EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 25. juni 2002

Vedlegg I   Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I  Veterinære forhold

EØS-komiteens beslutning om fjerning av enkelte rettsakter på det veterinære området

Sammendrag av innholdet

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 101/2001 av 28. september 2001 ble det fastlagt nye, forenklede prosedyrer med hensyn til grensekontrollstasjoner og rettsakter vedrørende import fra tredjestater. Disse nye prosedyrene innebærer bl.a. utarbeiding av en liste over grensekontrollstasjoner i Norge i avtalens vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 39.

Som følge av ovennevnte beslutning vil det nå vedtas en EØS-komitebeslutning der de rettsakter som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen, og som omhandler grensekontrollstasjoner og import fra tredjeland, utgår fra avtalen. Det dreier seg om totalt 29 kommisjonsvedtak.

Merknader

Beslutningen er utelukkende en konsekvens av EØS-komiteens beslutning nr. 101/2001.

301 D 0004

Rådsvedtak 2001/4/EF av 19. desember 2000 om endring av vedtak 95/408/EF om vilkårene for oppstilling i en overgangsperiode av midlertidige lister over virksomheter i tredjestater som medlemsstatene kan tillate import fra av visse animalske produkter, fisk og fiskevarer og levende muslinger

Sammendrag av innholdet

Vedtaket oppdaterer kommisjonsvedtaket 95/408/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998), om vilkårene for opprettelse av midlertidige lister over virksomheter i tredjestater som medlemsstatene tillater import fra av visse animalske produkter, fisk og fiskevarer og levende muslinger. Den midlertidige perioden som etter artikkel 9 i vedtak 95/408/EF gikk ut 31. desember 2000, forlenges til 31. desember 2003.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0007

Kommisjonsvedtak 2001/7/EF av 19. desember 2000, tillegg til vedlegg I, kapittel 14 til rådsdirektiv 92/118/EØF om dyrehelse- og folkehelsemessige krav ved handel med og innførsel til Fellesskapet av produkter som det ikke er fastsatt spesifiserte fellesskapskrav for i vedlegg A(1) til direktiv 89/662/EØF og med hensyn til patogene agens, i direktiv 90/425/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/118/EØF endret ved kommisjonsvedtak 96/103/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998), ga tillatelse til å innføre ubehandlet husdyrgjødsel fra andre arter enn fjørfe og hest fra et medlemsland til et annet når det ble brukt på en driftsenhet som lå på grensen mellom de to land. Kommisjonsvedtak 2001/7/EF tillater at driftsenheten kan være to separate enheter på begge sider av grensen.

Enhetens beliggenhet fra grensen begrenses til 20 km. Enheten skal være registrert hos og godkjent av myndighetene på begge sider av grensen. Eier må føre journal over transporter.

Direktivene 92/118/EØF, 89/662/EØF og 90/425/EØF er alle del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94 når det gjelder det første og Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 når det gjelder de to siste).

Merknader

Vedtaket krever endring i forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0024

Kommisjonsvedtak 2001/24/EF av 27. desember 2000 som endrer vedtak 2000/504 om innføring av overgangsordninger angående testing for bovin tuberkulose innen rammene gitt i rådsdirektiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket omhandler krav om testing for bovin tuberkulose og brucellose ved handel med storfe innenfor EU. Rådsdirektiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Spania og Belgia føyes til på listen over overgangsordningene som vedtak 2000/504/EF åpnet for (vedtak 2000/504/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 145/2001 av 11. desember 2001). I tillegg åpnes det for at Frankrike, Irland, Belgia og Spania, som ennå verken er offisielt fri eller har godkjent overvåkingsprogram for bovin tuberkulose/brucellose, kan slippe å individteste kjøttfe yngre enn 30 måneder i henhold til rådsdirektiv 64/432/EØF før forsendelse. Det stilles flere betingelser for at dette tillates. Blant annet skal dyrene komme fra besetning som er offisielt fri for brucellose/tuberkulose og fra et land/område som minst har like god helsestatus mht. brucellose/tuberkulose som mottakerland/-region. Videre skal mottakerland holde de importerte dyrene under oppsikt helt frem til slakt. Dette innebærer inspeksjoner og testinger.

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0025

Kommisjonsvedtak 2001/25/EF av 27. desember 2000 med forbud om bruk av visse animalske biprodukter i dyrefôr

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastslår at det er forbudt å bruke følgende animalsk avfall for framstilling av fôr til produksjonsdyr:

a. Alle typer pattedyr, fugler og oppdrettsfisk (men ikke skalldyr), som blir holdt som produksjonsdyr eller annen landbruksmessig produksjon og som har dødd (avlivet eller selvdød) på driftsenheten uten å være slaktet for konsum, herunder dødfødte dyr og døde fostre,

b. Selvdøde eller avlivede kjæledyr, sirkusdyr, forsøksdyr og dyr fra dyreparker,

c. Ville dyr som kompetent veterinærmyndighet treffer særskilte bestemmelser om,

d. Dyr som er avlivet på driftsenheten i forbindelse med bekjempelse av sjukdom,

e. Dyr som har dødd under transport, med mindre det dreier seg om nødslakting av dyrevernhensyn.

Som fôr inkluderes foredlede animalske proteiner, utsmeltet fett og fiskeolje

Merknader

Vedtaket krever endring i forskrift om tilsyn og kontroll med animalsk avfall og anlegg som behandler animalsk avfall.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0026

Kommisjonsvedtak 2001/26/EF av 27. desember 2000 om endring for fjerde gang av vedtak 1999/467/EF om etablering av offisielt tuberkulose-fri status for storfebesetninger i visse medlemsstater eller deler av medlemsstater

Sammendrag av innholdet

Vedtaket føyer til Frankrike på listen over land har status som offisielt fri for tuberkulose. Vedtak 1999/467/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 41/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0028

Kommisjonsvedtak 2001/28/EF av 27. desember 2000 om endring av vedtak 1999/465/EF om etablering av offisielt enzootisk bovin leukose-fri status for storfebesetninger i visse medlemsstater eller deler av medlemsstater

Sammendrag av innholdet

Vedtaket føyer til Sverige på listen over land som har status som offisielt fri for enzootisk bovin leukose. Vedtak 1999/465/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 41/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0096

Kommisjonsvedtak 2001/96/EF av 18. januar 2001 om endring for andre gang av vedtak 93/455/EØF om godkjenning av visse beredskapsplaner for kontroll av munn- og klovsyke

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner enkelte medlemsstaters planer for bekjempelse av munn- og klovsyke. Sverige, Finland og Østerrike føyes til på listen. Vedtak 93/455/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0100

Kommisjonsvedtak 2001/100/EF av 22. januar 2001 som for annen gang endrer vedtak 95/125/EF vedrørende status i Frankrike for infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til kommisjonsvedtak 95/125/EF, som inneholder liste over godkjente soner mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Frankrike. Endringen innebærer tap av IHN-fristatus for flere områder i Loire-Bretagne etter utbrudd av IHN. Vedtak 95/125/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0106

Kommisjonsvedtak 2001/106/EF av 24. januar 2001 om etablering av modell for listene over enheter som er godkjent av medlemsstatene for handel med levende dyr, sæd og embryo innen Fellesskapet, og regler for oversendelse av disse listene til Kommisjonen

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter at medlemsstatene skal sende lister over godkjente oppsamlingssteder for sæd av storfe, svin, småfe og hest, oksestasjoner, rånestasjoner, embryoinnsamlingsgrupper og embryoproduksjonsgrupper til Kommisjonen. Hvordan listene skal oversendes og e-postadressen de skal sendes til, står i vedtaket. Listene skal lages i henhold til modellene i vedtaket.

Merknader

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett. Vedtaket er en myndighetsforpliktelse, slik at Norge må oversende sine lister til Kommisjonen. Statens dyrehelsetilsyn må gjøre listene tilgjengelige for fylkes- og distriktsveterinærene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0138

Kommisjonsvedtak 2001/138/EF av 9. februar 2001 om etablering av beskyttelses- og overvåkingssoner i Fellesskapet mhp. bluetongue

Sammendrag av innholdet

Rettsakten retter seg mot Hellas, Frankrike, Italia og Spania. Det listes opp områder hvorfra det er forbudt å eksportere levende dyr og avlsmateriale fra dyr som er mottakelig for bluetongue. Samtidig oppheves vedtakene 2000/350/EF, 2000/598/EF, 2000/685/EF, 2000/715/EF og 2000/734/EF. Det første gjelder epidemiologisk overvåking av bluetongue i Hellas, mens de andre er beskyttelsestiltak rettet mot Frankrike, Spania og Italia.

Merknader

Rettsakten krever endringer i forskrift 12.09.00 nr. 902 om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende drøvtyggere og sæd, egg og embryo av drøvtyggere fra Italia, forskrift 24.11.00 nr. 1175 om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende drøvtyggere og sæd, egg og embryo av drøvtyggere fra Frankrike og forskrift 24.11.00 nr. 1176 om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende drøvtyggere og sæd, egg og embryo av drøvtyggere fra Spania. Endringene er gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0139

Kommisjonsvedtak 2001/139/EF av 12. februar 2001 som endrer for fjerde gang vedtak 93/74/EØF vedrørende status i Danmark for infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til kommisjonsvedtak 93/74/EF, som inneholder liste over godkjente soner mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Danmark. Endringen innebærer tap av VHS-fristatus for området Fiskebæk Å etter utbrudd av VHS. Områdene Bygholm Å, Grejs Å og Ørum Å har godkjent VHS-fristatus og føres inn på listen over godkjente soner mht. VHS i Danmark. Vedtak 93/74/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Revidert liste sendes grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0140

Kommisjonsvedtak 2001/140/EF av 12. februar 2001 om godkjenning av Østerrikes planer for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i provinsen Niederösterreich

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner Østerrikes planer for utryddelse av klassisk svinepest.

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0159

Kommisjonsvedtak 2001/159/EF av 12. februar 2001 som endrer for femte gang vedtak 95/473/EF vedrørende liste over oppdrettsanlegg i Frankrike med godkjent fristatus for infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til kommisjonsvedtak 95/473/EF, som inneholder liste over godkjente oppdrettsanlegg mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Frankrike. Endringen innebærer tap av IHN-fristatus for ett oppdrettsanlegg i området Artois-Picardie etter utbrudd av IHN. Vedtak 95/473/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Revidert liste sendes grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0181

Kommisjonsvedtak 2001/181/EF av 22. januar 2001 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/666/EØF angående etablering av munn- og klovsyke-vaksinereserver i Fellesskapet og oppdatering av vedtak 2000/112/EF med hensyn på distribusjon mellom antigenbanker av antigenreserver

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer detaljer vedrørende mengde/subtyper av antigen av munn- og klovsykevirus som skal holdes i antigenbankene og vedrørende distribusjon av antigener mellom antigenbankene.

Vedtaket opphever vedlegg I til direktiv 91/666/EØF og vedlegget til vedtak 2000/112/EF. Rådsdirektiv 91/666/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 5b i innledende del). Vedtak 2000/112/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 124/2001 av 23. november 2001.

