Kapittel I Veterinære forhold

300 D 0485 Kommisjonsvedtak 2000/485/EF av 18. juli 2000 om endring av kommisjonsvedtak 2000/350/EF om epidemiologisk overvåking av bluetongue i Hellas og særskilte tiltak for å hindre spredning av sykdommen

Sammendrag av innholdet

Vedtaket endrer kommisjonsvedtak 2000/350/EF om epidemiologisk overvåking av bluetongue i Hellas og særskilte tiltak for å hindre spredning av sykdommen (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens eslutning nr. 131/2001 av 23.november 2001). Endringen dreier seg om forflytning av dyr innen Hellas. Vedtaket er rettet til Hellas.

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0497 Kommisjonsvedtak 2000/497/EF av 18. juli 2000 om endring av vedtak 97/778/EF og om oppdatering av liste over veterinære grensekontrollstasjoner i EU

Sammendrag av innholdet

Vedtaket endrer vedlegget til kommisjonsvedtak 97/778/EF som angir en liste over de grensekontrollstasjonene i medlemsstatene som er godkjent for veterinær kontroll av varer fra tredjestater. Endringene gjelder for Tyskland, Storbritannia, Østerrike, Finland og Italia. Grensekontrollstasjonene skal foreta veterinær grensekontroll av levende dyr, animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra land utenfor EU, jf. rådsdirektiv 97/78/EF og rådsdirektiv 91/496/EØF.

Kommisjonsvedtak 97/778/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Oppdatert liste sendes fylkesveterinærene og grensekontrollstasjonene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0501 Kommisjonsvedtak 2000/501/EF av 25. juli 2000 om endring av vedtak 97/778/EF og om oppdatering av liste over veterinære grensekontrollstasjoner i EU

Sammendrag av innholdet

Vedtaket endrer vedlegget til kommisjonsvedtak 97/778/EF som angir en liste over de grensekontrollstasjonene i medlemsstatene som er godkjent for veterinær kontroll av varer fra tredjestater. Endringene gjelder for Frankrike. Grensekontrollstasjonene skal foreta veterinær grensekontroll av levende dyr, animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra land utenfor EU, jf. rådsdirektiv 97/78/EF og rådsdirektiv 91/496/EØF.

Kommisjonsvedtak 97/778/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Oppdatert liste sendes fylkesveterinærene og grensekontrollstasjonene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0502 Kommisjonsvedtak 2000/502/EF av 25. juli 2000 om endring i vedtak 93/42/EØF om tilleggsgarantier vedrørende infeksiøs bovin rhinotracheitt for storfe som skal sendes til visse deler av Fellesskapet som er fri for sykdommen, og om oppheving av vedtakene 95/109/EF og 98/580/EF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket fører opp provinsen Bolzano i Italia på listen over EØS-land/regioner som anses som fri for infeksiøs bovin rhinotracheitt (IBR) og derfor kan stille krav om tilleggsgarantier ved innførsel av storfe fra andre land innen EØS. Vedtak 93/42/EØS er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det er også vedtak 95/109/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0504 Kommisjonsvedtak 2000/504/EF av 25. juli 2000 om innføring av overgangsordninger angående testing av bovin tuberkulose innen rammene gitt i rådsdirektiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket omhandler krav for testing av bovin tuberkulose ved handel av storfe innenfor EU. Medlemsland som verken er offisielt fri eller har godkjent overvåkingsprogram for bovin tuberkulose, har i samsvar med rådsdirektiv 71/285/EØF innført rutiner for tuberkulinprøver som tas utenfor besetningen. Dette er ifølge rådsdirektiv 64/432/EØF (del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92) ikke tillatt. Kommisjonsvedtak 2000/504/EF åpner for at det i en overgangsperiode tillates at testingen i Frankrike og Irland skjer utenfor besetningen.

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0505 Kommisjonsvedtak 2000/505/EF av 25. juli 2000 om endring av vedlegg B til rådsdirektiv 90/539/EØF om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg fra tredjestater, og endring av vedtak 96/482/EF om fastsettelse av krav til dyrehelse og utstedelse av veterinærattest ved import av fjørfe og rugeegg fra tredjestater, med unntak av strutsefugler og egg fra disse, herunder dyrehelsetiltak, som skal anvendes etter slik import

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket åpner for at medlemsland kan videresende daggamle kyllinger som er klekket fra rugeegg importert fra tredjestater til et annet medlemsland, som skal sørge for at isolasjonsperioden etter direktiv 90/539/EØF skal gjennomføres.

Rådsdirektiv 90/539/EØF og vedtak 96/482/EF er del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 143 og EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1485 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0556 Kommisjonsvedtak 2000/556/EF av 7. september 2000 om endring av rådsdirektiv 82/894/EØF om rapportering av dyresykdommer i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder endring av rådsdirektiv 82/894/EØF om rapportering av dyresykdommer. Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) har endret de offisielle navnene på hønsepest og Teschen disease til henholdsvis "avian influenza "(fjørfeinfluensa) og "porcine enterovirus encephalomyelitis" (infeksiøs svineencefalomyelitt). Rådsdirektivet endres tilsvarende.

Rådsdirektiv 82/894/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Vedtaket krever endring i forskrift 19. mars 1965 om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av lov 8. juni 1962 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven), forskrift 30. juni 1994 nr. 705 om bekjempelse av Newcastle disease og hønsepest, forskrift 31. desember 1998 nr. 1490 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av svin og forskrift 30. juni 1994 nr. 706 om bekjempelse av en del eksotiske dyresjukdommer

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0571 Kommisjonsvedtak 2000/571/EF av 8. september 2000 om fastsettelse av veterinærkontroll av produkter fra tredjestater som skal legges inn på frisone, lager, tollager eller skipshandlere som forsyner sjøgående transportmidler i internasjonal fart

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter detaljerte regler for veterinærkontroll av produkter fra tredjestater som ikke er i samsvar med lovgivningen i EU (såkalte ikke-konforme varer), og som skal legges inn på frisone, lager, tollager eller skipshandler. Rettsakten opphever kommisjonsvedtak 93/14/EØF. Vedtak 93/14/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Kontrollen reguleres av forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland. I henhold til § 15 siste ledd skal ikke-konforme varer avvises og skal ikke tillates innlagt på tollager eller frisone. Dette omfatter også skipshandlere. Det finnes ikke godkjente lagre for innlegg av ikke-konforme varer i Norge.

Bakgrunnen for at en har valgt ikke å tillate innlegg av ikke-konforme varer i Norge, er hensynet til folkehelse og dyrehelse. Det er grunn til å tro at en stor del av de som forsynes med varer fra norske tollager og skipshandlere, er nordmenn som arbeider på installasjoner i norsk farvann, eller som er besetning/passasjerer på fartøyer som trafikkerer norsk havn. I samme retning taler hensynet til å begrense smittespredning mellom mennesker og dyr.

Regelverksgruppen med representanter fra Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet vurderer behovet for forskriftsendring, bl.a. om den norske forskriften er for streng når det gjelder transitt av ikke-konforme varer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0583 Kommisjonsvedtak 2000/583/EF av 27. september 2000 om endring av kommisjonsvedtak 94/360/EF om redusert frekvens av fysisk kontroll av forsendelser av bestemte produkter som importeres fra tredjestater under rådsdirektiv 90/675/EØF

Sammendrag av innholdet

Som følge av påvisning av rester av vekstfremmende xenobiotiske hormoner, fastsatte Kommisjonen vedtak 1999/302/EF om at det skulle gjennomføres fysisk kontroll av alle forsendelser av storfekjøtt fra USA for å lete etter rester av visse bestemte hormoner. På grunnlag av garantier fra USA og som følge av at det ved utvidet grensekontroll ikke har vært påvist restmengder i noen av prøvene, reduseres frekvensen for fysisk kontroll til det normale, dvs. 20 % av forsendelsene. Alle forsendelser som underkastes fysisk kontroll, skal fortsatt gjennomgå et bestemt analyseprogram for hormonrester.

Kommisjonsvedtak 94/360/EF og rådsdirektiv 90/675/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Kontrollen reguleres av forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og frambud m.v. av ferskt kjøtt. Grensekontrollstasjonene ble ved brev av 9. juni 1999 fra Statens næringsmiddeltilsyn instruert om å ta ut prøver av samtlige forsendelser med storfekjøtt som importeres fra USA.

