Høringsnotat

1. Bakgrunn

Sparebankforeningen har med brev 18. oktober 2004 til Kredittilsynet foreslått enkelte endringer i grunnfondsbevisforskriften. De omsøkte endringene har sammenheng med at innføringen av fondsobligasjoner gjør det nødvendig å oppdatere forskriften. Sparebankforeningen foreslår alternativt at Kredittilsynet i påvente av eventuelle andre endringsforslag, presiserer hvordan fondsobligasjoner skal håndteres i relasjon til bestemmelsene om utbytte og prioritetsrekkefølge i forskriften.

Kredittilsynet har med brev 2. november 2004 til Finansdepartementet tilrådd de forslåtte endringene vedrørende fondsobligasjoner. Det ble videre med brevet 2. november 2004 anbefalt at det inntas en bestemmelse i grunnfondsbevisforskriften om at Kredittilsynet kan gi nærmere regler i forbindelse med overgangen til og tilpasningen til nye EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder (IAS/IFRS). Det vises til at finansinstitusjoner med aksjer eller grunnfondsbevis notert på børs har plikt til å utarbeide konsernregnskap etter IFRS-forordningens system fra 01.01.05.

Sparebankforeningen har med brev 21. desember 2004 til Finansdepartementet kommet med merknader til Kredittilsynets forslag om hjemmel til å kunne gi nærmere regler om fordelingen av egenkapitaleffekten ved overgang til IAS/IFRS.

Departement har videre med brev 11. januar 2005 bedt Kredittilsynet utarbeide et høringsnotat som også tar i betraktning Sparebankforeningens vurderinger gitt i brev 21. desember 2004 til departementet. Videre ber departementet om at det i høringsnotatet foretas en særskilt vurdering av konsekvensene for den eierløse’ kapitalen av de foreslåtte endringer.

2. Nærmere om forslaget fra Sparebankforeningen 18. oktober 2004

Sparebankforeningen viser til at flere sparebanker det siste året har benyttet muligheten til å emittere fondsobligasjoner. Dette instrumentet er det ikke tatt høyde for i grunnfondsbevisforskriften. Sparebankforeningen presiserer at fondsobligasjoner i likhet med ansvarlig lånekapital er gjeldsinstrumenter som inngår i bankens ansvarlige kapital, men ikke i bokført egenkapital. Instrumentet må likestilles med ansvarlig lånekapital i forskriftens § 14 og 26 for at det ikke skal oppstå endring i grunnfondsbevisbrøken. Sparebankforeningen legger til grunn at grunnfondsbeviskapital er å likestille med aksjekapital i relasjon til myndighetenes håndtering av fondsobligasjoner og prioritetsrekkefølge. Det vises for eksempel til at fondsobligasjoner skrives ned med endelig virkning når aksjekapitalen er tapt, dvs., når egenkapitalen i sin helhet er tapt. For grunnfondsbevisbankene vil tilsvarende egenkapitalen være tapt når grunnfondsbeviskapitalen er tapt.

Når det gjelder spørsmålet om prioritetsrekkefølge, understreker Sparebankforeningen at fondsobligasjoner i sin helhet vil bli nedskrevet dersom grunnfondsbeviskapitalen er tapt.

Dette innebærer, slik Sparebankforeningen ser det, at fondsobligasjoner vil ha prioritet før grunnfondsbeviskapitalen, men etter ansvarlig lånekapital. Banken vil videre ha anledning til å nedskrive fondsobligasjoner pro rata med grunnfondsbeviskapitalen dersom kjernekapitalen faller under 5 prosent eller ansvarlig kapital synker under 8 prosent. I en slik situasjon vil fondsobligasjoner bli likestilt med grunnfondsbeviskapital.

