EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 2. desember 2005

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32005 D 0013 Kommisjonsvedtak 2005/13/EF av 13. januar 2005 om endring av vedtak 2001/881/EF som setter opp liste over grensekontrollstasjoner som er godkjent for veterinærkontroll av dyr og animalske produkter fra tredjestater og oppdatering av detaljerte regler for kontroller som skal utføres av eksperter fra Kommisjonen

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedtak 2001/881/EF, som i tillegg til å oppdatere listen over alle godkjente veterinære grensekontrollstasjoner (BIP-er) i Fellesskapet, også har regler om at alle BIP-er skal kontrolleres av Kommisjonens veterinæreksperter (Food and Veterinary Office, FVO) hvert år. Det kan etter vurdering besluttes å redusere kontrollen, men hver BIP skal kontrolleres minst hvert tredje år.

Etter forordning (EF) nr. 745/2004 (”håndkjøttforordningen”) som gjelder for import av animalske produkter til personlig forbruk, kan medlemsstatene opprette kontrollpunkter utenom de veterinære grensekontrollstasjonene for å utføre kontroll med animalske produkter som reisende bringer med seg. Kommisjonen mener at også denne kontrollen bør overvåkes av FVO.

Rettsakten endrer derfor artikkel 2 i vedtak 2001/881/EF for å gi regler også om inspeksjon av kontrollpunkter (andre utpekte grenseinnganger for varer og personer fra tredjestater enn grensekontrollstasjonene). Det fastsettes detaljerte regler om hvordan FVOs inspeksjoner både på grensekontrollstasjonene og kontrollpunktene skal være. Inspeksjonene skal ta utgangspunkt i vurdering av bl.a. potensiell risiko og konsekvensene av en rekke faktorer for folke- og dyrehelsa i Fellesskapet. Kommisjonen bestemmer hvor og hvor ofte det skal kontrolleres ut fra erfaring fra tidligere inspeksjoner, opplysninger som samles inn gjennom Traces-systemet (Trade Control and Export System), opplysninger som den enkelte medlemsstat skal sende inn etter forordning (EF) nr. 745/2004 og følgende elementer:

1. kvalitative og kvantitative handelsmønstre i medlemsstatene, herunder hva som importeres og opprinnelsesland
2. relevante opplysninger om eventuell ulovlig import og potensiell risiko for innførsel av sykdom
3. meldinger gjennom RASFF-systemet (Rapid Alert System for Food and Feed, et hurtigvarslingssystem for helsefarlige næringsmidler og fôrvarer, jf. forordning (EF) nr. 178/2002)
4. andre relevante opplysninger

Kommisjonen skal som tidligere årlig sende medlemsstatene kontrollrapporten for alle grensekontrollstedene som er inspisert, sammen med en rapport om utviklingen av den generelle situasjonen på de godkjente kontrollstedene (både grensekontrollstasjoner og kontrollpunkter). Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Den medfører at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kan inspisere kontrollen på steder der reisende kan bringe med seg varer til personlig forbruk, i tillegg til å kontrollere veterinære grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0028 Kommisjonsvedtak 2005/28/EF av 12. januar 2005 om endring av vedtak 93/52/EØF angående erklæring om at visse provinser i Italia er fri for brucellose (B. melitensis) og vedtak 2003/467/EF angående erklæring om at visse provinser i Italia er fri for bovin tuberkulose, bovin brucellose og enzootisk bovin leukose

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg II til vedtak 93/52/EØF og vedlegg I, II og III til vedtak 2003/467. Endringene består i en opplisting av visse italienske provinser som er offisielt fri for henholdsvis brucellose (B. melitensis) og bovin tuberkulose/bovin brucellose/enzootisk bovin leukose.

Vedtakene 93/52/EØF og 2003/467/EF er begge en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94 og EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0034 Kommisjonsvedtak 2005/34/EF av 11. januar 2005 om fastsettelse av harmoniserte standarder for analyse av visse reststoffer i produkter av animalsk opprinnelse importert fra tredjestater

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter tiltaksgrenser for stoffer med fastsatt MRPL (minimum required performance limit = minstekrav til yteevne til analysemtoder) i henhold til vedtak 2002/657/EF ved påvisning av rester av slike stoffer i animalske næringsmidler importert fra tredjestater. Analysene skal være utført i henhold til direktiv 97/78/EF. Rettsakten angir også hvilke virkemidler som skal anvendes ved funn.

MRPL-ene som er fastsett i vedlegg II til vedtak 2002/657/EF skal brukes som tiltaksgrense uavhengig av hvilken matrise som er undersøkt.

Dersom analyseresultatene er ved eller over den fastsatte MRPL, er den aktuelle forsendelsen i strid med gjeldende regelverk. Ved funn skal kontrollmyndighetene holde forsendelsen tilbake. Myndighetene skal kreve at forsendelsen destrueres eller enten sendes tilbake til opprinnelsesland eller videre til en annen tredjestat. Dersom myndighetene tillater videresendelse, skal alle parter være enige om nytt bestemmelsesland. Den ansvarlige for forsendelsen skal gjøre det nye mottakerlandet oppmerksom på hvorfor forsendelsen er blitt avvist. Det nye bestemmelseslandet må melde at de er villige til å ta imot forsendelsen. Videresendelse skal finne sted ikke mindre enn 60 dager etter at myndighetene har bestemt nytt bestemmelsesland, med mindre rettslige tiltak er igangsatt. Dersom forsendelsen ikke videresendes etter 60 dager, skal forsendelsen destrueres, med mindre myndighetene finner at utsettelsen er berettiget. Hvis partiet allerede befinner seg ute på markedet, skal partiet tilbakekalles.

Når analyseresultatene er under MRPL-ene, skal næringsmidlene ikke hindres fra å inngå i næringskjeden. Myndighetene skal føre journal over funnene i tilfelle gjentakelse. Dersom resultatene fra samme opprinnelse gjentatte ganger viser seg å overskride MRPL-ene i løpet av en seks-månedersperiode, skal myndighetene informere Kommisjonen og de andre medlemsstatene.

Den ansvarlige for forsendelsen skal være forpliktet til å dekke utgiftene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. januar 2000 nr. 65 om kontrolltiltak for restmengde av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessige trygge næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0043 Kommisjonsvedtak 2005/43/EF av 30. desember 2004 om endring av vedtak 95/388/EF når det gjelder oppdatering av modellen for helsesertifikat for handel innenfor Fellesskapet med sæd, eggceller og embryo fra sau og geit

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder oppdatering av helsesertifikater som skal følge med ved handel med sæd, eggceller og embryoer fra sau og geit innenfor Fellesskapet.

Den generelle utformingen av sertifikatet skal fra 1. januar 2005 samsvare med modellen for samhandelssertifikat som brukes i meldesystemet Traces (Trade Control and Export System). I sertifikatet skal offentlig veterinær fortsatt attestere at vilkårene i direktiv 92/65/EØF er oppfylt. Det nye er at det i tillegg skal attesteres at sæden, eggcellene eller embryoene oppfyller vilkårene i kapittel A(I) i vedlegg VIII til forordning (EF) nr. 999/2001 (TSE-forordningen).

Vedtak 95/388/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, eggceller og embryo av visse dyrearter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0058 Kommisjonsvedtak 2005/58/EF 26. januar 2005 om endring av vedtak 2003/135/EF når det gjelder avslutning av utryddelses- og vaksinasjonsplanene i delstatene Niedersachsen og Nordrhein-Westfalen samt utryddelsesplanen i delstaten Saarland (Tyskland)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er rettet mot Tyskland og Frankrike. Tyske myndigheter har underrettet Kommisjonen om at klassisk svinepest er utryddet hos viltlevende svin i Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen og Saarland, og at det derfor ikke lenger er behov for de godkjente utryddelses- og vaksinasjonsplanene i de angitte delstatene. Rettsakten stadfester at de tre delstatene ikke lenger skal omfattes av de områder som er nevnt i vedlegget til vedtak 2003/135/EF.

Vedtak 2003/135/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 137/2003 av 7. november 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0059 Kommisjonsvedtak 2005/59/EF av 26. januar 2005 om godkjenning av planene for utryddelse av klassisk svinepest og nødvaksinering av villsvin i Slovakia

Sammendrag av innhold

Rettsakten godkjenner planen for utryddelse av klassisk svinepest, samt nødvaksinering av villsvin i visse distrikter i Slovakia. Rettsakten er rettet mot Slovakia.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0064 Kommisjonsvedtak 2005/64/EF av 26. januar 2005 om gjennomføring av rådsdirektiv 92/65/EØF angående importvilkår for katter, hunder og ildrer som skal til godkjente institusjoner, institutter eller sentra

Sammendrag av innhold

Rettsakten angår kommersiell import og lister opp de betingelser som skal gjelde ved innførsel av katter, hunder og ildrer til institusjoner, institutter eller sentra som er godkjent i henhold til direktiv 92/65/EØF. Import vil bare være tillatt fra listeførte land. Vedlegg til rettsakten angir mal for helsesertifikat som skal følge dyrene ved import.

Rettsakten innebærer at reglene for handel med katter, hunder og ildrer minst tilsvarer reglene som gjelder ved privat import av de samme dyreslagene, jf. forordning (EF) nr. 998/2003. Dette er for å kunne forhindre at kommersiell import av dyr, i bedragerisk øyemed, kamufleres som privat import.