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring. Statens næringsmiddeltilsyn har oppdatert instruksjonene i brevet til grensekontrollstasjonene i samsvar med vedtaket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0598 Kommisjonsvedtak 2000/598/EF av 3. oktober 2000 angående særskilte beskyttelsestiltak mot bluetongue på Sardinia

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter beskyttelsestiltak ved handel med dyre/avlsmateriale fra Sardinia i forbindelse med utbrudd av bluetongue på øya. Det er forbudt å innføre drøvtyggere og avlsmateriale fra drøvtyggere fra Sardinia.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0622 Kommisjonsvedtak 2000/622/EF av 29. september 2000 om endring av kommisjonsvedtak 97/778/EF og oppdatering av listen over grensekontrollstasjoner godkjent for veterinærkontroll

Sammendrag av innholdet

Vedtaket endrer vedlegget til kommisjonsvedtak 97/778/EF som angir en liste over de grensekontrollstasjoner i medlemsstatene som er godkjent for veterinærkontroll av animalske varer fra tredjestater. Endringene gjelder for Storbritannia. Kommisjonsvedtak 97/778/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Revidert liste sendes grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Dyrehelsetilsynet og Landbrukstilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0629 Kommisjonsvedtak 2000/629/EF av 9. oktober 2000 om godkjenning av Frankrikes plan for overvåking og bekjempelse av salmonella hos fjørfe

Sammendrag av innholdet

Vedtaket godkjenner Frankrikes fremlagte plan for overvåking og bekjempelse av salmonella hos fjørfe.

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0678 Kommisjonsvedtak 2000/678/EF av 23. oktober 2000 som fastsetter detaljerte regler for registrering av besetninger i den nasjonale databasen for svin i henhold til rådsdirektiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter detaljerte regler for hvilke data en nasjonal database for dyrehold med svin skal inneholde for å forsikre at basen er operativ. Databasen skal i denne omgang inneholde dyrehold med svin.

Basen skal inneholde obligatorisk informasjon: landkode og identitetsnummer (maksimum12 tegn), dyreholdsadresse, navn og adresse på ansvarlig person, geografiske koordinater/lokalisering og datafelt med opplysninger om dyrehelse fra kompetent myndighet. Basen kan også inneholde frivillig informasjon som medlemslandene må informere Kommisjonen om.

Frivillige data: produksjonstype, kapasitet, navn og adresse på eier av dyreholdet, navn og adresse på person som er ansvarlig for eventuelle dyrehelsemessige tiltak, annen nødvendig informasjon vurdert av kompetent myndighet.

Rådsdirektiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Vedtaket krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1481 om merking og registrering av dyr. Opprettelsen og drift av databasen krever bruk av både administrative og økonomiske ressurser. Det er for 2001 bevilget midler over statsbudsjettet kap. 1107.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0680 Kommisjonsvedtak 2000/680/EF av 30. oktober 2000 om godkjenning av bekjempelsesplaner for fjørfeinfluensa og Newcastle disease

Sammendrag av innholdet

Vedtaket godkjenner enkelte medlemslands planer for bekjempelse av aviær influensa og Newcastle disease.

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0685 Kommisjonsvedtak 2000/685/EF av 7. november 2000 om visse beskyttelsestiltak mot bluetongue på Sicilia og i Calabria i Italia

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket fastsetter beskyttelsestiltak ved handel med dyr/avlsmateriale fra Sicilia og Calabria i forbindelse med utbrudd av bluetongue. Det er forbudt å innføre drøvtyggere og avlsmateriale fra drøvtyggere fra Sicilia og Calabria.

Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende drøvtyggere og sæd, egg og embryo av drøvtyggere fra Italia er endret som følge av vedtaket.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0694 Kommisjonsvedtak 2000/694/EF av 27. oktober 2000 om tredje endring av vedtakene 1999/466/EF og 1999/476/EF om etablering av brucellose- og tuberkulose-fri status for storfebesetninger i visse medlemsstater eller deler av medlemsstater

Sammendrag av innholdet

Vedtakene 1999/466/EF og 1999/467/EF setter opp liste over medlemsstater eller regioner i medlemsstater som offisielt fri for brucellose og tuberkulose. Vedtak 2000/694/EF stryker gyldighetsdatoene som gjelder for de frie regionene, da storfe i disse regionene er identifisert i henhold til EU-regelverket.

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Liste distribueres til fylkesveterinærene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0714 Kommisjonsvedtak 2000/714/EF av 7. november 2000 om endring av vedtak 97/778/EF og om oppdatering av listen over grensekontrollstasjoner godkjent for veterinær kontroll

Sammendrag av innholdet

Vedtaket endrer vedlegget til kommisjonsvedtak 97/778/EF som angir en liste over de grensekontrollstasjoner i medlemsstatene som er godkjent for veterinær kontroll av animalske varer fra tredjestater. Endringene gjelder for flere land som følge av inspeksjoner foretatt av Food and Veterinary Office og meldinger fra medlemsstatene. Kommisjonsvedtak 97/778/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Rådsdirektiv 97/778/EF og rådsdirektiv 91/496/EØF om veterinær grensekontroll er implementert i henholdsvis forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjestater og forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS.

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Revidert liste er sendt grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0715 Kommisjonsvedtak 2000/715/EF av 7. november 2000 om særskilte beskyttelsestiltak mot bluetongue på Balearene, Spania

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter beskyttelsestiltak mot handel med levende drøvtyggere og sæd, egg og embryo av drøvtyggere fra Balearene (Mallorca og Minorca) i Spania. Det opphever kommisjonsvedtak 2000/624/EF av 13. oktober 2000.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0721 Kommisjonsvedtak 2000/721/EF av 7. november 2000 om innføring av vaksinering som supplerende tiltak for å kontrollere aviær influensa i Italia og om spesifikke kontrolltiltak mhp. forflytning

Sammendrag av innholdet

Vedtaket godkjenner vaksinasjonsprogram mot aviær influensa i et område i Italia. Det er restriksjoner, eventuelt forbud, på forflytning av levende fugl, rugeegg, konsumegg og fjørfekjøtt inn i, ut av og innenfor ulike områder.

Ved eksport av levende fugl og rugeegg fra resten av Italia skal disse ikke ha vært i smittekontakt med besetninger/rugerier som ligger i området angitt i vedtakets vedlegg I. I helsesertifikat som følger forsendelsen skal det gå frem at de dyrehelsemessige bestemmelsene i dette vedtaket er oppfylt.

Italia skal sørge for at emballasje til plukking, lagring og transport av konsumegg enten er engangsemballasje eller kan vaskes og desinfiseres. Alt utstyr til transport av fjørfe, rugeegg, konsumegg og fjørfefôr må rengjøres og desinfiseres iht. vedtaket.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0734 Kommisjonsvedtak 2000/734/EF av 22. november 2000 om særskilte beskyttelsestiltak mot bluetongue på Korsika, Frankrike

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter beskyttelsestiltak ved handel med levende drøvtyggere og sæd, egg og embryo av drøvtyggere fra Korsika i Frankrike.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0743 Kommisjonsvedtak 2000/743/EF av 28. november 2000 som endrer vedtak 2000/598/EF om særskilte beskyttelsestiltak mot bluetongue på Sardinia, Italia og vedtak 2000/685/EF om særskilte beskyttelsestiltak mot bluetongue på Sicilia og i Calabria, Italia

Sammendrag av innholdet

Vedtaket opphever datoene som begrenser gyldigheten på de to opprinnelige vedtakene som er beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av bluetongue i Italia. Det er forbudt å innføre drøvtyggere og avlsmateriale fra drøvtyggere fra Sardinia, Sicilia og Calabria.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0764 Kommisjonsvedtak 2000/764/EF av 29. november 2000 om testing av storfe for forekomst av bovin spongiform encefalopati og om endring av kommisjonsvedtak 98/272/EF om epidemiologisk overvåking for overførbare spongiforme encefalopatier

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter at medlemsstatene fra 1. januar 2001 skal sikre at:

Artikkel 1 nr. 1: Alt storfe over 30 måneder som nødslaktes eller som ved slakting avviker fra det normale (jf. norsk forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll m.v. § 5 og instruks 25. mai 1994 nr. 369 for kjøttkontrollen pkt. 2.3.1 og 2.3.2,) undersøkes for BSE med en av de hurtigtester Kommisjonen har godkjent.

Artikkel 1 nr. 2: Alt storfe over 30 måneder som dør på gården eller under transport, men som ikke slaktes for humant konsum, skal undersøkes i samsvar med kommisjonsvedtak 98/272/EF vedlegg I(A).

Vedtaket fastsetter at medlemsstatene fra 1. juli 2001 skal sikre at:

Artikkel 1 nr. 3: Alt storfe over 30 måneder som normalslaktes, undersøkes for BSE med en av de hurtigtester Kommisjonen har godkjent. Artikkel 1 nr. 4 sier at nr. 3 skal revurderes innen 1. juni 2001 på bakgrunn av resultatene etter artikkel 1 nr. 1 og 2.

Artikkel 2 fastslår at alle deler, inkludert huden, av undersøkte dyr etter artikkel 1 skal holdes i arrest inntil et negativt testresultat foreligger eller inntil de er destruert ved forbrenning. Artikkel 3 fastslår at all prøvetaking og laboratorietesting skal utføres i samsvar med metoder og protokoller som fastsatt i kommisjonsvedtak 98/272/EF vedlegg IV, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999). Positive tilfeller skal notifiseres.