Sparebankforeningen foreslår på bakgrunn av ovenstående følgende endringer i grunnfondsbevisforskriften:

Grunnfondsbevisforskriften § 14, tredje punktum foreslås endret til:

“Summen av det årlige utbyttet og de årlige avsetninger til utjevningsfondet kan ikke utgjøre større andel av korrigert årsoverskudd enn grunnfondsbeviskapitalens, overkursfondets og utjevningsfondets andel av institusjonens totale ansvarlige kapital minus fond for vurderingsforskjeller, fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital, jf denne forskrifts § 26”. (Endringen er understreket)

§ 26, annet ledd, pkt. 1, første punktum foreslås endret til:

“Summen av de årlige avsetninger til fondet og kontantutbytte kan ikke utgjøre større andel av korrigert årsoverskudd enn grunnfondsbeviskapitalens, overkursfondets og utjevningsfondets andel av institusjonens totale ansvarlige kapital minus fond for vurderingsforskjeller, fondsobligasjoner og ansvarlige lånekapital.”
(Endringen er understreket.)

Grunnfondsbevisforskriften § 28, første ledd forslås endret til:

• Nytt pkt. 2 skal lyde: 2) Fondsobligasjoner
• Punkt 2), 3) og 4) endres til hhv. pkt 3), 4) og 5)

Det foreslås inntatt et nytt tredje ledd i grunnfondsbevisforskriften § 28 som følger:

• Fondsobligasjonene må kunne skrives ned pro rata med grunnfondsbeviskapitalen hvis kjernekapitalen faller under 5 pst. eller kapitaldekningen faller under 8 pst. Hvis fondsobligasjoner skrives ned, kan de skrives opp før grunnfondsbeviskapitalen betjenes
• Hvis hele grunnfondsbeviskapitalen er tapt, så skrives fondsobligasjoner ned med endelig virkning
• Renteberegningsgrunnlaget skal justeres ned ved en eventuell nedskrivning

3. Kredittilsynets vurdering

Kredittilsynet er enig i at bestemmelsene i grunnfondsbevisforskriften bør endres slik at det tas hensyn til fondsobligasjoner. Vi har de siste månedene hatt enkelte henvendelser vedrørende håndteringen av fondsobligasjoner i relasjon til bestemmelsene i § 14 og 26 om utbytte og avsetning til utjevningsfond, og dette viser at det er behov for å presisere hvordan disse bestemmelsene skal forstås. Fondsobligasjoner inngår verken i den “eierløse kapitalen eller i kapital tilhørende grunnfondsbeviseierne og vedrører derfor ikke fordelingen av korrigert årsoverskudd mellom disse to egenkapitalgrupperingene. Kredittilsynet mener derfor i likhet med Sparebankforeningen at grunnfondsbevisforskriften bør endres slik at det fremgår at fondsobligasjoner skal holdes utenfor den fastsatte grunnfondsbevisbrøken for fordeling av korrigert årsoverskudd i forskriftens § 14 tredje ledd og § 26 annet ledd, punkt 1.

Når det gjelder vilkårene for samtykke til likestilling av fondsobligasjonskapital med kjernekapital i Finansdepartementets brev 27. juni 2002 til Kredittilsynet, har Kredittilsynet tidligere lagt til grunn at der hvor utstederen av fondsobligasjonene er en sparebank, må bestemmelsene om forholdsmessig nedskrivning med aksjekapitalen mv. gjelde tilsvarende i forhold til grunnfondsbeviskapital. Fondsobligasjoner vil ut i fra de vilkår som er fastsatt for opptaket av slike instrumenter, ha lik eller bedre prioritet enn grunnfondsbeviskapitalen. Når fondsobligasjoner tas med i prioritetsrekkefølgen i § 28 første ledd med bedre prioritet enn grunnfondsbeviskapital, vil det derfor være nødvendig å innta en egen bestemmelse om i hvilke tilfeller fondsobligasjoner skal ha lik prioritet med grunnfondsbeviskapital. Kredittilsynet mener at de endringer som er foreslått av Sparebankforeningen i grunnfondsbevisforskriften § 28 vil gi et riktig uttrykk for prioritetsrekkefølgen for fondsobligasjoner.