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0182

Kommisjonsvedtak 2001/182/EF av 8. mars 2001 om oppheving av vedtak 93/351/EØF om bestemmelser om analysemetoder, prøvetakingsplaner og maksimumsgrenser for kvikksølv i fiskeprodukter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten opphever vedtak 93/351/EØF som fastsetter analysemetoder, prøvetakingsplaner og maksimumsgrenser for kvikksølv i fiskeprodukter. Vedtaket er del av en "pakke" som oppdaterer og samordner denne lovgivningen for ulike typer næringsmidler. Vedtak 93/351/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Maksimumsgrenser for kvikksølv i fiskeprodukter er innarbeidet i kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001 om fastsettelse av grenseverdier for bestemte forurensende stoffer i næringsmidler (se omtale nedenfor under vedlegg II kapittel XII – Næringsmidler.).

Kommisjonsdirektiv 2001/22/EF av 8. mars 2001 fastsetter prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll av innholdet av bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler. (3-MCPD=3-monochlorpropandiol, som er et stoff som dannes som følge av en kjemisk reaksjon i enkelte næringsmidler, f.eks. ved oppvarming. Stoffet er kreftfremkallende, men ikke gentoksisk.) Direktiv 2001/22/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 51/2002 av 31. mai 2002.

Merknader

Rettsakten medfører endring i kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer og forskrift 30. juni 1994 nr. 829 om forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0183

Kommisjonsvedtak 2001/183/EF av 22. februar 2001 som fastsetter prøvetaking og diagnostiske metoder for å oppdage og bekrefte visse fiskesykdommer og oppheving av vedtak 92/532/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer kommisjonsvedtak 92/532/EØF, som legger rammer for prøvetaking og undersøkelser for å oppnå fristatus og vedlikeholde fristatus mhp. hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN). Vedtak 92/532/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0185

Kommisjonsvedtak 2001/185/EF av 27. februar 2001 som for tredje gang endrer vedtak 96/233/EF vedrørende liste over fiskeoppdrettsanlegg i Danmark med godkjent fristatus for hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til kommisjonsvedtak 96/233/EF, som inneholder liste over godkjente oppdrettsanlegg mhp. hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Danmark. Endringen innebærer at to nye oppdrettsanlegg gis godkjent fristatus for VHS. Danmark er godkjent sone mht. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN). Vedtak 96/233/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Revidert liste sendes grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0187

Kommisjonsvedtak 2001/187/EF av 27. februar 2001 som endrer vedtak 98/357/EF vedrørende liste over oppdrettsanlegg i Italia med godkjent fristatus for infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til kommisjonsvedtak 98/357/EF, som inneholder liste over godkjente oppdrettsanlegg mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Italia. Endringen innebærer at to nye oppdrettsanlegg gis godkjent fristatus for IHN og VHS. Vedtak 98/357/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Revidert liste sendes grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0188

Kommisjonsvedtak 2001/188/EF av 28. februar 201 som for sjette gang endrer vedtak 95/124/EF vedrørende liste over oppdrettsanlegg i Tyskland med godkjent fristatus for infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til kommisjonsvedtak 95/124/EF, som inneholder liste over godkjente oppdrettsanlegg mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Tyskland. Endringen innebærer at tre nye oppdrettsanlegg gis godkjent fristatus for IHN og VHS. Vedtak 95/124/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Revidert liste sendes grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0246

Kommisjonsvedtak 2001/246/EF av 27. mars 2001 om fastsettelse av vilkårene for kontroll og utryddelse av munn- og klovsyke i Nederland i henhold til artikkel 13 i rådsdirektiv 85/511/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter at Nederland, på visse vilkår, kan gjennomføre ringvaksinering mot munn- og klovsyke. Rådsdirektiv 85/511/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten retter seg mot Nederland. Den får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0257

Kommisjonsvedtak 2001/257/EF av 30. mars 2001 om fastsettelse av vilkårene for kontroll og utryddelse av munn- og klovsyke i UK i henhold til artikkel 13 i rådsdirektiv 85/511/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter at UK på visse vilkår kan gjennomføre vaksinering mot munn- og klovsyke. Rådsdirektiv 85/511/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0279

Kommisjonsvedtak 2001/279/EF av 5. april 2001 som endrer kommisjonsvedtak 2001/246/EF om vilkår for kontroll med og utryddelse av munn- og klovsyke i Nederland

Sammendrag av innholdet

Rettsakten utvider omfanget av det vaksinasjonsprogrammet Nederland kan gjennomføre for å utrydde munn- og klovsyke.

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0288

Kommisjonsvedtak 2001/288/EF av 3. april 2001 om endring av rådsdirektiv 93/53/EF som fastsetter Fellesskapets minimumsstandarder for kontroll med visse fiskesykdommer, når det gjelder liste over nasjonale referanselaboratorier for fiskesykdommer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer vedlegg A i rådsdirektiv 93/53/EF, som inneholder liste over nasjonale referanselaboratorier. Direktiv 93/53/EF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0292

Kommisjonsvedtak 2001/292/EF av 29. mars 2001 om endring av vedtak 93/52/EØF om konstatering av visse medlemsstater eller regioner som oppfyller vilkårene med hensyn til brucellose (Brucella melitensis) og om anerkjenning av deres status som medlemsstater eller regioner offisielt fri for denne sykdommen

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen over land/regioner som oppfyller vilkårene for å bli anerkjent som offisielt fri brucellose. Østerrike og flere regioner i Frankrike føyes til på listen. Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0293

Kommisjonsvedtak 2001/293/EF av 30. mars 2001 om endring av rådsdirektiv 95/70/EF, som fastsetter Fellesskapets minimumsstandarder for kontroll med visse sykdommer hos muslinger, når det gjelder liste over nasjonale referanselaboratorier for sykdommer hos muslinger

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer vedlegg C i rådsdirektiv 95/70/EF, som inneholder liste over nasjonale referanselaboratorier. Direktiv 95/70/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0294

Kommisjonsvedtak 2001/294/EF av 30. mars 2001 som endrer vedtak 98/361/EF vedrørende liste over soner og oppdrettsanlegg i Spania med godkjent fristatus for infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til vedtak 98/361/EF, som inneholder liste over godkjente soner oppdrettsanlegg mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Spania. Endringen innebærer at nedslagsfeltet til elven Eo inkluderes i den godkjente sonen Asturias. Vedtak 98/361/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0295

Kommisjonsvedtak 2001/295/EF av 10. april 2001 som fastsetter tiltak som må gjennomføres før restriksjoner i forbindelse med munn- og klovsyke kan oppheves i samsvar med artikkel 9 i rådsdirektiv 85/511/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten beskriver detaljert hvilke undersøkelser som skal gjennomføres innenfor risiko- og observasjonssone for munn- og klovsyke og hvilke tidsfrister som skal gjelde etter at alle mottakelige dyr er fjernet fra smittet gård. Først når alle kravene er oppfylt, kan restriksjonene i de respektive sonene oppheves.

Rådsdirektiv 85/511/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0296

Kommisjonsvedtak 2001/296/EF av 29. mars 2001 om godkjenning av laboratorier for undersøkelse av beskyttelseseffekten av vaksinasjon mot rabies hos visse kjøttetende husdyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten listefører laboratorier som er godkjente for å utføre analyse av antistoffmengde etter vaksinasjon mot rabies av kjøttetende husdyr.

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0298

Kommisjonsvedtak 2001/298/EF av 30. mars 2001 som endrer vedleggene til rådsdirektivene 64/432/EØF, 90/426/EØF, 91/68/EØF og 92/65/EØF samt til kommisjonsvedtak 94/273/EF hva angår beskyttelse av dyr under transport

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter at det på sertifikater som skal utstedes i forbindelse med internasjonal transport av dyr, skal være en attestasjon fra offentlig myndighet på at de aktuelle dyrene på inspeksjonstidspunktet ble vurdert å være egnet til å gjennomføre den planlagte transporten i samsvar med kravene i direktiv 91/628/EØF.

Direktivene og vedtaket som endres, er en del av EØS-avtalen. Jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 når det gjelder direktivene 64/432/EØF, 90/426/EØF og 91/68/EØF. Videre Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94 når det gjelder direktiv 92/65/EØF og EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998 når det gjelder vedtak 94/273/EF.

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring, men standardformularer for helsesertifikater må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0301

Kommisjonsvedtak 2001/301/EF av 11. april 2001 som endrer vedtak 92/486/EØF om etablering av samarbeid mellom ANIMO-vertssenteret og medlemsstatene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder forlengelse av samarbeidet med EUROKOM til 31.03.2002. Prisen pr. enhet som er oppført i kommisjonsvedtak 2000/287/EF, fastsettes til 386 EURO. Vedtak 92/486/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0303

Kommisjonsvedtak 2001/303/EF av 11. april 2001 som fastsetter vilkår for kontroll med og utryddelse av munn- og klovsyke hos utrydningstruede dyrearter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter at alle dyreparker og andre registrerte virksomheter med utrydningstruede dyrearter skal ta alle nødvendige forholdsregler for å unngå introduksjon av smittestoffet som forårsaker munn- og klovsyke.

Det opplistes hvilke tiltak som kan være aktuelle og angis at tiltakene skal vedvare inntil medlemsstaten er trygg på at smitterisikoen er normalisert.

Det tillates bruk av vaksine mot munn- og klovsyke dersom det finnes virksomheter med utrydningstruede dyrearter innenfor en radius på 25 km fra et utbrudd av munn- og klovsyke. Før vaksinasjon eventuelt starter, skal det gis en rekke opplysninger til andre medlemsstater og Kommisjonen.

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring. Vilkår for drift av dyreparker fastsettes som enkeltvedtak med hjemmel i lov av 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse og lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0311

Kommisjonsvedtak 2001/311/EF av 4. april 2001 som endrer for syvende gang vedtak 95/124/EF vedrørende liste over oppdrettsanlegg i Tyskland med godkjent fristatus for infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til vedtak 95/124/EF, som inneholder liste over godkjente oppdrettsanlegg mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Tyskland. Endringen innebærer at et anlegg inkluderes på listen over anlegg med godkjent fristatus i området Nieder-Sachsen.

Vedtak 95/124/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Revidert liste sendes grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0313

Kommisjonsvedtak 2001/313/EF av 4. april 2001 som for annen gang endrer vedtak 1999/766/EF vedrørende særskilte beskyttelsestiltak mht. infeksiøs lakseanemi (ILA) i Norge

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer gyldighetsdatoen på det særskilte beskyttelsestiltaket i vedtak 1999/766/EF. Ved vedtak 2000/431/EF ble gyldigheten forlenget. Nå gjøres tiltakene gjeldende til 31. desember 2001.

