsopplysninger. En del opplysninger vil det imidlertid fortsatt kunne være aktuelt å utlevere manuelt, blant annet når antallet forespørsler er så få at det ikke anses regningssvarende å tilrettelegge for elektronisk overlevering/tilgang.

5.3 Rettslige rammer for elektronisk tilgang til opplysninger i ligningsregistrene

Verken ligningslovens ordlyd eller dens forarbeider er til hinder for at ligningsmyndighetene utleverer ligningsopplysninger i elektronisk form eller gir elektronisk tilgang til ligningsregistrene så lenge taushetspliktbestemmelsen overholdes. Av hensyn til den sensitive karakter som elektronisk registertilgang kan ha for mange skattytere, mener Finansdepartementet likevel at regler for slik registertilgang bør reguleres i forskrifts form. Etter departementets oppfatning kan en forskriftsregulering hjemles i ligningsloven § 3-14.

Departementets forslag til forskrift om elektronisk tilgang til opplysninger i ligningsforvaltningens registre er inntatt i kapittel 6 i dette notatet. Forskriften regulerer på hvilken måte og i hvilken form ligningsmyndighetene kan overføre opplysninger til andre offentlige etater som skal bruke dem til bestemte formål. Forskriften vil ikke hjemle utlevering av flere eller andre typer opplysninger eller til andre mottakere enn det som i dag kan utleveres med hjemmel i ligningsloven § 3-13 nr. 2.

Elektronisk tilgang til ligningsregistrene skal begrenses til de opplysningene som vedkommende offentlige myndighet har hjemmelsgrunnlag for å innhente. Hvilke opplysninger dette kan dreie seg om, vil selvsagt variere etter hvilken etat det er som søker informasjonen. I arbeidet med å tilrettelegge de tekniske løsningene, er det derfor viktig å sikre at de etater som får elektronisk tilgang til ligningsregistrene, ikke får tilgang til overskuddsinformasjon.

Ordningen med elektronisk registertilgang skal administreres av Skattedirektoratet. Forskriften gir derfor direktoratet fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer om hvordan tilgang til opplysningene skal gis, om krav til informasjonssikkerhet og om betaling for opplysningene. Som følge av den elektroniske utviklingen vil måten tilgangen gis på kunne endres over tid. Skattedirektoratet stilles fritt til å avgjøre hvordan de ulike etatene mest hensiktsmessig skal gis tilgang til de ligningsopplysningene de har behov for.

Skattedirektoratet legger opp til at tilgang til ligningsregistrene skal skje gjennom distributørmodellen. Denne modellen innebærer at staten ved Skattedirektoratet, etter forutgående anbudsrunder, inngår avtaler med distributører om utlevering av opplysninger fra spesifiserte registre. Distributørene må forplikte seg til å følge de sikkerhetsbestemmelsene som gjelder for registrene.

Tilgang til opplysninger i registrene kan gis på forskjellige måter:

• Tilgang på navngitte personer (identifisert ved fødselsnummer). Denne metoden innebærer at den som har krav på opplysninger, henvender seg til distributøren med en fil over de skattytere det ønskes bestemte opplysninger om fra et bestemt register. Deretter foretas det en kopling av denne filen med det aktuelle register og de avtalte opplysningene overføres til filen som så returneres. Metoden krever at det lages rutiner for slik uthenting av opplysninger, og at det må påregnes en viss behandlingstid (1-2 dager).
• Alminnelig oppslagstilgang (lesetilgang) til det enkelte register
• • avgrenset geografisk
  • avgrenset til deler av datafeltene (silt)

Registerkopiene som legges ut til datadistributøren må oppdateres i den grad det skjer endringer i originalregistrene. Behovet for oppdatering vil variere fra register til register. Den som etterspør opplysninger må underrettes om ajourholdet.

Datadistributøren vil være underlagt de samme taushetspliktbestemmelser som ligningsmyndighetene, jf. ligningsloven § 3-13. Videre må Skattedirektoratet fastsette nærmere retningslinjer for informasjonssikkerhet hos datadistributøren. Distributøren er å anse som en databehandler etter personopplysningsloven, og må således oppfylle de krav loven stiller, jf. særlig §§ 13 og 15. Finansdepartementet forutsetter at Skattedirektoratet vurderer hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendig i samråd med Datatilsynet.

Tilgang til opplysninger i ligningsregistrene skal bare gis etter tillatelse fra og på de betingelser Skattedirektoratet bestemmer. Det må etableres en søknadsordning og de etater som har behov for tilgang til bestemte opplysninger, må få tillatelse fra Skattedirektoratet før distributøren kan overføre/gi tilgang til opplysningene. For statlige etater som er underlagt et departement vil det være tilstrekkelig at en sentral enhet (direktorat) søker under ett på vegne av underenhetene. For kommunale enheter vil søknader fra hver enkelt kommune bli vanskelig å administrere. For etater som har behov for store mengder opplysninger jevnlig og/eller hvor det er mange enheter som har behov for samme type opplysninger, som for eksempel sosialetaten i kommunene, er det hensiktsmessig at direktoratet etter forhandlinger med representanter for de enkelte etater gir en generell tillatelse til å få tilgang til nærmere spesifiserte opplysninger.