4. Nærmere om merknadene fra Sparebankforeningen 21. desember 2004

Merknadene fra Sparebankforeningen gjelder følgende avsnitt i Kredittilsynets brev 2. november 2004:

“Kredittilsynet vil også ha behov for å kunne gi nærmere regler til grunnfondsbevisforskriften i forbindelse med overgangen til og tilpasningen til nye EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder (IAS/IFRS). Dette har særlig sammenheng med at korridoreffektene med hensyn til pensjonskostnader som følge av nullstillingen ved overgangen, for mange institusjoner, vil medføre at relativt store negative beløp føres mot egenkapitalen. På den annen side gjør nullstillingen at institusjonene i etterfølgende år i større grad kan holde pensjonskostnader som følge av estimatendringer utenfor grunnlaget for resultatføring. En fordeling av negative engangseffekter i forhold til grunnfondsbevisbrøken vil for sparebanker som ikke har utjevningsfond eller som har for lite midler i utjevningsfondet, ikke kunne gjennomføres uten å nedskrive grunnfondsbeviskapitalen. Dersom sparebankene i stedet gis adgang til å belaste sparebankens fond med overskytende beløp, bør dette hensyntas når det korrigerte årsoverskuddet fordeles i etterfølgende år, slik at den “eierløse kapitalen kompenseres.”

Sparebankforeningen viser til at innføringen av TERS vil ha flere effekter som antakelig trekker i ulik retning egenkapitalmessig. Da bankene skal følge gjeldende regelverk i det minste i de tre første kvartalene i 2005, kan det oppstå en situasjon der egenkapitaleffektene av endrede vurderingsprinsipper slår inn på ulike tidspunkt. Sparebankforeningen henviser blant annet til at effekten av TAS-standard om pensjon kan få effekt i selskapsregnskapet allerede i første kvartal, avhengig av NRS 6 og pågående oppdatering. For sparebanker som ikke har eller som eventuelt har lite midler i utjevningsfondet, vil ulikhet med hensyn til når ulike virkninger får effekt, kunne få svært negative konsekvenser ved at grunnfondsbeviskapitalen i verste fall vil måtte nedskrives. Det anmodes på denne bakgrunn om at det gis anledning for sparebankene til å se de ulike egenkapitaleffektene i sammenheng i relasjon til grunnfondsbevisforskriften.

5. Kredittilsynets vurdering av merknadene i Sparebankforeningens brev 21.12. 2004 - Konsekvensene for den “eierløse” kapitalen

Kredittilsynet ser det som naturlig at engangseffekten ved overgang til IFRS, på samme måte som årsoverskudd, fordeles i henhold til grunnfondsbevisbrøken. Dersom overgangseffekten er negativ og sparebankens fond belastes med et større beløp enn det som følger av grunnfondsbevisbrøken, er Kredittilsynet av den oppfatning at dette bør hensyntas når det korrigerte årsoverskuddet fordeles i etterfølgende år, slik at den “eierløse’ kapitalen kompenseres. Kredittilsynet mener i likhet med Sparebankforeningen at det er den samlede engangseffekten av de ulike egenkapitalvirkningene som bør fordeles i henhold til grunnfondsbevisbrøken. Dersom denne effekten er negativ og grunnfondsbeviseierne ikke har tilstrekkelig midler i utjevningsfondet til å dekke sin andel, mener vi det bør være anledning til midlertidig å belaste sparebankens fond med en større andel enn det som følger av grunnfondsbevisbrøken. Den “eierløse” kapitalen må imidlertid kompenseres fullt ut i etterfølgende år og perioden hvor den “eierløse” kapitalen er belastet med en for stor andel, må ikke strekke seg over lang tid. En måte å kompensere på er at det korrigerte årsoverskuddet i etterfølgende år fordeles som om den samlede engangseffekten hadde vært fordelt i forhold til grunnfondsbevisbrøken. Av grunnfondsbeviseiernes andel av overskuddet må det så foretas en tilbakebetaling til sparebankens fond.