Direktiv 92/65/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og bier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0065 Kommisjonsvedtak 2005/65/EF av 28. januar 2005 om visse tilleggsgarantier i en overgangsperiode for Danmark i forbindelse med endring i landets status som område der det ikke skal vaksineres mot Newcastle disease

Sammendrag av innhold

Rettsakten opphever kommisjonsvedtak 1991/552/EØF. Ved vedtak 1991/552/EØF fikk Danmark status som en medlemsstat som i forbindelse med handel innenfor Felleskapet og ved import fra tredjestater av levende fjørfe, ikke vaksinerer mot Newcastle disease. Forholdene i Danmark har imidlertid endret seg, og nå ønsker Danmark å vaksinere fjørfe mot sykdommen. Følgelig må landets status som ikke-vaksinerende medlemsstat opphøre.

Rettsakten fastsetter også bestemmelser som i en overgangsperiode frem til 28. februar 2006 gir Danmark rett til å kreve visse tilleggsgarantier ved forsendelser av fjørfe som kommer fra medlemsstater som ikke har status som ikke-vaksinerende stater eller fra tredjestater.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0066 Kommisjonsvedtak 2005/66/EF av 28. januar 2005 om oppheving av vedtak 2003/363/EF om godkjenning av planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i visse områder i Belgia

Sammendrag av innhold

Rettsakten opphever vedtak 2003/363/EF som godkjenner saneringsplanen for klassisk svinepest i villsvinpopulasjonen i visse områder i Belgia. Belgia har nå gitt informasjon som indikerer en vellykket bekjempelse av klassisk svinepest i villsvinpopulasjonen, og det er derfor ikke behov for å følge den godkjente planen lenger. Rettsakten er rettet mot Belgia.

Vedtak 2003/363/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 92/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0067 Kommisjonsvedtak 2005/67/EF av 28. januar 2005 om endring av vedlegg I og II til vedtak 2003/634/EF om godkjenning av programmer for å oppnå status som godkjent sone eller godkjent anlegg i ikke-godkjent sone, når det gjelder hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) hos fisk

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer liste i vedtak 2003/634/EF over soner og anlegg med programmer for å oppnå status som godkjent sone eller godkjent anlegg, i soner som ikke er godkjent som fri for fiskesykdommene hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og/eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN). Vedlegg I gir en oppdatert liste over programmer for å oppnå status som sone godkjent som fri for VHS og/eller IHN. Vedlegg II gir en oppdatert liste over programmer for å oppnå status som godkjent anlegg i en sone som ikke er godkjent som fri for VHS og/eller IHN.

Vedtak 2003/634/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 94/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Listen gis ikke som del av norsk forskrift, men oppdatert liste er til enhver tid være tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider i tilknytning til forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0092 Kommisjonsvedtak 2005/92/EF av 2. februar 2005 om dyrehelsemessige vilkår, sertifiseringskrav og overgangsbestemmelser angående innlegging og lagringstid for varepartier av visse produkter av animalsk opprinnnelse i frisoner, på frilager og hos leverandører til skip som utfører grenseoverskridende transport, innen Fellesskapet

Sammendrag av innhold

Rettsakten stiller krav om at varepartier som introduseres til frisoner, frilager og til leverandører til skip som utfører grenseoverskridende transport, fra 1. januar 2005 skal følges av passende dyrehelsesertifikat for å sikre at de oppfyller EUs dyrehelsemessige vilkår. Dette gjelder kjøtt, inkludert vilt og fjørfe, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter til humant konsum. Etter rådsdirektiv 97/78/EF har slike produkter kunnet legges inn på lager i frisone, frilager eller hos leverandører til skip i utenriksfart selv om de ikke oppfyller EUs dyrehelsemessige vilkår, dersom de skal føres ut igjen til en tredjestat. Nå ønsker EU å sikre at alle varer som legges inn, oppfyller de dyrehelsemessig vilkårene.

En overgangsordning tillater at de varepartier som før 1. januar 2005 ble introdusert for denne type lagring, kan leveres til bestemmelsesstedet i sin helhet eller oppsplittet frem til 31. desember 2005.

Etter 1. januar 2006 skal alle gjenværende varepartier som ikke har vært fulgt av passende dyrehelsesertifikat for denne type lagring, destrueres under tilsynsmyndighetens oppsyn. Alle kostnader vedrørende destruksjon skal belastes eier av varepartiet.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0102 Kommisjonsvedtak 2005/102/EF av 26. januar 2005 om endring av vedtakene 2001/881/EF og 2002/459/EF når det gjelder listen over grensekontrollstasjoner

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedtakene 2001/881/EF og 2002/459/EF. Vedtak 2001/881/EF lister de godkjente veterinære grensekontrollstasjonene i Fellesskapet, og har bestemmelser om den kontrollen som Kommisjonens eksperter skal utføre med grensekontrollstasjonene. Med bakgrunn i utviklingen i enkelte medlemsstater og inspeksjoner utført i henhold til 2001/881/EF er det behov for å oppdatere listen over grensekontrollstasjoner. Endringene inkluderer oppføring av fire grensekontrollstasjoner i Latvia, en i Spania og tre i Ungarn på listen. En stasjon i UK og to i Frankrike strykes fra listen. Listen ajourføres når det gjelder hvilke kategorier dyr og produkter den enkelte grensekontrollstasjon er godkjent for. Listen inkluderer videre Traces-enhetsnumrene for alle grensekontrollstasjonene. Da listen har blitt endret flere ganger, erstattes nå hele listen med vedlegg I til denne rettsakten.

Vedtak 2002/459/EF lister alle enhetene i Animo-nettverket, som senere er erstattet av Traces (Trade Control and Export System). Også denne listen må oppdateres på bakgrunn av endringene i listen over grensekontrollstasjoner. Vedlegget til 2002/459/EF endres derfor i samsvar med vedlegg II til denne rettsakten.

Vedtakene 2001/881/EF og 2002/459/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002 og nr. 23/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Det sendes ut orientering til de norske grensekontrollstasjonene om oppdatert liste over godkjente grensekontrollstasjoner og enheter i Traces.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0104 Kommisjonsvedtak 2005/104/EF av 3. februar 2005 om endring av vedtak 2002/300/EF som setter opp liste over godkjente soner med hensyn til Bonamia ostreae og/eller Marteilia refringens

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer liste i vedtak 2002/300/EF over soner som er godkjent som fri for skjellsykdommene Bonamia ostreae og/eller Marteilia refringens. Vedtak 2002/300/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 4. juni 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Listen gis ikke som del av norsk forskrift, men oppdatert liste er til enhver tid tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider i tilknytning til forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0107 Kommisjonsvedtak 2005/107/EF av 2. februar 2005 om endring av vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF som setter opp lister over godkjente soner og godkjente anlegg med hensyn til en eller flere av fiskesykdommene hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer listene i vedtak 2002/308/EF over soner og anlegg som er godkjent som fri for fiskesykdommene hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og/eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN). Vedlegg I gir en oppdatert liste over soner som er godkjent som fri for VHS og/eller IHN. Vedlegg II gir en oppdatert liste over anlegg som er godkjent som fri for VHS og/eller IHN.

Vedtak 2002/308/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Listen gis ikke som del av norsk forskrift, men oppdatert liste er til enhver tid tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider i tilknytning til forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0123 Kommisjonsvedtak 2005/123/EF av 9. februar 2005 om endring av vedtak 2004/292/EF om innføring av Traces-systemet og endring av vedtak 92/486/EØF

Sammendrag av innhold

Rettsakten utsetter fristen som medlemsstatene hadde for å innføre det integrerte databaserte veterinærinformasjonssystemet, Traces (Trade Control and Export System). Etter vedtak 2004/292/EF skulle det tas i bruk fra 1. april 2004, og ingen informasjon skulle lenger formidles via ANIMO (system for melding om forflytning av dyr). Forpliktelsene ble utvidet fra 31. desember 2004.

Det har vist seg å være et svært omfattende arbeid for medlemsstatene å ta i bruk Traces, og i noen medlemsstater er det nødvendig med en lengre testingsfase. Datoene for å ta Traces i bruk endres derfor i rettsakten. Innen 31. desember 2004 skal Traces tas i bruk for alle levende dyr, for alle produkter som avvises og produkter som går i transitt, legges inn på frisone, frilager eller tollager eller går til forsyning av skip i utenriksfart. Fra 30. juni 2005 skal Traces brukes for alle typer produkter.

Vedtak 92/486/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norge har vært med i ANIMO-nettverket og har gått over til å bruke Traces.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0138 Kommisjonsvedtak 2005/138/EF av 16. februar 2005 om endring av vedtak 2003/828/EF når det gjelder flytting av dyr fra og innen restriksjonssone i Portugal i forbindelse med utbrudd av bluetongue i medlemsstaten

Sammendrag av innhold

Rettsakten er foranlediget av et utbrudd av bluetongue i kommunen (concelho) Idanha-a-Nova i Portugal. Bestemmelsene i vedtak 2003/828/EF om unntak fra forbudet mot flytting av dyr ut av sperresoner bør derfor også omfatte Portugal. Dette gjøres i denne rettsakten ved å utvide og avgrense sone F i overensstemmelse med de geografiske, økologiske og epidemiologiske faktorer relatert til bluetonguesituasjonen i de berørte områder i Portugal. De berørte områdene i Portugal beskrives i vedlegg I, under sone F.

