EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 13. juli 2001

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver:

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 13. juli 2001

Vedlegg I

Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel II

Fôrvarer

300 L 0045

Kommisjonsdirektiv 2000/45/EF av 6. juli 2000 som fastsetter felles analysemetoder for bestemmelse av vitamin A, vitamin E og tryptofan i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter en standardisert metode for analyse av vitamin A,vitamin E og tryptofan i fôrvarer. Analysemetoder brukes ved kjemisk etterkontroll av næringsstoffer og andre analytiske bestanddeler i fôr. Det er fastsatt standardiserte metoder for en rekke næringsstoffer og bestanddeler i fôrvarer.

Merknader

Rettsakten vil medføre endring i forskrift om fôrvarer ved at analysemetoden føres opp som godkjent metode i vedlegg 11 – Analysemetoder ved kjemisk etterkontroll.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens landbrukstilsyn, som fant rettsakten relevant og akseptabel. Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet har sluttet seg til vurderingen.

300 L 0077

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/77/EF av 14. desember 2000 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige kontroller på fôrvarområdet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer direktiv 95/53/EF om offentlige kontroller på fôrvareområdet, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 101/1999 av 24. september 1999). Direktiv 2000/77/EF gjelder særlig bestemmelser vedrørende innførsel av fôrvarer fra tredjestater, blant annet økt kontroll, beskyttelsestiltak, presiseringer m.v. Presiseringene gjelder bl.a. om prinsipper for tilsyn slik at prosedyrer og nye tilsynsrutiner for kontroll av fôrvarer fra tredjestater kan harmoniseres. Artikkel 23 gir detaljerte regler for kontroll av fôr fra tredjeland.

Rettsakten gir hjemmel for at Kommisjonen og medlemsstatenes eksperter kan gjennomføre inspeksjoner i tredjestater. Det gjelder spesielt fôrvarer som kan utgjøre en helserisiko for dyr og mennesker. Det skal kontrolleres at garantier som gis av tredjestater minst oppfyller de krav som gjelder innen Fellesskapet.

Videre kan det i spesielle tilfeller iverksettes beskyttelsestiltak, evt. innføring av særkrav, ut fra en vurdering av fare for helseskader.

Rettsakten gir også Kommisjonen hjemmel til å sende eksperter for å utføre kontroller av om regelverket etterleves innen Fellesskapet.

Det er også fastsatt prinsipper for utarbeiding av årlige samordnede kontrollprogrammer innen Fellesskapet, basert på anbefalinger fra Kommisjonen. Ved behov kan Kommisjonen i tillegg vedta særskilte, harmoniserte kontrollprogrammer.

Merknader

Rettsakten vil medføre endringer i "Instruks for Landbrukstilsynet for tilsyn mv. etter fôrvareregelverket - EØS".

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Dyrehelsetilsynet og Landbrukstilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II

Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I

Kjøretøyer

394 L 0053

Kommisjonsdirektiv 94/53/EF av 15. november 1994 om endring av artikkel 2 i direktiv 93/91/EØF om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 78/316/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om innvendig utrustning i motorvogner (merking av betjeningsinnretninger, kontrollamper og indikatorer)

Sammendrag av innholdet
Direktivet 94/53/EF endrer rådsdirektiv 78/316/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om innvendig utrustning i motorvogner (merking av betjeningsinnretninger, kontrollamper og indikatorer), som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 974). Endringene innebærer at kjøretøyers innvendige kontrollamper og betjeningsorganer skal være merket i samsvar med kravene i direktiv 93/91/EF. Kjøretøy som ble typegodkjent 1. oktober eller tidligere etter direktiv 78/316/EØF, er fritatt fra kravene i direktiv 93/91/EF.

Merknader

I forskrift 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), jf. vedlegg 1 med liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av biler og deres tilhengere, jfr. direktiv 70/156/EØF), er direktiv 78/316/EØF, som endret ved direktiv 93/91/EØF, tatt med. Kommisjonsdirektiv 94/53 vil bli implementert i kjøretøyforskriften innen 31. desember 2001. Direktivet vil for øvrig ikke få nevneverdige budsjettmessige, administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som fagorgan vurdert direktivet, og har funnet det uproblematisk. Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, som har vurdert det som relevant og akseptabelt.

301 L 0001

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/1/EF av 22. januar 2001 om endring av rådsdirektiv 70/220/EØF om tiltak mot luftforurensning forårsaket av utslipp fra motorvogner

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/1/EF av 22. januar 2001 endrer rådsdirektiv 70/220/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 84), og som gir avgasskrav for lette motorvogner. Rådsdirektiv 70/220/EØF et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3). Rådsdirektiv 70/220/EØF er endret en rekke ganger, siste gang ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF som hevet avgasskravene for person- og varebiler i to trinn med ikrafttreden i hhv. 2000 og 2005. Samtidig ble det for første gang stilt krav om at motorvognene skulle utrustes med egendiagnosesystem (OBD) for å registrere feil som kan øke utslippene. Ikrafttredelsestidspunktene for når bilene (spesielt biler med dieselmotor) skulle være utstyrt med OBD, ble nærmere spesifisert i kommisjonsdirektiv 99/102/EF.

I dag har biler som drives av LPG/naturgass samme ikrafttredelsesdatoer for bruk av OBD som ordinære bensinbiler ved at disse også har styrt tenning (tennplugger med gnist), men industrien har problemer med å fremskaffe OBD-utstyr for disse gassbilene. EU kan derfor ikke i dag typegodkjenne slike, og dette hindrer dermed markedsføring og salg, noe som er ansett for å være uheldig for luftkvaliteten. Direktiv 2001/1/EF fremmes derfor for utsette ikrafttreden for typegodkjenning av gassbiler med OBD for å gi industrien tid til å utvikle OBD for gassbiler. Direktivet bestemmer dermed at bensin-, diesel- og gassbiler som underkastes typegodkjenning, skal ha forskjellige ikrafttredelsestidspunkter for når de skal være utstyrt med OBD-system.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, har i kapittel 25 regler om avgasskrav. Her er rådsdirektiv 70/220/EØF, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF (Euro 3 og 4) og kommisjonsdirektiv 99/102/EF, innarbeidet. Kap. 25 i kjøretøyforskriften må endres for å inkludere det nye direktivet. I henhold til artikkel 2 må medlemslandene innen 6. februar 2002 innarbeide direktivet i sine lovverk. Direktivet vil for øvrig ikke få budsjettmessige, administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndiges instansers merknader

Direktivet har ikke vært ute til på høring hos norske sakkyndige instanser og andre berørte interessenter. Vegdirektoratet har som fagorgan vurdert direktivet, og har funnet det uproblematisk. Det har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, og ble ansett relevant og akseptabelt.

