EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 27. oktober 2006

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XVI Kosmetikk

32006 D 0257 Kommisjonsbeslutning 257/2006/EF av 9. februar 2006 om endring av beslutning 96/335/EF om opprettelse av en fortegnelse og en felles nomenklatur for ingredienser i kosmetiske produkter

Sammendrag av innhold

Rettsakten innebærer en rutinemessig oppdatering av Kommisjonens såkalte ”inventory” - en oversikt over stoffer som kan brukes i kosmetikk. Oversikten er utarbeidet med sikte på at alle stoffer når de deklareres, skal navngis med en bestemt nomenklatur (en måte å kategorisere stoffer) – den såkalte INCI-nomenklaturen. INCI står for "International Nomenclature Cosmetic Ingredient”.

Merknader

Rettsakten medfører ingen endring av norsk rettstilstand og krever følgelig ingen endring i

Generell forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Rettsakten endrer kommisjonbeslutning 96/335/EF, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr.102 /1998 av 30. oktober 1998. Vedlegget til beslutning 257/2006/EF er – i likhet med vedlegget til beslutning 96/335/EF – ikke oversatt til norsk. Vedlegget er på 526 sider. Oversettelsesarbeidet vil kreve betydelige økonomiske og personalmessige ressurser, samtidig som nytteverdien er sterkt begrenset. For produsenter og handelsleddet er vurderingen at det ikke er behov for oversettelse. Når det gjelder forbrukerne, vil selve vedlegget ha minimal informasjonsverdi. For å forstå fagterminologien må forbrukerne uansett ha stor fagkunnskap eller kontakte ekspertise. I oversettelsen av selve rettsakten er det tatt inn en henvisning til at vedlegget er trykt i Den europeiske unions tidende.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner

32006 L 0029 Kommisjonsdirektiv 2006/29/EF av 8. mars 2006 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF med hensyn til at visse institusjoner utelukkes fra eller innlemmes i dets virkeområde

Sammendrag av innhold

Direktivet endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF artikkel 2 (3), der navngitte utenlandske institusjoner unntas fra sistnevnte direktivs anvendelsesområde. Dette er institusjoner som etter bestemmelsene i direktivet 2000/12/EF ville være å anse som kredittinstitusjoner, og som dermed ville falle inn under direktivets anvendelsesområde med mindre de eksplisitt er unntatt.

Merknader

Kommisjonsdirektiv 2000/12/EF om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 15/2001 av 28. februar 2001. Endringene i direktiv 2000/12/EF medfører at de institusjoner som tas inn under unntaksbestemmelsen i artikkel 2(3), ikke er underlagt de rettigheter og plikter som følger av direktivet. Det er ikke inntatt noen bestemmelser i norsk lov eller forskrift som navngir utenlandske institusjoner som er unntatt fra direktivets anvendelsesområde. Det er således ikke nødvendig med endringer i norsk lov eller forskrift som følge av at kommisjonsdirektiv 2006/29/EF tas inn i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten hører inn under Finansdepartementets og Kredittilsynets ansvarsområde. Disse finner rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel V Sjøtransport

32006 R 0336 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 336/2006 av 15. februar 2006 om gjennomføring av den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM-koden) innenfor Fellesskapet og opphevelse av rådsforordning (EF) nr. 3051/95

Sammendrag av innhold

Kommisjonen fremmet 11. desember 2003 forslag til en ny forordning vedrørende gjennomføring av ISM-koden (The International Management Code for the Safe Operation of Ships and Pollution Prevention) på passasjer- og lasteskip i EU. Forordningen opphever forordning 3051/95 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 27/1996 av 26. april 1996)..

ISM-koden ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO i 1993 og er forankret i sjøsikkerhetskonvensjonen SOLAS. ISM-koden stiller bl.a. krav til sikkerhetsstyringssystem på skip og i rederier. Formålet med koden er å få rederier til å ta større ansvar for sikkerhetsarbeidet på skip og sette sikkerhetsarbeidet inn i et system for dermed å øke sikkerheten om bord. ISM-koden er basert på de samme prinsipper som ISO 9000-serien.