Vedtak 2003/828/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. februar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas, Spania og Portugal. Gjeldende forskrift er feilaktig benevnt som beskyttelsestiltak, men rettsakten den bygger på følger ikke forenklet prosedyre og vil derfor bli fastsatt som vanlig forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0176 Kommisjonsvedtak 2005/176/EF av 1. mars 2005 om fastsettelse av måten å kode på og kodene for rapportering av dyresykdommer etter rådsdirektiv 82/894/EØF

Sammendrag av innhold

Rettsakten oppdaterer kodesystemet for rapportering av dyresykdommer etter at det ble 10 nye medlemsstater i EU fra 1. mai 2004. De nye medlemsstatene har brukt ADNS-systemet (Animal Disease Notificaton System) uformelt, og nå blir det formalisert. I tillegg har det vært en del endringer i de øvrige medlemsstatene når det gjelder regioner, slik at dette må rettes opp. Kart over landene tas inn i bestemmelsene. Det har også vært tatt inn en del nye sykdommer i vedlegg I til direktiv 82/894/EØF, og disse må tas inn på listene i ADNS. Det tidligere vedtaket 2000/807/EF oppheves og erstattes av gjeldende rettsakt. Hensikten med kodingen er at landene skal kunne rapportere konfidensielt, og kodelistene offentliggjøres ikke.

Direktiv 82/894/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er 2000/807/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 148/2001 av 11. desember 2001).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0177 Kommisjonsvedtak 2005/177/EF av 7. mars 2005 når det gjelder transitt av levende storfe gjennom Det forente kongerike

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter vilkårene for transitt av levende storfe fra Irland gjennom Det forente kongerike (UK) til andre medlemsstater. Det har blitt behov for slik transitt fordi ingen fergeselskaper lenger transporterer dyr direkte fra Irland til Kontinentet. Rettsakten er nødvendig fordi det etter rådsvedtak 98/256/EF om beskyttelse mot bovin spongiform encefalopati (BSE) er forbudt å føre levende storfe fra UK til andre medlemsstater eller tredjestater.

Ved transitt skal det være en tilføyelse i helsesertifikatet som dokumenterer at det er dyr som er i transitt fra Irland. Transportmidlet skal forsegles av irske myndigheter og nummeret på forseglingen skal gå fram av helsesertifikatet. Forseglingen kan bare brytes under oppholdet i UK hvis det er nødvendig å inspiseres dyrene av dyreverngrunner.

Vedtak 98/256/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 26. mai 2000 nr. 548 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Det forente kongerike (UK).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0179 Kommisjonsvedtak 2005/179/EF av 4. mars 2005 om endring av vedtakene 93/52/EØF og 2003/467/EF når det gjelder erklæring om at Slovenia er fri for brucellose (B. melitensis) og enzootisk bovin leukose og Slovakia for storfetuberkulose og bovin brucellose

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter at Slovenia er fri for småfebrucellose og enzootisk bovin leukose og Slovakia er fri for tuberkulose og brucellose hos storfe. Landene oppfyller kravene i henholdsvis direktiv 91/68/EØF og 64/432/EØF for å oppnå slik status. Rettsakten gjør endringer i vedtak 93/52/EØF som har lister over medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri for småfebrucellose og 2003/467/EF som har lister over medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri for tuberkulose, enzootisk bovin leukose og brucellose i storfebesetninger.

Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det samme er 2003/467/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0209 Kommisjonsvedtak 2005/209/EF av 11. mars 2005 om endring av vedtak 2004/288/EF når det gjelder forlengelse av den midlertidige tilgangen som Australia og New Zealand har til Fellesskapets lager av munn- og klovsyke-antigener gjennom dette vedtaket

Sammendrag av innhold

Rettsakten forlenger gyldigheten av vedtak 2004/288/EF til 31. desember 2005. Australia arbeider med en avtale om annen tilgang til antigener, men trenger mer tid. New Zealand vil bygge opp sin egen antigenreserve, men det har blitt uforutsette forsinkelser.

Vedtak 2004/288/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 47/2005 av 29. april 2005).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0216 Kommisjonsvedtak 2005/216/EF av 9. mars 2005 om endring av vedtak 2003/828/EF når det gjelder unntak fra forbudet mot å flytte dyr innen et land

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter unntak fra forbudet mot flytting av dyr pga. bluetongue innen et land på den tiden av året da det ikke er vektoraktivitet og viruset derfor ikke kan spres. Det fastsettes hvilke vilkår som må oppfylles for å kunne flytte dyr, bl.a. må dyrene være virusnegative. Det stilles ikke krav når det gjelder dyr som er født etter at vektoraktiviteten er slutt. Unntaket oppheves når det igjen er vektoraktivitet.

Vedtak 2003/828/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. februar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas, Spania og Portugal.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0224 Kommisjonsvedtak 2005/224/EF av 14. mars 2005 om endring av vedtak 2003/136/EF når det gjelder avslutning av planen for nødvaksinasjon av villsvin mot klassisk svinepest i Luxembourg

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedtak 2003/136/EF med hensyn til den godkjente planen for Luxembourg når det gjelder utryddelse av klasisk svinepest (KSP) hos villsvin og nødvaksinasjon av villsvin mot KSP. Bakgrunnen er at Luxembourg har meddelt at arbeidet med å bekjempe KSP hos villsvin har vært så vellykket at det ikke lenger er nødvendig å ha en plan for vaksinasjon.

Vedtak 2003/136/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 137/2003 av 7. november 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0226 Kommisjonsvedtak 2005/226/EF av 14. mars 2005 om endring av vedtak 2005/59/EF når det gjelder områdene hvor planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin og nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest skal gjennomføres i Slovakia

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer liste over de områdene i Slovakia hvor utryddelsesplanen skal gjennomføres og hvor det skal foretas nødvaksinering. Bakgrunnen er at de slovakiske myndighetene har meddelt Kommisjonen at svinepest er utryddet i en del områder, og det er ikke lenger behov for å ha plan for disse områdene. På den annen side gjør den epidemiologiske situasjonen at det er nødvendig å utvide områdene der det skal vaksineres.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0235 Kommisjonsvedtak 2005/235/EF av 15. mars 2005 om oppheving av vedtak 2002/626/EF som godkjenner planen lagt fram av Frankrike for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i Moselle og Meurthe-et-Moselle

Sammendrag av innhold

Rettsakten opphever vedtak 2002/626/EF. Bakgrunnen er at Frankrike har meddelt Kommisjonen at klassisk svinepest nå er utryddet hos villsvin i de to departementene planen gjaldt, og det er ikke lenger behov for den. Vedtak 2002/626/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 100/2003 av 26. september 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0236 Kommisjonsvedtak 2005/236/EF av 15. mars 2005 om endring av vedtak 2003/135/EF når det gjelder avslutning av planen for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin og nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest i visse områder av delstaten Rheinland-Pfalz (Tyskland)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegget til vedtak 2003/135/EF. Bakgrunnen er at tyske myndigheter har meddelt Kommisjonen at klassisk svinepest er utryddet i enkelte deler av Rheinland-Pfalz, slik at det ikke lenger er behov for at den godkjente planen skal gjelde disse områdene. Vedtak 2003/135/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 137/2003 av 7. november 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0264 Kommisjonsvedtak 2005/264/EF av 23. mars 2005 om endring av vedtak 2004/832/EF når det gjelder utryddelses- og nødvaksinasjonsplanen for villsvin mot klassisk svinepest i Nord-Vosgesene, Frankrike

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedtak 2004/832/EF når det gjelder det området som godkjent plan for utryddelse av klassisk svinepest (KSP) og nødvaksinasjon av villsvin mot KSP skal gjelde for. Bakgrunnen er at de franske myndighetene har meddelt Kommisjonen at utviklingen når det gjelder KSP hos villsvin i området, gjør det nødvendig å utvide området som planen gjelder for.

Vedtak 2004/832 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 91/2005 av 8. juli 2005).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 L 0024 Rådsdirektiv 2005/24/EF av 14. mars 2005 om endring av direktiv 87/328/EØF med hensyn til sædlagre og bruk av egg og embryoer fra renrasede avlsdyr av storfe

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer direktiv 87/328/EØF slik at sæd fra renavlede okser i tillegg til å lagres på godkjent oksestasjon, også kan lagres på godkjent sædlager. Endringen gjøres for å få samme bestemmelser i direktivene 87/328/EØF og 88/407/EØF. Det presiseres i rettsakten at godkjenning av raserene hunndyr av storfe, raserene okser til bruk i naturlig bedekning og bruk av egg og embryoer fra raserene hunndyr ikke kan forbys, begrenses eller hindres med mindre dyrehelsemessige hensyn tilsier det.

Rettsakten har mer omfattende regler om melding til Kommisjonen av nasjonale bestemmelser for å gjennomføre direktivet, enn det som er vanlig i rettsakter. Det er krav om henvisning til direktivet i nasjonale bestemmelser, og at det ved melding legges ved en tabell som viser samsvar mellom nasjonale bestemmelser og direktivet.

Direktivene 87/328/EØF og 88/407/EØF er begge en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. januar 1999 nr. 68 om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel III Plantesanitære forhold

32005 D 0200 Kommisjonsvedtak 2005/200/EF av 2. mars 2005 om tillatelse for Estland, Latvia, Litauen og Malta til å fastsette strengere krav vedrørende forekomst av Avena fatua i såkorn

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter at de nye medlemsstatene Estland, Latvia, Litauen og Malta gis anledning til å vedta strengere bestemmelser om innhold av floghavre (Avena fatua) i såkorn som omsettes i disse landene, enn det som er fastsatt i hoveddirektiv 66/402/EØF om omsetning av såkorn. Landene kan med dette kreve at såkorn som omsettes, følges av et offisielt sertifikat som bekrefter at særlige krav til vekstkontroll og analyse under såvareproduksjonen er ivaretatt.