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0326

Kommisjonsvedtak 2001/326/EF av 24. april 2001 om endring av kommisjonsvedtak 2001/257/EF om fastsettelse av vilkårene for kontroll med og utryddelse av munn- og klovsyke i UK i henhold til artikkel 13 i rådsdirektiv 85/511/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten utvider sonen hvor UK, på visse vilkår, kan gjennomføre vaksinering mot munn- og klovsyke. Rådsdirektiv 85/511/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0399

Kommisjonsvedtak 2001/399/EF av 7. mai 2001 om anerkjennelse av at den franske databasen for storfe er fullt ut operativ

Sammendrag av innholdet

Gjennom rettsakten anerkjenner Kommisjonen at den franske databasen for storfe er fullt ut operativ med virkning fra 2. september 2001. Anerkjennelsen er i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 820/97 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0471

Kommisjonsvedtak 2001/471/EF av 8. juni 2001 om fastsettelse av virksomhetens egen regelmessige kontroll av generell hygiene i henhold til direktiv 64/433/EØF om helsevilkår for produksjon og frambud av ferskt kjøtt og direktiv 71/118/EØF om helseproblemer ved produksjon og frambud av ferskt fjørfekjøtt

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir utfyllende regler til artikkel 10(2) i rådsdirektiv 64/433/EØF om produksjon og frambud av ferskt kjøtt av storfe, svin, småfe og hest som fastsetter at virksomhetene skal gjennomføre regelmessige egenkontroller av slaktehygiene i samsvar med HACCP-prinsippene (HACCP = Hazard Analysis Critical Control Point). I vedlegget til kommisjonsvedtak 2001/471/EF fastsettes det hvordan mikrobiologiske undersøkelser skal gjennomføres av slakteskrotter av storfe, svin, sauer, geiter og hester (prøveuttak, prøvesteder, antall prøver, analysemetoder, bedømmelse av analyseresultater og registrering).

I vedlegget fastsettes det videre hvordan mikrobiologiske undersøkelser skal gjennomføres av rengjorte overflater (vegger, utstyr m.v.) for å foreta egenkontroll av renhold i slakterier og nedskjæringsvirksomheter. Vedtaket gir også rettslig grunnlag for å fastsette tilsvarende utfyllende regler til artikkel 6 (2) i rådsdirektiv 71/118/EØF for fjørfeslakterier m.v.

Direktivene 64/433/EØF og 71/118/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Vedtaket gir en klargjøring av hvordan virksomheten skal fastsette og gjennomføre særskilte kontrolltiltak for å overvåke hygienen ved slakting og nedskjæring av ferskt kjøtt av storfe, svin, småfe og hest. God slaktehygiene og god hygiene ved nedskjæring av ferskt kjøtt er viktig for å unngå spredning av en lang rekke sykdomsfremkallende mikroorganismer (for eksempel Campylobacter, Salmonella, E. coli).

CLITRAVI (Den europeiske organisasjon for slakterier og kjøttindustrien) har prinsipielt støttet en økt fokusering av slaktehygiene, men ment at vedtaket gir for detaljerte og for rigide bestemmelser om hvordan slik egenkontroll skal gjennomføres i virksomhetene. De har uttrykt skepsis til at analysemetoder m.v. tas inn i vedtak.

Vedtaket klargjør hvilke krav tilsynet skal stille til virksomhetenes særskilte kontrolltiltak, og betyr derfor en lettelse i tilsynsarbeidet. Kjøttbransjen har antatt at vedtaket vil føre til en viss økning i antall prøver som skal tas ut som ledd i virksomhetenes egenkontroll.

Vedtaket gir visse begrensede valgmuligheter når det gjelder prøvesteder, prøvetakingsfrekvens og analyseparametre.

Rettsakten krever endring av forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt. Vedtaket må tas inn som et nytt vedlegg til forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0485

Kommisjonsvedtak 2001/485/EF av 15. juni 2001 som endrer vedtak 96/221/EF om godkjenning av program for hemorrhagisk virusseptikemi for visse geografiske soner i Danmark

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedtak 96/221/EF. Endringen innebærer godkjenning av program for overvåkning og bekjempelse av hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Danmark, med sikte på å oppnå status som godkjent sone fri for VHS. Danmark er godkjent sone mht. frihet for infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN). Vedtak 96/221/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0010

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/10/EF av 22. mai 2001 om endring av rådsdirektiv 91/68/EØF med hensyn til scrapie

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fjerner bestemmelsene vedrørende skrapesjuke fra rådsdirektiv 91/68/EØF, som omhandler dyrehelsemessige betingelser for handel med småfe. Bakgrunnen for dette er at alt vedrørende TSE (overførbar spomgiform encefalopati) nå er samlet i forordning (EF) nr. 999/2001 (se omtale av denne). Rådsdirektiv 91/68/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.12.98 nr. 1480 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av småfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel II

Fôrvarer

301 L 0102

Rådsdirektiv 2001/102/EF av 27. november 2001 om endring av direktiv 1999/29/EF om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter øvre grenseverdier for innhold av dioksiner (summen av PCCD og PCDF) uttrykt i WHOs toksiske ekvivalenter for ulike fôrmidler og –blandinger til landdyr og akvakulturdyr. Tidligere var det satt øvre grense for dioksininnhold bare i fôrmidlet citruspulp.

De fastsatte grenseverdiene gjelder innholdet av dioksiner, mens innholdet av dioksinlignende PCB ikke inngår. Ved fastsettelse av grenseverdiene er det tatt hensyn til dioksinnivå som skyldes bakgrunnsforurensing. Fiskeolje og fiskemjøl er av SCAN karakterisert som de fôrmidlene som er mest utsatt for kontaminering. Selv om det er lavt innhold av dioksin i vegetabilske fôrmidler, utgjør de en stor del av fôrrasjonen til mange dyr. Derfor er det satt grenseverdier også for innholdet i disse.

Hensikten med de nye grenseverdiene er å redusere dioksin-påvirkningen på mennesker, da enkelte av dioksinene har påviselig karsinogen effekt, mens andre fører til andre helseproblemer. Innholdet av dioksiner i fôr til dyr bør derfor reduseres og derved redusere overføringen til animalske matvarer og videre til mennesker. Målsettingen er å få en totalreduksjon av dioksinpåvirkningen på mennesker redusert med 25% innen 2006.

Grenseverdiene for største innhold av dioksiner i fôrvarer vil bli revurdert første gang 31.12.2004 ut fra nye data som framkommer i perioden, med særlig vekt på å inkludere dioksinlignende PCB i grenseverdiene. En ny revurdering vil bli foretatt senest 31.12.2006, for ytterligere å senke øvre grense for innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer.

Direktivet skal tre i kraft innen 01.07. 2002.

Direktiv 1999/29/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 71/2000 av 2. oktober 2000).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 04.07.2001 nr. 1164 om fôrvarer og forskrift 18.03.1999 nr. 364 om fôrvarer til fisk.

Norske analyser av vegetabilske fôrmidler og av fôrblandinger brukt til storfe, gris og fjørfe viser lave dioksinverdier. Norske analyseresultater og innspill fra Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt er oversendt Kommisjonen, og disse har vært med som grunnlag for fastsettelse av øvre grenseverdier for dioksiner i fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

302 L 0001

Kommisjonsdirektiv 2002/1/EF av 7. januar 2002 om endring av direktiv 94/39/EF om fôrvarer (diettfôr) til dyr for støtte av leverfunksjonen ved kronisk nedsatt leverfunksjon

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter at krav til diettfôr med det særlige ernæringsformålet å støtte leverfunksjonen ved kronisk nedsatt leverfunksjon hos hund og katt, ikke lenger skal omfatte lavt fettinnhold i fôret.

Det skal angis på bruksanvisningen at dyrene må ha fri tilgang på drikkevann når diettfôr med dette formålet benyttes. Rettsakten skal tre i kraft senest 20. november 2002.

Direktiv 94/39/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 39/95 av 22. juni 1995).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift av 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel III

Plantesanitære forhold

394 D 0650

Kommisjonsvedtak 94/650/EØF av 9. september 1994 om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk med markedsføring av frø i bulk til forbruker

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder oppstart av et midlertidig forsøk med markedsføring av frø (korn, erter og åkerbønner) i bulk til forbruker. Forsøket ble satt i verk 1. september 1994 og avsluttet 31. desember 1997.

Merknader

I Norge brukes småsekk (40 kg korn) og storsekk (300-400 kg). Forskriften fastsetter imidlertid ikke krav om pakningsstørrelse. Forsøket er avsluttet og innholdet i rettsakten er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

395 D 0232

Kommisjonsvedtak 95/232/EF av 27. juni 1995 om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk i henhold til rådsdirektiv 69/208/EØF for å fastsette de betingelser som frø av hybrider og av sammensatte sorter av raps og rybs skal oppfylle

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder oppstart av et midlertidig forsøk med markedsføring av hybridsorter og sammensatte sorter av raps og rybs. Forsøket ble satt i verk 27. juni 1995 og avsluttet 31. desember 1997.

Direktiv 69/208/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 457).

Merknader

Det var nødvendig å igangsette forsøket fordi direktiv 69/208/EØF ikke gir anledning til å selge oljefrø som sortsblandinger. Forsøket ble forlenget ved kommisjonsvedtakene 98/173/EF, 1999/84/EF og 2001/18/EF (jf. omtale nedenfor). Norge har ikke aktuelle sorter, og innholdet i rettsakten er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

397 D 0125

Kommisjonsvedtak 97/125/EF av 24. januar 1997 om tillatelse til å merke pakninger med frø av olje- og fiberplanter med gitte opplysninger og om endring av vedtak 87/309/EØF om tillatelse til å merke pakninger med frø av visse fôrplanter med gitte opplysninger

Sammendrag av innholdet

Hensikten med rettsakten er at myndighetene kan gi såvarefirmaene adgang til å trykke generell informasjon om varen og om kvalitetskravene på emballasjen. Slik merking har vært tillatt for såkorn og for enkelte arter av fôrvekster.

Vedtak 87/309/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 556).

Merknader

Slik fortrykt merking av emballasjen brukes for småsekker av såkorn, og bare i liten grad for andre vekster, på grunn av lite volum av hver enkelt art. Alle pakninger skal være merket med et partinummer som henviser til det aktuelle såvarepartiet, og som kan brukes for identifikasjon av egenskaper hos såvaren.

Rettsakten er relevant og uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

397 D 0363

Kommisjonsvedtak 97/363/EF av 28. mai 1997 om endring av visse vedtak som gir Frankrike adgang til å begrense markedsføringen av frø av visse plantearter til jordbruksformål

Sammendrag av innholdet

Vedtaket trekker tilbake en rett Frankrike var gitt til å begrense markedsføringen av enkelte sorter av mais.

Merknader

Vedtaket har ingen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

398 D 0173

Kommisjonsvedtak 98/173/EF av 17. februar 1998 om endring av kommisjonsvedtak 95/232/EF om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk i henhold til rådsdirektiv 69/208/EØF for å fastsette de betingelser som frø av hybrider og av sammensatte sorter av raps og rybs skal oppfylle

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder forlengelse av et midlertidig forsøk med markedsføring av hybridsorter og sammensatte sorter av raps og rybs. Forsøket forlenges med ett år til 31. desember 1998.