Kapittel II Jord- og skogbrukstraktorer

301 L 0003

Kommisjonsdirektiv 2001/3/EF om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 74/150/EØF om typegodkjenning av jord- og skogbrukstraktorer og rådsdirektiv 75/332/EØF om demping av radiostøy fra forbrenningsmotorer i jord- og skogbrukstraktorer

Sammendrag av innholdet

I direktiv 2001/3 er det foretatt presiseringer av visse artikler i direktiv 74/150/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 2 s. 3) samt vedlegg som skal tilpasses rådsdirektiv 70/156/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3). Ettersom rådsdirektiv 75/322/EØF, som senest er endret ved kommisjonsdirektiv 2000/2/EF inneholder et opplysningskort, er det nødvendig å endre nummereringen på bakgrunn av endringene i dette direktivet. Dette innebærer at direktiv 74/150/EØF og 75/322/EØF må tilpasses hverandre. Endringer i direktiv 74/150 er følgelig en harmonisering av uttrykkene i direktiv 75/322/EØF. I artikkel 2 litra b er uttykket " særdirektivene" erstattet med "særdirektivene oppført i vedlegg II". Videre er det i artikkel 3 tilføyd et nytt ledd med følgende ordlyd: "Søknaden skal være vedlagt en fullstendig liste med opplysninger eller et opplysningsdokument hvis mønster er oppført i vedlegg I, og dokumentene nevnt der". I artikkel 4 er det et nytt avsnitt med følgende ordlyd: "Medlemsstatene skal godkjenne alle traktortyper (definert i vedlegg II, samt den kategori den tilhører) som oppfyller følgende vilkår". Vedlegg IIA til direktiv 75/322 erstatter teksten i vedlegg II til dette direktivet.

Merknader

Ettersom dette kun er redaksjonelle endringer i et direktiv, er det ikke nødvendig å foreta endringer i de nasjonale forskriftene.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har ikke vært på høring. Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk. Direktivet er behandlet i spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII

Næringsmidler

300 L 0013

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking av, presentasjon av og reklame for næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter tidligere direktiv 79/112/EØF, 85/7/ EØF, 86/197/ EØF, 89/395/ EØF, 91/72/ EØF, 93/102/EF (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272, 121, 287, 289 og 294), 95/42/EF (jf Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 39) og 97/4/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 46/99 av 29. mai 1998).

Direktivet inneholder ingen substansendringer av de kodifiserte rettsakter, men er en sammenskriving av disse. De eneste formelle endringer er de som er påkrevet i forbindelse med selve kodifiseringen.

Merknader

Direktivet inneholder ingen endringer av de tidligere direktivene, foruten de formelle som er påkrevet i forbindelse med kodifiseringen.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XV

Farlige stoffer

300 L 0066

Kommisjonsdirektiv 2000/66/EF av 23. oktober 2000 om oppføring av eit aktivt stoff (triasulfuron) i vedlegg II til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2000/66/EF omhandler beslutning om å inkludere det eksisterende virksomme stoffet triasulfuron i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten). Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 75), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Det virksomme stoffet triasulfuron har ikke vært godkjent i Norge.

Direktivet er akseptabelt i henhold til eksisterende unntak.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0067

Kommisjonsdirektiv 2000/67/EF av 23. oktober 2000 om oppføring av eit aktivt stoff (esfenvalerat) i vedlegg II til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2000/67/EF omhandler beslutning om å inkludere et eksisterende virksomt stoff, esfenvalerat, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten). Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 75), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Det virksomme stoffet esfenvalerat har vært godkjent i Norge som skadedyrmiddel i jordbruksvekster siden 1992.

Direktivet er akseptabelt i henhold til eksisterende unntak.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0068

Kommisjonsdirektiv 2000/68/EF av 23. oktober 2000 om oppføring av eit aktivt stoff (bentazon) i vedlegg II til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2000/68/EF omhandler beslutning om å inkludere et eksisterende virksomt stoff, bentazon, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten). Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 75), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Det virksomme stoffet bentazon har vært godkjent i Norge som selektivt ugrasmiddel i enkelte frilandsgrønnsaker og jordbruksvekster i mer enn 20 år.

Direktivet er akseptabelt i henhold til eksisterende unntak.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 R 2364

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2364/2000/EF av 25. oktober 2000 om den fjerde liste over prioriterte stoffer i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 12/94 av 28. september 1994). Denne forordningen fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer, og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. Produsenter/importører av stoffer skal rapportere data om stoffene til Kommisjonen. Kommisjonen skal, i samarbeid med medlemslandene, utarbeide lister over prioriterte stoffer som skal vurderes med hensyn til helse- og miljørisiko. Risikovurderingen kan danne grunnlag for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. Ansvaret for å utføre risikovurderinger blir fordelt på medlemslandene. For hvert stoff utpekes et rapportørland.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2364/2000 er en forordning under rådsforordning 793/93. Dette er den fjerde listen over prioriterte stoffer som er vedtatt. Listen består av 30 stoffer og Norge er tildelt ansvar for å være rapportør for ett stoff (4-tert-butylfenol).

Merknader

Kommisjonsforordningen for den fjerde prioritetslisten vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift. Rådsforordning 793/93 ble gjennomført i norsk rett ved forskrift av 4. mai 1995.

I forbindelse med gjennomføringen av rådsforordning 793/93 ble det foretatt investeringer i Produktregisteret for å knytte det til Kommisjonens database. Gjennomføringen av fjerde prioritetsliste vil ikke kreve ytterligere investeringer i Produktregisteret. Kostnadene for de andre berørte myndighetene i forbindelse med utførelse av risikovurdering av 4-tert-butylfenol anslås til ca. kr 750.000.

Det er ingen norske produsenter/importører som har rapportert data på 4-tert-butylfenol i tråd med forordningens rapporteringskrav.