I de nevnte land er det en relativt gunstig situasjon med hensyn til forekomst av floghavre, og det drives en aktiv bekjempelse av de forekomster som finnes. I tillegg er det allerede bestemmelser om floghavre i tilknytning til egen såvareproduksjon som er strengere enn de som er fastsatt ved 66/402/EØF.

Rettsakten er rettet bare mot Estland, Latvia, Litauen og Malta.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0310 Kommisjonsvedtak 2005/310/EF av 15. april 2005 om midlertidig omsetning av såvare av arten Glycine max som ikke oppfyller kravene i rådsdirektiv 2002/57/EF

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir med utgangspunkt i såvaresituasjonen for soya (Glycine max) i Østerrike tillatelse til at medlemsstatene kan omsette såvare av nærmere angitte sorter av soya med lavere spireevne (70 %) enn det direktivet fastsetter (80 %). Dette midlertidige vedtaket skyldes vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder såvare med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i rådsdirektiv 2002/57/EF.

Rettsakten fastsetter også krav til særlig merking ved omsetning av slik såvare.

Tillatelsen gjaldt til og med 15. juni 2005.

Direktiv 2000/57/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har bemerket at det ikke produseres såvare av soya til sertifisering i Norge. Denne arten er så langt meget lite aktuell for alminnelig dyrking i Norge, men i prinsippet ville eventuell importert såvare som er omfattet av vedtaket, vært tillatt omsatt i Norge. Rettsakten har i praksis imidlertid ingen betydning for Norge.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0325 Kommisjonsvedtak 2005/325/EF av 8. mars 2005 om fritak for Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta og Polen for forpliktelsen til, for visse arters vedkommende, å benytte rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 1999/105/EF og 2002/57/EF ved omsetning av frø av fôrplanter, såkorn, formeringsmateriale til skog og frø av olje- og fiberplanter

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter at noen av EUs nye medlemsstater – Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta og Polen - for enkelte plantearters vedkommende gis anledning til ikke å gjennomføre de bestemmelser som følger av de nevnte rådsdirektiver om omsetning av såvarer/formeringsmateriale. Dette er i henhold til de generelle bestemmelser om slike unntak som er nedfelt i hvert av rådsdirektivene. Unntak kan gjøres dersom frø/formeringsmateriale av en planteart ikke omsettes eller dyrkingen av arten er av ubetydelig økonomisk omfang i medlemsstaten.

Som vedlegg til rettsakten gis en oversikt over de konkrete artene som det er gitt unntak for i de respektive land.

Rettsakten er rettet bare mot Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta og Polen.

Direktivene 66/401/EØF og 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er direktiv 2000/57/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0435 Kommisjonsvedtak 2005/435/EF av 9. juni 2005 om midlertidig omsetning av visse frø av artene Pisum sativum, Vicia faba og Linum usitatissimum som ikke tilfredsstiller kravene i henholdsvis rådsdirektiv 66/401/EØF og rådsdirektiv 2002/57/EF

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir midlertidig tillatelse til at medlemsstatene kan omsette et begrenset kvantum såvare av nærmere angitte sorter av artene åkerert (Pisum sativum), bønnevikke (Vicia faba) og lin (Linum usitatissimum) med lavere spireevne enn det rådsdirektivene 66/401/EØF og 2002/57/EF fastsetter. Ordinære krav i direktivene er hhv. 80 %, 80 % og 85 % for de tre artene, mens det i rettsakten gis tillatelse til omsetning av vare med spireevne på hhv. 70 %, 70 % og 65 %.

Dette midlertidige vedtaket har utgangspunkt i såvaresituasjonen i Finland hvor det har vært vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder såvare av de aktuelle sortene med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i de nevnte direktiv. Det har heller ikke vært mulig å skaffe såvare av kvalitet i samsvar med ordinære spirekrav verken fra andre medlemsstater eller tredjestater.

Rettsakten fastsetter samtidig krav til særlig merking ved omsetning av slik såvare.

Tillatelsen gjaldt til og med 31. mai 2005.

Direktiv 66/401/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er direktiv 2000/57/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XV Farlige stoffer

32005 L 0034 Kommisjonsdirektiv 2005/34/EF av 17. mai 2005 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av etoksazol og tepraloksydim som aktive stoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten inkluderer to EU-nye virksomme stoffer (plantevernmidler) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, blir vurdert av EU-landene mht. eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hver enkelt medlemsstat i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemsstatene, skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Etoksazol: Beskyttelse av akvatiske organismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Tepraloksydim: Beskyttelse av terrestriske nytteinsekter. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Merknader

Status for stoffene (brukt som plantevernmiddel) i Norge:

Etoksazol: Ikke i Norge

Tepraloksydim: Søknad om godkjenning avslått i 2001 pga. alternativer på markedet med bedre helsemessige egenskaper (substitusjon)

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak fra disse bestemmelsene. Direktivet har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

32004 R 0648 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 648/2004 av 31. mars 2004 om vaske- og rengjøringsmidler

Sammendrag av innhold

Bakgrunnen for forordningen er behovet for en modernisering av gjeldende regler og et ønske om å samle alle krav til vaskemidler i ett regelverk, inkludert spesielle krav til merking som kommer i tillegg til krav om merking etter gjeldende regelverk om klassifisering og merking av kjemiske stoffer og produkter. Forordningen inneholder nye krav om fullstendig nedbrytning (mineralisering) av tensider, og testmetoder som fanger opp alle typer tensider. Forordningen inneholder ikke begrensninger på bruk av fosfater i vaskemidler på EU-nivå. Under behandlingen av forslaget ble det fra Kommisjonen uttalt at det ikke er intensjonen å hindre nasjonal regulering av fosfater.

Merknader

Forskrift om begrensninger i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter inneholder gjeldende krav til vaske- og rengjøringsmidler. Det forventes ikke at de nye kravene, som vil bli gjennomført ved forskriftsendring, vil skape problemer for norske vaskemiddelprodusenter. Det forventes som for EU, at hovedparten av tensidene på det norske markedet allerede tilfredsstiller kravene til nedbrytbarhet. Forordningen anses som positiv da den vil medføre økt beskyttelse av miljøet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Vedlegg IV Energi

32003 D 0796 Kommisjonsbeslutning 2003/796/EF av 11. november 2003 om etablering av den europeiske regulatorgruppen for elektrisitet og gass

Sammendrag av innhold

Beslutningen etablerer en rådgivende gruppe av europeiske regulatorer for elektrisitet og gass, ERGEG. Gruppen skal fungere som rådgiver for Kommisjonen i videreutviklingen av det indre energimarked. Dette gjelder både å sikre en enhetlig implementering av allerede vedtatte rettsakter og ved utarbeidelse av eventuelle nye forslag til rettsakter. En inkorporering av rettsakten i EØS-avtalen vil sikre det rettslige grunnlaget for norsk deltakelse i ERGEG.

Formålet med kommisjonsbeslutningen er å gi råd til Kommisjonen i spørsmål vedrørende elektrisitets- og gassmarkedene. Den europeiske energiregulatorgruppe skal medvirke til konsultasjoner, koordinering og samarbeid mellom energiregulatorer i EU/EØS. Medlemskapet i gruppen tilligger en offentlig myndighet i medlemslandene som er gitt ansvaret som regulator under de ovennevnte direktiver. Når det gjelder organisering av arbeidet og deltakelse, er det uttrykt i Kommisjonens beslutning at eksperter fra EØS-land skal kunne delta.

Merknader

Det vil ikke være behov for endringer i norsk rett som følge av at kommisjonsbeslutningen om opprettelsen av ERGEG innlemmes i EØS-avtalen. Deltakelsen vil medføre at Norge trekkes sterkere inn i det overnasjonale samarbeidet på dette feltet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 L 0054 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/54/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for elektrisitet og

32003 L 0055 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/55/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for gass

Sammendrag av innhold

Hovedmålet med direktivene er å skape et grunnlag for en harmonisert videreutvikling av markedsåpningen i elektrisitets- og gassmarkedene i Europa. Direktivene erstatter gjeldende el-direktiv (96/92/EF) og gassdirektiv (98/30/EF). De viktigste endringene i forhold til disse direktivene er som følger:

Styringen av overføringssystemene for elektrisitet og gass skal som et minimumskrav være juridisk og funksjonelt atskilt fra produksjons- og salgsaktiviteter (”legal unbundling”). Minimumsstandarder for organiseringen av overføringssystemene innføres.

For både elektrisitet og gass (ikke oppstrøms) skal det være et uavhengig styrende organ med fullmakt til å fastsette det metodiske grunnlaget for beregning av tariffer, godkjenne tariffer eller i siste instans fastsette selve tariffene i overførings- og distribusjonsnettet i hvert medlemsland. Det styrende organet skal også fastsette vilkårene for adgang til overførings- og distribusjonsnettet.

Tariffene for adgang til nettet skal publiseres og være allment tilgjengelige og baseres på regulert tredjepartsadgang (TPA). Hovedmodellen for adgang til nettverkene skal være regulert TPA, men det kan etter visse kriterier anmodes om å legge til grunn andre systemadgangsregler.

Myndighetene skal sikre rettighetene til alle forbrukere når det gjelder leveranser av elektrisitet og gass, herunder pålegge selskapene forpliktelser til å yte offentlige tjenester for å ivareta forsyningssikkerhet og vern av forbrukere og miljø. Selskaper som selger kraft til sluttbruker, skal også pålegges å gjøre rede for hvilke energikilder som er benyttet i kraftproduksjonen. Der kraft er handlet på en børs, skal gjennomsnittsandelene for ulike energikilder på denne kraftbørsen oppgis.