Forordningen utvider virkeområdet for ISM-koden i EU til også å omfatte skip i innenriksfart.

Den nye forordningen opphever forordning 3051/95/EF, men kravene i sistnevnte videreføres. EU presiserer tonnasjereglene i forordningen ved å legge 1969-konvensjonen til grunn. Dette innebærer at flere lasteskip i utenriksfart vil omfattes av forordningen, enn etter ISM-koden/SOLAS kapittel IX.

Merknader

Norske myndigheter er positive til forordningen. Norge sendte 26. februar 2004 inn en EFTA-kommentar, hvor man blant annet foreslo at forordningen skulle utvides til å omfatte passasjerskip i innenriks fart som kan føre mer enn 100 passasjerer. Dette ut fra den risiko som er forbundet med slike skip, samt at skipene og selskapene som driver disse, er av en slik størrelse at ISM-koden kan anvendes i praksis. På grunn av stadiet i prosessen ville Kommisjonen vurdere det norske forslaget ved en eventuell senere endring av rettsakten.

For næringen innebærer forordningen at 10 nye passasjerskip får krav til sikkerhetsstyringssystem. Forordningen innebærer videre at ca. nye 95 lasteskip vil få krav til sikkerhetsstyringssystem. For rederiene vil de administrative konsekvenser i hovedsak knyttes til planlegging, utvikling og etablering av sikkerhetsstyringssystemet på land og om bord i skipene, samt til sertifisering av rederiet og skipene. For Sjøfartsdirektoratet vil de administrative konsekvenser i første rekke være arbeid relatert til planlegging, gjennomføring og oppfølging av revisjoner i forhold til det enkelte skip og rederi. Det første året blir det nødvendig å foreta en fullstendig gjennomgang av hele kvalitetssystemet til rederi/skip, noe som er meget arbeidskrevende. I de påfølgende årene etter førstegangssertifiseringen blir arbeidet noe mindre arbeidskrevende. Da skal rederienes landorganisasjoner revideres årlig, mens skipene skal revideres to ganger i hver 5-års sertifikatperiode. I tillegg kommer arbeid i forbindelse med årlig rapportering til Kommisjonen/ ESA og merarbeid i forbindelse med utarbeidelse av nye sertifikatmaler. Det bør også foretas en systematisk dokumentasjon av kvalifikasjoner til personell i direktoratet som skal foreta og lede revisjoner.

Forordningen vil bli innarbeidet i norsk rett ved endring av forskrift om sikkerhetsutstyr for lasteskip, forskrift om sikkerhetsutstyr for passasjerskip og forskrift om sikkerhetsutstyr for flyttbare innretninger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Berørte parter er blitt forelagt både Kommisjonens forslag og det reviderte forslaget fra Rådet til høring.

Kapittel VI Sivil luftfart

32006 R 0706 Kommisjonsforordning (EF) nr. 706/2006 av 11. mai 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1702/2003 med hensyn til tidsrommet da medlemsstatene kan utstede midlertidige godkjenninger

Sammendrag av innhold

I forbindelse med kommisjonsforordning (EF) nr. 1702/2003 om fastsettelse av gjennomføringsregler for luftdyktighetssertifisering og miljøsertifisering for luftfartøyer og tilhørende produkter, deler og utstyr, og for sertifisering av konstruksjons- og produksjonsorganisasjoner (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 16/2005 av 8. februar 2005) gikk man over til et system med godkjenninger av ubegrenset varighet for såkalte produksjonsorganisasjonsgodkjennelser (POA), jfr. vedleggets del 21 A 159. Dette i motsetning til tidligere system, der landene har gitt godkjennelser med begrenset varighet. EASA (Det europeiske flysikkerhetsbyrå) har etter en nærmere vurdering kommet frem til at en ny tidsfrist skal settes for medlemslandene for å tilpasse nasjonal lovgivning til systemet med ubegrenset varighet. Tidsfristen i art. 5 annet ledd er derfor satt til 28. september 2007, istedenfor 28. september 2005.