Vedtaket er senere endret ved vedtak 2001/8/EF, og endelig opphevet ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001 (vil bli innlemmet i EØS-avtalen på et senere tidspunkt).

Merknader

Landbruksdepartementet har bestemt at vedtaket skal gjennomføres uten å avvente beslutning i EØS-komiteen.

På den bakgrunn har Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn fastsatt instruks om overvåking av og tiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved nødslakting og slakting av storfe som avviker fra det normale samt ved slakting av importert storfe og avkom etter importerte kyr

Landbruksdepartementet har fastsatt forskrift om endring av forskrift 6. mars 1995 nr. 237 om bekjempelse av dyresjukdommer.

Med unntak av vedtakets artikkel 1 nr. 3 om testing av alle storfe eldre enn 30 måneder som slaktes, er vedtaket som gjennomført i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0766 Rådsvedtak 2000/766/EF av 4. desember 2000 om visse beskyttelsestiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier og fôring med animalske proteiner

Sammendrag av innholdet

Vedtaket innfører et midlertidig forbud mot bruk av visse foredlede animalske proteiner i fôr til matproduserende dyr. Forbudet skal gjelde i tidsrommet 1. januar til og med 30. juni 2001.

Artikkel 4 nr. 2 og 3, som begrenser gyldigheten av rettsakten, er senere opphevet ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001, dvs. at forbudet opprettholdes. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 vil bli innlemmet i EØS-avtalen på et senere tidspunkt.

Merknader

Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet har besluttet at rettsakten skal gjennomføres i norsk rett uten å vente på beslutning i EØS-komiteen. Midlertidig forskrift om forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr ble vedtatt 22. desember 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. Forskriften ble gjort permanent fra 1. juli 2001. Det er gjort unntak når det gjelder bestemmelser om bruk av fiskemel i fôr til matproduserende dyr. Rådsvedtak 2000/766/EF er et beskyttelsesvedtak, og siden Norge ikke har villet gjennomføre vedtaket fullt ut, har Landbruksdepartementet notifisert unntaket når det gjelder fiskemel til Kommisjonen, jf. EØS-avtalens vedlegg I, Kapittel I Veterinære forhold, nr. 3 i innledende del. En vurdering av konsekvensene i forhold til EØS-avtalen av avviket mellom fastsatt forskrift og underliggende EU-regelverk, må eventuelt gjøres når svar foreligger. Kommisjonen har medio november 2001 ikke besvart den norske notifikasjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0785 Kommisjonsvedtak 2000/785/EF av 6. desember 2000 som endrer vedtak 2000/721/EF om innføring av vaksinering som supplerende tiltak for å kontrollere fjørfeinfluensa i Italia og om spesifikke kontrolltiltak med henblikk på forflytning

Sammendrag av innholdet

Vedtaket opphever forbud mot eksport av rugeegg og daggamle kyllinger fra provinsene Belluno, Treviso og Venezia i regionen Veneto, og eksport fra disse områdene skal skje i henhold til bestemmelsene i kommisjonsvedtak 2000/721/EF (jf. omtale ovenfor).

Vedtaket angir områder hvor det gjelder forbud mot eksport av konsumegg.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0807 Kommisjonsvedtak 2000/807/EF av 11. desember 2000 som fastsetter den kodede formen og kodene for melding av dyresykdommer etter rådsdirektiv 82/894/EØF og oppheving av vedtak 84/90/EØF og 90/442/EØF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket er en oppdatering/konsolidering av eksisterende ADNS-vedtak om melding av dyresykdommer (ADSN = animal disease notification system). Det er nye og oppdaterte kart og koder. Disse er konfidensielle og blir ikke publisert. Rådsdirektiv 82/894/EØF og vedtakene 84/90/EØF og 90/442/EØF er alle del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 bind 8 s. 272, 277 og 288).

Merknader

Rapportering av sykdommer til myndigheter i andre land er en myndighetsforpliktelse som ikke er nedfelt i nasjonal forskrift. Ifølge forskrift om instrukser for A-, B- og C-sykdommer er veterinærene forpliktet til å rapportere om mistanke/funn av rapporteringspliktige sykdommer.

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0075 Rådsdirektiv 2000/75/EF av 20. november 2000 som fastsetter spesielle bestemmelser for kontroll og utryddelse av bluetongue

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektivet fastsetter regler for kontroll med og tiltak for å bekjempe og utrydde bluetongue. Bestemmelsene omfatter blant annet rapportering, tiltak, vaksinering, epidemiologiske undersøkelser, soneinndeling og forflytning av dyr. Hvert land skal utpeke et nasjonalt laboratorium som skal være ansvarlig for å utføre de laboratorieundersøkelser som er fastsatt i direktivet.

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring. Det skal utarbeides nasjonal beredskapsplan og instruks.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 R 1898 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1898/2000 av 7. september 2000 som endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 2630/97 med hensyn til modell for rapportering av årlige tilsyn etter art. 5 nr. 1 i kommisjonsforordning (EF) nr. 2630/97

Sammendrag av innholdet

Forordningen angår rapportering av tilsyn etter regler for system for identifisering og sporbarhet av storfe. Rettsakten foretar mindre justeringer i innholdet i den årlige rapporten fra medlemsstatene til Kommisjonen om dette (Norge rapporterer til ESA).

Kravene som det føres tilsyn med er nedfelt i forskrift 31. desember 1998 nr. 1482 om merking, registrering og rapportering av storfe. Kompetent myndighet i Norge er Statens dyrehelsetilsyn. Tilsynet utføres av distriktsveterinæren og rapporteres via fylkesveterinæren til Sentralforvaltningen som utarbeider en årlig rapport for Norge.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2630/97 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel II Fôrvarer

301 R 0418 Kommisjonsforordning (EF) nr. 418/2001 av 1. mars 2001 om godkjenning av nye tilsetningsstoffer, og utvidelse av bruk av tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Det gis godkjenning frem til 28. februar 2005 for to nye mikroorganismer, utvidet godkjenning for fire enzymer og godkjenning til tre nye enzymer. Godkjenningen for stoffet diclazuril endres. Dette stoffet er et koksidiostatikum som ikke er godkjent i Norge, og som Norge har unntak for i EØS-avtalen

Merknader

Rettsakten vil kreve endring i forskrift 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 R 0937 Kommisjonsforordning (EF) nr. 937/2001 av 11. mai 2001 om godkjenning av nye bruksområder for tilsetningsstoffer, nye tilsetningsstoffer, forlengelse av midlertidige godkjenninger og 10 års godkjenning av ett tilsetningsstoff i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

En rekke midlertidig godkjente enzymer og mikroorganismer får forlenget sin midlertidige godkjenning. Enkelte stoffer gis også godkjenning for nye bruksområder. Stoffet "Salinomycin natrium" gis forlenget godkjenning i 10 år. Stoffet er et koksidiostatikum som Norge har unntak for i EØS-avtalen, men stoffet er tillatt brukt i Norge.

Merknader

Rettsakten vil kreve enkelte små endringer i forskrift 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 R 1334 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1334/2001 av 2. juli 2001 om midlertidig godkjenning av et nytt tilsetningsstoff i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir godkjenning frem til 30. juni 2005 for tilsetningsstoffet Formi LHS i fôr til gris. Formi LHS er en "grønn" vekstfremmer som er godkjent til bruk i Norge.

Merknader

Rettsakten er i tråd med norsk regelverk på området..

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII Næringsmidler

300 L 0036 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/36/EF av 23. juni 2000 om kakao- og sjokoladeprodukter som næringsmiddel

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler tilsetning av andre vegetabilske fettstoffer enn kakaosmør til kakao- og sjokoladeprodukter. Produktene er omtalt i vedlegg I. De vegetabilske fettstoffer er omtalt i vedlegg II. Tilsetningen skal ikke utgjøre mer enn 5% av den ferdige varen og skal kun omfatte de stoffene som vedlegg II angir. Kakao- og sjokoladeprodukter som inneholder andre vegetabilske fettstoffer, kan markedsføres i alle medlemsland under forutsetning av at merkingen tilføyes opplysningen "innholder også andre vegetabilske fettstoffer enn kakaosmør". Denne angivelsen skal stå i samme synsfelt som ingredienslisten og samtidig i nærheten av varebetegnelsen.

Merknader

Direktivet trer i kraft i EU ikke senere enn 3. august 2003.

Det betyr at markedsføring av produkter som er definert i vedlegg I er tillatt fra den datoen. Samtidig forbys markedsføring av de produktene som ikke er i samsvar med direktivet.