Når det gjelder de andre stoffene på den fjerde prioritetslisten er det for fire av stoffene norske produsenter/importører som blir direkte berørt. Dette gjelder totalt åtte firmaer (ett av firmaene har rapportert for to av stoffene). Det dreier seg om relativt store firmaer. Siden det for alle de fire stoffene er flere produsenter og importører i EU som har rapportert de samme stoffene, vil kostnadene ved nødvendig dokumentasjon og testing kunne deles mellom alle disse firmaene i EØS. Konsekvensene for den enkelte produsent blir dermed ikke så omfattende.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XVII

Miljøvern

398 L 0070

Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF av 13. oktober 1998 om bensin- og dieselkvalitet og om endring av rådsdirektiv 93/12/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 93/12/EØF om svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 67). Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF setter kvalitetskrav til bensin og diesel fra hhv. 1. januar 2000 og 1. januar 2005. Bensin og diesel som tilfredsstiller kravene fra 1. januar 2005 skal tillates markedsført fom. 1. januar 2000. Direktivet er hjemlet i EF-traktatens artikkel 130 S, og inngår i en strategi for å redusere utslipp av luftforurensninger fra vegtrafikk. Strategien (KOM(96) 248) er utarbeidet på grunnlag av resultatene fra Auto/Oil I-programmet som var et samarbeidsprosjekt mellom Kommisjonen og den europeiske olje- og bilindustrien. Strategien skal bidra til at EUs luftkvalitetsstandarder og relaterte mål oppnås til lavest mulig kostnader.

Strategien omfatter avgasskrav for kjøretøyer og krav til drivstoffkvalitet. Avgasskravene for kjøretøyer er inntatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 91/99 av 16. juli 1999). Både for drivstoffkravene og avgasskravene ble det opprinnelig lagt opp til en prosess i to trinn, hvor kravene først skjerpes i 2000 og så ytterligere i 2005. På bakgrunn av Europaparlamentets ønsker er det allerede nå, for enkelte parametre, vedtatt skjerpede krav fra 2005, både for bensin, diesel og utslipp fra tunge kjøretøy.

Salg av blyholdig bensin ble forbudt fra 1. januar 2000. Det gis, på visse vilkår, anledning til å selge mindre kvanta blyholdig bensin til bruk i veteranbiler.

På visse vilkår kan det gis adgang til følgende overgangsordninger og særskilte ordninger:

  • Tre års utsatt ikrafttredelse av 2000- og/eller 2005-kravene til svovelinnhold i bensin og diesel, dersom det kan innebære alvorlige problemer for landets industri å omstille produksjonen i tide.
  • Markedsføring av blyholdig bensin til 1. januar 2005.
  • Fastsettelse av strengere krav enn det direktivet setter for å beskytte menneskers helse og/eller miljøet i visse tettbygde områder eller visse økologisk sårbare områder med særskilte problemer mht. luftkvalitet.
  • Tillatelse til bruk av høyere kravverdier for en periode på inntil seks måneder, dersom det, som følge av ekstraordinære hendelser, oppstår en plutselig endring i tilbudet av råolje, slik at det blir vanskelig for et lands raffinerier å overholde direktivets grenseverdier.

Som ledd i oppfølgingen av strategien for bedret luftkvalitet skulle Kommisjonen, innen 31. desember 1999, legge fram for Europaparlamentet og Rådet et forslag til revisjon av direktivet. Forslaget ble lagt fram 11. mai 2001 og inneholder miljøkrav som kompletterer kravene som allerede er fastsatt for 2005. Nye forslag skal utarbeides i lys av samlede kunnskaper om sammenhengen mellom utslipp og luftkvalitet, virkningene av utslippsreduserende teknologi og utviklingen i de internasjonale drivstoffmarkedene (dvs. med utgangspunkt i Auto/Oil II-programmet). Kommisjonen kan videre legge frem forslag til miljøspesifikasjoner for andre typer drivstoff, for eksempel LPG (flytende petroleumsgass), naturgass og biobrensler.

Direktivet erstatter fra 1. januar 2000 direktivene 85/210/EØF, 85/536/ EØF og 87/441/ EØF, som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), hhv. bind 6 s. 437, bind 7 s. 28 og bind 7 s. 31). Fra samme dato oppheves artiklene 1(1)(b) og 2(1) i direktiv 93/12/EØF.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Direktivets generelle krav til bensin og diesel for 2000 og 2005 ventes å gi miljøforbedringer for Norge som samlet sett vurderes å overstige kostnadene. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot disse kravene.

Norsk petroleumsinstitutt (NP) anmodet imidlertid i en høringsuttalelse høsten 1998 norske myndigheter om å søke å oppnå en tilpasningsordning mht. krav til cetantall for arktisk diesel.

For arktisk diesel antas direktivets krav til cetantall, samlet sett, ikke å gi vesentlige endringer i miljøeffekt i Norge, sammenlignet med et krav tilsvarende den nye standarden som nå ser ut til å bli vedtatt av den europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN.

Merkostnaden ved å oppfylle direktivets krav til cetantall er av NP anslått til i størrelsesorden 40-60 millioner kr pr. år, eller i størrelsesorden 8-12 øre/liter. Svenske og finske raffinerier har, som følge av utformingen av disse landenes drivstoffavgifter, allerede tilpasset produksjonen til direktivets krav.

Merknader

Etter en samlet vurdering av saken, har Regjeringen konkludert med at direktivets krav er akseptabelt for Norge, også for arktisk diesel. Samlet ressursbehov i forvaltningen antas å være begrenset og først og fremst knyttet til gjennomføringen av direktivet og etablering av nødvendige kontrollordninger. Direktivets krav er gjennomført ved fastsettelse av Forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner av Miljøverndepartementet 22. mars 2000. Fra samme tid oppheves Forskrift om helse om miljøskadelige stoffer i motorbensin og § 3, 1. ledd i Forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter (fastsatt av Miljøverndepartementet 20. juni 1995).

399 L 0032

Rådsdirektiv 1999/32/EF av 29. april 1999 om redusert svovelinnhold i visse flytende brensler og om endring av rådsdirektiv 93/12/EØF om svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 93/12/EØF, som endres, er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 67).

Direktiv 1999/32/EF er en del av Kommisjonens melding til Rådet og Europaparlamentet om en forsuringsstrategi for EU som ble fremlagt i mars 1997. Direktivet setter en grense på 1,0 prosent for svovelinnhold i tunge fyringsoljer fra 1. januar 2003. Fra 1. januar 2008 er grensen for svovelinnhold i gassoljer 0,1 prosent. Frem til dette tidspunkt vil direktiv 1999/32/EF ha en grense for svovelinnhold i gassoljer på 0,2 prosent, slik den har vært i direktiv 93/12/EØF. Som følge av det nye direktivet, utgår bestemmelsene om svovelinnhold i gassoljer i direktiv 93/12/EØF.