Liberaliseringen av elektrisitets- og gassmarkedene skal være gjennomført innen 1. juli 2004 for bedriftskunder og 1. juli 2007 for alle husholdningskunder. Det er dog unntaksregler i særtilfeller knyttet til begge energiområdene. Det er ikke foreslått endringer i reglene for oppstrøms gasstransportsystem.

Direktivet om felles regler for det indre elektrisitetsmarkedet (2003/54/EF) etablerer felles regler for produksjon, overføring, distribusjon og levering av elektrisitet. Direktivets formål er å bidra til en forbedring av det indre elektrisitetsmarkedets funksjonsmåte. Direktivet stiller på den bakgrunn en rekke krav til den nasjonale reguleringen av kraftsektoren for å legge til rette for et velfungerende kraftmarked. Foretak som opererer i elektrisitetssektoren kan pålegges offentlige tjenesteforpliktelser (”public service obligations”) for å ivareta allmenne økonomiske interesser, og det introduseres et system for overvåking av forsyningssikkerhet. I direktivet stilles det minimumskrav til juridisk og funksjonelt skille mellom nettvirksomheten og de konkurranseutsatte virksomhetene i vertikalt integrerte foretak. I tillegg er det justerte bestemmelser for tredjepartsadgang, og reglene for regulatorfunksjonene innebærer at regulatorene skal være uavhengig av de økonomiske interesser i sektoren.

Direktivet om felles regler for det indre naturgassmarkedet (2003/55/EF) etablerer felles regler for overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass. Direktivet legger en ramme for hvordan naturgassektoren skal organiseres og hvordan den skal fungere. Det er innført likelydende bestemmelser om offentlige tjenesteforpliktelser, minimumskrav til juridisk og funksjonelt skille av vertikalt integrerte gasselskaper, tredjepartsadgang og regulatorfunksjoner, som i el-direktiveet.

Merknader

Direktivet om felles regler for det indre elektrisitetsmarkedet (2003/54/EF) inneholder bestemmelser som i liten grad gjør det nødvendig å endre rammene for det norske kraftmarkedet. De fleste bestemmelsene er allerede i overensstemmelse med energiloven og gjeldende forskrifter med de endringer som ble gjennomført gjennom endringer av energilovgivningen på 1990-tallet og i 2001. Enkelte justeringer er imidlertid nødvendig, bl.a. som følge av kravet om juridisk og funksjonelt skille. Direktivet om felles regler for det indre naturgassmarkedet (2003/55/EF) inneholder bestemmelser som kun fører til mindre tekniske endringer i gjeldende rett. Norges status som marked under oppbygging innebærer at det kan gjøres unntak fra flere bestemmelser i direktivet. De viktigste unntakene vil være artikkel 18 om tredjepartsadgang og artikkel 23(1) om markedsåpning, samt bestemmelsene om juridisk og funksjonelt skille av gasselskaper.

Det er en fordel for Norge at energimarkedspakken blir innført i Norge og i nabolandene. Et klarere og mer forpliktende regelverk legger til rette for en effektiv og sikker kraftutveksling med utlandet, og bidrar til å sikre forsyningssikkerheten i Norge.

Sakkyndige instansers merknad

Rettsaktene har vært til behandling i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.

32003 R 1228 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1228/2003 av 26. juni 2003 om betingelsene for adgang til nettverk for grensehandel med elektrisitet

Sammendrag av innhold

Hensikten med forordningen er å stimulere til en åpnere krafthandel mellom land og økt konkurranse innenfor det indre markedet. Dette skal gjøres gjennom 1) etablering av en kompensasjonsordning for kostnader knyttet til kraftutveksling mellom land, 2) harmoniserte prinsipper for tariffer og 3) prinsipper for og organisering av overføringskapasiteten mellom land. Forordningen må ses i sammenheng med de nye el- og gassmarkedsdirektivene.

Merknader

Innholdet i forordningen samsvarer i stor grad med gjeldende norsk praksis, og vil bare kreve mindre endringer av norsk regelverk. Forordningen legger opp til en videre prosedyre for å fastsette mer detaljerte regler som kan påvirke norsk regelverk på sikt.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel I Forsikring

32003 L 0041 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/41/EF av 3. juni 2003 om virksomhet i og tilsyn med yrkesbaserte pensjonskasser

Sammendrag av innhold

Direktivet har regler om virksomheten til institusjoner for yrkesbaserte pensjoner (pensjonsinnretninger). Direktivet omfatter i utgangspunktet pensjonskasser, både private og kommunale. Det enkelte medlemsland kan imidlertid velge å la institusjoner som omfattes av EUs livsforsikringsdirektiv (direktiv 2002/83/EF) underlegges deler av direktivet.

Direktivet fastsetter at institusjonene bare kan drive virksomhet som består i å drive en eller flere kollektive pensjonsordninger, og i tillegg tilknyttet virksomhet. Videre oppstilles det krav om at det skal være et juridisk skille mellom institusjonen og annen institusjon som har etablert pensjonsordningen.

For øvrig har direktivet alminnelige regler for institusjonens virksomhet, kapitalforvaltning, informasjonsplikt overfor medlemmene og de forsikrede, tilsyn med institusjonen, samt enkelte forsikringstekniske regler.

Direktivet har også regler om grensekryssende virksomhet, samt om samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen hva angår gjennomføringen av direktivet.

Direktivets gjennomføringsfrist er satt til 23. september 2005.

Formålet med direktivet er å skape et rammeregelverk for å sikre en høy grad av beskyttelse for rettighetene til fremtidens pensjonister og å legge forholdene til rette for fri flyt av kapital innen det indre marked. Direktivet inneholder harmoniserte krav til betryggende kapitalforvaltning, samtidig som institusjonene sikres tilstrekkelig frihet til å utvikle en effektiv investeringsstrategi. Direktivets bestemmelser om grenseoverskridende virksomhet legger således opp til at det skal være mulig for en institusjon i en medlemsstat å forvalte pensjonsordninger for foretak i andre medlemsstater.

Merknader

Gjeldende norsk rett innebærer at pensjonskasser i hovedsak er underlagt samme regler som forsikringsselskaper. Reglene for pensjonskasser følger av forskrift 19. februar 1997 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond (”pensjonskasseforskriften”), som gir en rekke bestemmelser i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) tilsvarende anvendelse på pensjonskasser. Dette innebærer at direktivets regler om virksomhetsbegrensning, vilkår for drift, alminnelige regler for pensjonskassens virksomhet, kapitalkrav, tekniske avsetninger og kapitalforvaltning er gjennomført i norsk rett.

Pensjonskasser er videre omfattet av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven), jf. § 1 første ledd nr. 15. Kredittilsynslovens bestemmelser anses for å gjennomføre direktivets bestemmelser om tilsynsvirksomhet og tilsynskompetanse.

Direktivets bestemmelse om rettslig atskillelse mellom det oppdragsgivende foretaket og pensjonskassen krevde imidlertid lovendring for å gjennomføres i norsk rett, ved at forsikringsvirksomhetsloven ble endret slik at det ble inntatt en bestemmelse om at pensjonskassens virksomhet skal være rettslig atskilt fra det foretaket som har opprettet pensjonskassen.

Artikkel 11 om opplysninger som skal gis til medlemmer og pensjonsmottakere fastsetter at medlemslandene skal sikre at institusjonen informerer om i det minste følgende opplysninger:

- årsregnskaper og årsberetning,

- relevante opplysninger om endringer i regelverket for pensjonsordningen,

- redegjørelsen for prinsippene i pensjonskassens investeringspolitikk,

- forventet nivå på pensjonsytelsene,

-pensjonsytelsenes størrelse i tilfelle arbeidsforholdet opphører,

- opplysninger om investeringsmuligheter dersom medlemmet har individuelt investeringsvalg,

- vilkår for overføring av pensjonsrettigheter dersom arbeidsforholdet opphører,

- årlig informasjon om pensjonskassens institusjon og det enkelte medlemmets opptjente rettigheter, og

- informasjon om ytelsene og alternativer for utbetaling i det rett til ytelsene oppstår.

Artikkel 20 om grensekryssende virksomhet pålegger medlemsstatene å tillate at foretak etablert på deres territorium gir oppdrag til pensjonskasser som er etablert i andre medlemsstater, samt at pensjonskasser som er etablert på deres territorium påtar seg oppdrag fra foretak etablert i andre medlemsstater. Videre krever artikkel 20 at pensjonskasser som driver grensekryssende virksomhet skal forhåndsgodkjennes av hjemstaten, samt fremlegge opplysninger om vertsstat, oppdragsgivende foretak og pensjonsordningen som skal forvaltes. For øvrig har artikkel 20 nærmere regler om prosedyren ved utveksling av opplysninger mellom myndighetene i hjemlandet og vertsstaten og tilsyn.

Artikkel 11 og 20 hadde ikke tilsvarende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven, og norsk rett kunne således ikke anses for å være i samsvar med direktivet på disse punktene. Gjennomføring av disse bestemmelsene krevde at forsikringsvirksomhetsloven endres slik at 1) pensjonskassen pålegges å informere pensjonskassens medlemmer og pensjonsmottakerne de opplysninger som følger av direktivets artikkel 11, og 2) det gis regler om grensekryssende virksomhet for pensjonskasser i samsvar med direktivets artikkel 20.