Forskrift om kakao- og sjokoladeprodukter, 20. desember 1993, nr. 1374, med hjemmel i landbrukskvalitetsloven, jf. EØS-avtalens vedlegg 1 del 12 nr. 6 (rådsdirektiv 73/241/EØF) med senere endringer vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIII Legemidler

300 L 0037 Kommisjonsdirektiv 2000/37/EF av 5. juni 2000 om endring av kapittel VIa "Legemiddelovervåkning" i rådsdirektiv 81/851/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om veterinærmedisinske preparater

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer kapittelet om legemiddelovervåkning i direktiv 81/851/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 421), ved å sørge for oppdatert sikkerhet ved bruk av veterinærmedisinske preparater. Ved endringen tas det hensyn til vitenskapelige og tekniske fremskritt på området. Det sentrale ved endringen er forbedrede rutiner for innsamling, evaluering og utveksling av informasjon om bivirkninger ved bruk av veterinærpreparater. Det innføres bestemmelser om opprettelse av et EDB-nettverk for å lette utveksling av opplysninger vedrørende legemiddelovervåkning slik at alle kompetente myndigheter kan få opplysningene på samme tid. Videre pålegges innehavere av markedsføringstillatelse et mer aktivt ansvar for den løpende overvåkning av de legemidler de markedsfører. Dette innebærer utvidet informasjonsplikt om enhver opplysning som er relevant for vurderingen av fordeler og ulemper ved legemidler og utvidet plikt til registrering av bivirkninger.

Merknader

Legemiddelovervåkning er regulert i forskrift om legemidler kapittel 11, med hjemmel i legemiddelloven. Statens legemiddelverk har konkludert med at direktivet medfører behov for enkelte mindre endringer i forskriftens kapittel 11 om legemiddelovervåking. Dette gjelder særlig endring av enkelte definisjoner og krav til innehaverens legemiddelovervåkningsapparat og rapportering av bivirkninger. Det kan også bli nødvendig å endre veiledninger utgitt av Statens legemiddelverk for markedsføring av legemidler. Direktivet antas ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Kapittel XV Farlige stoffer

300 D 0657 Kommisjonsbeslutning 2000/657/EF av 16. oktober 2000 om endring av vedlegget til rådsforordning (EF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 2455/92 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5 A s. 111). Kommisjonsbeslutning 2000/657 inneholder et vedlegg med de seneste importbeslutninger som er fattet mht. et antall stoffer som står på den såkalte PIC-listen («prior informed consent» - forhåndsgodkjenning).

Dette regelverket krever at det skal sendes melding til myndighetene i importlandet ved eksport av forbudte eller strengt regulerte kjemikalier (i EØS) til tredjestater, dvs. stater utenfor EØS-området. Regelverket inkluderer også PIC-systemet. PIC-prosedyren innebærer at eksport av kjemikalier som står oppført på PIC-listen ikke må finne sted i strid med et lands importbeslutning slik den er referert i PIC-listen. I 1998 ble det fremforhandlet en global konvensjon om forhåndsgodkjenning av eksport og import av farlige kjemikalier (Rotterdam-konvensjonen) som erstatter det frivillige PIC-systemet (London guidelines). Konvensjonen er ikke trådt i kraft, men konvensjonens regler skal følges i overgangsperioden før den trer i kraft. Norge har nylig ratifisert konvensjonen.

EØS-regelverket er i hovedsak av betydning for tredjestater, fordi meldesystemet muliggjør en bedre kontroll med kjemikalier. I tillegg får disse statene en bedre informasjon om bruksbegrensninger i industrialiserte land, og kan dermed vurdere tilsvarende restriksjoner i eget land.

Merknader

De importbeslutninger Norge har fattet, i tråd med forpliktelsene i den globale konvensjonen, er også rapportert direkte til konvensjonens sekretariat som utarbeider en liste over alle staters importbeslutninger.

Norsk forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier fastsatt 24. oktober 1995 med endring av 27. juli 1999 implementerer forordningene 2455/92, 41/94, 3135/95 og 2247/98. Beslutningen vil ikke få administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av noen vesentlig betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0041 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/41/EF av 19. juni 2001 om 21. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler om begrensninger på markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og produkter og er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 327).

Den 21. endring innebærer at flere stoffer som er klassifisert som arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige og/eller kreftframkallende i henhold til direktiv 67/548/EØF om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer skal legges til lister i vedlegg til direktiv 76/769/EØF. Dette betyr at disse stoffene ikke kan omsettes til vanlige forbrukere.

Merknader

Paragraf 25 i forskriften om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier av 21. august 1997 fastsetter forbud mot omsetning til vanlige forbrukere av de aktuelle stoffene i henhold til direktiv 2001/41/EF. Det vil derfor ikke være nødvendig med noen forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXI Byggevarer

301 D 0019 Kommisjonsvedtak 2001/19/EF av 20. desember 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for ekspansjonsfuger for veibroer

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte EOTA-retningslinjer for den aktuelle varegruppen. Den reelle gjennomføringen vil skje ved den norske overtakelsen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

399 L 0062 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/62/EF av 17. juni 1999 om anvendelse av avgiftsordninger på kjøretøy ("Eurovignett" direktivet)

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter rådsdirektiv 93/89/EØF av 25. oktober 1993, som ble annullert av EF-domstolen 5. juli 1995 av formelle grunner. Direktivet var i kraft inntil det nye direktivet ble vedtatt. Formålet med det nye direktivet var å følge opp domstolsavgjørelsen og de øvrige forpliktelser i direktivet. Samtidig benyttet Kommisjonen anledningen til å fremme en del endringer.

Rådsdirektiv 93/89/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. 40 (1993-94), bind 10A s. 211), men med en tilpasning som innebærer at art. 6 om satser for kjøretøyavgifter ikke får anvendelse for EFTA-/EØS-landene. I en egen erklæring fra EFTA-landene er det tatt en reservasjon om at direktivet ikke berører forståelsen av at avgiftsharmonisering som sådan faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. EFTA-landene forpliktet seg gjennom den særskilte tilpasningen å videreføre sine eksisterende systemer på en slik måte at konkurransen ikke ble vridd, dvs. ikke innføre satser for kjøretøybeskatning som er lavere enn de minimumssatser som er fastsatt i direktivet.

Det nye direktivet har som målsetting å skape størst mulig harmonisering av bil- og vegavgiftene for de tyngre lastebilene for å utjevne konkurranseforholdene og bedre miljøet. Direktivet bestemmer at de høyeste månedlige og ukentlige satser skal være proporsjonale med den tid infrastrukturen brukes. Den daglige veibruksavgift, pålydende 8 ECU, blir lik for alle kjøretøykategorier. De medlemsland som har innført veibruksavgifter, skal i to år etter direktivets ikrafttredelse innføre en 50% nedsatt bruksavgift for kjøretøy som er registrert i Hellas, som en følge av landets geopolitiske situasjon. Kommisjonen kan videre beslutte å tillate at disse medlemslandene forlenger denne nedsettelsen fra år til år. I to år etter direktivets ikrafttredelse kan Hellas, Italia, Portugal og Spania anvende satser som er mindre enn, men som minst utgjør 64% av de minimumssatser for vektårsavgift som er fastlagt i bilaget til teksten.

Merknader

Norge har gjennomført rådsdirektiv 93/89/EØF for så vidt gjelder bomavgiftene i forskrift om innkreving av bompenger i visse tilfeller av 24. november 1995, med hjemmel i veglovens § 62. Direktivets regler om vegbruksavgifter er ikke gjennomført da Norge ikke anvender slike avgifter (vignetter). Samferdselsdepartementets forslag til vegprising faller utenfor Eurovignettdirektivets anvendelsesområde jf. art. 9 pga. vegprisingens formål og lokale tilknytning.

For bomavgiftene vil de administrative, økonomiske og budsjettmessige konsekvenser ikke bli store. Ettersom Norge ikke har vegbruksavgifter blir det fortsatt ikke aktuelt å gjennomføre de nye reglene på dette området. Det blir først aktuelt dersom Norge bestemmer seg for å innføre et slikt system.

EFTA-landene har kommentert det rettslige grunnlaget for direktivet ettersom EØS-avtalen ikke omfatter skatter og avgifter. Direktiv 1999/62 er hjemlet i Romatraktatens art. 71 (1) om transport og art. 93 som hører inn under skatteavsnittet og i prinsippet er unntatt fra EØS-avtalen. Tilsvarende EFTA-tilpasninger som nevnt ovenfor under Sammendrag av innholdet, er derfor foretatt for direktiv 1999/62/EF. Videre har Norge fått opprettholdt den særskilte tilpasning vi fikk under implementeringen av direktiv 93/89/EØF. vedrørende sekundærvegnettet, om at bompenger også kan benyttes på sekundærvegnettet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0026 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/26/EF av 7. mai 2001 om endring av rådsdirektiv 95/50/EF om kontroll av farlig gods

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 95/50/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning 19/96 av 26. mars 1996). Rådsdirektiv 95/50/EF angir fremgangsmåten ved kontroll, omfanget av kontrollen og sanksjoner. Videre fastlegger direktivet detaljer om kontroll i foretak, samarbeid og bistand over landegrensene, og om statistikk og rapportering til Kommisjonen vedrørende kontrollen. Bilagene i rådsdirektiv 95/50/EF er forbundet med bilagene til rådsdirektiv 94/55/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 22/96 av 26. april 1996), om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om transport av farlig gods. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/26/EF endrer rådsdirektiv 95/50/EF om ensartede fremgangsmåter ved utekontroll av transport av farlig gods.