Direktivet er hjemlet i artikkel 130 S i EF-traktaten. Dette gjør det mulig for det enkelte medlemsland å vedta strengere krav, både for tunge fyringsoljer og gassoljer. Det er spesifisert unntaksbestemmelser for begge kravene.

Kommisjonen skal innen utgangen av 2000 undersøke mulige virkemidler for å redusere bidraget til forsuring også fra forbrenning av marine brensler, som ikke er omfattet av direktivet.

Merknader

Det må etableres en mer omfattende ordning for kontroll av svovelinnholdet i produktene enn i dag. Det vil kreve stikkprøvekontroll utført av myndighetene, målinger etter gitt ISO-standard og årlig rapportering av svovelinnholdet til EFTAs overvåkingsprogram.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Direktivet har vært på bred høring til relevante instanser. Ingen innvendinger er kommet fra disse mot gjennomføring i norsk regelverk.

300 L 0071

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/71 av 7. november 2000 om tilpasning til teknisk utvikling av analysemetoder fastsatt i vedlegg I, II, III og IV til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF om analysemetoder for kvalitet på bensin og diesel

Sammendrag av innholdet

Direktivet er vedtatt i henhold til artikkel 10 og 11 i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF om krav til kvaliteten på bensin og diesel. Disse bestemmelsene gir Kommisjonen myndighet i henhold til en komiteprosedyre å endre testmetoder eller analysemetoder i vedlegg 1-4 til direktiv 98/70. Formålet med disse endringene er å oppdatere analysemetoder i forhold til standarder som stadig er under utvikling.

Direktivet inneholder 4 nye vedlegg som skal erstatte de eksisterende i direktiv 98/70 og som oppdaterer analysemetodene i disse. Det er ikke gjort endringer i direktivets grenseverdier.

Merknader

Vedleggene 1-4 i direktiv 98/70 er gjennomført i norsk rett ved forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner fastsatt av Miljøverndepartementet 22. mars 2000.

For å gjennomføre ovennevnte direktiv må forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner endres ved at tabellene 1-4 i forskriften erstattes av de nye vedleggene i direktiv 2000/71. Det antas å være unødvendig å sende forskriften på full høring jf. utredningsinstruksens 4.3.

Implementeringsfristen i direktivet er 1. januar 2001.

Eventuelle økonomiske konsekvenser av endrede analysemetoder må vurderes nærmere i kontakt med bransjen.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet ble sendt på begrenset høring 5. mars 2001. Norsk Petroleumsinstitutt har ingen kommentarer til de foreslåtte endringene i analysemetodene, da de allerede er innarbeidet i bransjens egen bransjestandard. For øvrig er det ikke kommet uttalelser til høringen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representrert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XVIII

Informasjonsteknologi

300 D 0299

Kommisjonsvedtak 2000/299/EF av 6. april 2000 om etablering av en klassifisering av radio- og teleterminalutstyr og tilhørende identifikatorer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2000/299/EF etablerer en klassifiseringsordning for radio- og teleterminalutstyr under europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 48/2000 av 31. mai 2000). Vedtaket innebærer en presisering av bestemmelsene i direktivet, det såkalte R&TTE-direktivet. Hovedhensikten med vedtaket er å gi en entydig beskrivelse av utstyrstyper i forbindelse med reguleringen av radio- og teleterminalutstyr innen EØS-området.

Merknader

Hensikten med denne reguleringen er fri flyt av radio- og teleterminalutstyr. Det er i norsk interesse å gjennomføre vedtaket. Det er i realiteten allerede innlemmet i norsk regelverk ved gjennomføringen av R&TTE-direktivet. Direktivet ble gjennomført 1. juli 2000 ved fastsettelse av "Forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr".

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXIV

Maskiner

300 L 0009

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/9/EF av 20. mars 2000 om taubaneanlegg til personbefordring

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler regler for bygging og drift av taubaneanlegg, herunder kabelbaner, for personbefordring. Taubaneanlegg er anlegg som består av flere komponenter, og som konstrueres, oppføres, monteres og tas i bruk med henblikk på personbefordring. Direktivet skal sikre at anleggene og deres infrastruktur, delsystemer samt sikkerhetskomponenter, oppfyller de vesentlige krav som er oppstilt i direktivet. Det er særlig de sikkerhetsmessige krav som er oppstilt; brukernes, driftspersonalets og tredjemanns sikkerhet er et helt grunnleggende krav til konstruksjonen, oppføring og drift av anlegg. Videre regulerer direktivet omsetning av delsystemer og sikkerhetskomponenter og det finnes bestemmelser om CE-merking.

Tekniske kontrollorganer skal gjennomføre samsvarsvurderinger. Hensikten er å bruke fri omsetning av produkter som et instrument til å muliggjøre fri anvendelse av komponenter til taubaneinstallasjoner, herunder kabelbaner, og hele installasjoner, samt å harmonisere nasjonalt regelverk vedrørende brukernes sikkerhet og helse.

Merknader

De generelle krav i direktivet er i hovedsak i samsvar med de kravene som gjelder i Norge, men med sterkere vektlegging av bruken av sikkerhetsanalyser. Nytt i forhold til dagens regelverk er at myndighetene skal påse at komponenter m.v. bare kan markedsføres hvis de oppfyller grunnleggende krav.

Tillatelse til å anlegge og drive taubaner er regulert i taubaneloven av 14. juni 1912 nr. 1, mens tillatelse til drift av kabelbaner for offentlig transport er regulert i jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100, jf. forskrift av 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner. Eventuelt vil drift av noen kabelbaner for begrenset persontransport reguleres av arbeidsmiljøloven.

Det er imidlertid ikke hjemmel i taubaneloven eller jernbaneloven til å regulere omsetning av delsystemer og sikkerhetskomponenter som skal brukes i taubaneanlegg for persontransport. Direktivet vil derfor kreve endring i taubaneloven og jernbaneloven.

Sakkyndige instansers merknader

Taubanetilsynet er positiv til direktivet. Direktivet er behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXVII

Alkoholsterke drikker

300 R 2870

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2870/2000 av 19. desember 2000 om fastsettelse av felles analysemetoder for alkoholsterke drikker

Sammendrag av innholdet

Felles referanseanalysemetoder av alkoholsterke drikker (i tilfelle offisiell kontroll eller uenighet) benyttes til å kontrollere at bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1576/89 og forordning (EØF) nr. 1014/90 er overholdt (begge disse er del av EØS-avtalen, jf. vedlegg II til EØS-avtalen, kapittel XXVII). Metodene skal være de som er gitt i vedlegget til forordning 2870/2000, men andre metoder kan brukes dersom de minst er likeverdige med de gitt i vedlegget. Der det ikke er gitt felles referanseanalysemetoder, er det en opplisting av hva som kan brukes, jf. artikkel 3 i forordning 2870/2000. Ved uenighet kan ikke andre metoder erstatte referansemetodene.