Pensjonsinnretninger for tjenestepensjonsordninger forekommer i et stort antall og er av meget stor betydning i mange av EUs medlemsland. Den nasjonale reguleringen av slik virksomhet er til dels ulik, og formålet med dette direktivet er å samordne og harmonisere reglene for pensjonskassevirksomhet i EU. Slik harmonisering vil også bidra til å sikre at pensjonskassevirksomhet tilpasses målsetningen om det indre finansmarkedet. Dette må anses for å være positivt. Det antas også å være viktig at direktivet har konkrete bestemmelser om fondssikring av opptjente rettigheter.

Pensjonskasser/pensjonsinnretninger som opererer på såkalt ”pay-as-you-go”-basis (på grunnlag av løpende utligning av utgifter), samt pensjonsordninger som finansieres med utbetalinger direkte fra foretaket, er ikke omfattet. Dette innebærer at for eksempel Statens Pensjonskasse ikke omfattes av direktivets bestemmelser.

Sakkyndige instansers merknader

Stortinget har på bakgrunn av Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) vedtatt lovregler for pensjonsforetak. Regler om pensjonskasser er tatt inn som kapittel 7, og regler om innskuddspensjonsforetak er tatt inn som kapittel 8, i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet (forsikringsloven). Reglene er ennå ikke satt i kraft. Banklovkommisjonen utredet blant annet gjennomføring av pensjonskassedirektivet i norsk rett i NOU 2004: 24, som ble avgitt 11. november 2004. Departementets lovforslag i Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) og Stortingets lovvedtak bygger på denne utredningen.

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32004 D 0545 Kommisjonsvedtak 2004/545/EF av 8. juli 2004 om harmonisering av radiospektret i GHz-frekvensbåndet til bruk for kortdistanseradarutstyr til kjøretøyer i Fellesskapet

Sammendrag av innhold

Vedtaket er den ene av to kommisjonsvedtak 1Det andre er kommisjonsvedtak 2005/50/EF, jf nedenfor. om harmonisert frekvensbruk for radioutstyr som anvendes i kjøretøyer. Det regulerer frekvensbruk for radarbaserte systemer utviklet for å forebygge kollisjoner og andre lignende trafikksikkerhetstiltak.

Harmonisert frekvensbruk for denne type radioutstyr i 79 GHz (og 24 GHz) radiofrekvensbåndet innebærer i praksis at norske myndigheter gir generell frekvenstillatelse for slik bruk. Tilsvarende vil andre land innenfor EØS-området gi generelle frekvenstillatelser. Det antas at anvendelsen av slikt radioutstyr, og dermed av den generelle frekvenstillatelsen, vil kunne bli utbredt. Når kjøretøyer med slikt radioutstyr installert beveger seg over landegrensene, vil en løsning med generell frekvenstillatelse fremstå som den praktiske løsningen. I tillegg vil slik bruk av radiofrekvenser kunne innebære at et stort antall konsumenter anvender en del av det elektromagnetiske frekvensspekteret. Erfaringsmessig er generell frekvenstillatelse både den praktiske og den beste løsningen i slike tilfeller.

Merknader

Post- og teletilsynet har som ekspertorgan på frekvensområdet vurdert ulike sider ved gjennomføringen av harmonisert frekvensbruk som nevnt ovenfor i Norge spesielt og i EØS-området generelt, og har konkludert med at dette er et hensiktsmessig tiltak som det anbefales at vi slutter oss til. Post- og teletilsynet har utarbeidet utkast til de generelle frekvenstillatelsene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0050 Kommisjonsvedtak 2005/50/EF av 17. januar 2005 om harmonisering av radiospektret i 24 Ghz-frekvensbåndet for tidsbegrenset bruk av kortdistanseradarutstyr for kjøretøyer i Fellesskapet

Sammendrag av innhold

Vedtaket er den ene av to kommisjonsvedtak 2Det andre er kommisjonsvedtak 2004/545/EF, jf ovenfor. om harmonisert frekvensbruk for radioutstyr som anvendes i kjøretøyer. Det regulerer frekvensbruk for radarbaserte systemer utviklet for å forebygge kollisjoner og andre lignende trafikksikkerhetstiltak.

Harmonisert frekvensbruk for denne type radioutstyr i 24 GHz (og 79 GHz) radiofrekvensbåndet innebærer i praksis at norske myndigheter gir generell frekvenstillatelse for slik bruk. Tilsvarende vil andre land innenfor EØS-området gi generelle frekvenstillatelser. Det antas at anvendelsen av slikt radioutstyr, og dermed av den generelle frekvenstillatelsen, vil kunne bli utbredt. Når kjøretøyer med slikt radioutstyr installert beveger seg over landegrensene, vil en løsning med generell frekvenstillatelse fremstå som den praktiske løsningen. I tillegg vil slik bruk av radiofrekvenser kunne innebære at et stort antall konsumenter anvender en del av det elektromagnetiske frekvensspekteret. Erfaringsmessig er generell frekvenstillatelse både den praktiske og den beste løsningen i slike tilfeller.

Merknader

Post- og teletilsynet har som ekspertorgan på frekvensområdet vurdert ulike sider ved gjennomføringen av harmonisert frekvensbruk som nevnt ovenfor i Norge spesielt og i EØS-området generelt, og har konkludert med at dette er et hensiktsmessig tiltak som det anbefales at vi slutter oss til. Post- og teletilsynet har utarbeidet utkast til de generelle frekvenstillatelsene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel IV Transport på innlands vannveier

32004 R 0013 Kommisjonsforordning (EF) nr. 13/2004 av 8. desember 2003 om fastsettelse av listen over vannveier av maritim karakter nevnt i artikkel 3 bokstav d) i rådsforordning (EØF) nr. 1108/70

Sammendrag av innhold

Kommisjonen skal i henhold til forordning (EØF) nr. 1108/70 oppstille en liste over vannveier av maritim karakter. Listene har blitt endret mange ganger og kommisjonsforordning (EF) nr. 13/2004 kodifiserer de tidligere lister og vil skape en bedre oversikt over vannveier av maritim karakter.

I vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 13/2004 oppstilles den nye listen over vannveier av maritim karakter. Kommisjonsforordning (EF) nr. 13/2004 opphever forordning (EØF) nr. 281/71.

Merknader

Ingen EFTA-land har innlands vannveier som definert i EU, og det er i dag ingen flåte til denne type trafikk under norsk flagg. Til tross for at rettsaktene om innlands vannveier inngår i EØS-avtalen, trenger Norge følgelig ikke å implementere rettsaktene i norsk rett på bakgrunn av ovennevnte.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) besluttet i 1996 å vedta Kommisjonens prosedyre på området innlands vannveier. Prosedyren går i korthet ut på at medlemsland som ikke har innlands vannveier selv eller flåte til slik trafikk under hjemmehørende flagg, ikke trenger å implementere regelverket i nasjonal rett. Løsningen fra ESA forutsetter en gjensidig forståelse av at situasjonen endrer seg i det øyeblikk noen ønsker å etablere seg i Norge under norsk flagg for å drive transport på innlands vannveier i Europa. En slik situasjon forutsetter at rettsaktene implementeres i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel V Sjøtransport

32005 L 0023 Kommisjonsdirektiv 2005/23/EF av 8. mars om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/25 /EF om minimumsutdanning av sjøfolk

Sammendrag av innhold

Direktivet oppdateres med henvisning til foretatte endringer i STCW-konvensjonen (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers - Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk), der Norge er part. Endringene omhandler krav til utdanning for bemanning på passasjerskip andre enn roro-passasjerskip. Kommisjonsdirektivet ble drøftet i den europeiske komiteen COSS (Comittee on Safe Sea).

Merknader

Direktivet medfører ingen administrative, økonomiske, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser for norske myndigheter eller næringen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel VI Sivil luftfart

32004 L 0036 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF av 21. april 2004 vedrørende sikkerhetskontroll av fly fra tredjeland som benytter Fellesskapets lufthavner

Sammendrag av innhold

Direktivet pålegger EU/EØS-stater å utføre kontroll av fly fra tredjeland som anvender en EU/EØS-lufthavn, der det er mistanke om eller bevis for at flygingen er foretatt i strid med den internasjonale luftfartsorganisasjonens (ICAO) minstestandarder til sikkerhet. Direktivet forplikter samtlige medlemsstater til å gjennomføre såkalte ”ramp-checks ”, dvs. kontroll av flyet teknisk/operativt innvendig og utvendig samt sjekke mannskap, dokumenter og nødutstyr, ved mistanke om feil og mangler. Kontrollen skal foregå på lufthavnen og utføres av den nasjonale luftfartsmyndighet.

Med bakgrunn i eventuelle funn kan Kommisjonen iverksette tiltak overfor disse operatørene fra tredjeland – eksempelvis nedlegge et flyforbud i hele regionen. Direktivet gir regler om opprettelse av et system for utveksling av informasjon om de funn som er gjort i forbindelse med disse inspeksjonene av de forskjellige medlemslandene. Direktivet pålegger medlemsstatene å ha et regelverk som gir de forskjellige luftfartsmyndighetene tilstrekkelige virkemidler til å oppfylle kravene som stilles i direktivet om kontroll og eventuelt tilbakehold av et luftfartøy. Direktivet pålegger en begrensning i bruken av og adgangen til de opplysningene som utveksles mellom luftfartsmyndighetene og Kommisjonen. Kommisjonen skal imidlertid i henhold til direktivet hvert år offentliggjøre en sammenfattende informasjonsrapport med en analyse av de opplysninger som medlemsstatene innrapporterer. Denne rapport skal angi dette dersom det foreligger en økt risiko for flypassasjerene. Det enkelte medlemsland gis ikke anledning til å gå ut med noen egen liste over hvilke flyselskaper det er utrygt å reise med.