Art. 5 femte ledd som påla EASA å vurdere systemet med overgang til systemet med godkjennelser av ubegrenset varighet strykes, da slik vurdering er gjennomført.

Merknader

Rettsakten er hjemlet i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 om Det euroepsike flysikkerhetsbyrå, og innebærer at kommisjonsforordning (EF) nr. 1702/2003 blir endret på de omtalte punkter. Nevnte rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen. Endringene vil bli gjennomført i norsk rett ved å endre den norske forskriften som gjennomfører sistnevnte rettsakt. Endringene har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 0707 Kommisjonsforordning (EF) nr. 707/2006 av 8. mai 2006 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2042/2003 med hensyn til midlertidige godkjenninger og vedlegg I og III

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning 707/2006 innebærer mindre endringer i og tilføyelser til kommisjonsforordning 2042/2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøysprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 16/2005 av 8. februar 2005). Kommisjonsforordning 2042/2003 ble implementert i norsk rett ved forskrift 24. mai 2005 nr. 462 (vedlikeholdsforskriften). Kommisjonsforordning 2042/2003 ivaretar blant annet behovet for ensartede regler innen EØS-området for så vidt gjelder vedlikehold av luftfartøy og luftfartøyprodukter m.v.

Kommisjonsforordning 707/2006 medfører for det første at artikkel 7(4) i kommisjonsforordning 2042/2003 endres slik at den enkelte stats luftfartsmyndighet kan utstede tidsbegrensede godkjenninger etter kommisjonsforordning 2042/2003 vedlegg II og IV frem til 28. september 2007. Adgangen til å utstede slike tidsbegrensede godkjenninger opphørte etter tidligere bestemmelse 28. september 2005. Det har vist seg at det er behov for ytterliger tid til å tilpasse seg det nye systemet med tidsubegrensede godkjennelser.

Videre tilføyes bokstavene (f) og (g) til kommisjonsforordning 2042/2003 vedlegg I artikkel M.A.302. Reglene som tilføyes fulgte tidligere av retningslinjene til kommisjonsforordning 2042/2003 vedlegg I. Ved kodifiseringen er ordlyden noe innskjerpet. Formålet er å bedre flysikkerheten ved at det stilles krav om at det enkelte luftfartøys vedlikeholdsprogram skal evalueres periodisk, samt krav om at vedlikeholdsprogrammet endres om nødvendig.

Endelig tilføyes artikkel 66.A.55 til kommisjonsforordning 2042/2003 vedlegg III. Bestemmelsen har sin parallell i Joint Aviation Requirements (JAR) 66 artikkel 66.55 siste setning. Bestemmelsen åpner for at luftfartsmyndigheten kan kreve å få fremlagt sertifikat fra sertifisert personell. Ordlyden er noe innskjerpet i forhold til JAR 66.

Merknader

Kommisjonsforordning 2042/2003 ble implementert i norsk rett ved forskrift 24. mai 2005 nr. 462 (vedlikeholdsforskriften).

På bakgrunn av foranstående forventes kommisjonsforordning 707/2006 ikke å få nevneverdige rettslige, administrative eller økonomiske konsekvenser, verken for private eller norske offentlige myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 0730 Kommisjonsforordning (EF) nr. 730/2006 av 11. mai 2006 om luftromsklassifisering og tilgang for flyginger utført i samsvar med visuellflygereglene over flygenivå 195

Sammendrag av innhold

Ifølge europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 551/2004 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 87/2006 av 2. juni 2006)) skal det utarbeides harmoniserte krav til ’klassifisering’ av luftrommet i medlemsstatene. Hovedformålet med regelverket om luftromsdesign er å oppnå en harmonisering av luftromsklassifiseringen i det øvre luftrommet i EU og å få en forenkling av dagens rutestruktur gjennom et felles sett med prinsipper og kriterier for ruter det ytes lufttrafikktjeneste i. Gjennom dette regelverket ønsker man å oppnå både en sikkerhets-, effektivitets- og miljøgevinst.