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v. må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Statens næringsmiddeltilsyn er representert, har gitt sin tilslutning til SNTs vurdering.

Vedlegg IV

Energi

300 L 0055

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/55/EF av 18. september 2000 om energieffektivitetskrav til ballaster for lysstoffrør

Sammendrag av innholdet

Direktivet har til hensikt å etablere gradvis strengere minimumskrav for energieffektivitet til ballaster i lysstoffrør. Hensikten med direktivet er å oppnå vesentlig energisparing til lave kostnader (12 TWh i 2020 i EU-området). Ballastene deles inn i ulike klasser der de minst energieffektive ballastene skal fjernes fra markedet 18 måneder etter vedtakelsen av direktivet.

Fem5 år etter vedtakelse av direktivet skal kravene ytterligere skjerpes. I en felles erklæring fra Europaparlamentet og Rådet åpnes det også opp for at en fase tre ved behov kan innlemmes i direktivet, der maksimalt kraftforbruk skal senkes ytterligere. Allerede installerte ballaster skal byttes ut med mer energieffektive etter naturlig levetid på ca. 15 år.

Merknader

Direktivet vil bli gjennomført i Norge i form av forskrifter i medhold av lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven). Det er i Norges interesse å implementere direktivet for å unngå å bli dumpingplass for mindre energieffektive ballaster.

Sakkyndige instansers merknader

Teknologibedriftenes landsforening stiller seg positive til direktivet fordi det etter deres mening vil føre til lavere energibruk og høyere lyskomfort. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet deltar. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII

Transport

Kapittel II

Veitransport

301 L 0009

Kommisjonsdirektiv 2001/9/EF av 12. februar 2001 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 96/96/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om teknisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere

Sammendrag av innholdet

Bestemmelser om teknisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere er regulert i europaparlaments- og rådsdirektiv 96/96/EF. Dette direktivet er endret én gang ved kommisjonsdirektiv 1999/52/EF for å innføre nye røkmåleprosedyrer for biler med dieselmotor. Endringene denne gang består av et endret pkt. 8.2.1, litra b) nr. 4 i vedlegg II for å innføre mulighetene for at medlemslandene kan benytte bilenes eventuelle innebygde diagnosesystem for overvåkning av utstyr som har betydning for avgassutslippet (OBD i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF) i kontrollsammenheng i stedet for måling av CO på lav tomgang. CO-målingen med lambdaberegningen på høy tomgang (over 2000 o/min) beholdes, men grenseverdien på maksimum 0,3 % er ikke lenger absolutt ved at fabrikantens grenseverdi alternativt kan brukes.

Kommisjonsdirektiv 1999/52/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 170/1999 av 26. november 1999).

Merknader

Vedlegg 1 til Forskrift av 15. desember 1997 om gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy (kontrollveiledningen) er hjemlet i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 § 19 annet ledd, jf. forskrift av 12. desember 1997 om periodisk kontroll av kjøretøy §§ 3 og 5. Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 16a (Rådsdirektiv 96/96/EF). Bestemmelsen om avgassmålingen i rådsdirektiv 96/96/EF er nedfelt i kontrollveiledningen. Forskriftene er publisert i "Vegtrafikklovgivningen" med unntak av selve kontrollveiledningen som er utgitt av forlaget Last og Buss. Ved siste endring av kontrollveiledningen (implementeringen av kommisjonsdirektiv 1999/52/EF) ble også et ekstra kontrollpunkt tatt med for de bilene som har OBD i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF. Her skal det kontrolleres om OBD-lampen lyser, dvs. varsler om feil som har betydning for avgassutslippet. Implementeringen av kommisjonsdirektiv 2001/9/EF medfører at kontrollveiledningen må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har ikke vært ute til på høring hos norske sakkyndige instanser og andre berørte interessenter. Vegdirektoratet har som fagorgan vurdert direktivet, og finner det uproblematisk. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0011

Kommisjonsdirektiv 2001/11/EF av 14. februar 2001 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 96/96/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om teknisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere – funksjonsprøving av nyttekjøretøyers hastighetsbegrenser

Sammendrag av innholdet

I rådsdirektiv 92/6/EØF er det bestemt at det skal være montert hastighetsbegrenser i lastebiler med totalvekt over 12 tonn og busser med totalvekt over 10 tonn. Det har inntil nå ikke vært krav om funksjonskontroll av hastighetsbegrenseren. Direktiv 2001/11/EF pålegger myndighetene å kontrollere at hastighetsbegrenserens innstilte hastighet er justert i henhold til de grenseverdier som er beskrevet i direktiv 92/24/EØF, for å hindre at kjøretøyene skal kunne overskride hastighetbegrenserens innstilte hastighet. Direktivet vil medføre økt trafikksikkerhet, samt avsløre om det har vært manipulert med hastighetsbegrenseren. Både direktiv 92/6/EØF og direktiv 92/24/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. henholdsvis Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 10 s. 208 og s.478).

Merknader

Direktiv 96/96, 92/6 og 92/24 er implementert i kjøretøyforskriften av 4. oktober 1994. Kjøretøyforskriften må endres for å inkludere dette direktivet.

Sakkyndiges instansers merknader

Vegdirektoratet har som fagorgan vurdert direktivet, og finner det relevant og akseptabelt.

Kapittel VII

Annet

301 D 0107

Kommisjonsvedtak 2001/107/EF av 9. februar 2001 om forlengelse av fristen for gjennomføring av rådsdirektiv 19999/36/EF for visse former for transportabelt trykkutstyr

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2001/107/EF er knyttet opp mot rådsdirektiv 99/36/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 3/2000 av 4. februar 2000), om transportabelt trykkbærende utstyr for farlig gods på veg og jernbane, og ikrafttredelsesfristen som er satt der.

Rådsdirektiv 99/36/EF åpner i artikkel 17 nr. 2 for at ikrafttredelsesfristen kan forlenges for visse former for transportabelt trykkbærende utstyr.

Kommisjonsvedtak 2001/107/EF innebærer at ikrafttredelsen av rådsdirektiv 99/36/EF når det gjelder trykkfat, flaskebatterier og tanker skal utsettes til 1. januar 2003 med en overgangstid på 2 år.