Direktiv 69/208/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 457).

Merknader

Det var nødvendig å forlenge forsøket fordi direktiv 69/208/EØF ikke gir anledning til å selge oljefrø som sortsblandinger.

Forsøket ble forlenget ved kommisjonsvedtakene 1999/84/EF og 2001/18/EF (jf. omtale nedenfor). Norge har ikke aktuelle sorter, og innholdet i rettsakten er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

398 D 0174

Kommisjonsvedtak 98/174/EF av 17. februar 1998 om endring av kommisjonsvedtak 94/650/EØF om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk med markedsføring av frø i bulk til forbruker

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder forlengelse av et midlertidig forsøk med markedsføring av frø (korn, erter og åkerbønner) i bulk til forbruker. Forsøket ble forlenget med 2 1/2 år og avsluttet 30. juni 2000.

Merknader

Forsøket er avsluttet og innholdet i rettsakten er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

398 D 0320

Kommisjonsvedtak 98/320/EF av 27. april 1998 om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk med prøvetaking og analyse av frø etter rådsdirektivene 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF og 69/208/EØF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder tidsbegrenset forsøk der prøvetaking og frøanalyser kan gjøres av andre enn offentlig myndighet. Personer/firmaer skal da være autorisert av offentlig myndighet, og resultatene skal etterprøves ved en gitt mengde stikkprøver. Forsøket opphører 30. juni 2002. De land som ønsker denne ordningen, må melde seg på forsøket.

Rådsdirektivene 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF og 69/208/EØF er alle en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 317, 389, 430 og 457).

Merknader

I Norge autoriseres prøvetakere hos firmaene. Garantianalysene skal ifølge forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer utføres av Statens landbrukstilsyn. På grunn av såvareforretningenes størrelse har det så langt ikke vært aktuelt for såvarefirmaene å drive egne laboratorier for frøkontroll.

Det har så langt ikke vært aktuelt å melde seg på forsøket fra norsk side.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

399 D 0084

Kommisjonsvedtak 1999/84/EF av 19. januar 1999 om endring av vedtak 95/232/EF om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk i henhold til rådsdirektiv 69/208/EØF for å fastsette de betingelser som frø av hybrider og av sammensatte sorter av raps og rybs skal oppfylle

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder forlengelse av et midlertidig forsøk med markedsføring av hybridsorter og sammensatte sorter av raps og rybs. Forsøket forlenges med to år til 31. desember 2000.

Direktiv 69/208/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 9 s. 457).

Merknader

Det var nødvendig å forlenge forsøket fordi direktiv 69/208/EØF ikke gir anledning til å selge oljefrø som sortsblandinger.

Forsøket ble forlenget ved kommisjonsvedtak 2001/18/EF (jf. omtale nedenfor). Norge har ikke aktuelle sorter, og innholdet i rettsakten er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

399 D 0416

Kommisjonsvedtak 1999/416/EF av 9. juni 1999 om tillatelse for medlemslandene til midlertidig å tillate markedsføring av frø av visse arter som ikke oppfyller kravene i rådsdirektiv 66/401/EØF og 66/402/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder tillatelse for Sverige og Finland til å selge frø av rug og villtimotei med redusert spireevne høsten 1999.

Rådsdirektivene 66/401/EØF og 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 389 og 430).

Merknader

Norge deltar i diskusjonene i Kommisjonens faste komité for frø og formeringsmateriale, og har i prinsippet samme mulighet som Sverige og Finland på dette området. Rettsakten er uaktuell da tillatelsen ikke har gyldighet lenger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0165

Kommisjonsvedtak 2000/165/EF av 15. februar 2000 om ordningen for sammenlignende EU-prøver på og -analyser av frø og formeringsmateriale av visse planter etter rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 66/403/EØF og 69/208/EØF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder gjennomføring av sammenlignende forsøk med frøpartier/settepotet sertifisert i medlemsstatene i perioden 1999-2001.

Rådsdirektivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 66/403/EØF og 69/208/EØF er alle en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 317, 389, 430 og 457).

Merknader

Norge har sendt prøver av såkorn og frø av fôrvekster til disse forsøkene. Settepoteter omfattes ikke av EØS-avtalen og er derfor ikke aktuelt for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0018

Kommisjonsvedtak 2001/18/EF av 21. desember 2000 om endring av vedtak 95/232/EF om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk i henhold til rådsdirektiv 69/208/EØF for å fastsette de betingelser som frø av hybrider og av sammensatte sorter av raps og rybs skal oppfylle

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder forlengelse av et midlertidig forsøk med markedsføring av hybridsorter og sammensatte sorter av raps og rybs. Forsøket forlenges med 1 1/2 år til 30. juni 2002.

Rådsdirektiv 69/208/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 457).

Merknader

Det var nødvendig å forlenge forsøket fordi direktiv 69/208/EØF ikke gir anledning til å selge oljefrø som sortsblandinger. Norge har ikke aktuelle sorter, og innholdet i rettsakten er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

395 L 0006

Kommisjonsdirektiv 95/6/EF av 20. mars 1995 om endring av vedlegg I og II til rådsdirektiv 66/402/EØF om markedsføring av såkorn

Sammendrag av innholdet

Direktivet gir bestemmelser om dyrkingsregler for hybridrug i forbindelse med avl av såkorn. Dette gjelder krav om avstand til andre kornarealer og innhold av mjølauke.

Rådsdirektiv 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind. 9 s. 430).

Merknader

Forskrift om såvarer inneholder tilsvarende bestemmelser for ordinære sorter av rug, men ikke for hybridrug. Ved dyrking av hybridsorter er kravene til avstandsisolering strengere. Hybridsorter er godkjent i Norge, og noen få såpartier er avlet.

Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer. Kravene er uproblematiske.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

396 L 0018

Kommisjonsdirektiv 96/18/EF av 19. mars 1996 om endring av visse rådsdirektiver om markedsføring av frø og plantemateriale

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer maksimum partistørrelse for frø av visse arter fra 20 tonn til 25 tonn.

Merknader

Forskrift om såvarer samsvarer med partistørrelsene oppgitt i direktivet. Rettsakten er relevant og uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

396 L 0072

Rådsdirektiv 96/72/EF av 18. november 1996 om endring av direktiv 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF, 66/403/EØF, 69/208/EØF og 70/458/EØF om markedsføring av betefrø, såkorn, settepoteter, frø av olje- og fiberplanter og grønnsaksfrø

Sammendrag av innholdet

Endringene går ut på å erstatte EØF med EF.

Rådsdirektivene 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF, 66/403/EØF, 69/208/EØF og 70/458/EØF er alle en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 317, 389, 430, 457 og 495).

Merknader

Direktivet har ingen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

399 L 0008

Kommisjonsdirektiv 1999/8/EF av 18. februar 1999 om endring av rådsdirektiv 66/402/EØF om markedsføring av såkorn

Sammendrag av innholdet

Direktivet senker minimumskravet til spireevne for rughvete fra 85% til 80%.

Rådsdirektiv 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 430).

Merknader

Innholdet i rettsakten er uproblematisk. Den er implementert i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

399 L 0054

Kommisjonsdirektiv 1999/54/EF av 26. mai 1999 om endring av rådsdirektiv 66/402/EØF om markedsføring av såkorn

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter regler for produksjon av såvare av selvbestøvende sorter av rughvete, og hybrider av artene havre, bygg, ris, hvete, durumhvete og spelthvete.

Rådsdirektiv 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 430).

Merknader

Det har ikke vært produsert såvare for sertifisering av disse artene i Norge. Ikke alle artene er aktuelle for dyrking i Norge. Forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer inneholder ikke disse bestemmelsene. Kravene er uproblematiske, og relevante for enkelte av artene.

Gjennomføring av rettsakten krever endring i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II

Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII

Næringsmidler

301 D 0873

Kommisjonsvedtak 2001/873/EF av 4. desember 2001 om rettelse av direktiv 2001/22/EF som angir prøvetaknings- og analysemetoder for offentlig kontroll med nivåer av bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/22/EF omhandler prøvetakningsmetoder og analysemetoder for bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD som skal benyttes av myndighetene i kontrollvirksomhet. (3-MCPD=3-monochlorpropandiol, som er et stoff som dannes som følge av en kjemisk reaksjon i enkelte næringsmidler, f.eks. ved oppvarming. Stoffet er kreftfremkallende, men ikke gentoksisk.) Direktiv 2001/22/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 51/2002 av 31. mai 2002.

Endringen som følge av kommisjonsvedtak 2001/873/EF fremskynder ikrafttredelsen av direktiv 2001/22/EF til 5. april 2002.

Merknader

Ny forskrift om "forurensende stoffer i næringsmidler" som er under utarbeidelse, tilsvarende forordning 466/2001/EF (jf. omtale nedenfor), som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer, deriblant tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler, må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0054

Kommisjonsdirektiv 2001/54/EF av 11. juli 2001 om opphevelse av direktiv 79/1066/EØF om fastleggelse av analysemetoder i Fellesskapet for undersøkelse av kaffe- og sikoriekstrakter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektivet opphever direktiv 79/1066/EØF (første kommisjonsdirektiv av 13. november 1979 om fastsettelse av analysemetoder for undersøkelse av kaffe- og sikoriekstrakter), som er en del av EØS-avtalens vedlegg II del XII nr 22. Direktiv 2001/54/EF fastsetter nye undersøkelsesmetoder fordi de gamle var foreldet.

Merknader

Forskrift 20. desember nr 1373 om kaffe og sikoriekstraktprodukter m v., basert på rådsdirektiv 77/436/EØF må oppheves og erstattes av ny forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0101

Kommisjonsdirektiv 2001/101EF av 26. november 2001 som endrer direktiv 2000/13/EF om medlemslandenes tilnærming av regelverk på merking, frambud og markedsføring av næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer direktiv 2000/13/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 107/2001 av 28. september 2001), ved tilføyelser i vedleggets del I om samlebetegnelser og definisjoner for kjøtt for bruk i merkehensyn. Videre nedsetter direktivet maksimumsgrenser for bruk av fett og bindevev i kjøtt.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 0466

Kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Dette er en konsolidert forordning som har til formål å gi en bedre oversikt over de bestemmelser som gjelder for forurensende stoffer i næringsmidler, henholdsvis nitrat, aflatoksin og tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD (3-MCPD=3-monochlorpropandiol, er et stoff som dannes som følge av en kjemisk reaksjon i enkelte næringsmidler, f.eks. ved oppvarming. Stoffet er kreftfremkallende, men ikke gentoksisk.). Forordningen skal tre inn i stedet for, og erstatte, kommisjonsforordning (EF) nr. 194/97/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 47/98 av 29. mai 1998), som oppheves med virkning fra 5. april 2002. Forordningen erstatter også grenseverdiene for kvikksølv i fisk fra kommisjonsvedtak 93/351/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 8A s. 486).

Merknader

Forordningen endrer ingen av de bestemmelser som er fastsatt iht kommisjonsforordning (EF) nr. 194/97/EF som angår tiltak for å senke nivået av nitrat i salat og spinat samt aflatoksin i visse næringsmidler.