Merknader

Direktivet er en formalisering og standardisering av de prosedyrer for SAFA-inspeksjoner (sikkerhetsinspeksjoner av fly fra tredjeland) som er utviklet gjennom ECAC (den europeiske luftfartsorganisasjon) og JAA (felleseuropeiske luftfartsmyndigheter) og som Luftfartstilsynet allerede utfører.

Sakkyndiger instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0488 Europaparlaments- og rådforordning (EF) nr. 488/2005 av 21. mars 2005 om fastsetting av avgifter og gebyrer for EASA

Sammendrag av innhold

Forordningen danner grunnlaget for at EASA (Det europeiske flysikkerhetsbyrå) kan kreve avgifter for de sertifikater eller godkjennelser innen luftdyktighet (luftdyktighetssertifiseringer) som EASA utsteder samt gebyr for andre oppgaver som byrået forestår. Forordningen trådte i kraft i EU 1. juni 2005.

To begrep står sentralt i forordningen; ”Charges” og ”Fees”. ”Charges” skal forstås som gebyr, og relaterer seg til andre oppgaver enn luftdyktighetssertifisering. ”Fees” skal forstås som avgifter. Det fremgår at EASA skal kunne kreve gebyr/charges for bl.a. visse former av publikasjoner, behandling av klager, trening og opplæring. Gebyret skal stå i forhold til kostnadene forbundet med disse tjenestene. Klagegebyrets størrelse vil være avhengig av hvorvidt den som klager er en fysisk eller juridisk person. Gebyret skal refunderes dersom klageren får medhold.

EASA skal kunne kreve avgifter/fees for sine luftdyktighets-sertifiseringer. I utgangspunktet vil avgiften også her stå i forhold til kostnadene forbundet med den enkelte luftdyktighetssertifisering. Transportkostnader skal aggregeres og fordeles likt, slik at utstedte luftdyktighetssertifiseringer til aktører i randsonen av EU/EØS-området ikke blir dyrere enn de som utstedes til aktører sentralt i Europa.

EASA skal kun kreve inn avgifter innenfor det saksfelt byrået er kompetent myndighet. Forholdet mellom EASA og nasjonale luftfartstilsyn, herunder om vederlag fra EASA for sertifiseringsarbeid som utføres av eksperter fra nasjonale luftfartstilsyn, vil bli nærmere regulert i avtale mellom EASA og det enkelte luftfartstilsyn.

Forordningen er gitt med hjemmel i forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet artikkel 53 (1). I denne bestemmelsen fremgår det at EU-kommisjonen skal vedta regler om gebyrer og avgifter etter behandling i en kommisjonskomité (komitologi) og etter å ha rådspurt EASAs styre. Forordning 1592/2002 er tatt inn i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004), jf. også St.prp. nr. 44 (2004-2005), der bl.a. disse forhold er redegjort for. Løsningen angående deltakelse i EASA innebærer at EØS/EFTA-landene, i den utstrekning det er mulig, skal delta i EASA på like fot med EU-landene. I tillegg til deltakelse i EASAs styre og i kommisjonskomiteen kan borgere fra EØS/EFTA-landene bli ansatt i EASA, og de kan bli utpekt til å sitte i klageinstansen.

Merknader

Enkelte deler av Luftfartstilsynets gebyrregulativ vil ikke lengre være relevant for norske luftfarts­aktører da EASA, og ikke Luftfartstilsynet, vil utstede visse luftdyktighetssertifiseringer. Gebyr­regulativet vil bli revidert i forbindelse med vedtagelse av gebyrregulativet for 2006. Forordningen vil for øvrig ikke innebære endringer i lov eller forskrift.

Forordningen vil innebære at EASA får egne inntekter. Dette kan medføre at EU reduserer eller avvikler sitt årlige bidrag til EASA. Norges bidrag utgjør en forholdsmessig andel av det totale tilskuddet til EASA. Følgelig vil Norges bidrag bli tilsvarende redusert. For 2005 er Norges medlemskapskontingent stipulert til 3,1 mill. NOK. Forordningen danner også grunnlaget for et felles avgiftsregelverk innenfor hele EU-/EØS-området. Dette kan bidra til mer like rammevilkår mellom norske og europeiske luftfartsaktører. Forordningen legger også opp til et system der man skal innkreve like gebyrer uavhengig av hvor aktørene har sitt geografiske tilholdssted, og at man skal ta hensyn til små og mellomstore aktører. For den norske luftfartsnæringen som berøres av forordningen må dette anses som positivt.

Hva gjelder luftdyktighetssertifiseringer (typesertifisering mv.) vil EASA normalt nå være kompetent myndighet - også overfor norske luftfartsaktører. Dette innebærer at norske aktører, som har behov for et sertifikat eller en godkjennelse innenfor dette området, vil måtte svare avgift til EASA. For enkelte typer av sertifiseringer vil imidlertid EASAs avgifter innebære en vesentlig økning i forhold til Luftfartstilsynets gebyrregelverk.

Hvorvidt det faktisk blir EASA eller Luftfartstilsynet som forestår selve arbeidet i forbindelse med det enkelte sertifikat eller den enkelte godkjennelse vil avhenge av bl.a. oppgavens karakter og tilgjengelig kompetanse i Luftfartstilsynet. I den grad Luftfartstilsynets eksperter forestår arbeidet på vegne av EASA, vil disse kostnadene bli refundert av EASA. Forordningen vil ikke medføre vesentlige konsekvenser for Luftfartstilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært sendt på høring til berørte instanser. Flyselskapenes landsforening har uttrykt bekymring for kostnadseffektene av regelverket. Kommentarene har vært gjennomgått og avklart i et eget møte med FL. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0781 Kommisjonsforordning (EF) nr. 781/2005 av 24. mai 2005 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet

Sammendrag av innhold

I vedlegget til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 av 16. desember 2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, er et eget punkt 13 - Retningslinjer for utstyr. Kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2003 av 4. april 2003 gir utfyllende regler til forordning (EF) nr. 2320/2002. Begge forordningene er implementert i norsk rett. Forordning (EF) nr. 781/2005 endrer forordning (EF) nr. 622/2003, og inneholder nye regler i tilknytning til punkt 13 om røntgenutstyr. Det refererer seg f. eks. til skjerpede krav til bildekvaliteten på det tekniske utstyret som brukes på lufthavnene ved gjennomsøking av f.eks. håndbagasje.

Merknader

Norge må følge med på den teknologiske utviklingen for slikt utstyr på lufthavnene, og sørge for å anvende samme standard på utstyret som EU-landene.

Det er ingen norske lover eller forskrifter på dette området – ut over det som allerede følger av ovennevnte EU-regelverk. Innholdet i vedlegget til forordningen er klassifisert som ”EU-confidential”, og må behandles som sikkerhetsgradert etter lov om forebyggende sikkerhetstjeneste.

Sakkyndiger instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0857 Kommisjonsforordning (EF) nr. 857/2005 av 6. juni 2005 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet

Sammendrag av innhold

I vedlegget til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 av 16. desember 2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, er det et punkt 4 om passasjerer og kabinbagasje. Kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2003 av 4. april 2003 gir utfyllende regler om dette. Forordning (EF) nr. 857/2005 endrer forordning (EF) nr. 622/2003, ved at den inneholder nye regler om gjennomsøking av passasjerer på lufthavnene. Det innføres skjerpede krav til etterkontroll av passasjerer som allerede har passert metalldetektorportal.

Merknader

Luftfartstilsynet sendte 31. mai 2005 beskjed til alle lufthavnene om i praksis å gjennomføre den nye forordningen fra 1. juli 2005. Etterkontrollen skal skje i form av håndsøk iht. etablerte prosedyrer. Det kan ha som konsekvens at det tar lengre tid å få passasjerene gjennom sikkerhetskontrollene på lufthavnene. Det kan også medføre misnøye blant passasjerer som blir gjenstand for håndsøk, hvis de har passert igjennom metalldetektorportalene – uten at alarmen er gått. Formålet med den ekstra etterkontrollen, er å avdekke forhold som ikke fanges opp av metalldetektorportalene. Ettersom forordningen er trådt i kraft i EU, er det viktig at Norge har samme sikkerhetsstandard som EU-landene. Innholdet i vedlegget til forordningen er klassifisert som ”EU-confidential”, og må behandles som sikkerhetsgradert iht. lov om forebyggende sikkerhetstjeneste.

Sakkyndiger instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel V

32005 L 0020 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/20 /EF av 9. mars 2005 om endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall

Sammendrag av innhold

Rettsakten har sammenheng med utvidelsen av EU og gir de nye medlemslandene utsatt frist for å nå emballasjedirektivets mål om gjenvinning.

Merknader

Rettsakten har ikke relevans for gjennomføringen av emballasjedirektivet i Norge. Endringen innebærer ikke behov for lov- eller forskriftsendring og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert, og funnet relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

32005 D 0288 Kommisjonsvedtak av 18. mars 2005 om tilpasning av vedtak 97/80/EF om gjennomføringsbestemmelser for rådsdirektiv 96/16/EF om statistiske undersøkelser av melk og melkeprodukter

Sammendrag av innhold

Formålet med vedtaket er å gjøre en endring i eksisterende vedtak for å kunne innhente tall for proteininnholdet i melk. Samtidig blir det spesifisert at den offisielle inndelingen i NUTS-regioner skal brukes ved innsending av regionale data. Vedtaket inkluderer også et vedlegg som gir en dokumentasjon av metoder og opplegg for innsamling av statistikk over melk og melkeprodukter.