Artikkel 3 i forordningen pålegger medlemsstatene å klassifisere alt luftrom over FL 195 som ’luftromsklasse C’. Her skal all flytrafikk styres av lufttrafikktjenesten, og fly som opereres visuelt skal separeres fra trafikk med fly som styres vha. instrumenter. Det settes spesielle begrensninger på trafikk med fly som opereres visuelt i denne kategorien luftrom.

Merknader

Det er ansett at en slik harmonisering vil kunne gi en sikkerhetsgevinst. Det har tidligere vært et problem at de forskjellige europeiske landene opererer med forskjellige luftromsklasser innenfor samme høydesjikt. I forbindelse med dette kan det imidlertid nevnes at det system som EU legger seg på med hensyn til luftromsklassifisering, er en videreføring av EUROCONTROLs strategi for den fremtidige utvikling av denne virksomheten utviklet for organisasjonen ECAC 1ECAC= European Civil Aviation Conference; en europeisk luftfartsorganisasjon der Norge er medlem.. Med bakgrunn i dette dokumentet ble luftromsklasse C innført over FL 195 i (nesten) hele ECAC-området fra 27. desember 2003. For Norges vedkommende innebar dette en endring fra luftromsklasse A og G til luftromsklasse C. Artikkel 3 i luftromsdesignforordningen utgjør med andre ord ikke noe mer enn det som allerede er på plass i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til rettsakt har ikke vært sendt på formell høring til berørte instanser, men Luftfartstilsynet og Avinor har deltatt i en internasjonal konsultasjonsprosess organisert av EUROCONTROL, samt at det har pågått en løpende koordineringsprosess mellom Samferdselsdepartementet og øvrige berørte instanser. Luftfartstilsynet og Forsvaret sitter som observatører i Single Sky-komitéen (Komiteen for det felles luftrom).

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 1032 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1032/2006 av 6. juli 2006 om fastsettelse av krav til automatiske systemer for utveksling av flygedata med sikte på underretning, samordning og overføring av flyginger mellom flygekontrollenheter

Sammendrag av innhold

Som for hjemmelsforordningen (forordning (EF) nr. 552/2004 – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 67/2006 av 2. juni 2006) er forordningens formål ivaretakelse av flysikkerhet ved å sikre interoperabilitet mellom ulike systemer, komponenter og tilhørende prosedyrer som benyttes av de ulike lufttrafikktjenesteenhetene i Europa. Frem til nå har kravene som sikrer interoperabilitet, i liten grad vært formelt forankret i lov/forskrift, selv om en viss grad av interoperabilitet har vært oppnådd gjennom Eurocontrols arbeid.

Forordningen omhandler de nærmere bestemmelser for koordinering og overføring av data mellom ulike lufttrafikktjenesteenheter. Det settes krav til systemer for utarbeiding av flygedata hos lufttrafikktjenesteenhetene som håndterer sivil trafikk, samtidig som det settes krav til systemer for utveksling av flygedata i den grad det eksisterer flere systemer som må utveksle informasjon med hverandre i forbindelse med sivile lufttrafikktjenesteenheter og militære kontrollenheter.

Forordningen forutsetter at Eurocontrol, når det gjelder forhold som fordrer operasjonell koordinering mellom flysikringstjenestetilbydere, kan få i oppdrag å utarbeide nærmere fellesskapsspesifikasjoner som blir en form for ikke-bindende regelverk ved at dersom disse følges, er det forutsatt at kravene i forordningen er oppfylt.

Merknader

Arbeidet vedrørende interoperabilitet ble igangsatt av Eurocontrol i april 2004 på bakgrunn av mandat gitt av EU for å utvikle forslag til regelverk. Behandlingen i Eurocontrol før overleveringen til Kommisjonen har vært grundig og har involvert berørte aktører. Regelverket ble noe forsinket fra Eurocontrol på grunn av grunnleggende og tungtveiende kommentarer om grensesnittet mellom sivil og militær luftfart, tidspunktet for forordningens ikrafttredelse og overgangsordninger, i tillegg til erkjennelsen av nødvendigheten av å inkludere sikkerhetskrav i forbindelse med interoperabilitet. Etter gjennomgang på flere møter ble forslaget godkjent av Komiteen for det felles luftrom i desember 2005. Forut for avstemningen i Komiteen for det felles luftrom uttrykte Norge støtte til vedtakelse av forordningen.