Merknader

Forskrift om transportable trykkbeholdere er i disse dager ute på høring. Denne forskriften implementerer rådsdirektiv 1999/36/EF. I forskriftsutkastet er det allerede tatt høyde for kommisjonsvedtak 2001/107/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern som faginstans finner vedtaket relevant og akseptabelt.

301 L 0002

Rådsdirektiv 2001/2/EF av 8. november 2000 om endring av rådsdirektiv 1999/36/EF om transportabelt trykkbærende utstyr

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 2001/2/EF endrer direktiv 1999/36/EF om transportabelt trykkbærende utstyr for farlig gods på veg og jernbane, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 3/2000 av 4. februar 2000).

Endringene innebærer at det brukes andre kombinasjoner av moduler ved konstruksjons- og fabrikasjonskontroll av transportbeholdere enn forutsatt i direktiv 1999/36/EF.

Merknader

I Norge reguleres jernbanetransport av farlig gods på veg og jernbane gjennom forskrift av 20. desember 1996 om transport av farlig gods på veg og jernbane (landtransportforskriften).

Gjennom forskriften fremkommer det at transport av farlig gods skal skje i samsvar med den til enhver tid gjeldende utgave av ADR (den europeiske avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods) og RID (reglementet for internasjonal jernbanetransport av farlig gods).

ADR- og RID-regelverkene stiller krav til konstruksjon og fabrikasjon av transportbeholdere for farlig gods. I Norge skal konstruksjons- og fabrikasjonskontroll foretas av en sakkyndig som er godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0084

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/84/EF av 19. januar 2001 om sommertid

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter at sommertiden fra og med 2002 i alle medlemsstatene skal begynne kl. 01:00 om morgenen GMT på siste søndag i mars og slutte kl. 01:00 om morgenen GMT på siste søndag i oktober. Sommertid vil si den perioden av året da klokken stilles frem 60 minutter sammenlignet med resten av året.

Direktivet følger opp direktiv 97/44/EF om sommertid, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til hhv. St. prp. nr. 100 (1991-92), St. prp. nr. 40 (1993-94), bind 1-12 & 1 A-12A). Dette direktivet fastsatte dato for begynnelse og slutt på sommertiden for årene 1998, 1999, 2000 og 2001. Av hensyn til behovet for langtidsplanlegging i sektorer som transport, kommunikasjon og andre industrisektorer, fastsetter det nye direktivet at sommertidsbestemmelsene skal gjelde for en periode av ikke nærmere fastlagt varighet. Direktivet bestemmer videre at Kommisjonen av hensyn til klar og nøyaktig informasjon hvert femte år skal offentliggjøre liste over dato for begynnelse og slutt på sommertid for de følgende fem år.

Det følger av direktivet at Kommisjonen senest 31. desember 2007 skal fremlegge en rapport basert på informasjon fra medlemsstatene om hvordan bestemmelsene påvirker de berørte sektorer.

Merknader

Forskrift 22. august 1997 nr. 931 om sommertid for årene 1998, 1999, 2000 og 2001 implementerer direktiv 97/44/EF. Vi har i dag ingen bestemmelser som regulerer sommertid ut over 2001. Det er nødvendig med ny forskrift om sommertid som erstatter ovennevnte forskrift for å implementere direktiv 2000/84/EF. Det forutsettes forøvrig ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIV

Konkurranseregler

301 R 1324

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1324/2001 av 29. juni 2001 om endring av forordning (EØF) nr. 1617/93 med hensyn til tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer ved ruteflygning og fordeling av tidsluker i lufthavnene

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1617/93, endret ved kommisjonsforordningene (EØF) nr. 1523/96 og 1083/99, gir gruppeunntak for tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer ved ruteflygning og for fordeling av tidsluker i lufthavnene. Alle forordningene er innlemmet i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 7A s. 79, EØS-komiteens beslutning nr. 65/96 av 27. november 1996 og EØS-komiteens beslutning nr. 87/99 av 25. juni 1999). Den type samarbeid som forordningen gjelder for, vil normalt være å anse som konkurransebegrensende avtaler etter art 81 nr 1 og dermed forbudt. Forordningen oppstiller hvilke vilkår som må være oppfylt for at slikt samarbeid skal få unntak etter art 81 nr 3.

Funksjonstiden for forordning (EØF) nr.1617/93 forlenges til 30. juni 2002 hva angår tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer ved ruteflygning, og til 30. juni 2004 hva angår fordeling av tidsluker i lufthavnene. For øvrig inneholder forordningen ingen endringer.

Merknader

Gruppeunntaket er inkorporert i norsk rett ved forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen av 4. desember1992 nr. 964 kap XIII. Den nye kommisjonsforordningen vil medføre at norsk rett vil måtte endres på dette punkt.

Sakkyndige instansers merknader

Norske konkurransemyndigheter (Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet) ønsker i utgangspunktet en revurdering av behovet for gruppeunntak, i tråd med den vurderingen Kommisjonen nå foretar av det aktuelle regelverket. Norske myndigheter har imidlertid ingen innvendinger mot at det eksisterende regelverk forlenges.

Vedlegg XX

Miljø

Kapittel III

Luft

300 L 0069

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/69/EF av 16. november 2000 om grenseverdier for benzen og CO i luft

Sammendrag av innholdet

Direktivet er det andre datterdirektivet under rammedirektivet for utendørs luftkvalitet (96/62), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/98 av 31, juli 1998). Direktivet fastsetter grenseverdier i luft for benzen på 5 m g/m 3> som skal nås innen 2010 og for CO på 10 mg/m 3> som skal nås innen 2005. Det stiller også krav om målinger og rapportering til Kommisjonen. Det kreves videre at publikum skal informeres regelmessig om nivåene for benzen og CO, og da spesielt om eventuelle overskridelser av grenseverdiene. Grensene er basert på anbefalinger fra WHO.

Merknader

Norge har et nasjonalt resultatmål for benzen som innebærer at årsmiddelkonsentrasjonen av benzen innen 2010 ikke skal overstige 2 m g/m 3>. Det nasjonale målet og grenseverdiene er ulikt formulert, og det antas at de to kravene er om lag like strenge. For CO har vi i dag ingen spesielle luftkvalitetskrav. Verken benzen eller CO er regulert i den eksisterende grenseverdiforskriften for lokal luftforurensing og støy av 30. mai 1997. En gjennomføring av direktivet vil skje gjennom revisjon av gjeldende grenseverdiforskrift.