Forordningen har nye bestemmelser for tungmetallene bly og kadmium, erstatter og endrer kommisjonsvedtak 93/351/EØF med hensyn til hvilke fiskearter som kan inneholde 1 mg kvikksølv per kilo og innfører grenseverdi for 3-MCPD i soyasaus og i hydrolyserte vegetabilske produkter.

Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 30. juni 1994 nr. 829 om forurensende stoffer i næringsmidler og forskrift om maksimumsgrenser for innhold av aflatoksin i næringsmidler. Forskrift 7. juli 2000 nr. 763 om omsetningsforbud for visse typer soyasaus oppheves.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning

301 R 2375

Rådsforordning (EF) nr. 2375/2001 av 29. november 2001 som endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningen har nye bestemmelser for dioksiner. Det er fastsatt grenseverdier for dioksiner i næringsmidler som har betydning for inntaket av dioksiner gjennom kosten. Forordningen endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 (jf. omtale ovenfor). Kommisjonen foreslår et trinnvis opplegg for å redusere folks inntak av dioksiner og dioksinliknende PCB gjennom mat. Tiltakene omfatter hele næringskjeden. Forordningen omfatter foreløpig bare dioksiner og ikke dioksinlignende PCB, med den begrunnelse at man ikke har tilstrekkelige bakgrunnsverdier på PCB. Data på dioksinliknende PCB må fremskaffes de neste årene, og de skal inkluderes i grenseverdiene innen utgangen av 2004. Grensene skal reduseres ettersom de iverksatte tiltakene virker, og de skal vurderes på nytt innen utgangen av 2004 med sikte på å foreslå lavere grenseverdier som skal gjelde fra 2006.

Merknader

Ny forskrift om "forurensende stoffer i næringsmidler", som er under utarbeidelse - tilsvarende forordning 466/2001 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer, deriblant tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler - må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIII

Legemidler

301 L 0082

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om veterinærlegemidler

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF kodifiserer deler av gjeldende regelverk på legemiddelområdet relatert til legemidler til dyr. Direktivet søker å rasjonalisere og forenkle regelverket på legemiddelområdet ved å samle rådsdirektivene 81/851, 81/852, 90/677 og 92/74 i en direktivtekst. Direktivet inneholder ingen materielle endringer av betydning for det eksisterende regelverk. I den grad det er gjort endringer i ordlyden, er disse av formell karakter.

Merknader

De direktiver som erstattes av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF, er i Norge hovedsakelig gjennomført i Lov om legemidler av 04.12.1992 nr.132, Forskrift om legemidler av 22.12.1999 nr.1559 og Forskrift om grossistvirksomhet med legemidler av 21.12.1993 nr. 1219. Ettersom direktivet hovedsakelig gjør formelle endringer i regelverk som alt er gjennomført i norsk rett, vil det lett kunne tilpasses eksisterende regelverk på legemiddelområdet. Det nye direktivet vil kun medføre at det vil måtte gjøres enkelte endringer i eksisterende forskrifter av formell art. Det forutsettes ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverk har vurdert direktivet og har ikke ytterligere merknader enn det som fremkommer her. Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdseldepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

301 L 0083

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF av 6. november 2001 om legemidler til human bruk

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF kodifiserer deler av gjeldende regelverk på legemiddelområdet relatert til legemidler til mennesker. Direktivet søker å rasjonalisere og forenkle regelverket på legemiddelområdet ved å samle rådsdirektivene 65/65, 75/318, 75/319, 92/25, 92/26, 92/27, 92/28 og 92/73 i en direktivtekst. Direktivet inneholder ingen materielle endringer av betydning for det eksisterende regelverk. I den grad det er gjort endringer i ordlyden, er disse i all hovedsak av formell karakter.

Merknader

De direktiver som erstattes av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF, er i Norge hovedsakelig gjennomført i Lov om legemidler av 04.12.1992 nr.132, Forskrift om legemidler av 22.12.1999 nr.1559 og Forskrift om grossistvirksomhet med legemidler av 21.12.1993 nr. 1219. Ettersom direktivet hovedsakelig gjør formelle endringer i regelverk som alt er gjennomført i norsk rett, vil det lett kunne tilpasses eksisterende regelverk på legemiddelområdet. Det nye direktivet vil kun medføre at det vil måtte gjøres en del endringer i eksisterende forskrifter av formell art. Det forutsettes ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverk har vurdert direktivet og har ikke ytterligere merknader enn det som fremkommer her. Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdseldepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

Vedlegg IV

Energi

395 L 0049

Kommisjonsdirektiv 95/49/EØF av 26. september 1995 om ajourføring av listen over foretak som omfattes av direktiv 91/296/EØF om transitt av naturgass gjennom overføringsnett

Sammendrag av innholdet

De høytrykksoverføringsnett for naturgass som omfattes av direktiv 91/296/EØF om transitt av naturgass gjennom overføringsnett, og foretakene som er ansvarlige for dem i medlemsstatene, er oppført i en liste i vedlegget til nevnte direktiv. Listen skal ajourføres av Kommisjonen etter samråd med de berørte medlemsstatene når dette er nødvendig. Utviklingen av gassindustrien i Spania og tiltredelsen av tre nye medlemsstater, Østerrike, Finland og Sverige, har gjort det nødvendig å ajourføre listen.

Merknader

Kommisjonsdirektivet anvendes i praksis ikke i forhold til norske oppstrømsledninger og krever således ingen særskilt gjennomføring i Norge. Direktivet har i seg selv ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

398 L 0075

Kommisjonsdirektiv 98/75/EF av 1. oktober 1998 om ajourføring av listen over foretak som omfattes av direktiv 90/547/EØF om transitt av elektrisitet gjennom overføringsnett

Sammendrag av innholdet

De høyspenningsnett for elektrisitet som omfattes av direktiv 90/547/EØF om transitt av elektrisitet gjennom overføringsnettet, og foretakene som er ansvarlige for dem i medlemsstatene, er oppført i en liste i vedlegget til nevnte direktiv. Listen skal ajourføres av Kommisjonen etter samråd med de berørte medlemsstatene når dette er nødvendig. Utviklingen av elektrisitetsindustrien i Danmark, Tyskland, Portugal, Finland og Luxemburg har gjort det nødvendig å ajourføre listen.

Merknader

Kommisjonsdirektivet vil bli fulgt opp overfor Statnett som konsesjonær for utenlandsforbindelsene. Direktivet har i seg selv ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg VII

Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

398 L 0005

Rådsdirektiv 98/5/EF av 16. februar 1998 om etableringsrett for advokater

Sammendrag av innholdet

Direktivets hovedformål er å forenkle utenlandske advokaters adgang til å utøve advokatbistand på permanent basis i et annet medlemsland.

Ifølge direktivet skal en advokat ha rett til å få utstedt advokatbevilling i et annet medlemsland, enten ved å godtgjøre tre års uavbrutt praksis i vertslandets rett (art. 10.1), eller ved å gjennomføre en egnethetsprøve (art. 10.2) eller ved å kompensere for manglende praksis i vertslandets rett med kurs, seminarer o.l. (art. 10.3). Vedkommende må i så fall også møte til intervju.

En advokat som ønsker å etablere seg i et annet medlemsland plikter iht. art. 3 å registrere sin virksomhet hos kompetent myndighet i vertslandet.

Etter direktivets art. 6 skal advokater som praktiserer i vertslandet med sitt hjemlands tittel være underlagt vertslandets regler for god advokatskikk.

Ifølge art. 7 nr. 3 skal tilsynsmyndighetene i vertslandet underrette tilsynsmyndighetene i vedkommende advokats hjemland om eventuelle disiplinærforføyninger overfor vedkommende advokat.

Merknader

Direktivet innebærer en utvidelse av utenlandske advokaters adgang til å få norsk advokatbevilling. Pr. i dag oppstilles det i advokatforskriften av 20. desember 1996 kap. 9, jf. rådsdirektiv 89/48/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 277), som en absolutt betingelse for å oppnå norsk advokatbevilling at vedkommende har gjennomført en egnethetsprøve. Det er i direktivet ikke gitt nærmere retningslinjer om hvor kort tids praksis som skal kunne godtas eller hvilke krav som skal stilles til omfanget av kurs osv. Dette vil kunne få den uheldige konsekvens at art. 10.3 praktiseres ulikt i de enkelte land.

Det er for øvrig positivt at utenlandske advokater uttrykkelig undergis vertslandets regler for god advokatskikk, samt at det innføres en underretningsplikt for tilsynsmyndighetene i vertslandet.

Direktivet medfører ikke behov for lovendring. Det vil kun måtte foretas endringer i advokatforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for godkjenning av diplomer, der Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Ingen spesielle merknader framkom.

301 L 0019

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/19/EF av 14. mai 2001 om endring av rådsdirektivene 89/48/EØF og 92/51/EØF om et generelt system for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, samt av rådsdirektivene 77/452/EØF, 77/453/EØF, 78/686/EØF, 78/687/EØF, 78/1026/EØF, 78/1027/EØF, 80/154/EØF, 80/155/EØF, 85/384/EØF, 85/432/EØF, 85/433/EØF og 93/16/EØF for yrkene allmennsykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, arkitekt, farmasøyt og lege

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer de generelle direktivene for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og sektordirektivene for allmennsykepleiere, tannleger, veterinærer, jordmødre, arkitekter, farmasøyter og leger. Direktivet omtales ofte som SLIM-direktivet, fordi det er et ledd i SLIM-initiativet om forenkling av EU-lovgivningen for Det indre marked generelt.

Når det gjelder de generelle systemdirektivene 89/48/EØF og 92/51/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 277 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr 40 (1993-94) bind 11A s. 67), er vedtaket utformet med henblikk på å oppnå en mer ensartet anvendelse og fortolkning av dem i alle medlemslandene. Kravet om å legge vekt på søkers yrkespraksis i godkjenningsvurderingen er også forsterket.

De viktigste endringene gjelder sektordirektivene. Alle disse har nå fått de samme forenklede prosedyrene for oppdatering av listene over kvalifikasjoner og spesialiseringer som skal godkjennes automatisk, som til nå bare har fått anvendelse for leger (rådsdirektiv 93/16/EØF). Kravene til saksbehandlingstid er strammet inn til maksimum 3 eller 4 måneder, avhengig av direktiv, fra fullstendig søknad er levert. I tillegg bidrar vedtaket til å sikre det juridiske grunnlaget ved vurderinger av utdanning og opplæring fra tredjeland.

Som resultat av forliksbehandlingen har i tillegg kravene til veiledet praksisopplæring i allmennmedisin for leger blitt utvidet fra minimum 2 til minimum 3 år. Direktivet trer i kraft i EU 1. januar 2003. Første kull som oppfyller direktivets krav, må få autorisasjon innen 1. januar 2006.