Regelverket har i første rekke betydning for tekniske løsninger og utøvelsen av Avinors og Forsvarets virksomhet. Avinor og Forsvaret har hovedsakelig sammenfallende interesser hva angår utformingen av forordningen. I forbindelse med prosessen under behandlingen av regelverket i Komiteen for det felles luftrom har Luftfartstilsynet hatt en løpende dialog med Avinor og Forsvaret.

De tekniske løsninger som skal muliggjøre forordningen er under utvikling innen ATM-industrien (flysikringsindustrien). Utviklingen er et samarbeid mellom ANSP (operatører av luftsikringstjenesten), ATM-industrien og SES med finansielt bidrag fra EU. For å tilfredsstille forordningen vil Avinor integrere de tekniske løsninger i egne ATM-systemer. Avinors investeringsprogram er innrettet mot en systemoppgradering i samsvar med forordningens forutsetninger.

Forordningen kan innarbeides i norsk rett som forskrift med hjemmel i luftfartsloven.

Sakkyndige instansers merknader

Luftfartstilsynet har ikke spisskompetanse på dette området. Norske myndigheter støtter seg derfor til de faglige anbefalinger fra blant annet Eurocontrol om at forordningen vil kunne bidra til å bedre flysikkerheten, og finner at eventuelle administrative og kostnadsmessige ulemper i utgangspunktet vil oppveies av dette. På denne bakgrunn er Luftfartstilsynet positiv til norsk tilslutning til forordningen. Avinor og Forsvaret har deltatt på møter i forbindelse med Eurocontrols konsultasjonsprosess høsten 2004 og har kommet med skriftlige høringskommentarer. Forordningen er samlet sett akseptabel for Avinor og Forsvaret. Forordningen vil tre i kraft for Norge først etter at hovedforordningene om et felles europeisk luftrom har trådt i kraft (jf. St.prp. nr. 87 (2005-2006).

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 1033 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1033/2006 av 4. juli 2006 om fastsettelse av regler for framgangsmåtene for flygeplaner i fasen før flyging for det felles europeiske luftrom

Sammendrag av innhold

Som for hjemmelsforordningen (forordning (EF) nr. 552/2004 – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 67/2006 av 2. juni 2006) er forordningens formål ivaretakelse av flysikkerhet ved å sikre interoperabilitet mellom ulike systemer, komponenter og tilhørende prosedyrer som benyttes av de ulike lufttrafikktjenesteenhetene i Europa. Frem til nå har kravene som sikrer interoperabilitet, i liten grad vært formelt forankret i lov/forskrift, selv om en viss grad av interoperabilitet har vært oppnådd gjennom Eurocontrols arbeid.

Forordningen gjelder for sivil trafikk som flyr i henhold til instrumentflygereglene (omtales i henhold til fagsjargongen som ”GAT-trafikk”). Det fastsettes prosedyrer for innsendelse av flygeplaner for denne trafikken. Regelverket skal sikre samsvar i flygeplaner ved første gangs innsending/innlevering av flygeplaner og ved senere korrigeringer. Gjennom etableringen av ”Integrated Initial Flight Plan Processing System” (Det integrerte behandlingssystem for opprinnelig flygeplan – IFPS) sikres operatører, piloter og lufttrafikktjenesteenheter en oppdatert oversikt over alle flygeplaner og deres status.

Forordningen innføres som en følge av at man har oppgradert tekniske systemer innen lufttrafikktjenesten, og må sees i sammenheng med de løsninger Eurocontrol har valgt når det gjelder koordinering og overføring av data mellom enheter i lufttrafikktjenester (jf. forordning (EF) nr. 1032/2006, omtalt ovenfor).

Forordningen forutsetter at Eurocontrol, når det gjelder forhold som fordrer operasjonell koordinering mellom flysikringstjenestetilbydere, kan få i oppdrag å utarbeide nærmere fellesskapsspesifikasjoner som blir en form for ikke-bindende regelverk ved at dersom disse følges, er det forutsatt at kravene i forordningen er oppfylt.

