EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 31. mai 2002

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

301 L 0056 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/56/EF av 27. september 2001 om endring av rådsdirektiv 78/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varmeanlegg for kupeen i motorvogner

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1 s. 3), og opphever rådsdirektiv 78/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varmeanlegg for kupeen i motorvogner, som også er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1 s. 1039).
Endringene gjelder en utvidelse av anvendelsesområdet for rådsdirektiv 78/548/EØF til også å omfatte krav til varmeanlegg av forbrenningstypen samt montering av disse. Rådsdirektiv 78/548/EØF oppheves og erstattes med direktiv 2001/56/EF.

Merknader

Kjøretøyforskriften kap. 20 inneholder en henvisning til kravene i rådsdirektiv 78/548/EØF. Forskriften må endres for å gjennomføre direktivet. Direktivet får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0092 Kommisjonsdirektiv 2001/92/EF av 30. oktober 2001 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 92/22/EØF om sikkerhetsglass og rutematerialer i motorvogner og deres tilhengere og rådsdirektiv 70/156/EØF om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer rådsdirektiv 92/22/EØF om sikkerhetsglass og rutemateriale på motorvogner og tilhengere. Endringene er av administrativ art og gjør EU-typegodkjenningsordningen mer ensartet samt forenkler typegodkjenningsprosedyrene. Definisjoner av sikkerhetsglass og rutemateriale i dette direktivet vil nå følge pkt. 2 i siste versjon av ECE-reg. nr. 43 som er vedtatt tiltrådt av EU.

Rådsdirektiv 92/22/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94, bind 1A s. 324).

Merknader

Kjøretøyforskriften kap. 31 må endres for å gjennomføre direktivet. Direktivet får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

301 L 0015 Kommisjonsdirektiv 2001/15/EF av 15. februar 2001 om stoffer som kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/15/EF fastsetter en liste over stoffer som kan anvendes ved fremstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. Det gjelder f.eks. næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon, dietetiske næringsmidler til spesielle medisinske formål og næringsmidler til bruk ved krevende muskelaktivitet, særlig for idrettsfolk. Direktivet viser til direktiv 89/398/EØF om næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige formål, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 576).

Merknader

Rene aminosyrer, som inngår i listen, er i Norge klassifisert som legemidler bortsett fra brukt i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn, dietetiske næringsmidler til spesielle medisinske formål og i næringsmidler beregnet til bruk i energiberegnet kost for vektreduksjon der hvor det er nødvendig for å sikre proteinkvaliteten.

I forbindelse med gjennomføring av direktivet i norsk rett må forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov endres ved at det utarbeides et vedlegg med liste over tillatte næringsstoff-forbindelser.

Sakkyndige instansers merknader

Norske myndigheter har vært betenkt over at frie aminosyrer skal kunne inngå i alle produkter som omfattes av direktiv 89/398/EØF, spesielt med tanke på produktgruppen næringsmidler til bruk ved krevende muskelaktivitet. Norske myndigheter mener at det ikke er ønskelig å tilsette frie aminosyrer i næringsmiddelprodukter hvor hensikten er en annen enn å forbedre proteinkvaliteten i produktet. Produkter omfattet av direktiv 89/398/EØF skal imidlertid meldes til næringsmiddelmyndighetene før de frambys på det norske marked. Myndighetene kan kreve dokumentasjon for at produktene er egnet til det formål de frambys til, jf. direktiv 89/398 artikkel 9 nr. 3. Etter en totalvurdering har norske myndigheter derfor funnet direktivet akseptabelt.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0022 Kommisjonsdirektiv 2001/22/EF av 8. mars 2001 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll med nivåer av bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler.