Merknader

Direktivet medfører ikke lovendringer, da direktivene som dette direktivet endrer, allerede er gjennomført i Norge. Imidlertid er behovet for forskriftsmessige endringer som følge av det utvidede kravet til veiledet praksisopplæring i allmennmedisin for leger til vurdering i Helsedepartementet. Det samme gjelder eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av dette kravet.

Når det gjelder endringene for øvrig, kan de nye fristene for saksbehandling etter sektordirektivene medføre en viss økning i kravene til saksbehandlerkapasitet for søknadsbehandling. På den annen side vil de forenklede oppdateringsprosedyrene lette administrasjonen på et høyere nivå. Kravene til at det nå må legges mer vekt på søkers yrkespraksis i godkjenningsvurderingen i hht. de generelle direktivene og kvalifikasjoner fra utlandet i hht. sektordirektivene er imidlertid entydig positivt, idet begge er i tråd med norsk politikk både om realkompetansevurdering og bedre bruk av innvandreres kompetanse.

Sakkyndige instansers merknader

Sosial- og helsedirektoratet er av den oppfatning at direktivet vil kunne medvirke til å styrke den faglige kvaliteten i allmennmedisinen og bidra til å sikre kontinuiteten i kommunehelsetjenesten.

Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for utdanning der Utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartemntet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartemntet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XI

Telekommunikasjonstjenester

302 D 0002

302 D 0016

Kommisjonsvedtak 2002/2/EF av 20. desember 2001 i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF om tilstrekkeligheten av det vern av personopplysninger som oppnås ved den kanadiske lov om vern av personopplysninger og elektroniske dokumenter og kommisjonsvedtak 2002/16/EF av 27. desember 2001 om standardkontraktsvilkår for overføring av personopplysninger til tredjestater i henhold til direktiv 95/46/EF

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 183/1999. EU-kommisjonen har etter hvert truffet en rekke vedtak, som alle er innlemmet i EØS-avtalen. Den 20. desember 2001 (2002/02/EF) og 27. desember 2001 (2002/16/EF) traff Kommisjonen to nye vedtak om overføring av personoppplysninger til tredjeland. Kommisjonens første vedtak fastslår at nye kanadiske lover om behandling av personopplysninger i Kanada sikrer de registrerte et tilstrekkelig beskyttelsesnivå ved behandling av personopplysninger. Anvendt på norske forhold vil dette innebære at det vil være adgang til å overføre personopplysninger fra Norge til mottakere i Kanada.

Det andre vedtaket gjelder standardklausuler for overføring av personopplysninger til tredjeland, og kompletterer Kommisjonens vedtak 2001/497/EF av 15. juni 2001 om overføring av personopplysninger til behandlingsansvarlige i tredjestater. (Kommisjonsvedtak 2001/497/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 1. februar 2002.) Vedtaket bygger på at dersom man benytter nærmere bestemte standardvilkår som ivaretar personvernet (jf. vedlegget til beslutningen), oppveier dette for svak personvernlovgivning i mottakerlandet, og personopplysningene sikres et tilstrekkelig beskyttelsesnivå. Dersom det viser seg at standardvilkårene ikke blir respektert, kan tilsynsmyndighetene (i Norge Datatilsynet) gripe inn og stanse overføringen, jf. beslutningen artikkel 4.

Merknader

Personopplysningsloven, som gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, regulerer blant annet adgangen til å overføre personopplysninger fra Norge til andre stater.

Hovedregelen er at opplysningene bare kan overføres til stater som sikrer en forsvarlig behandling av personopplysningene, jf. loven § 29. Det fremgår uttrykkelig av loven at stater som har gjennomført direktivet, oppfyller kravene til forsvarlig behandling. Overføring kan således skje til andre EØS-land. Ved overføring til stater utenfor EØS-området, såkalte tredjeland, må det vurderes konkret om mottakerstaten oppfyller vilkårene i § 29 første ledd, eller om unntakene i § 30 er oppfylt slik at personopplysningene eventuelt kan overføres på det grunnlaget. Vurderingen av om det er adgang til å overføre personopplysninger til et land utenfor EØS-området kan by på tvil, og det er behov for å treffe tiltak for å unngå forskjellsbehandling. I direktiv 95/46/EF artikkel 25 nr. 6 er EU-kommisjonen gitt myndighet til å avgjøre om et tredjeland behandler personopplysninger på en så betryggende måte at overføring kan skje. Kommisjonen er også gitt myndighet til å forhandle og inngå avtaler med tredjeland som i utgangspunktet ikke oppfyller kravene til behandling av personopplysninger, for på den måten å heve nivået på personvernet i tredjelandet slik at overføring likevel kan skje.

I forbindelse med at direktiv 95/46/EF ble innlemmet i EØS-avtalen, ble det tatt stilling til hvilken betydning Kommisjonens vedtak skulle få for Norge. I EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999 om endring av EØS-avtalen protokoll 37 og vedlegg XI, jf. St. prp. nr. 34 (1999-2000), ble det bestemt at Norge er bundet av vedtakene dersom vi ikke reserverer oss ved å varsle Kommisjonen før vedtaket trer i kraft. Dersom slikt varsel ikke gis, er Norge bundet av vedtaket inntil videre. Dersom EØS-komiteen ikke innlemmer vedtakene i EØS-avtalen innen 12 måneder etter at tiltaket er satt i kraft, står Norge fritt til å vurdere spørsmålet på nytt og eventuelt reservere seg mot tiltaket. Konsekvensen av å reservere seg vil være at andre EØS-stater er forpliktet til å innskrenke eller forby fri utveksling av personopplysninger til Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Begge vedtakene har vært forelagt Datatilsynet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet (som er ansvarlig for forskriftene til personopplysningsloven). Datatilsynet uttaler i brev 13. februar 2002 at tilsynet har fulgt arbeidet med de to vedtakene gjennom deltakelse som observatør i en ekspertgruppe under Kommisjonen (artikkel 29-gruppen), og at man ikke har merknader til resultatet. Heller ikke AAD hadde innvendinger til de to vedtakene. Justisdepartementet har gitt sin tilslutning. Vedtakene blir gjennomført i norsk rett gjennom forskrifter til personopplysningsloven.

Vedlegg XV

Statsstøtte

301 R 0068

Kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på opplæringsstøtte

Sammendrag av innholdet

I rådsforordning (EF) nr. 994/98 av 7. mai 1998 ble Kommisjonen gitt myndighet til å vedta gruppeunntak fra meldeplikten for offentlig støtte. Den nye rådsforordningen er et fullmaktsregelverk. Fullmaktsregler i selve EF-traktaten og i form av rådsforordninger angår den interne fordelingen av kompetanse mellom institusjoner i Fellesskapet og vil ikke gjøres til del av EØS-avtalen.

Regelverk eller forordninger hjemlet i slike forordninger kan imidlertid være av relevans i forhold til EØS-avtalen. Det er derfor aktuelt å implementere kommisjonsforordninger som er vedtatt med hjemmel i rådsforordningen på områder som omfattes av EØS-avtalen. Nå har Kommisjonen vedtatt 3 slike forordninger til gruppeunntak; Opplæringsstøtte, bagatellmessig støtte og støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB).

Formålet med regelverket er å lette arbeidsbyrden for Kommisjonen som har en stigende arbeidsbyrde parallelt med en økende grad av kompliserte saker. Unntak for notifiseringsplikten vil frita Kommisjonen for et stort antall uproblematiske og enkle saker. Slik ønsker Kommisjonen å effektivisere overvåkningen av statsstøtte. Kommisjonen vil også forplikte medlemslandene til mer åpenhet og forpliktelser knyttet til etterhåndsinformasjon av statsstøtte. Kommisjonen gis derfor kompetanse til å frita støtte til opplæring fra plikten til forhåndsmelding og godkjenning av støtte.

Kommisjonsforordningen gir unntak for plikten til å forhåndsmelde (notifisere) støtte til opplæring. Støtte til opplæring er regulert i ESAs retningslinjer kap 18A (sist endret 4. juni 1999). Gruppeunntaket for støtte til opplæring omfatter hele det eksisterende regelverket med unntak av reglene om opplæringsstøtte til såkalte "svake arbeidstakere". Denne regelen er ikke tatt med i gruppeunntaket da definisjonen av slike arbeidstakere ikke er ansett for å være presis nok foreløpig. Definisjonen skal utarbeides nærmere, og i mellomtiden må støtte til denne gruppen notifiseres.

Merknader

Vurderingen fra norsk side var positiv da Kommisjonens utkast ble lagt frem.

Kommisjonen besluttet 13. januar i år å gi Norge anledning til å delta i EUs rådgivende komité for statsstøtte. Det ble i denne forbindelse gitt en offisiell reaksjon fra Norge på innholdet i kommisjonsforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for statsstøtte, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 R 0069

Kommisjonsforordning (EF) nr. 69/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 bagatellmessig støtte

Sammendrag av innholdet

I rådsforordning (EF) nr. 994/98 av 7. mai 1998 ble Kommisjonen gitt myndighet til å vedta gruppeunntak fra meldeplikten for offentlig støtte. Den nye rådsforordningen er et fullmaktsregelverk. Fullmaktsregler i selve EF-traktaten og i form av rådsforordninger angår den interne fordelingen av kompetanse mellom institusjoner i Fellesskapet og vil ikke gjøres til den del av EØS-avtalen.

Regelverk eller forordninger hjemlet i slike forordninger kan imidlertid være av relevans i forhold til EØS-avtalen. Det er derfor aktuelt å implementere kommisjonsforordninger som er vedtatt med hjemmel i rådsforordningen på områder som omfattes av EØS-avtalen. Nå har Kommisjonen vedtatt 3 slike forordninger til gruppeunntak; Opplæringsstøtte, bagatellmessig støtte og støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB).

Formålet med regelverket er å lette arbeidsbyrden for Kommisjonen som har en stigende arbeidsbyrde parallelt med en økende grad av kompliserte saker. Unntak for notifiseringsplikten vil frita Kommisjonen for et stort antall uproblematiske og enkle saker. Slik ønsker Kommisjonen å effektivisere overvåkningen av statsstøtte. Kommisjonen vil også forplikte medlemslandene til mer åpenhet og forpliktelser knyttet til etterhåndsinformasjon av statsstøtte. Kommisjonen gis derfor kompetanse til å frita støtte til opplæring fra plikten til forhåndsmelding og godkjenning av støtte.

Bagatellmessig støtte er i dag regulert av EFTAs Overvåkningsorgans retningslinjer kapittel 12 (sist endret 15 mai 1996). Bestemmelsene for bagatellmessig støtte vil få en klarere juridisk posisjon gjennom forordningen om gruppeunntak. Det forventes ellers ikke store konsekvenser for den norske praktiseringen av bagatellmessig støtte.

Merknader

Vurderingen fra norsk side var positiv da Kommisjonens utkast ble lagt frem.