Endringene i direktiv 95/50/EF er gjort for å raskt kunne tilpasse bilagene i direktivet til den vitenskapelige og tekniske utvikling på området som omfattes av direktivet, herunder endringer i direktiv 94/55/EF. Videre gjøres det endringer i bilagene til direktiv 95/50/EF, for å tilpasse dette til endringer som er gjort i kommisjonsdirektiv 1999/47/EF om annen tilpasning til den tekniske utvikling av direktiv 94/55/EF. Dette gjelder endringer i utstyret som skal medbringes ved transport av farlig gods, og som er oppført på kontrollisten for utekontroll av farlig gods (bilag 1 til direktiv 95/50/EF).

Merknader

Endringene innebærer at kontrollisten som benyttes ved utekontroll av transport av farlig gods endres i overensstemmelse med bestemmelsene om transport av farlig gods. Dette vil gjøre det lettere for de myndigheter som skal kontrollere i henhold til disse bestemmelsene.

Sakkyndiges instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Vegdirektoratet og i spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel III Transport med jernbane

301 L 0016 Rådsdirektiv 2001/16/EF av 19. mars 2001 om interoperabilitet i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonell jernbane

Sammendrag av innholdet

Direktivet bygger på direktiv 96/48/EF om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 25/97 av 30. april 1997) og er implementert i norsk rett gjennom forskrift 8. april 1999 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog.

Formålet med direktivet er å sikre at samtrafikkevnen oppnås ved prosjektering, bygging, opprustning og drift av infrastruktur og rullende materiell i det konvensjonelle jernbanesystemet. Gjennom bl. a. harmonisering av tekniske standarder og felles godkjenning av materiell skal den grenseoverskridende jernbanetrafikken effektiviseres. På grunn av høye kostnader knyttet til harmonisering, bl. a. på bakgrunn av at de enkelte medlemslandene i mange tilfeller har egne systemer, er det nødvendig i første omgang å prioritere noen utvalgte områder, så som videre arbeide med spesifikasjoner for signalsystemer, utveksling av data, informasjonsteknologi, kvalifikasjoner for personell, spesifikasjoner for godkjenning av vedlikehold m.v.

Merknader

Direktivet krever forskriftsendring. Det kan ikke utelukkes at direktivet kan gi noe økt arbeidsbelastning i Statens jernbanetilsyn, da det er tilsynet som vil få i oppgave å påse at komponenter/delsystemer ikke markedsføres eller tas i bruk om disse ikke oppfyller kravene i direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært på høring til berørte i Norge, og uttalelsene var i hovedsak positive. Imidlertid påpekte bl. a. Statens jernbanetilsyn betydningen av en harmonisert sikkerhetsfilosofi/sikkerhetsledelse i forbindelse med interoperabilitetsarbeidet. Disse kommentarene er sendt videre til Kommisjonen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 X 0290 Kommisjonsrekommandasjon 2001/290/EF av 21. mars 2001 vedrørende grunnleggende parametrer i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog i henhold til artikkel 5 (3) (b) i direktiv 96/48/EF

Sammendrag av innholdet

I rekommandasjonen er det utarbeidet definisjoner og karakteristika som skal respekteres for ulike grunnleggende parametrer i det trans-europeiske jernbanesystem for høyhastighetstog i henhold til artikkel 5 i direktiv 96/48/EF. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 25/97 av 30. april 1997). De grunnleggende paramertene omfatter 17 områder og omhandler bl. a. minste lasteprofil, minste kurveradius, sporvidde, største sporkrefter, akseltrykk m.v.

Merknader

I henhold til nevnte direktiv, artikkel 21, skal Kommisjonen bistås av en komite sammensatt av representanter for medlemsstatene som bl. a. skal utarbeide underlag for kommisjonens beslutninger og rekommandasjoner. Norge v/ Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket er med som observatør i komiteen.

Sakkyndige instansers merknader

Statens jernbanetilsyn arbeider aktivt i ovennevnte komite for at det skal legges større vekt på en harmonisert sikkerhetsfilosofi/sikkerhetsledelse i forbindelse med utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner/grunnleggende krav i henhold til direktiv 96/48/EF.

Kapittel IV Transport på innlands vannvei

301 R 0997 Kommisjonsforordning (EF) nr. 997/2001 av 22. mai 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 805/1999 om fastsettelse av visse tiltak for å gjennomføre rådsforordning (EF) nr. 718/1999 om en kapasitetspolitikk for fellesskapets innlandsflåte for å fremme transport på innlands vannvei

Sammendrag av innholdet

For å redusere flåtekapasiteten på de innlandske vannveier lanserte Kommisjonen en handlingsplan for opphugging av skip samordnet på fellesskapsplan ved rådsforordning (EF) nr. 742/98. Forordningen opphørte å gjelde 28. april 1999 ved ikrafttredelsen av rådsforordning (EF) nr. 718/1999, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 120/99 av 24. september 1999).

I forbindelse med struktursaneringsordningen som tar sikte på å forebygge at eksisterende overkapasitet blir forverret eller at det oppstår ny overkapasitet, har reguleringsmekanismen som går under betegnelsen "gammel for ny-regelen" vist seg å være det viktigste styringsmiddelet i et urolig marked. Denne regelen forutsettes opprettholdt i en begrenset periode idet kompensasjonsforholdene gradvis skal nedsettes til null innen 29. april 2003, jf. rådsforordning 718/1999 art. 4(2). Med dette oppnår man at overgangen sikres og fasen for fellesskapsinngrep på markedet avvikles.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 997/2001 endrer satsene for særbidrag iht. kompensasjonsforholdet "gammel for ny-regelen", jf. art. 1. Satsene endres ved at nevnte forordning endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 805/1999 art. 4 (senest endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1532/2000). Art. 4 omhandler nivåer for forskjellige kompensasjonsforhold vedrørende tankbåter, skyvebåter og tørrlastbåter. Endringene omfatter nivåer for kompensasjonsforholdene og er begrunnet i den økonomiske utvikling i de forskjellige sektorer samt kravet om at satsene gradvis skal nedsettes til null innen 29. april 2003.

Merknader

Det gjøres oppmerksom på at ingen EFTA-land har innlands vannveier som definert i EU, og vi har per definisjon ingen flåte til denne type trafikk under norsk flagg. Til tross for at rettsaktene om innlands vannveier inngår i EØS-avtalen, trenger ikke Norge å implementere rettsaktene i norsk rett på bakgrunn av ovennevnte.

ESA besluttet i 1996 å vedta Kommisjonens prosedyre på området innlands vannveier. Prosedyren går i korthet ut på at medlemsland som ikke har innlands vannveier selv eller flåte til slik trafikk under hjemme- hørende flagg, ikke trenger å implementere regelverket i nasjonal rett. Løsningen fra ESA forutsetter en gjensidig forståelse av at situasjonen endrer seg i det øyeblikk noen ønsker å etablere seg i Norge under norsk flagg for å drive transport på innlands vannveier i Europa. En slik situasjon forutsetter at rettsaktene implementeres i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel V Sjøtransport

301 L 0025 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/25/EF av 4. april 2001 om konsolidert versjon av direktiv 94/58/EF om minimumsopplæring av sjøfolk

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/25/EF er en konsolidert versjon av rådsdirektiv 94/58/EF med senere endringer, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 29/95 av 19.mai 1995). Direktivet fastsetter et felles minimumsnivå for sjømannsopplæringen i Fellesskapet og er basert på IMOs (International Maritme Organisation) internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW).

Merknader

Norge har implementert direktiv 94/58/EF med endringer og STCW-konvensjonen. Direktivet vil ikke kreve endringer i norsk regelverk, da det kun konsoliderer eksisterende og implementerte direktiv på området. Direktivet vil ikke medføre vesentlige administrative, budsjettmessige eller økonomiske konsekvenser. Norge har ingen innvendinger mot dette direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel V Sivil luftfart

301 R 0991 Kommisjonsforordning (EF) nr. 991/2001 av 21. mai 2001 om endring av vedlegget til rådsdirektiv 92/14/EØF om begrensning av operasjoner med fly omfattet av bind 1, del II, kapittel 2 i vedlegg 16 til konvensjonen om sivil luftfart, annen utgave (1988)

Sammendrag av innholdet

I henhold til rådsdirektiv 92/14/EØF skal fly som er sertifisert etter kapittel 2 i vedlegg 16 til konvensjonen om sivil luftfart ikke tillates å operere på Fellesskapets flyplasser etter 1. april 2002. Det innrømmes unntak for en rekke fly fra utviklingsland. Disse flyene er listet opp i vedlegget til dette rådsdirektivet. Direktiv 92/14/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 315). Kommisjonsforordning (EF) nr. 991/2001 innebærer en oppdatering av listen over fly omfattet av unntaket.