Merknader

Vedtaket er i hovedsak av teknisk karakter. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 D 0366 Kommisjonsvedtak 2005/366/EF av 4. mars 2005 om gjennomføring av rådsdirektiv 95/64/EF om statistiske oppgaver over transport av gods og passasjerer til sjøs, og tilpasning av vedleggene til dette

Sammendrag av innhold

Formålet med vedtaket er å oppdatere vedleggene til rådsdirektiv 95/64/EF, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Disse vedleggene omfatter variabler og definisjoner, klassifisering av last, klassifisering av kystområder, koder for nasjonalitetsregistrering av fartøyer, klassifisering av skipstyper, beskrivelse av datasett som skal leveres og en havneliste. Vedtaket erstatter vedtak 2000/363/EF.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0430 Kommisjonsforordning (EF) nr. 430/2005 av 15. mars 2005 for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om organiseringen av arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet når det gjelder koding for bruk i dataoverføring fra 2006, og bruk av delutvalg for innsamling av data om strukturelle variabler

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 577/98, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Forordningen fastlegger betingelsene for å kunne bruke delutvalg ved innsamling av data om strukturelle variabler, det vil si variabler det bare er nødvendig å samle inn årlige tall for. Videre angir forordningen en detaljert oversikt over hvilke variabler det skal samles inn henholdsvis årlig og kvartalsvis og hvilke koder som skal benyttes.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0448 Kommisjonsforordning (EF) nr. 448/2005 av 15. mars 2005 om tilpasning av rådsforordning (EØF) nr. 3880/91 om fremleggelse av statistiske opplysninger om fangster tatt av medlemsstater i det nordøstlige Atlanterhav

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 3880/91, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Den medfører en viss endring i inndelingen i områder det skal rapporteres fangststatistikk for. Bakgrunnen er blant annet et ønske om å få en geografisk inndeling som gjør det lettere å identifisere fiske på større havdyp. Inndelingen som danner grunnlaget for denne forordningen drøftet i The international Council for the Exploration of the Sea (ICES).

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå som har konsultert Fiskeridirektoratet, og finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0750 Kommisjonsforordning (EF) nr. 750/2005 av 18. mai 2005 om standarden for landkoder for statistikk over handelen mellom Fellesskapets og tredjestater og handelen mellom medlemsstatene

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å beskrive de koder for land og territorier som skal brukes for utenrikshandelen, og som er gjeldende fra 1. juni 2005. Den erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2081/2003 som spesifiserte den versjonen som var gyldig fra 1. januar 2004. Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/95, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forordningen som er av teknisk karakter. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0772 Kommisjonsforordning (EF) nr. 772/2005 av 20. mai 2005 om spesifikasjonene av dekningen av ulike egenskaper og definisjonen av det tekniske formatet for produksjon av årlig statistikk om stål for referanseårene 2003 til 2009

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments - og rådsforordning (EF) nr. 48/2004, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet er å beskrive definisjoner og dekning av ulike egenskaper og begreper knyttet til de dataene som skal samles inn. Dette dreier seg for eksempel om definisjonen av hva som skal regnes som skrapjern og kildene for skrapjern. Videre angir forordningen teknisk format for de dataene som skal sendes over.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forordningen som er av teknisk karakter. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0782 Kommisjonsforordning (EF) nr. 782/2005 av 24. mai 2005 om formatet for overføring av resultatene innenfor avfallsstatistikk

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 om avfallsstatistikk, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet er å gi en presis teknisk beskrivelse av det formatet som skal brukes ved overføring av tallene fra statistikken over avfall. Dette dreier seg blant annet om lengde på datafelter og de koder som skal brukes.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forordningen som er av teknisk karakter. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0783 Kommisjonsforordning (EF) nr. 783/2005 av 24. mai 2005 om tilpasning av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 om avfallsstatistikk

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 om avfallsstatistikk, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å tilpasse vedlegg II til forordning 2150/2002 om avfallskategorier til en endring som tidligere er gjort i vedleggene I og III gjennom kommisjonsforordning nr. 574/2004.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forordningen som er av teknisk karakter. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XXII Selskapsrett

32005 R 1073 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1073/2005 av 29. september 2003 om fastsettelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002

Sammendrag av innhold

Etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal EU-kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1073/2005 er fastsatt etter denne prosedyren. Forordningen endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003. De internasjonale regnskapsstandardene består av standarder som benevnes International Financial Reporting Standards (IFRS - nyere) og International Accounting Standards (IAS – eldre) samt offisielle tolkningsuttalelser til disse som benevnes International Financial Reporting Interpretation Committee (IFRIC-tokning - nyere) og Standards Interpretation Committee (SIC-tolkning - eldre).

Forordning (EF) nr. 1073/2005 setter inn IFRIC-tolkning 2: «Medlemsandeler i samvirkeforetak og tilsvarende instrumenter»

Merknader

Når forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, må denne i henhold til EØS-avtalen artikkel 7 (a) ”som sådan” gjøres til del av Norges interne rettsorden.

Sakkyndige instansers merknader

Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven vurdert hvordan forordning (EF) nr. 1606/2002 og kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslo at forordning (EF) nr. 1606/2002 fastsettes som norsk lov og at det samtidig gis lovhjemmel til å fastsette kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne som forskrifter. Forordning (EF) nr. 1606/2002 er fastsatt som lov ved regnskapsloven § 3-9 første ledd. Lovhjemmel som nevnt er gitt i regnskapsloven § 3-9 annet ledd.

32004 H 0913 Kommisjonsrekommandasjon 2004/913/EF av 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjøring for medlemmer av ledelsen i børsnoterte selskaper

Sammendrag av innhold

Rekommandasjonen, som har sin bakgrunn i handlingsplanen på selskapsrettens område av 21. mai 2003, etablerer prosedyrer for saksbehandlingen i børsnoterte selskaper når det gjelder lederlønnsfastsettelse, for å sikre selskapets aksjonærer innsyn i og innflytelse over selskapets lederlønningspolitikk. Det legges opp til at selskapet bør utarbeide en redegjørelse for selskapets lederlønnspolitikk, som det skal holdes avstemning over på generalforsamlingen. For opsjonsordninger legges det opp til særlig strenge regler. Videre legges det opp til at de individuelle lederlønningene bør fremgå i detalj i årsregnskapet, eventuelt i noter, eller i redegjørelsen.

Merknader

Rekommandasjonen er en ikke-bindende rettsakt som ikke pålegger medlemsstatene konkrete krav med hensyn til gjennomføring.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet har i høringsbrev 24. oktober 2003 foreslått tilsvarende, men noe mindre detaljerte, regler om dette i den norske allmennaksjeloven. I høringen var det delte meninger om forslagene. Mange støtter forslagene, mens andre mener det ikke bør gjelde lovregler om denne typen forhold. Norge er ikke blant de landene hvor problemene knyttet til lederavlønningssystemene har vært størst, men også for norske forhold vil en større grad av aksjonærinnflytelse og innsyn i lederlønningspolitikken være ønskelig. Justisdepartementet arbeider med et lovforslag om dette.

32005 H 0162 Kommisjonsrekommandasjon 2005/162/EF av 15. februar 2005 om rollen til eksterne styremedlemmer eller til medlemmer av tilsynsorganer i børsnoterte selskaper og om styrets/tilsynsorganets komiteer

Sammendrag av innhold

Rekommandasjonen, som har sin bakgrunn i handlingsplanen på selskapsrettens område av 21. mai 2003, inneholder prinsipper for sammensetningen av styret og bruk av komiteer i styrearbeidet i børsnoterte selskaper. Rekommandasjonen legger opp til at styret bør ha en tilstrekkelig andel uavhengige styremedlemmer, og omhandler nærmere kravet til uavhengighet. I tillegg legges det opp til krav til styremedlemmer når det gjelder kvalifikasjoner, omfanget av andre verv og lignende. Rekommandasjonen legger også opp til krav til saksforberedende underkomiteer i styrer. Videre foreslås regler om at styret årlig bør evaluere sin sammensetning og virkemåte, og bør utgi informasjon om selskapets organisering mv.

Merknader

Rekommandasjonen er en ikke-bindende rettsakt som ikke pålegger medlemsstatene konkrete krav med hensyn til gjennomføring.

Rekommandasjonens regler hører til det sakskomplekset som gjerne omtales som ”corporate governance” i selskapsretten. Rekommandasjonen med vedlegg er i hovedsak i tråd med de prinsippene for styrets funksjoner og ansvar som den norske selskapslovgivningen bygger på, og rekommandasjonen inneholder ikke noe som er i strid med reglene i den norske allmennaksjeloven. Allmennaksjeloven regulerer imidlertid ikke styremedlemmenes generelle uavhengighet (bortsett fra det som følger av habilitetsreglene), eller deres profil for øvrig, ei heller inneholder den regler om bruk av underkomiteer i styret. En eventuell gjennomføring av rekommandasjonen i norsk rett ville først og fremst innebære nye organisatoriske regler som ville innebære en langt større detaljstyring enn i dag når det gjelder styrets sammensetning og arbeidsmåte. Rekommandasjonen kan gjennomføres i form av anbefalinger utarbeidet i markedet, i stedet for i tradisjonell lovgivning. Det finnes i Norge en slik anbefaling, ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”, som også langt på vei omtaler den type forhold som rekommandasjonen omhandler. Justisdepartementet vil vurdere om det i tillegg bør foretas lovendringer, eller om det er tilstrekkelig med reglene i ”Norsk anbefaling”.