Utskifting av eldre biler med nye katalysatorbiler, redusert benzen-innhold i bensin, trafikkregulerende tiltak, utskifting av gamle ovner og andre tiltak som vil være nødvendig for å tilfredsstille krav under første datterdirektiv og for å nå de nasjonale mål for NO 2 og PM 10, vil ut fra en foreløpig vurdering føre til at benzen-nivåene i år 2010 langs de mest trafikkerte hovedveier i de største byene vil ligge under 5 m g/m 3>. SFT (Statens forurensningstilsyn) har derfor foreløpig vurdert at egne tiltak for å oppnå grenseverdien i direktivet ikke er nødvendig. Direktivet vil derfor ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning utover noe økte ressurser til å oppfylle kravene om overvåking, informasjon og rapportering.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget har vært sendt på høring til 48 forskjellig instanser med høringsfrist 1. september 1999. 26 av disse avga uttalelse. Flere uttalte seg positivt om betydningen av å få en grenseverdi for benzen som utgjør en viktig forurensningskomponent i uteluften i stor byer og tettsteder.

For øvrig knytter kommentarene seg til eventuelle konsekvenser av å gjennomføre direktivet og kommentarer knyttet til måling, beregning og vurdering av forurensningsnivåer.

Flere av høringsinstansene har syn på hvorvidt det nye direktivet vil gjøre det nødvendig med egne tiltak utover tiltak knyttet til gjennomføringen av målene for NO 2 og PM 10. Olje- energidepartementet (OED) og Samferdselsdepartementet (SD) mente det er stor usikkerhet knyttet til dette spørsmålet, og viser til at det ikke er endelig avklart hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå målene for NO 2 og PM 10 og at eventuelle kostnader ved egne tiltak kan bli betydelige. OED nevner særlig usikkerhet knyttet til tiltak for å redusere utslipp fra vedfyring. SD mener at direktivet vil kreve økte ressurser mht. overvåking, informasjon og rapportering og det forutsettes at det ikke legges opp til et mer ambisiøst og kostnadskrevende måle- og rapporteringssystem enn det direktivet krever. Det forutsettes at disse forholdene avklares på vanlig måte gjennom konsekvensvurderinger når direktivet skal implementeres.

Oslo kommune er enig med SFT i at måloppnåelse, både for benzen og CO, med de gitte forutsetninger, er mulig uten ytterligere tiltak.

Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

Protokoll 26

om myndighet og oppgaver for EFTAs overvåkningsorgan i forbindelse med statsstøtte

399 R 0659

Rådsforordning (EF) nr. 659/1999 av 22. mars 1999 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93 (Prosedyreforordningen)

Sammendrag av innholdet

Forordningen gjelder Kommisjonens rett og plikt med hjemmel i traktatens art. 93, til kontinuerlig å granske medlemsstatenes støtteordninger. Reglene presiserer Kommisjonens kompetanse og inneholder detaljerte prosedyreregler. De er i stor grad identiske med de etablerte ikke-bindende retningslinjer vedtatt av Kommisjonen. Disse gjøres bindende for å oppnå klarhet og oversikt. Kommisjonens (og evt. EFTAs overvåkningsorgans) kompetanse utvides gjennom bestemmelsene om overvåkning og kontroll.

Det åpnes for stedlig kontrollbesøk samt rapportering fra det enkelte lands revisjonsorgan direkte til Kommisjonen. I tillegg er kravet om tilbakebetaling av ulovlig støtte gjort til en ufravikelig regel dersom Kommisjonen har funnet statsstøtten rettsstridig.

Formålet er å kodifisere, synliggjøre og effektivisere reglene, og derved øke åpenheten på statsstøtteområdet. Videre er det et ønske at partenes rettssikkerhet bedres.

Merknader

Fra norsk side er man generelt positiv til forordninger om prosedyreregler som kan bidra til økt åpenhet og rettssikkerhet for berørte parter.

Det nye regelverket tilstreber lik praksis mht. tilbakebetaling av ulovlig støtte. Dette er i utgangspunktet positivt, men forutsetter effektive innkrevingsregler i alle EØS-landene.

Forordningen innebærer en utvidelse av Kommisjonens og ESAs overvåknings- og kontrolloppgaver, noe som vil bety utvidede plikter for norske kontrollorgan. ESAs adgang til å foreta kontrollbesøk på stedet kan til dels sammenlignes med tilsvarende myndighet etter EØS-konkurranseloven. De nasjonale myndigheter skal imidlertid ikke selv bidra aktivt i kontrollen. De skal kun treffe de nødvendige tiltak for at ESA skal få utført kontrollen og har rett til å være observatører under kontrollen.

Forordningen skal innlemmes i Overvåknings- og domstolsavtalen. Det vil være behov for endringer i lov om offentlig støtte mht. kontrollreglene og den særskilte foreldelsesfristen på 10 år. Forordningen vil dessuten innlemmes i forskrift om offentlig støtte.

Det skal opprettes en rådgivende komité som skal bistå Kommisjonen i arbeidet med mer detaljerte prosedyreregler. EFTA/EØS-landene har understreket behovet for å kunne delta i denne komitéen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for statsstøtte, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Protokoll 31

om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

300 D 0819

Rådsvedtak 2000/819/EF om et flerårig program til fremme av foretak og entreprenørskap, særlig små og mellomstore bedrifter (2001-2005)

Sammendrag av innholdet

Programmet skal fremme entreprenørskap, bedrifters vekst og konkurranseevne, forenkle og forbedre næringslivets administrative og regulatoriske rammeverk, forbedre det finansielle miljøet særlig for små og mellomstore bedrifter, og sikre bedrifter tilgang til bl.a. nettverk og tjenester. Det europeiske investeringsfond (EIF) vil bl.a. etablere en garantiordning for små og mellomstore bedrifter, og det vil bli etablert en ordning som gir støtte til etablering av samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter på tvers av landegrensene i Europa (Joint European Venture, JEF). Innen informasjonsarbeidet vil dagens EIC-nettverk (Euro Info Center) bli videreført. Nettverket er et sentralt informasjons- og tjenestenettverk for bedriftene og består av mer enn 260 sentra over hele Europa.

Referansetesting og utveksling av god politikk-praksis utgjør en vesentlig del av programaktivitetene.

Merknader

Norge har forpliktet seg budsjettmessig for hele programperioden (2001-2005). Norges totale andel av programutgiftene for det flerårige programmet samt for investeringsprogrammet JEV, vil utgjøre omlag 9 millioner euro over fem år, dvs. omtrent 75 millioner kroner. Ut over dette vil det være direkte kostnader knyttet til administrasjon av programmet både nasjonalt og på EU-nivå. På EU-nivå bidrar Norge for tiden med en nasjonal ekspert til Kommisjonen, og vil bidra med ytterligere en nasjonal ekspert. For hver ekspertstilling er det utgifter på om lag 400 000 kroner. Nasjonalt vil det norske sekretariatsarbeidet koste om lag 500 000 kroner per år.