Kommisjonen besluttet 13. januar i år å gi Norge anledning til å delta i EUs rådgivende komité for statsstøtte. Det ble i denne forbindelse gitt en offisiell reaksjon fra Norge på innholdet i kommisjonsforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for statsstøtte, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 R 0070

Kommisjonsforordning (EF) nr. 70/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 for små og mellomstore bedrifter (SMB)

Sammendrag av innholdet

I rådsforordning (EF) nr. 994/98 av 7. mai 1998 ble Kommisjonen gitt myndighet til å vedta gruppeunntak fra meldeplikten for offentlig støtte. Den nye rådsforordningen er et fullmaktsregelverk. Fullmaktsregler i selve EF-traktaten og i form av rådsforordninger angår den interne fordelingen av kompetanse mellom institusjoner i Fellesskapet og vil ikke gjøres til den del av EØS-avtalen.

Regelverk eller forordninger hjemlet i slike forordninger kan imidlertid være av relevans i forhold til EØS-avtalen. Det er derfor aktuelt å implementere kommisjonsforordninger som er vedtatt med hjemmel i rådsforordningen på områder som omfattes av EØS-avtalen. Nå har Kommisjonen vedtatt 3 slike forordninger til gruppeunntak; Opplæringsstøtte, bagatellmessig støtte og støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB).

Formålet med regelverket er å lette arbeidsbyrden for Kommisjonen som har en stigende arbeidsbyrde parallelt med en økende grad av kompliserte saker. Unntak for notifiseringsplikten vil frita Kommisjonen for et stort antall uproblematiske og enkle saker. Slik ønsker Kommisjonen å effektivisere overvåkningen av statsstøtte. Kommisjonen vil også forplikte medlemslandene til mer åpenhet og forpliktelser knyttet til etterhåndsinformasjon av statsstøtte. Kommisjonen gis derfor kompetanse til å frita støtte til opplæring fra plikten til forhåndsmelding og godkjenning av støtte.

Støtte til SMB er regulert i ESAs retningslinjer kapittel 10 (sist endret 11. september 1996), samt spesialregler i andre retningslinjer. Omfanget av gruppeunntaket for SMB er ikke så omfattende som de eksisterende retningslinjene. Det vil derfor være noen typer støtte til SMB som er unntatt fra notifiserings-plikten, men annen type støtte må notifiseres etter de eksisterende retningslinjene fra ESA. Distriktsstøtte til områder som faller inn under EØS-avtalen art. 61 3 (c) har maksimal støtteintensitet på 30% av samlet investering. De materielle reglene er derfor noe strengere enn i det alminnelige regionalstøtteregelverket til Kommisjonen.

Merknader

Vurderingen fra norsk side var ellers positiv da Kommisjonens utkast ble lagt frem.Kommisjonen besluttet 13. januar i år å gi Norge anledning til å delta i EUs rådgivende komité for statsstøtte. Det ble i denne forbindelse gitt en offisiell reaksjon fra Norge på innholdet i kommisjonsforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for statsstøtte, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XVI

Offentlige innkjøp

301 L 0078

Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2001/78/EF av 13. september 2001 om endring av vedlegg IV til direktiv 93/36/EØF, vedlegg IV og V til direktiv 93/37/EØF, vedlegg III og IV til direktiv 92/50/EØF, endret ved direktiv 97/52/EF, samt vedlegg XII-XV, XVII og XVIII til direktiv 93/38/EØF, endret ved direktiv 98/4/EF

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter de kunngjøringsmodeller som er nedfelt i vedlegg IV til direktiv 93/36/EØF, vedlegg IV og V til direktiv 93/37/EØF, vedlegg III og IV til direktiv 92/50/EØF, endret ved direktiv 97/52/EF, samt vedlegg XII-XV, XVII og XVIII til direktiv 93/38/EØF, endret ved direktiv 98/4/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 7A s.240, s. 13, s. 107 og s. 234), med nye obligatoriske standard kunngjøringsskjemaer for bruk ved offentlige anskaffelser. Formålet er å forenkle kunngjøringsreglene og tilpasse disse til elektronisk kommunikasjon.

Merknader

Direktivet nødvendiggjør ingen lov eller forskriftsendring da dagens forskrift pålegger bruk av standard kunngjøringsskjemaer fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært behandlet internt i Nærings- og handelsdepartementet som har funnet direktivet relevant og akseptabelt.

Vedlegg XVIII

Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

301 L 0086

Rådsdirektiv 2001/86/EF av 8. oktober 2001 om supplering av reglene i forordningen om Det europeiske selskap for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen om Det europeiske selskap (European Company Statute – forordning (EF) nr. 2157/2001, jf. omtale nedenfor) og direktivet om supplering av reglene om det europeiske selskap for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse (2001/86/EF), ble vedtatt 8. oktober 2001. Implementeringsfristen er 8. oktober 2004.

Hovedstrukturen for den fremgangsmåte som skal følges for å avgjøre organiseringen av medbestemmelse i et europeisk selskap baseres på følgende prinsipper:

1. I selskaper etablert etter "European Company Statute" skal det forhandles om de ansattes medinnflytelse.

2. Dersom det ikke oppnås enighet om en ordning, kommer minimumsregler til anvendelse.

Direktivet inneholder minimumsbestemmelser om informasjon og konsultasjon av de ansatte i europeiske selskaper. På samme måte forutsetter rettsakten at de ansatte skal ha rett til medinnflytelse.

Det er nedsatt en ekspertgruppe i regi av EU-kommisjonen med mandat å utrede det nærmere materielle innholdet i det vedtatte direktivet som er meget komplisert. Norge har fått mulighet til å delta i gruppen.

Merknader

Direktivet vil måtte gjennomføres ved lov for å sikre at alle ansatte blir omfattet av reglene. Implementeringen må ses i sammenheng med implementeringen av forordningen om regler for Det europiske selskap som Justisdepartementet har ansvaret for.

Sakkyndige instansers merknader

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har etablert en referansegruppe med deltakelse fra Justisdepartementet og interesserte organisasjoner med henblikk på at gruppen følger arbeidet i Kommisjonens arbeidsgruppe og kommer med innspill til arbeidet.

Saken er vurdert i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XX

Miljø

301 H 0331

Rådsrekommandasjon 2001/331/EF av 4. april 2001 om innføring av minimumskriterier for miljøtilsyn i medlemslandene

Sammendrag av innholdet

Rekommandasjonen anbefaler at tilsyn av forurensende installasjoner i medlemslandene gjennomføres i henhold til et sett av minimumskriterier hvor formålet er å styrke overholdelsen av EUs miljølovgivning, samt bidra til en mer konsistent implementering og gjennomføring av miljølovgivningen. Minimumskriteriene gjelder bl.a. for planlegging av tilsyn, besøk ved forurensende virksomheter og rapportering og konklusjoner som gjøres etter slike besøk. I første omgang foreslås det at disse kriteriene legges til grunn for organiseringen og gjennomføringen av inspeksjoner på alle industriinstallasjoner, foretak og andre virksomheter som har utslipp til luft og/eller vann eller medfører disponering og/eller gjenvinning av avfall som krever tillatelse etter EUs lovgivning.

Merknader

Norge bruker allerede i dag de kriteriene som rekommandasjonen anbefaler ved tilsyn av forurensende installasjoner, og går på en del områder også lenger.

Sakkyndige instansers merknader

Statens forurensningstilsyn deltar i nettverket for håndhevelse og gjennomføring av EUs miljølovgivning (IMPEL) som er etablert. De ulike lands rapportering om hvordan dette fungerer nasjonalt vil være bestemmende for om Kommisjonen mener det er behov for et direktiv på området. Norge ser ingen fordeler ved at rekommandasjonen omarbeides til et direktiv. Det vil derimot kreve mye arbeid og resultatet kan bli en mindre hensiktsmessig løsning. Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for miljø. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

301 L 0042

Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2001/42/EF av 27. juni 2001 om miljøvurderinger av visse planer og programmer

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer at planer og programmer innen nærmere angitte sektorer skal undergis en miljøvurdering før de vedtas av en offentlig myndighet eller oversendes nasjonalforsamlingen.

Direktivet omfatter planer og programmer for fysisk planlegging og arealbruk som er underlagt formelle vedtaksprosedyrer og som legger rammer for senere avgjørelser om utbyggingstiltak. Direktivet stiller krav om dokumentasjon av miljøkonsekvenser av planen samt medvirkning og offentlighet i tilknytning til konsekvensutredningen.

Direktivet omfatter også planer og programmer som kan ha grenseoverskridende virkninger. Andre EØS-land gis i den sammenheng rett til å delta i konsekvensutredningsprosessen.

Merknader

Direktivet vil hovedsakelig få betydning for arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Også sektorenes planlegging omfattes, men direktivet vil i hovedsak omfatte planleggingen når den skal "realiseres" gjennom plan- og bygningsloven. Behov for endringer i annet lovverk vurderes fortløpende i samråd med berørte departementer. Plan- og bygningsloven tilfredsstiller i hovedsak direktivets krav til medvirkning og offentlighet. Det må imidlertid innarbeides bestemmelser om krav til dokumentasjon av konsekvenser av planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Direktivet vil være et viktig redskap i arbeidet med bærekraftig utvikling. Prinsippene for saksbehandling og dokumentasjon som følger av direktivet er i tråd med St.meld. 29 (1996-97), og ligger innenfor rammene av det lovutviklingsarbeid som gjennomføres av Planlovutvalget.

De økonomiske og administrative konsekvenser av direktivforslaget er utredet (ECON 22/99). Helhetsinntrykket etter denne gjennomgangen var at forslagets bestemmelser vil medføre begrensede merkostnader.

Sakkyndige instansers merknader

Et tidligere forslag til direktiv har vært på høring i departementene. Flere høringsinstanser gir uttrykk for at det er positivt at det gis et direktiv med krav til miljøvurderinger av mer overordnete beslutninger og strategiske planer. Ingen høringsinstanser gir uttrykk for motstand mot at et slikt direktiv innlemmes i norsk rett. Den vedtatte rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI

Statistikk

EØS-komitébeslutning om tilpasning til rådsforordning (EØF) nr. 571/88 av 29. februar 1988 om tilrettelegging av Fellesskapets undersøkelser om strukturen til driftsenheter i jordbruket i tidsrommet 1988-1997

Sammendrag av innholdet

Forordningen har som formål å sikre regelmessige og samordnede undersøkelser av landbruksstrukturen, og omfatter beskrivelse av kvalitetskrav, sentrale definisjoner og bestemmelser om hvordan data skal oversendes Eurostat. Videre er det et detaljert vedlegg som beskriver hvilke variable som skal registreres. Vedlegget revideres for hver ny undersøkelse.

Merknader

Forordningen ble tatt inn i vedlegg XXI om statistikk til EØS-avtalen da denne ble inngått. Senere forordninger og vedtak knyttet til rådsforordning nr. 571/88, som blant annet reviderer vedlegg 1 i forordningen og perioden forordningen gjelder for ('i tidsrommet 1988-1997' er fjernet) er også tatt inn i EØS-avtalen.