Merknader

Arbeidet med gjennomføringsbestemmelsene vedrørende interoperabilitet ble igangsatt av Eurocontrol i april 2004 på bakgrunn av mandat gitt av EU for å utvikle forslag til regelverk. Behandlingen i Eurocontrol før overleveringen til Kommisjonen har vært grundig og har involvert berørte aktører. Regelverket ble noe forsinket fra Eurocontrol på grunn av grunnleggende og tungtveiende kommentarer om grensesnittet mellom sivil og militær luftfart, tidspunktet for forordningens ikrafttredelse og overgangsordninger, i tillegg til erkjennelsen av nødvendigheten av å inkludere sikkerhetskrav i forbindelse med interoperabilitet. Etter gjennomgang på flere møter ble forslaget godkjent av Komiteen for det felles luftrom i desember 2005. Forut for avstemningen i Komiteen for det felles luftrom uttrykte Norge støtte til vedtakelse av forordningen.

Regelverket har i første rekke betydning for utøvelsen av Avinors og Forsvarets virksomhet. Avinor og Forsvaret har hovedsakelig sammenfallende interesser hva angår utformingen av forordningen. I forbindelse med prosessen under behandlingen av regelverket i Komiteen for det felles luftrom har Luftfartstilsynet hatt en løpende dialog med Avinor og Forsvaret.

Forordningen innebærer langt på vei ei videreføring av krav som allerede gjelder i Europa i dag. Det er kun elementer Avinor må justere i sine systemer for å tilpasse seg forordningen, og den nødvendiggjør ikke vesentlige nye investeringer. Noe av grunnen er at Avinor har hatt IFPS (system for håndtering av flygeplaner) siden 1996.

Avinor har tatt høyde for konsekvensen for tilpassingene til forordningen i sitt langsiktige investeringsprogram.

Forordningen kan innarbeides i norsk rett som forskrift med hjemmel i luftfartsloven.

Sakkyndige instansers merknader

Luftfartstilsynet har ikke spisskompetanse på dette området. Norske myndigheter støtter seg derfor til de faglige anbefalinger fra blant annet Eurocontrol om at forordningen vil kunne bidra til å bedre flysikkerheten, og finner at eventuelle administrative og kostnadsmessige ulemper i utgangspunktet vil oppveies av dette. På denne bakgrunn er Luftfartstilsynet positiv til norsk tilslutning til forordningen. Avinor og Forsvaret har deltatt på møter i forbindelse med Eurocontrols konsultasjonsprosess høsten 2004 og har kommet med skriftlige høringskommentarer. Forordningen er samlet sett akseptabel for Avinor og Forsvaret. Forordningen vil tre i kraft for Norge først etter at hovedforordningene om et felles europeisk luftrom har trådt i kraft (jf. St.prp. nr. 87 (2005-2006).

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

32006 R 0601 Kommisjonsforordning (EF) nr. 601/2006 av 18. april 2006 om iverksetting av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 når det gjelder dataformat og prosedyren for overføring av data

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å angi det tekniske formatet for data som skal overføres til Eurostat basert på området utenriksregnskap, internasjonal handel med tjenester og utenlandske direkteinvesteringer.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32006 R 0602 Kommisjonsforordning (EF) nr. 602/2006 av 18. april 2006 om tilpasning av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 ved oppdatering av kravene til data