Gjennomsnittlige kostnader knyttet til programmet for perioden 2001-2005 vil derfor være 16 millioner kroner per år.

Programmet er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 57 (2000-2001). Stortinget samtykket til deltakelse i programmet 3. mai 2001 (jf. Innst. S. nr. 155 (2000-2001).

301 D 0521

Europaparlaments- og rådsbeslutning 521/2001/EF av 26. februar 2001 om deltakelse i forlengelsen av delprogrammer innen EUs folkehelseprogram

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 521/2000/EF gjelder forlengelse fram til utgangen av 2002 av handlingsprogrammer vedrørende: "Handlingsprogrammet for helsefremmende tiltak, helseopplysning, helseutdanning og helseopplæring" (beslutning nr. 645/96/EF), "Handlingsprogrammet for kampen mot kreft" (nr. 646/96/EF), "Handlingsprogrammet for forebygging av AIDS og visse andre smittsomme sykdommer" (nr. 647/96/EF), "Handlingsprogrammet for forebygging av narkotikamisbruk" (nr. 102/97/EF), "Handlingsprogrammet for helseovervåkning" (nr. 1400/97/EF) og "Handlingsprogrammet for forurensningsbetingete sykdommer" (1296/1999/EF).

Merknader

Forlengelsen av de seks delprogrammene har et totalbudsjett på 79.1 mill Euro for årene 2001 og 2002. Dette innebærer kun en årlig prisjustering i forhold til nåværende budsjetter for delprogrammene. Sosial- og helsedepartementet dekker utgiftene til norsk deltakelse i delprogrammene over kap 719 post 21 og kap 614 post 21 for narkotikaprogrammet. Beregningen skjer etterskuddsvis og vil for år 2000 være ca. 5,2 mill kr til sammen for de 6 delprogrammene. Ved medlemsskap i alle delprogrammene for hele året, vil utgiftene beløpe seg til ca. 6,5 mill kr. i 2001 og 2002.

Sosial- og helsedepartementet har utnevnt representanter til delprogrammenes programstyrer og oppnevnt en egen referansegruppe for arbeidet nasjonalt som fungerer som mellomledd til norske fagmiljøer. Det er også utnevnt en egen arbeidsgruppe for folkehelseprogrammene, for tiden ledet av Island, som har regelmessige møter med Kommisjonen.

Det er redegjort nærmere for programmet i St.prp. nr. 44 (2000-2001), som Stortinget ga sitt samtykke til 5. mars 2001 (jf. Innst. S. nr. 155 (2000-2001).

EØS-komitébeslutning om deltakelse for budsjettåret 2001 i aktiviteter som omfattes av budsjettlinjen B3-1000 "Forberedende samarbeidstiltak innen utdannings- og ungdomspolitikken" og den tilhørende budsjettlinjen B3-1000A for administrasjonskostnader i den forbindelse

Sammendrag av innholdet

Budsjettlinjene er del av Den europeiske unions årlige budsjett, jf. vedtak 2001/110/EF av Europaparlamentet, Kull-og stålunionen og Euratom om det generelle budsjettet for Den europeiske union for året 2001 (De Europeiske Fellesskaps Tidende L 56, 26.2.2001). Det foreligger derfor ikke noe rådsvedtak om dem.

Budsjettlinje B3-1000 omhandler, som navnet sier, forberedende tiltak på utdannings- og ungdomsområdet, så som pilotprosjekter og forberedende studier og undersøkelser. Det betyr at formålet for budsjettlinjen hvert år må endres noe. Budsjettlinjen forvaltes i Kommisjonen av enheten som har ansvaret for Sokratesprogrammet. I EU-budsjettvedtaket står det om linje B3-1000 at den skal finansiere "forberedende tiltak" i betydningen som er fastsatt i Den interinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av budsjettprosedyrene. I 2001 skal linjen videre finansiere innovative tiltak som del av e-læringsinitiativet, deriblant bruk av multimediateknologi i musikkopplæringen. I tillegg vil den omfatte tiltak for å fremme ungdoms, og især kvinners, tilgang til teknologiopplæring. Initiativ som aktivt oppmuntrer vanskeligstilt ungdom til deltakelse vil bli prioritert (De Europeisk Fellesskaps Tidende L 56 , 262.2001, s. 797).

Merknader

EFTA/EØS-landene har siden EØS-avtalen ble inngått betalt kontingent for budsjettlinje B3-1000 og, siden den ble opprettet, linje B3-1000A, og deltatt i aktivitetene som disse budsjettlinjene omfatter. Ovennevnte beslutning vil derfor ikke medføre noe nytt. Forslaget om å fatte en egen EØS-beslutning om deltakelse i aktivitetene på denne budsjettlinjen har blitt fremmet av Kommisjonen. Det er to hovedgrunner til dette:

Ovennevnte budsjettlinje har gått over fra å omfatte generelle samarbeidstiltak på utdannings- og ungdomsområdet til å bli mer spesifikt rettet inn mot forberedende tiltak/ pilotprosjekter. I den forbindelse har budsjettlinjen fått utvidet, dvs. tredoblet, sine rammer. (I fjor på denne tiden ble vi forespeilet en EFTA/EØS-kontingent for 2001 for B3-1000 og B3-1000A på totalt Eur 35.333, mens realiteten nå er at kontingenten for 2001 er på Eur 92.086, for Norges del Eur 86.736, eller ca. NOK 685.000, regnet etter en Eurokurs på 7,9 – av 28. mai 2001.)

Kommisjonen er generelt blitt mer opptatt av å formalisere med egne vedtak samarbeidstiltak som hittil har vært dekket av mer generelle formuleringer i EØS-avtalen – i dette tilfellet Protokoll 31, innledningen av artikkel 4, som sier at vi fra avtalen trer i kraft deltar i alt pågående samarbeid på utdanningsområdet.

Deltakelsen i aktiviteter som dekkes av denne budsjettlinjen vil ikke kreve endringer i lover eller forskrifter. Den vil heller ikke medføre administrative merkostnader nasjonalt.

Sakkyndige instansers merknader

Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementets vurdering er at fortsatt deltakelse i aktivitene denne beslutningen omfatter, er viktig.