Merknader

Kommisjonsforordningen krever forskriftsendring. Endringen har ingen praktisk betydning for Norge, da ingen av flyene omfattet av unntaket, trafikkerer norske flyplasser.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonsforordningen har vært på høring i Luftfartstilsynet, som ikke hadde merknader.

Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

301 L 0023 Rådsdirektiv 2001/23/EF av 12. mars 2001 om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overføring av virksomhet, bedrifter eller del av bedrift (virksomhetsoverdragelse)

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 2001/23/EF er en kodifisering av to tidligere direktiver om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse; Rådsdirektiv 77/187/EØF av 14. februar 1977 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overdragelse av foretak, bedrifter eller deler av bedrifter, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 12 s. 141), endret ved rådsdirektiv 98/50/EF av 4. juni 1998, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 57/1999 av 30. april 1999). Formålet med direktiv 2001/23/EF er kun å foreta en offisiell kodifisering eller sammenstilling av innholdet i de tidligere direktivene. Det foretas ingen materielle endringer.

Merknader

Direktivet har ingen materielle endringer.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelse av personer som fant direktivet relevant og akseptabelt.

Vedlegg XIX Forbrukervern

301 H 0310 Kommisjonsrekommandasjon 2001/310/EF av om prinsipper for utenomrettslige organer for frivillig løsning av forbrukertvister

Sammendrag av innholdet

Rekommandasjonen viser til og supplerer rekommandasjon 98/257/EF om prinsipper for organer som behandler utenomrettslig løsning av forbrukertvister, og må ses og vurderes i lys av denne. Rekommandasjon 98/257/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 13/2000 av 28. januar 2000.

Rekommandasjon 98/257 stiller krav til organer som aktivt bidrar til å løse tvister, blant annet at de skal være uavhengige og partssammensatte med like mange representanter for hver av partene. Prinsippene i rekommandasjon 98/257 har fått betydning i forbindelse med lansering av hhv. det generelle europeiske nettverket for tvisteløsninger (EEJ-Network) og det separate nettverk for tvisteløsninger for finansielle tjenester (FIN-Net). For begge nettverk kreves at de organer som notifiseres fra hvert enkelt land skal være etablert og operere i tråd med prinsippene i rekommandasjonen. I Norge gjelder dette særlig Forbrukertvistutvalget og bransjevise nemnder som er opprettet i samarbeid mellom Forbrukerrådet og ulike bransjeforeninger. Nettverket ble offisielt lansert 16. oktober 2001, og Forbrukerrådet er såkalt "Clearing House" eller norsk kontakt- og formidlingspunkt under ordningen.

Kommisjonen har senere funnet at også organer som på en mer passiv måte bidrar til løsning av forbrukertvister, ved å etablere kontakt mellom partene, eller i høyden uformelt skissere løsninger, kan spille en rolle i forbindelse med tvisteløsninger. Rekommandasjon 2001/310 stiller derfor opp prinsipper for slike organer. Disse prinsippene gjelder upartiskhet, åpenhet og informasjon, prosedyrer og effektiviteten av prosedyrene, og partenes rettigheter under saksgangen.

Merknader

Organer som oppfyller rekommandasjon 2001/310, og som faller utenfor rekommandasjon 98/257, er foreløpig ikke omfattet av det omtalte nettverket. Det norske systemet for utenomrettslig tvisteløsning er basert på organer av den type som faller inn under rekommandasjon 98/257. Organer av type som rekommandasjon 2001/310 er myntet på, har liten betydning i Norge. I alle fall synes de skisserte prinsippene rimelige og uproblematiske for slike organer også hvis de skulle bli aktuelle i Norge og involveres i aktivitetene under de omtalte europeiske nettverkene.

På denne bakgrunn kan en heller ikke se at innlemmelse av rekommandasjonen i EØS-avtalen skulle få administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har som sakkyndig instans vurdert rekommandansjonen, og anbefaler at den innlemmes i EØS-avtalen.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

301 D 0157 Kommisjonsvedtak 2001/157/EF av 12. februar 2001 om endring av vedtak 98/488/EF om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til jordbetringsmiddel

Sammendrag av innholdet

Vedtaket innebærer en ren forlengelse av gyldighetstiden for kriterier for tildeling av miljømerket til jordforbedringsmidler gitt i vedtak 98/488/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 44/1999 av 26. mars 1999), fram til 30 september 2002.

Merknader

Kriteriene i vedtak 98/488/EF har vært under revisjon. Disse ble vedtatt 28. august 2001. I påvente av at disse nye kriteriene ble fastsatt besluttet Kommisjonen å forlenge gyldighetstiden for kriteriene i 98/488/EF i påvente av at ovennevnte revisjon var sluttført. Gyldighetstiden ble i vedtaket (2001/157/EF) forlenget med god margin utover forventet vedtak og ikrafttredelse for de reviderte kriteriene. Bakgrunnen er at det anses som ønskelig at de opprinnelige og de nye kriteriene overlapper en periode, slik at lisensinnehavere får tid til omstilling til å oppfylle de nye kriteriene. De opprinnelige og de nye kriteriene vil gjelde parallelt fram til 30. september 2002.

Sakkyndige instansers merknader

Stiftelsen Miljømerking i Norge, som er ansvarlig organ for forvaltningen av EUs miljømerkeordning, har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Barne- og familiedepartementet, som er fagansvarlig departement for ordningen, har gitt sin tilslutning.

Kapittel V Avfall

300 D 0532 Kommisjonsvedtak 2000/532/EF av 3. mai 2000 om endring av avfallslister i henhold til rådsdirektiv 75/442/EØF om avfall og rådsdirektiv 91/689/EØF om spesialavfall

Sammendrag av innholdet

I henhold til artikkel 1 nr. 4 i rådsdirektiv 91/689/EØF om spesialavfall skal listen over farlig avfall i direktivets vedlegg revideres periodisk. Rådsdirektiv 75/442/EØF om avfall, artikkel 1 (a) fastsetter at også de generelle avfallslistene skal revideres periodisk.

Ved vedtak 2000/532/EF vedtok Kommisjonen ca. 240 endringer i disse listene. Totalt er det 123 nye avfallsoppføringer, hvorav 53 er nye typer spesialavfall. De resterende endringene skjer på grunn av omredigering og sletting for annen plassering eller spesifisering. Vedtaket innebærer ellers at man går bort fra ordningen med en avfallskatalog og en egen liste over farlig avfall. I fremtiden vil man ha en felles avfallsliste, hvor spesialavfallet er særskilt markert.

Rådsdirektiv 91/689/EØF om spesialavfall er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12A s.272). Rådsdirektiv 75/442/EØF om avfall er også del av EØS avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 446).

Merknader

Norge har implementert EUs regler på spesialavfallsområdet gjennom forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994. Forskriften har et særskilt vedlegg som angir hele den europeiske avfallskatalogen, med spesialavfall særskilt markert. Dette er i samsvar med strukturen i vedtak 2000/532/EF. Vedtaket vil likevel medføre behov for å tilføye/spesifisere en del avfallstyper i dette vedlegget. De økonomiske og administrative konsekvenser vurderes å ikke være vesentlige.

Norsk industri har på enkelte områder vært aktive i forbindelse med den vedtatte revisjonen, både nasjonalt og direkte i EU.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til avfallsliste har vært sendt på høring fra SFT (Statens forurensningstilsyn) til berørt industri, uten at det er innkommet merknader. Rettsakten har videre vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0118 Kommisjonsbeslutning 2001/118/EF av 16. januar 2001 om endring av avfallslisten i henhold til kommisjonsbeslutning 2000/532/EF

Sammendrag av innholdet

I henhold til rådsdirektiv 91/689/EØF om spesialavfall, som er en del av EØS avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (93-94) bind 12A s. 272), skal listen over farlig avfall som følger som vedlegg til direktivet revideres periodisk. Rådsdirektiv 75/442/EØF om avfall som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr 100 (91-92) bind 12 s. 446) fastsetter at også de generelle avfallslistene skal revideres periodisk. Ved kommisjonsvedtak 2000/532/EF (se omtale ovenfor) om endring av avfallslistene, ble de to listene erstattet og slått sammen til en samlet liste, hvor spesialavfallstypene er særskilt merket.

Ved kommisjonsbeslutning 2001/118/EF vedtok Kommisjonen ytterligere endringer i denne listen. Totalt vil listen nå inneholde ca 850 avfallsoppføringer, hvorav ca 420 er spesialavfallstyper. Dette er en økning på ca 200 avfallsoppføringer, hvorav ca 150 er nye spesialavfallstyper. De resterende endringene skjer som følge av omredigering og sletting for annen plassering eller spesifisering. I tillegg er enkelte endringer foretatt for å implementere endringer under Baselkonvensjonen.