I forbindelse med fremforhandlingen av EØS-avtalen, oppnådde man fra norsk side tilpasninger til forordning 571/88. Det har imidlertid vist seg at disse tilpasningsbestemmelsene ikke er hensiktmessige da de har ført til vanskeligheter med å få norske data harmonisert og publisert sammen med tall for EU-landene. Hovedproblemet har vært unntaket fra å levere de detaljerte dataene som ble forutsatt gjennom Eurofarm-prosjektet (artikkel 10 og vedlegg 2 til rådsforordningen). Videre har det vært en svakhet at Norge var unntatt fra å bruke typologien som andre land var bundet av. Felles typologi er et viktig grunnlag for harmonisering. For å legge det formelle grunnlaget for oversendelse av dataene i en mer hensiktsmessig form er det derfor funnet nødvendig å endre tilpasningsbestemmelsene knyttet til artiklene 10 og 12 og fjerne unntaket fra typologikravet (punkt h i tilpasningsbestemmelsene).

Sakkyndige instansers merknader

De foreslåtte endringene i tilpasningsbestemmelsene har vært drøftet med Statistisk sentralbyrå, som finner forslaget tjenlig og akseptabelt.

Vedlegg XXII

Selskapsrett

301 L 0065

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF av 27. september 2001 om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer tre regnskapsdirektiver, 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF, som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 12 s. 799, s. 832 og bind 11 s. 443). Formålet er at en på dette punktet oppnår samsvar mellom EU-regler og internasjonale standarder ("International Accounting Standards") mht regnskapsføring av enkelte finansielle instrumenter (derivater).

Merknader

Det er behov for endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven), herunder endringer i § 5-8 om vurderingsregler for markedsbaserte omløpsmidler, §§ 7-17 og 7-37 om noteopplysninger om balanseposter vurdert til virkelig verdi. Det må videre fastsettes krav til redegjørelse om foretakets risikostyring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

301 R 2157

Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om statutter for det europeiske selskap (SE)

Sammendrag av innholdet

Forordningen åpner for at det kan etableres en selskapsform på europeisk nivå, som et alternativ til selskapsformer i nasjonal lovgivning. Det europeiske selskapet (som skal ha kortformen SE) skal være et selskap med begrenset ansvar, og eierandelene skal være fordelt på aksjer. Formålet med forordningen er å lette forholdene for virksomheter som opererer transnasjonalt. Det er således et vilkår for å kunne etablere seg som et SE-selskap at virksomheten på nærmere bestemte måter har tilknytning til minst to EØS-stater.

Forordningen inneholder selskapsrettslige regler, og blir supplert av et direktiv om medinnflytelse for arbeidstakere (rådsdirektiv 2001/86/EF, se omtale ovenfor under vedlegg XVIII). Det er en forutsetning for å kunne etablere et SE-selskap at direktivet er implementert.

Forordningen er ikke uttømmende i den forstand at den på flere punkter viser til de regler som gjelder for allmennaksjeselskaper i den stat hvor SE-selskapet er etablert. I tillegg åpner forordningen for at statene på visse punkter kan fastsette særskilte regler for SE-selskaper som er etablert hos dem. SE-selskapene er også gitt frihet til å regulere enkelte forhold i sine vedtekter.

Forordningen dekker ikke andre rettsområder enn de rent selskapsrettslige, slik at rettsreglene i den enkelte stat hvor SE-selskapet er etablert, vil gjelde for øvrig.

Forordningen inneholder i kapittel 1 generelle regler. Viktige bestemmelser er her at selskapet skal ha en aksjekapital på minst 120 000 euro, at selskapet må ha sitt vedtektsmessige hjemsted og hovedkontor i en og samme EØS-stat, at hjemsted og hovedkontor på visse vilkår kan flyttes til en annen EØS-stat, og at SE-selskapet utover de regler som er fastsatt i forordningen skal behandles som et allmennaksjeselskap i den stat det er hjemmehørende.

I kapittel 2 er det nærmere regler om de ulike måtene å stifte et europeisk selskap på. Stiftelse kan skje på fire ulike måter. En måte er gjennom fusjon av to eller flere allmennaksjeselskaper som hører hjemme i minst to forskjellige EØS-stater. Forordningen åpner dermed for fusjon over landegrenser, noe som ikke er mulig i dag. Videre kan SE-selskaper på nærmere vilkår stiftes ved omdanning av et allmennaksjeselskap til et SE-selskap, gjennom stiftelse av et SE-datterselskap eller gjennom stiftelse av et SE-holdingselskap. Et SE-selskap kan også stifte datterselskaper som vil være SE-selskaper.

Kapittel 3 inneholder regler om de styrende organer. SE-selskapet gis her valgmuligheten mellom et tosporet system med et ledelsesorgan og et kontrollorgan, eller et ensporet system med bare et administrasjonsorgan. Generalforsamlingen skal uansett være selskapets øverste organ.

Kapittel 4 inneholder regler om regnskap og kapittel 5 regler om konkurs mv. Det henvises her stort sett til de regler som gjelder for allmennaksjeselskaper i den stat hvor SE-selskapet hører hjemme.

Kapittel 6 inneholder overgangsregler og kapittel 7 avsluttende bestemmelser.

Forordningen med tilhørende direktiv må være implementert innen 8. oktober 2004.

Merknader

Muligheten til å etablere SE-selskaper er en nyskapning, og det eksisterer følgelig ikke regler om dette i norsk rett i dag.

Forordningen må tas direkte inn i norsk rett i form av en egen lov. Man må videre finne en lovteknisk god løsning med tanke på de henvisninger forordningen gjør til nasjonal allmennaksjeselskapsrett, og det må tas stilling til hvorvidt det skal gis særregler for SE-selskaper på de punkter forordningen åpner for dette. Direktivet om medinnflytelse for arbeidstakere (2001/86/EF) må også innpasses i loven. Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har ansvaret for gjennomføringen av direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Protokoll 31

om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

301 D 0903

Rådsbeslutning 903/2001/EF av 3. desember 2001 om Det europeiske år for funksjonshemmede 2003

Sammendrag av innholdet

EU har vedtatt å markere et "Europeisk år for funksjonshemmede" i 2003.

Målet for Det europeiske året for funksjonshemmede er:

a) å øke forståelsen for de funksjonshemmedes rett til beskyttelse mot diskriminering og deres rett til fullt ut på like fot med andre å nyte godt av sine rettigheter,

b) å oppmuntre til refleksjoner og debatt om de tiltakene som er nødvendige for å fremme like muligheter for funksjonshemmede i Europa,

c) å fremme utvekslingen av god praksis og effektive strategier utformet på lokalt, nasjonalt og europeisk plan,

d) å styrke samarbeidet mellom alle aktører, det vil si regjeringer, partene i arbeidslivet, interesseorganisasjoner (NGOs), de sosiale tjenestene, privat sektor, frivillig sektor, funksjonshemmede og deres familier,

e) å forbedre informasjonen om funksjonshemmede og fremme en positiv framstilling av funksjonshemmede,

f) å øke oppmerksomheten på ulikheter blant funksjonshemmede og de ulike typer av funksjonshemninger,

g) å øke oppmerksomheten på de mange former for diskriminering som de funksjonshemmede utsettes for,

h) å legge særlig vekt på å øke forståelsen for funksjonshemmede barn og unges rett til likestilling innen utdanningssystemet, for på denne måten å oppmuntre og støtte deres fulle integrering i samfunnet, og å fremme utviklingen av et europeisk samarbeid mellom fagfolk innenfor undervisningsområdet av funksjonshemmede barn og unge, for å øke integreringen av elever og studenter med spesielle behov i vanlige, eller spesialiserte, utdanningsinstitusjoner og i nasjonale og europeiske utvekslingsprogram.

Hver medlemsstat er ansvarlig for koordinering og gjennomføring på nasjonalt nivå. For å oppnå dette skal hver medlemsstat etablere eller oppnevne et nasjonalt koordineringsorgan eller et tilsvarende organ som skal organisere deltakelsen i Det europeiske året for funksjonshemmede. Organet skal ha brukermedvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner og andre relevante interesser.

EU vil gi inntil 50% støtte til prosjekter, nasjonale konferanser, informasjonskampanjer i samarbeid med frivillige organisasjoner, i særlig grad funksjonshemmedes organisasjoner, og med media. EU vil videre bidra med logo og informasjonsmateriell, invitere til europeiske konferanser og stimulere til spørreundersøkelser og studier.

Merknader

EUs generelle politikk i forhold til funksjonshemmede har i alt vesentlig samme mål som Norges politikk. Det er for eksempel opplyst at man ved utarbeidelsen av Kommisjonens melding "Towards a barrier-free Europe for persons with disabilities" blant annet brukte den norske handlingsplanen for funksjonshemmede som modell.

Gjennomføringen av programmet har et samlet budsjett på 12 mill euro. Gjennom deltakelse forpliktes Norge til å bidra økonomisk til programmet med anslagsvis kr 640 000 i 2002 og 1,3 mill kroner i 2003.

St. prp. nr. 47 om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 31 i EØS-avtalen om deltaking for EFTA/EØS-statene i EU-programmet for Det europeiske året for funksjonshemmede, ble oversendt Stortinget i mars 2002. Stortinget ga sitt samtykke 30. mai 2002.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet er representert, har funnet rettsakten relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

302 D 0050

Europaparlaments- og rådsbeslutning 2002/50/EF av 7. desember 2002 om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av sosial utstøtning 2001-2005

Sammendrag av innholdet

Programmet omfatter tiltak mot sosial utstøtning, hovedsakelig til integrasjon av økonomisk og sosialt underpriviligerte grupper i samfunnet. Programmets midler skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om sosial utstøtning ved å utvikle indikatorer og relevant statistikk, bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’ og støtte frivillige organisasjoners arbeid. Konkret vil programmets midler bl. a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller (best practise) mellom europiske land. EUs søkerland og EFTA/EØS-landene inviteres til å delta i programmet.

Merknader

Feltet er i Norge regulert av Lov om sosiale tjenester m.v. av 13. desember 1991 nr. 81. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Hovedverdien av norsk programdeltakelse vil ligge i informasjonsutveksling, norsk deltakelse i europeiske prosjekter og finansiering av norske prosjekter for å motvirke sosial utstøtning. Norge vil gjennom programmet få del i statistikk og informasjon. Norsk programdeltakelse vil virke stimulerende for en rekke norske frivillige organisasjoner. Norges kontingent vil i programperioden variere mellom 1.75 og 2.5 mill kr. pr. år.

Sakkyndige instanser merknader

Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet er representert, har funnet rettsakten relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

Europaparlamentet (EP) ga sin tilslutning til programmet 7. desember 2001. Programmets totalbudsjett er fastsatt til 75 mill. Euro over 5 år (2002-2006). Kommisjonen skal, i særlige tilfeller, kunne gi støtte med opptil 90% av prosjekters totalkostnad. Programmet var operativt i EU f.o.m. 1.1.2002.

St.prp. nr. 45 om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 31 i EØS-avtalen om EFTA/EØS-statenes deltakelse i Fellesskapets handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøtning, ble oversendt Stortinget i mars 2002. Stortinget ga sitt samtykke 30. mai 2002. Det tas sikte på norsk deltakelse i programmet fra høsten 2002.