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/22/EF omhandler prøvetakingsmetoder og analysemetoder for bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD som skal benyttes av myndighetene i kontrollvirksomhet. (3-MCPD=3-monochlorpropandiol, som er et stoff som dannes som følge av en kjemisk reaksjon i enkelte næringsmidler, f.eks. ved oppvarming. Stoffet er kreftfremkallende, men ikke gentoksisk.) Det henvises til direktiv 2001/22 i forordning 466/2001/EF som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer, deriblant tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler. Forordning 466/2001 er funnet relevant og akseptabel av Statens næringsmiddeltilsyn og Spesialutvalget for næringsmidler, og vil bli innlemmet i EØS-avtalen på et senere tidspunkt. Jf. for øvrig omtale av forordningen i heftet med antatt EØS-relevante vedtatte EF-rettsakter, november 2001, s. 187.

Det er viktig at myndighetene tar ut prøver og analyserer dem på en tilfredsstillende måte, slik at det ikke kan knyttes usikkerhet til analyseresultatene.

Merknader

Det er viktig at prøvetaking og analysering foregår på en enhetlig måte. Direktivet vil bidra til å minimalisere feil eller mangler ved prøvetaking og analysering, noe som sikrer et mer pålitelig analyseresultat.

Det er behov for å lage henvisning til dette metodedirektivet i ny forskrift om "forurensende stoffer i næringsmidler" tilsvarende forordning 466/2001/EF som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer, deriblant tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0048 Kommisjonsdirektiv 2001/48/EF av 28. juni 2001 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/48/EF endrer vedleggene til direktivene 86/362/EØF og 90/642/EØF, som er en del av EØS avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 4 s. 505 og 611), ved å fastsette høyere, midlertidige grenseverdier for azoksystrobin i aubergine, paprika, havre, humle og ert, og for kresoksim-metyl i asparges, jordbær og andre små frukter og bær. Samtidig blir fristen for ikrafttreden av den lave grenseverdien for rester av acefat i fersken, fastsatt i direktiv 2000/42/EF, utsatt til 1. desember 2001. Direktiv 2000/42/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 134/2001 av 23. november 2001.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. Direktivet vil imidlertid ikke føre til endringer mht. godkjenning av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av plantevernmidler ligger under EUs plantevernmiddeldirektiv 91/414/EØF. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Godkjenning av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0057 Kommisjonsdirektiv 2001/57/EF av 25. juli om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/57/EF endrer vedleggene til direktivene 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 505, s. 512 og s. 611) ved å fastsette grenseverdier for ugrasmidlet fluroksypyr. Med unntak av for korn fastsettes alle grenseverdier ved stoffets analytiske bestemmelsesgrense.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. Direktivet vil imidlertid ikke føre til endringer mht. godkjenning av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av plantevernmidler ligger under EUs plantevernmiddeldirektiv 91/414/EØF. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Godkjenning av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0061 Kommisjonsdirektiv 2001/61/EF av 8. august 2001 om bruk av visse epoksy-derivater i materialer og gjenstander som kan komme i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/61/EF omhandler visse epoksy-forbindelser i plast, overflatebelegg eller lim som kommer i kontakt med matvarer. De nevnte monomerene/utgangsstoffene tillates ikke benyttet i emballasjen etter 31. desember 2004. Før denne dato stilles det krav til migrasjon fra emballasjen til næringsmidlene for de omtalte monomerene/utgangsstoffene, som angis i vedlegg til direktivet.

Merknader

Norsk regelverk vedrørende materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler er harmonisert med EUs regelverk til og med kommisjonsdirektiv 1999/91/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 74/2000 av 2. oktober 2000 (5. endring av direktiv 90/128/EØF - plastdirektivet, jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 582). På områder hvor EU ikke har utarbeidet detaljerte krav, benytter Statens næringsmiddeltilsyn blant annet tysk regelverk (BgVV) som retningsgivende.