Måten å kompensere på, som skissert, kan illustreres med følgende eksempel:

Fordeling i henhold til grunnfondsbevisbrøken

Negativ engangseffekt ført mot sparebankens fond som kompenseres

Bestemmelsene i grunnfondsbevisforskriften § 12 om nedsetting av grunnfondsbeviskapital og bestemmelsene i § 14 og 26 om utbytte og avsetning til utjevningsfond er ikke utformet slik at bestemmelsene vil kunne regulere fordelingen av egenkapitaleffektene mellom den eierløse” kapitalen og kapital tilhørende grunnfondsbeviseierne ved overgangen til IFRS. Kredittilsynet mener det er hensiktsmessig at regler om hvorledes engangseffekten skal behandles i relasjon til bestemmelsene i grunnfondsbevisforskriften § 12, 14 og 26 gis i form av likelydende brev til berørte sparebanker. Det vil ikke være ønskelig å gjennomføre endringer i forskriftsbestemmelser siden disse egenkapitaleffektene er ekstraordinære i den forstand at de kun gjelder ved overgangen.

Kredittilsynet vil i forbindelse med de endringer som skal foretas i kapitaldekningsregelverket, i tråd med retningslinjer fra CEBS, i forhold til nye internasjonale regnskapsstandarder (IAS/IFRS), vurdere behovet for eventuelle andre endringer i grunnfondsbevisforskriften.

6. Forslag til endringer i grunnfondsbevisforskriften:

Grunnfondsbevisforskriften 14, tredje punktum endres til:

“Summen av det årlige utbyttet og de årlige avsetninger til utjevningsfondet kan ikke utgjøre større andel av korrigert årsoverskudd enn grunnfondsbeviskapitalens, overkursfondets og utjevningsfondets andel av institusjonens totale ansvarlige kapital minus fond for vurderingsforskjeller, fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital, jf denne forskrifts § 26.”

26, annet ledd, pkt. 1, første punktum endres til:

“Summen av de årlige avsetninger tilfondet og kontantut bytte kan ikke utgjøre større andel av korrigert årsoverskudd enn grunnfondsbeviskapitalens, overkursfon dets og utjevningsfondets andel av institusjonens totale ansvarlige kapital minus fond for vurderingsforskjeller, fondsobligasjoner og ansvarlige lånekapitaL”

28, første ledd endres til:

• Nytt pkt. 2 skal lyde: 2) Fondsobligasjoner
• Punkt 2), 3) og 4) endres til hhv. pkt. 3), 4) og 5)

§ 28 endres slik at det inntas et nytt tredje ledd lyder som følger:

• “Fondsobligasjonene må kunne skrives ned pro rata med grunnfondsbeviskapitalen hvis kjernekapitalen faller under 5 pst. eller kapitaldekningen faller under 8 pst.
• Hvis fondsobligasjoner skrives ned, kan de skrives opp før grunnfondsbeviskapitalen betjenes
• Hvis hele grunnfondsbeviskapitalen er tapt, så skrives fondsobligasjoner ned med endelig virkning
• Renteberegningsgrunnlaget skal justeres ned ved en eventuell nedskrivning”

Det inntas en ny bestemmelse i 29 Utbilende regler som følger:

“Kredittilsynet gir nærmere regler om fordelingen av egenkapitaleffekten i forbindelse med en full overgang til nye EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder (IAS/IFRS) og ved overgang til ny IAS/IFRS-tilpasset regnskapslov med tilhørende forskrift, herunder regler om fordeling av det korrigerte årsoverskuddet i etterfølgende år i tilfeller hvor en gangs effekten ikke fordeles i henhold til grunnfondsbevisbrøken.”

• §§ 29 og 30 endres til hhv. §§ 30 og 31