I de tilfelle opplysninger gis ved oppslagstilgang til det enkelte register, må den etat som innhenter opplysningene sørge for at søkene i registrene logges. Det vil i utgangspunktet være den enkelte etat som innhenter opplysninger, som er ansvarlig for at søkene er berettiget, og som dermed er nærmest til å føre kontroll med dette. Skattedirektoratet bør likevel vurdere behovet for å oppbevare logger for statistisk gjennomgang og eventuelle kontrolltiltak.

5.4 Forholdet til personvernet

5.4.1 Innledning

Det er av stor betydning for publikums tillit at ligningsopplysninger behandles på en betryggende måte. Også sterke personvernhensyn tilsier det. Kjernen i personvernet er den enkeltes behov for å utøve en viss kontroll over innsamling, registrering, spredning og bruk av informasjon som omhandler en selv. Behovet for en slik kontroll bunner i at informasjonen blir benyttet som underlag for beslutninger som har betydning for den informasjonen gjelder. Den enkelte har videre et legitimt krav på en privatsfære som andre ikke uten videre skal kunne samle opplysninger om, og at den aktuelle informasjonen ikke formidles til uvedkommende.

Det er en forutsetning at disse hensynene ivaretas under en ordning med elektronisk overføring/tilgang til opplysninger i ligningsregistrene. Regler for behandling av personopplysninger finnes i personopplysningsloven, i særlover og i forvaltningsloven. Forvaltningsloven og personopplysningsloven er generelle lover som i utgangspunktet gjelder all behandling av personopplysninger, hvor annen behandling ikke følger av vedkommende særlov. Det må således vurderes hvorvidt det er bestemmelser av betydning for de registrertes personvern i ligningsloven og de særlover som regulerer de offentlige etaters virksomhet.

Finansdepartementet finner ikke grunn til å foreta en slik omfattende vurdering her. Dette gjøres mest hensiktsmessig av Skattedirektoratet og de aktuelle offentlige etatene som ønsker elektronisk registertilgang, eventuelt i samråd med Datatilsynet i den grad det er behov for det. Departementet vil i avsnittet nedenfor nøye seg med kort å redegjøre for noen av de mest sentrale bestemmelsene i personregisterloven og peke på hvordan disse vil komme til anvendelse ved elektronisk tilgang til opplysninger i ligningsregistrene.

5.4.2 Behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven

Personopplysningslovens formål er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Som personopplysninger i lovens forstand regnes opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, jf. § 2 nr. 1. Opplysningene i ligningsregistrene vil derfor være personopplysninger i lovens forstand. Som behandling av personopplysninger anses enhver bruk av personopplysninger, som for eksempel innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter, jf. § 2 nr. 2.

Personopplysningsloven gjelder alle former for elektronisk behandling av personopplysninger og manuell behandling når personopplysningene skal inngå i et personregister, jf. § 3 første ledd. Ligningsmyndighetenes elektroniske utlevering og de offentlige etatenes elektroniske innsamling av ligningsopplysninger vil anses som behandling av personopplysninger, og de krav som loven stiller til behandlingen må derfor oppfylles. Dette innebærer blant annet at både Skattedirektoratet og mottakerorganene vil ha meldeplikt til Datatilsynet for den behandlingen som finner sted i forbindelse med elektronisk utlevering av/tilgang til opplysninger i ligningsregistrene, jf. § 31 flg.

Loven oppstiller visse rettslige grunnlag for å behandle personopplysninger. Personopplysninger kan bare behandles dersom den registrerte, dvs. den personen som opplysningene knyttes til, har samtykket i behandlingen, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling eller behandlingen er nødvendig for å ivareta nærmere bestemte oppgaver, jf. § 8. Ligningsmyndighetenes behandling av personopplysninger på skatteområdet er først og fremst regulert i ligningsloven, men også i visse særlover, blant annet i skattebetalingsloven. De offentlige etater som i henhold til forskriften skal gis elektronisk registertilgang må enten innhente samtykke fra den klient, lånsøker mv. som opplysningene gjelder, eller ha hjemmel til å innhente ligningsopplysninger i de lover som regulerer deres virksomhet, eventuelt ha behov for å innhente opplysninger for å ivareta de oppgaver som følger av personopplysningloven § 8.

Personopplysningsloven oppstiller særlige vilkår for behandling av såkalte sensitivepersonopplysninger, jf. § 9. Som sensitive personopplysninger regnes blant annet opplysninger om helseforhold og medlemskap i fagforeninger, jf. § 2 nr. 8. Slike opplysninger vil kunne fremgå av ligningsregistrene.