Merknader

Norge har implementert EUs regler på spesialavfallsområdet gjennom forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994. Forskriften har et særskilt vedlegg som angir hele den europeiske avfallskatalogen med spesialavfall særskilt merket. Beslutningen vil likevel medføre behov for å tilføye/spesifisere en del avfallstyper i dette vedlegget.

Endringen antas å kunne medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser som følge av at nye avfallskategorier nå må behandles etter kravene til håndtering av spesialavfall.

Sakkyndige instansers merknader

Norsk industri har på enkelte områder vært aktive i utforming av den vedtatte revisjonen, både nasjonalt og direkte i EU. Forslaget til avfallsliste har i tillegg vært sendt på en høring fra Statens forurensningstilsyn til berørt industri uten at det er innkommet ytterligere merknader.

Rettsakten ble behandlet i spesialutvalget for miljø hvor Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0119 Kommisjonsbeslutning 2001/119/EF av 22. januar 2001 om endring av avfallslisten i henhold til kommisjonsbeslutning 2000/532/EF

Sammendrag av innholdet

I henhold til rådsdirektiv 91/689/EØF om spesialavfall, som er en del av EØS avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 12A s. 272), skal listen over farlig avfall som følger som vedlegg til direktivet revideres periodisk. Rådsdirektiv 75/442/EØF om avfall, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr 100 (91-92) bind 12 s. 446) fastsetter at også de generelle avfallslistene skal revideres periodisk. Ved kommisjonsbeslutning 2000/532/EF (se omtale ovenfor) om endring av avfallslistene, ble de to listene erstattet og slått sammen til en samlet liste, hvor spesialavfallstypene er særskilt markert.

Ved beslutning av 22. januar 2001 vedtok Kommisjonen å endre denne listen, slik at bilvrak i fremtiden skal anses som spesialavfall.

Merknader

Norge har implementert EUs regler på spesialavfallsområdet gjennom forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994. Forskriften har et særskilt vedlegg som angir hele den europeiske avfallskatalogen med spesialavfall særskilt markert. Beslutningen vil medførere behov for å markere bilvrak som spesialavfall i denne listen.

Endringen antas å kunne medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser som følge av at nye avfallskategorier nå må behandles etter kravene til håndtering av spesialavfall.

Sakkyndige instansers merknader

Rettskten har vært på høring. Det er ikke kommet inn merknader. Rettsakten ble behandlet i spesialutvalget for miljø hvor Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0053 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF av 18. september 2000 om kasserte kjøretøyer

Sammendrag av innholdet

Direktivet har som formål å redusere avfallsmengdene fra kasserte kjøretøyer, og å øke gjenbruk og gjenvinning av kasserte kjøretøyer og deres komponenter. Direktivet omfatter lettere motorkjøretøyer, dvs. personkjøretøyer med maks 8 sitteplasser i tillegg til fører og varebiler opp til 3500 kilo, ikke busser og lastebiler.

Direktivet krever at medlemslandene innfører systemer for innsamling, behandling og gjenvinning av kasserte kjøretøyer. Systemene skal sikre at den siste eier av et kjøretøy kan levere dette kostnadsfritt til godkjent behandlingsanlegg og/eller produsent/importør. Kasserte kjøretøyer skal bare kunne avregistreres dersom siste eier kan fremlegge vrakingsattest. Dette er ikke til hinder for bruk av midlertidig avregistrering. Direktivet krever at produsenter/importører skal bære de vesentlige kostnadene ved innsamlingsordningen. Videre skal medlemslandene sørge for at bilbransjen oppnår at 85% av vrakene gjenvinnes innen 2006 og 95% innen 2015. Direktivet stiller krav om utfasing av enkelte helse- og miljøfarlige kjemikalier i kjøretøyer, med visse unntak fra dette, samt krav om godkjenningsordning for virksomheter som håndterer bilvrak.

Direktivets krav om innsamlingssystem skal frem til 1. januar 2007 bare gjelde kjøretøyer solgt etter 1. juli 2002. Etter 1. januar 2007 skal direktivets krav gjelde for alle kasserte kjøretøyer.

Merknader

Norge har siden 1978 hatt et system som sikrer at om lag 80% av de aktuelle kasserte kjøretøyene leveres til gjenvinning. Om lag 75% av bilvrakene gjenvinnes uten at det eksplisitt er fastsatt krav til innsamlings- eller gjenvinningsnivå. Ordningen er basert på en vrakpantavgift som legges på nye kjøretøyer. Avgiften og inntekter blant annet fra salg av stål i vrakene dekker utbetaling av pant til siste eier av bilen samt tilskudd til innsamlings- og behandlingssystemet. Inntekter og utgifter i systemet avstemmes over tid. Statens forurensningstilsyn (SFT) administrerer ordningen. Gjennom panteutbetaling gis det incitamenter til innlevering av vrak til godkjent biloppsamlingsplass. Disse anleggene drives med tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Gjennomføring av direktivet vil kreve vedtakelse av en ny forskrift om kasserte kjøretøyer og endring/opphevelse av forskrift om utbetaling av vrakpant av 21. april 1978 med sikte på at bilbransjen overtar ansvaret for administrasjonen av det eksisterende innsamlings- og behandlingssystemet.

Videre vil det være behov for tilpasning av det norske bilvraksystemet. Det vil bli lagt opp til en hensiktsmessig tilpasning for å ivareta de gode resultatene som er oppnådd i det eksisterende systemet. Omleggingen vil inntil videre ikke omfatte den delen av systemet som har med utbetaling av vrakpant som incitament til innlevering for siste bileier. Spørsmålet om eventuelt å endre ordningen med offentlig pant må vurderes på nytt i forbindelse med full innføring av produsentansvar i 2007.

En gjennomføring av direktivet vil lede til enkelte miljømessige forbedringer, blant annet økt gjenvinning, krav om utfasing av helse- og miljøfarlige kjemikalier samt skjerpede miljøkrav til virksomheter som håndterer kjøretøyer. Det pekes på at kostnadene ved en miljømessig forsvarlig behandling i det vesentlige allerede er integrert i prisen på kjøretøyer gjennom dagens system.

Videre vil en gjennomføring ha omfattende administrative og økonomiske konsekvenser for de økonomiske aktørene og myndighetene. Innføring av produsentansvar vil føre til at bilbransjen får et større ansvar for å ta miljøhensyn på sitt område, og vil på sikt kunne lede til økt konkurranse og lavere kostnader ved håndtering av vrakene. Det vil bli en ryddigere rollefordeling mellom offentlige myndigheter og bilindustrien enn i dagens system.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet ble sendt på høring til den berørte bransjen i 1998 da det var på forslagsstadiet. Dette omfatter både organisasjoner som representerer bilimportører, bilforhandlere, bileiere og virksomheter som håndterer bilvrak. Bransjen har også fått komme med synspunkter på et særskilt høringsmøte etter at direktivet ble vedtatt i 2000. Bilbransjen ønsket i utgangspunktet det eksisterende systemet videreført, men har etter dialog med Miljøverndepartementet sluttet seg til det nye systemet. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Protokoll 26 om myndighet og oppgaver for EFTAs overvåkningsorgan i forbindelse med statsstøtte

399 R 0659 Rådsforordning (EF) nr. 659/1999 av 22. mars 1999 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93

Sammendrag av innholdet

Forordningen gjelder Kommisjonens rett og plikt med hjemmel i traktatens art. 93, til kontinuerlig å granske medlemsstatenes støtteordninger. Reglene presiserer Kommisjonens kompetanse og inneholder detaljerte prosedyreregler. De er i stor grad identiske med de etablerte ikke-bindende retningslinjer vedtatt av Kommisjonen. Disse gjøres bindende for å oppnå klarhet og oversikt. Kommisjonens (og evt. EFTAs overvåkningsorgans) kompetanse utvides gjennom bestemmelsene om overvåkning og kontroll.

Det åpnes for stedlig kontrollbesøk samt rapportering fra det enkelte lands revisjonsorgan direkte til Kommisjonen. I tillegg er kravet om tilbakebetaling av ulovlig støtte gjort til en ufravikelig regel dersom Kommisjonen har funnet statsstøtten rettsstridig.

Formålet er å kodifisere, synliggjøre og effektivisere reglene, og derved øke åpenheten på statsstøtteområdet. Videre er det et ønske at partenes rettssikkerhet bedres.

Merknader

Fra norsk side er man generelt positiv til forordninger om prosedyreregler som kan bidra til økt åpenhet og rettssikkerhet for berørte parter. For EFTA/EØS-landenes del vil de funksjoner som Kommisjonen utfører, tillegges EFTAs overvåkningsorgan (ESA):

Det nye regelverket tilstreber lik praksis mht. tilbakebetaling av ulovlig støtte. Dette er i utgangspunktet positivt, men forutsetter effektive innkrevingsregler i alle EØS-landene.