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å gjøre enkelte endringer i definisjoner og spesifikasjoner som er gitt i vedlegg til forordning nr. 184/2005 om utenriksregnskap, internasjonal handel med tjenester og utenlandske direkteinvesteringer.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Som en følge av forordningen skal det leveres statistikk over norske selskapers direkteinvesteringer i utlandet. Statistikken krever regnskapsopplysninger om utenlandske datter- og tilknyttede selskaper, hvor eneste kilde er Skattedirektoratets utenlands­oppgave. Som et resultat av arbeidet med nytt internprisings­regelverk, legges Skattedirektoratets utenlandsoppgave trolig ned, uten at de aktuelle opplysningene blir videreført i ny oppgave. Statistisk sentralbyrå kan derfor bli nødt til å etablere en ny undersøkelse for at Norge skal kunne overholde denne forordningen og europaparlaments- og rådsforordning nr. 184/2005. SSB må regne må å måtte bruke minst et årsverk for bare for å etablere en undersøkelse om utgående direkteinvesteringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32006 R 0676 Kommisjonsforordning (EF) nr. 676/2006 av 2. mai 2006 om tilpasning av forordning (EF) nr. 1980/2003 om iverksetting av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om Fellesskapets statistikk om inntekt og levekår (EU-SILC) når det gjelder definisjoner og oppdaterte definisjoner

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 og til kommisjonsforordning (EF) nr. 1980/2003, som begge er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å gi enkelte land fritak fra å levere tall for bruttoinntekt det første året. Landene skal senest levere slike tall fra 2007.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32006 R 0698 Kommisjonsforordning (EF) nr. 698/2006 av 5. mai 2006 om iverksetting av rådsforordning (EF) nr. 530/1999 når det gjelder kvalitetsvurderinger av strukturstatistikken over arbeidskostnader og lønn

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om strukturstatistikk over arbeidskraftskostnader og lønn, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Videre knytter den seg til forordningene nr. 1726/1999 og 1916/2000, der variablene er nærmere spesifisert. Formålet med denne forordningen er å beskrive innhold i kvalitetsrapporteringen og de kriterier som skal legges til grunn. Kvalitetsrapporten skal oversendes Eurostat seneste 24 måneder etter utløpet av referanseperioden det blir samlet data for.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32006 R 0701 Kommisjonsforordning (EF) nr. 701/2006 av 25. april 2006 om fastlegging av detaljerte regler for iverksetting av forordning (EF) nr. 2494 når det gjelder tidsperioden ved innsamling av priser for harmonisert konsumprisindeks

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 2494/95 om harmonisert konsumprisindeks, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å etablere en standardperiode for innsamling av priser til bruk i den harmoniserte konsumprisindeksen. Målet er å forbedre prisindeksens sammenlignbarhet og pålitelighet. Forordningen spesifiserer at innsamlingen av priser skal skje over minst en arbeidsuke ved midten av kalendermåneden som indeksen skal gjelde for. For varer som har skarpe og uregelmessige variasjoner innen samme måned skal prisene samles over en lengre periode. Som slike varer er nevnt energiprodukter og ferske matvarer

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget, og har hatt faglige motforestillinger ettersom det etter SSBs oppfatning ikke var godt nok begrunnet at en spredning av prisinnsamling vil øke kvaliteten av konsumprisindeksen. SSB har likevel godtatt den vedtatte forordningen ettersom man ikke har funnet sterke nok grunner til å be om unntak og den gjelder for alle land innen EU. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen vil medføre endringer i prisinnsamlingen i Norge, og det er anslått et behov for ekstra tilførsel av ett årsverk i 2007 for å iverksette denne. Dette forutsettes dekket over SSBs budsjett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XXII Selskapsrett

32006 R 0708 Kommisjonsforordning (EF) nr. 708/2006 av 8. mai 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til internasjonal regnskapsstandard (IAS) 21 samt tolkning nr. 7 fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC)

Sammendrag av innholdet

Etter forordning nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal EU-kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning nr. 708/2006 er fastsatt etter denne prosedyren. Forordningen endrer kommisjonsforordning nr. 1725/2003. De internasjonale regnskapsstandardene består av standarder som benevnes International Financial Reporting Standards (IFRS – nyere) og International Accounting Standards (IAS – eldre) samt offisielle tolkningsuttalelser til disse som benevnes International Financial Reporting Interpretation Committee (IFRIC-tokning – nyere) og Standards Interpretation Committee (SIC-tolkning – eldre).

Forordning nr. 708/2006 setter inn IFRIC tolkning nr. 7: ”Anvendelse av metoden for inflasjonsjustering i henhold til IAS 29: ’Finansiell rapportering i økonomier med høyinflasjon’” og en endring i IAS 21: ”Virkningene av valutakursendringer — Nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet”. IFRIC 7 klargjør kravene i henhold til IAS 29. Endringen i IAS 21 presiserer kravene med hensyn til et foretaks investeringer i utenlandsk virksomhet.