Ligningsmyndighetenes hjemmel for utlevering av ligningsopplysninger, ligningsloven § 3-13 nr. 2, omfatter også opplysninger som er sensitive i henhold til personopplysningsloven. Adgangen til å utlevere opplysningene vil likevel være begrenset av at den etaten som ønsker slike opplysninger har saklig behov for dem. Dette må vurderes konkret i forhold til den enkelte etat. I den utstrekning sensitive personopplysninger faktisk blir utlevert, vil de særlige reglene i personopplysningsloven for behandling av slike opplysninger komme til anvendelse.

Mottakere av personopplysninger, i dette tilfelle de offentlige etater som omfattes av ligningsloven § 3-13 nr. 2, er selv ansvarlig for å ha tilstrekkelig rettslig grunnlag for å behandle opplysningene. Loven pålegger ikke den som utleverer personopplysninger noen kontrollplikt med hensyn til om det mottakende organet oppfyller lovens krav, med mindre den som skal utlevere opplysninger er pålagt en slik kontrollplikt i henhold til konsesjonsvilkår.

Personopplysningsloven pålegger den behandlingsansvarlige flere plikter. Den behandlingsansvarlige skal blant annet sørge for at lovens vilkår for behandling av personopplysninger er oppfylt og at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende. Den behandlingsansvarlige er definert som den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysningene og hvilke hjelpemidler som skal brukes, jf. § 2 nr. 4. Ved elektronisk overføring av ligningsopplysninger fra skatteetatens registre til andre offentlige organer, vil Skattedirektoratet anses som behandlingsansvarlig for den behandling som skjer ved en utlevering av opplysninger fra ligningsregistrene. Likeledes vil det mottakende organ anses som behandlingsansvarlig for den behandlingen som skjer ved og etter mottakelse av personopplysningene.

Etter personopplysningsloven § 20 skal en behandlingsanvarlig som samler inn personopplysninger fra andre enn den registrerte selv, av eget tiltak informere den registrerte om innsamlingen. I dette tilfelle vil både ligningsforvaltningen og den etat som innhenter opplysninger fra ligningsregistrene, i utgangspunktet ha informasjonsplikt overfor den det utleveres/innhentes opplysninger om. Loven oppstiller imidlertid flere unntak fra informasjonsplikten, blant annet når innsamlingen av opplysningene er uttrykkelig fastsatt i lov. Departementet ser det som mest nærliggende at den etat som innhenter opplysningene fra ligningsregistrene, vurderer hvorvidt den registrerte skal varsles.

5.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Etter Finansdepartementets syn bør den som etterspør opplysningene i utgangspunktet dekke kostnadene ved drift av de tekniske løsningene. Unntak fra dette vil kunne være i de tilfeller der en etat har en lovbestemt rett til å få opplysningene vederlagsfritt. Staten ved Skattedirektoratet stiller opplysningene foreløpig vederlagsfritt til disposisjon for distributørene og påtar seg å bistå ved etablering av ordningen og ajourhold av registrene. For Skattedirektoratet vil ordningen med bruk av datadistributør medføre noe økte kostnader og ressursbruk.

Det foreligger ikke opplysninger om hvor store kostnader som direkte er knyttet til avgivelse av ligningsopplysninger i dag. Skattedirektoratet har derfor ikke kunnet konkretisere de forventede innsparingene for ligningskontorene, men antar at disse vil være betydelige når hoveddelen av opplysningene gis elektronisk.

De offentlige etatene som ber om opplysninger vil også kunne oppnå innsparinger og effektiviseringsgevinster. I hvilken grad innsparinger vil overstige kostnadene ved driften av de tekniske løsningene i egen enhet og hos datadistributøren er vanskelig å anslå.

6. Forslag til forskriftsbestemmelse

Forskrift om elektronisk tilgang til opplysninger i ligningsforvaltningens registre

Fastsatt av Finansdepartementet xx.xx. 2003 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) § 3-14, jf. § 3-13 nr. 2.

§ 1. Skattedirektoratet kan gi offentlig myndighet som nevnt i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a til c, bokstav f tredje punktum og bokstav h, elektronisk tilgang til opplysninger i ligningsforvaltningens registre.

§ 2. Offentlig myndighet som nevnt i § 1, kan bare gis tilgang til de opplysningene som de kan ha bruk for i sitt arbeid, og som ligningsforvaltningen etter ligningsloven § 3-13 kan utlevere uten hinder av sin taushetsplikt.

§ 3. Opplysningene kan ikke brukes til annet formål enn det de er innhentet for. De kan ikke utleveres til andre offentlige myndigheter, privatpersoner eller lignende uten etter samtykke fra den opplysningene gjelder eller med hjemmel i lov.

§ 4. Skattedirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan tilgang til opplysningene skal gis, om krav til informasjonssikkerhet som følger av personopplysningsloven av 14. april 2000 nr. 31 med forskrifter og om betaling for opplysninger.