Forordningen innebærer en utvidelse av Kommisjonens og ESAs overvåknings- og kontrolloppgaver, noe som vil bety utvidede plikter for norske kontrollorgan. ESAs adgang til å foreta kontrollbesøk på stedet kan til dels sammenlignes med tilsvarende myndighet etter EØS-konkurranseloven. De nasjonale myndigheter skal imidlertid ikke selv bidra aktivt i kontrollen. De skal kun treffe de nødvendige tiltak for at ESA skal få utført kontrollen og har rett til å være observatører under kontrollen.

Forordningen skal innlemmes i Overvåknings- og domstolsavtalen. Det vil være behov for endringer i lov om offentlig støtte mht. kontrollreglene og den særskilte foreldelsesfristen på 10 år. Forordningen vil dessuten innlemmes i forskrift om offentlig støtte.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for statsstøtte, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

398 X 0561 Rådsrekommandasjon 98/561/EF av 24. september 1998 om europeisk samarbeid om kvalitetssikring i høyere utdanning

Sammendrag av innholdet

Rekommandasjonen sier at medlemslandene skal samarbeide om å sikre kvalitet i høyere utdanning. Medlemsstatene skal støtte, og om nødvendig etablere, kvalitetssikringssystemer som skal garantere kvaliteten i høyere utdanning, stimulere institusjonene til å ta i bruk systemer for kvalitetssikring og utvikling og bidra til gjensidig informasjon og samarbeid om kvalitet og kvalitetssikring. Rekommandasjonen forutsetter at alle medlemsland har organ som har ansvar for kvalitetsbedømming og kvalitetssikring. Disse skal stå fritt i valg av metode og prosedyrer, men de evalueringene som gjennomføres bør generelt bestå av selvevaluering fra institusjonenes side og en ekstern bedømmingskomite.

Merknader

For å følge opp rekommandasjonen fikk Norgesnettrådet i 1998 i mandat å trekke opp retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet innen høgre utdanning. Norgesnettrådet ble således definert som å være det organ i Norge som ivaretok uavhengig kvalitetsbedømming av høgre utdanning. Både Norgesnettrådet og Utdannings- og forskningsdepartementet deltar i European Network of Quality Assurance (ENQA), som er et EU-initiert nettverk som er etablert som en oppfølging av rekommandasjonen om samarbeid om kvalitet i høgre utdanning. Utdannings- og forskningsdepartementet arbeider nå med å etablere et uavhengig organ for akkreditering og evaluering. Dette organet vil overta Norgesnettrådet oppgaver innen kvalitetsbedømming og få et utvidet mandat som vil bidra til å styrke arbeidet med kvalitetssikring og utvikling i Norge. Institusjonene er pålagt å innføre systemer for kvalitetssikring.

Sakkyndige instansers merknader

Rekommandasjonen er behandlet internt i utdannings- og forskningsdepartementet. Det foreligger ingen merknader. Norge har gitt positivt tilsagn om at rekommandasjonen kan inkorporeres i EØS-avtalens protokoll 31.

301 X 0166 Europaparlaments- og rådsrekommandasjon 2001/166/EF av 12. februar 2001 om europeisk samarbeid om kvalitetsvurdering i skole og opplæring

Sammendrag av innholdet

Europaparlamentet og Rådet viser til at medlemslandene har kvalitet i opplæringen i grunnskole og videregående opplæring som et av hovedmålene for utdanning. Arbeidet med å fremme kvalitet i opplæringen skal også fremme en europeisk dimensjon i utdanningen. Det er viktig å sikre kvalitet på alle nivåer og områder i opplæringen. Opplæring og utdanning ses som grunnleggende viktig for personlig utvikling, for utvikling av sosial samhørighet og integrasjon i samfunnet og for å motvirke arbeidsledighet. En opplæring av god kvalitet øker også mulighetene for en mobil arbeidskraft og for godkjenning av kvalifikasjoner og lærerkompetanse på tvers av landegrenser. Medlemslandene bør derfor støtte nye initiativ som kan styrke kvaliteten i opplæringen, stimulere til overføring av kunnskap og sikre at læreplanene tar hensyn til nyutvikling i samfunnet. Det vises bl.a. til retningslinjer for EUs arbeidsmarkedspolitikk der det å sikre og utvikle opplæringens kvalitet ses som viktig med henblikk på å redusere ungdoms frafall fra opplæring og utdanning og for å hindre sosial marginalisering generelt. For å bedre kvaliteten skal det tas særlig hensyn til ungdom med lærevansker og satses på IT-kompetanse som kan forberede ungdom på den digitale tidsalder.

Kvalitetsvurdering er ett av flere virkemiddel for å sikre og utvikle kvalitet i opplæringen. Systemer for å vurdere kvalitet må være fleksible, kunne tilpasses endringer i struktur og målsettinger i opplæringen og kan variere fra land til land og fra en institusjon til en annen ut fra ulike forutsetninger og tilnærmingsmåter. Kvalitetsvurdering må bl.a. bidra til å måle evnen til å bruke ny informasjonsteknologi i opplæringen.

Søkerlandene til EU bør ifølge rekommandasjonen involveres i det europeiske samarbeidet om kvalitetsvurdering. Samtidig blir det lagt vekt på subsidiaritetsprinsippet og medlemslandenes selvstendige ansvar for sine egne utdanningssystemer.

Merknader

Dette er en rekommandasjon som medlemslandene oppfordres til å følge. Den er i tråd med EUs nedfelte prinsipp om at det enkelte land har selvstendig ansvar for sitt utdanningssystem. Rekommandasjonen åpner for nyanserte tilnærmingsmåter tilpasset det enkelte land og omfatter dermed ingen påbud. Rekommandasjonen innebærer ingen endring i norsk lov eller regelverk. Utvikling av kvalitet, begrunnelsen for dette og de kriterier for kvalitet som nevnes, er for øvrig i tråd med målsettinger i norsk utdanningspolitikk.

Sakkyndige instansers merknader

Rekommandasjonen er behandlet internt i Utdannings- og forskningsdepartementet og forelagt Læringssenteret til vurdering. Det foreligger ingen merknader. Norge har gitt positivt tilsagn om at rekommandasjonen kan inkorporeres i EØS-avtalens Protokoll 31.

301 D 1411 Europarlaments- og rådsbeslutning 1411/2001/EF av 27. juni 2001 om en fellesskapsramme for samarbeid for å fremme bærekraftig byutvikling

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen fremmet 22. november 1999 forslag om oppstart av et 4-årig program for bærekraftig byutvikling. Programmet har som mål å øke oppmerksomheten om bærekraftig byutvikling, bymiljø og Lokal Agenda 21 gjennom informasjon, dokumentasjon, opplysningskampanjer med videre, herunder utvikling og formidling av gode eksempler. Programmet skal stimulere til samarbeid særlig mellom byer, og støtte partnerskap mellom offentlige og private aktører. Programmet skal også bidra til analyse og rapportering av byproblemenes omfang og utvikling.

Partene i samarbeidsavtalen er hhv. Kommisjonen og Kampanjen for bærekraftige byer i Europa med tilhørende nettverk av byer. EFTA-/EØS-landene kan som følge av EØS-avtalen delta i programmet.

Programmet har en samlet ramme på 14 mill EURO for perioden 2001-2004, som skal brukes til støtte til pilotprosjekter, nettverksbygging, rapportering mv.

Merknader

Programmet sammenfaller i stor grad med de strategier og arbeidsmåter norske myndigheter har mht utvikling av mer bærekraftige byer og tettsteder. Særlig Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet støtter utvikling av gode eksempler og praksis, bl.a. gjennom Miljøbyprogrammet, og formidler kunnskap og resultater gjennom rapporter, "prosjektark" og lignende. Også internasjonale erfaringer og eksempler blir formidlet. Det legges økende vekt på partnerskapsløsninger, og det arbeides med indikatorer for bærekraftig byutvikling. Gjennom Lokal Agenda 21-arbeidet oppfordres byer og andre lokalsamfunn til å ta miljøansvar, og det bygges nettverk for utveksling av ideer og resultater. Deltakelse i et program som foreslått vil være et nyttig supplement til og utvidelse av den nasjonale innsatsen.

Spesielt de lokale aktørene/byene vil ha nytte av deltakelse. Mange norske kommuner deltar allerede i de fem nettverk som inngår i "Den europeiske kampanjen for bærekraftige byer", som er en sammenslutning av 540 lokale myndigheter og som er i ferd med å utvikle lokal politikk og lokale tiltak med henblikk på bæredyktighet.

Norsk deltakelse i programmet innebærer et økonomisk bidrag på ca 500.000 NOK pr. år i fire år. Programmet er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 9 (2001-2002), som ble fremmet 26. oktober 2001. For å sikre at Norge og de øvrige EØS/EFTA-landene kan delta fullt ut i programmet fra EØS-komitébeslutningens vedtakelse, er det lagt opp til at Stortingets samtykke innhentes før beslutningen tas.

Sakkyndige instansers merknader

Miljøverndepartementet anbefaler deltakelse i programmet.