Merknader

Kommisjonsforordningen er ved endring 9. juni 2006 inntatt i forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder, jf. regnskapsloven § 3-9 annet ledd.

Sakkyndige instansers merknader

Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven vurdert hvordan forordning nr. 1606/2002 og kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne, bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår at forordning nr. 1606/2002 fastsettes som norsk lov og at det samtidig gis lovhjemmel til å fastsette kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne som forskrifter. Forordning nr. 1606/2002 er fastsatt som lov ved regnskapsloven § 3-9 første ledd. Lovhjemmel som nevnt er gitt i regnskapsloven § 3-9 annet ledd.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32006 D 0771 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 771/2006/EF av 11. mai 2005 omet Europeisk år for like muligheter for alle (2007)

Sammendrag av innhold

Prosjektet skal bidra til gjennomføringen av

• EUs direktiv mot etnisk diskriminering (tilsvarende vår diskrimineringslov)

(direktiv mot diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av alder, funksjonshemning, tro/livssyn og seksuell legning (tilsvarende antidiskrimineringsbestemmelsene i vår arbeidsmiljølov),

• EUs direktiv om likestilling mellom kjønnene (tilsvarende vår likestillingslov), og
• antidiskrimineringsbestemmelsen i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, som omfatter kjønn, rase, farge, etnisk eller sosialt opphav, genetiske trekk, språk, religion eller tro, politisk eller annen oppfatning, medlemskap i en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel, funksjonshemming, alder eller seksuell legning.

Prosjektet består av to hoveddeler 1) Fellesskapstiltak 2) Nasjonale tiltak. Begge består av ulike møter, arrangementer, kampanjer og lignende.

Samlet budsjett for 2007 er 9 mill. euro.

Merknader

Prosjektet er tematisk nært knyttet til EUs antidiskrimineringsprogram, hvor AID har ansvaret for Norges deltakelse, og Europarådets ungdomskampanje for mangfold og deltakelse (2006/2007), hvor BLD koordinerer den norske deltakelsen.

EØS/EFTA-landene er invitert til å delta. Norsk kontingent for 2007 vil være om lag 1,5 mill kr. Dette vil bli dekket under budsjettene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å delta i programmet. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil lede det praktiske arbeidet.

EØS-komitébeslutning om endringer i EØS-avtalens protokoll 31 for å åpne for Liechtensteins deltakelse i Eures

Sammendrag av innhold

Det europeiske arbeidsformidlingssamarbeidet Eures er et nettverk som knytter sammen EU-kommisjonen og de nasjonale arbeidsmarkedsmyndighetene og partene deres i medlemsstatene. Eures er et effektivt instrument for å bidra til å fremme og muliggjøre mobilitet i EØS-området og formidle jobber på tvers av landegrensene.

Norge deltar i Eures-nettverket gjennom Arbeids- og velferdsetaten. Norge har deltatt fullt ut i Eures-samarbeidet siden 1997 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 56/2006 av 28. oktober 1996, som trådte i kraft 1. mai 1997).

Liechtenstein har, som det eneste av de tre EFTA/EØS-landene, hittil ikke formelt deltatt i Eures. Grunnen er at Liechtenstein tidligere har hatt spesielle overgangsordninger når det gjelder fri bevegelighet for personer. Disse er nå endret slik at de kun gjelder spørsmål knyttet til bosetting. Det er ikke lenger begrensninger knyttet til adgang til arbeidsmarkedet (med unntak for borgere fra nye medlemsland i samsvar med reglene for overgangsperioder for disse).

Det er i dag 14 000 grensearbeidere som daglig krysser grensen til Liechtenstein. I lys av dette ønsker Liechtenstein å delta i Eures-samarbeidet. Protokoll 31 til EØS-avtalen foreslås endret for å åpne for det.

Merknader

Forslaget har vært vurdert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som ikke har hatt merknader.