Norske myndigheter ser det som en fordel at EUs regelverk blir supplert innen området epoksy-forbindelser, ved at grenseverdier settes for de mest problematiske forbindelsene. Dette direktivet er et skritt i riktig retning. Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler må endres i overenstemmelse med direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0062 Kommisjonsdirektiv 2001/62/EF av 9. august 2001 om endring av direktiv 90/128/EF om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/62/EF innebærer en rekke endringer av direktiv 90/128/EØF, som er en del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 582. Det nye direktivet fastslår at silikoner eksplisitt skal unntas fra definisjonen av plast. Det åpnes også for at samsvar med spesifikke migrasjonsgrenser kan dokumenteres ved allment aksepterte modellberegninger i stedet for ved testing. Videre deles listen over stoffer som inntil videre kan benyttes i næringsmiddelemballasje (liste B) i to, og omfatter nå både monomerer og tilsettingsstoffer. Det blir satt en tidsfrist, 31. desember 2004, for opphør av B-listene. Generelle spesifikasjoner vedrørende primære aromatiske aminer omtales i et eget avsnitt, og tre nye stoffer får egne spesifikasjoner (vedlegg IV 1. og 2.). En ny liste med fotnoter tilføyes, inkludert noen endringer i tidligere fotnoter (vedlegg V).

Merknader

Norsk regelverk vedrørende materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler er harmonisert med EUs regelverk. På områder hvor EU ikke har utarbeidet detaljerte krav, benytter Statens næringsmiddeltilsyn blant annet tysk regelverk (BgVV) som retningsgivende.

Norske myndigheter ser det som en fordel at EUs regelverk blir oppdatert når det gjelder plast til bruk i næringsmiddelemballasje. Særlig er denne endringen et viktig skritt i retning av å få opprettet posivtivlister for plastmonomerer og tilsettingsstoffer i plast innen en fastsatt frist.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning..

300 R 0331 Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 av 17. desember 1999 om tilføyelse av vedlegg V til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 omhandler detaljerte krav til form, farge, skrift og størrelse på logo som kan brukes i merking av økologiske produkter. Logoen kan kun brukes i merkingen av produkter produsert i EU, og produktene kan ikke inneholde ingredienser fra tredjeland. Dette gjelder innenfor de 95% av ingrediensene som må være økologisk produsert. Innenfor de 5% av ingrediensene som kan være fra konvensjonell produksjon kan opprinnelseslandet være et tredjeland.

Logoen kan kun brukes til merking av produkter som er pakket i lukkede pakninger. Det er ikke tillatt å benytte logoen i markedsføring. Logoen er utformet som et kornaks i midten av en ring av stjerner, og rundt disse stjernene skal det stå «Økologisk landbruk».

Merknader

Det er foreløpig liten foredling av økologiske næringsmidler i Norge. Videre antas det at det vil være mest aktuelt å benytte logoen på varer til eksport. Da det er få virksomheter som eksporterer økologiske produkter, vil bruken av logoen antageligvis være begrenset. Det må imidlertid påregnes noe ekstrakostnader knyttet til administrasjon av merket.

Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer, fastsatt 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det vil bli utarbeidet en henvisning til kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der bl.a. Fiskerdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 R 2491 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2491/2001 av 19. desember 2001 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer minimumsbestemmelsene for inspeksjon av økologisk landbruksproduksjon og tilhørende produktmerking.

Minimumsbestemmelsene for inspeksjon er gitt i vedlegg III til rådsforordning 2092/91. Rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 ). Kommisjonsforordning 2491/2001 reviderer vedlegg III og innebærer både strukturelle og innholdsmessige endringer. Vedlegget har fått et kapittel med generelle krav først, deretter en spesiell del med egne avsnitt for planteproduksjon, husdyrhold, foredling og import. Det er laget et nytt avsnitt om aktører som har kontrakt med tredjepart om virksomhet underlagt kontrollordningen.

Bakgrunnen for revisjonen er et ønske om å forhindre svindel med økologiske produkter. Inspeksjonsbestemmelsene er tilpasset den økologiske landbruksproduksjon slik den foregår i dag, ofte med mange aktører og ulike typer virksomhet, så som import, transport, lagring og pakking. De nye bestemmelsene skal sikre sporbarhet gjennom hele produksjons- og handelskjeden

Merknader

Forordningen er uproblematisk for Norge.

Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer av 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det må innarbeides en henvisning til denne forordningen i forskriften. Statens næringsmiddeltilsyn vil endre sin instruks til Debio. Landbrukstilsynet vil vurdere å gjøre det samme

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 R 2589 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2589/2001 av 27. desember 2001 om endring av forordning 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av import fra tredjeland som angitt i rådsforordning 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 2092/91 og 94/92 er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 og s. 107). Kommisjonsforordning 2589/2001 av 27. dersember 2001 endrer vedlegget til kommisjonsforordning (EØF) 94/92 når det gjelder Tsjekkias status som ekvivalensland til EU for import av økologisk merkede produkter.

I henhold til artikkel 11(1) i rådsforordning (EØF) 2092/91 kan importerte produkter kun frambys som økologiske dersom opprinnelseslandet er oppført på Kommisjonens liste over land som er vurdert til å ha et regelverk og en kontrollordning for økologiske landbruksprodukter som tilsvarer EUs system. Disse landene omtales som ekvivalensland. Etter at EUs regler for økologisk produksjon ble utvidet til å omfatte husdyrproduksjon og animalske produkter i juli 1999, har Kommisjonen mottatt søknader fra flere land om utvidelse av status som ekvivalensland til å gjelde også animalske produkter.

Tsjekkia er et av landene som har søkt. Etter å ha gjennomgått dokumentasjonen derfra, har Kommisjonen kommet til den konklusjon at Tsjekkias kan anses som ekvivalensland også for animalske produkter, med unntak av produkter som er fra gårdsbruk under omlegging.

Merknader

Forordningen er uproblematisk for Norge.

Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer av 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det må innarbeides en henvisning til denne forordningen i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XIII Legemidler

301 R 2162 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2162/2001 av 7. november 2001 som endrer vedlegg I, II og III til forordning (EØF) nr. 2377/1990 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rammeforordning 2377/90, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 3, s. 509), og som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Anti-infeksjonsmidlet cefacetril er tilført vedlegg I, til bovine arter (storfe). Antiparasittmidlene deltametrin og imidokarb er tilført vedlegg I, til henholdsvis beinfisk og bovine arter.

De organiske forbindelsene bronopol,ammoniumlaurylsulfat og kalsiumpantotenat er tilført vedlegg II, henholdsvis til beinfisk og til alle næringsmiddelproduserende arter. Menthae arvensis aetheroleum, en substans med vegetabilsk opprinnelse, er tilført vedlegg II, til alle næringsmiddelproduserende arter.

Anti-infeksjonsmidlet kanamycin er tilført vedlegg III, til bovine, porcine og ovine arter (storfe, gris, sau), kanin og kylling. Bestemmelsen gjelder til 1.1.2004.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse og senere endringer til denne må endres.

Cefacetril finnes ikke i noen veterinærpreparater med markedsføringstillatelse i Norge. Det innvilges i minimal grad spesielt godkjenningsfritak for substansen. Deltametrin finnes i et preparat som det er søkt markedsføringstillatelse for, og det brukes i stor utstrekning på godkjenningsfritak. Imidocarb finnes ikke i preparater med markedsføringstillatelse, men brukes til storfe på godkjenningsfritak. Bronopol brukes en god del på godkjenningsfritak til fisk/rogn. Kalsiumpantotenat, Menthae arvensis aetheroleum og kanamycin finnes ikke i noen veterinærpreparater med markedsføringstillatelse. Kanamycin brukes i minimal grad på godkjenningsfritak.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XV Farlige stoffer

300 L 0080 Kommisjonsdirektiv 2000/80/EF av 4. desember 2000 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414 om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter med henblikk på konsolidering av vedlegget og å oppføre ytterligere ett virksomt stoff (lambda-cyhalotrin)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2000/80/EF omhandler konsolidering av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten), samt beslutning om å inkludere ytterligere et "eksisterende" virksomt stoff, lamdacyhalotrin, i denne listen. Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 575).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene med hemblikk på eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Kommisjonsdirektiv 2000/80/EF erstatter tidligere publiserte direktiver vedrørende de øvrige virksomme stoffene som hittil er oppført på positivlisten.

Ved vurdering av skadedyrmidler som inneholder lamdacyhalotrin for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til brukereksponering, potensiell effekt på vannlevende organismer og bier og andre nyttedyr (inkludert risikoredusende tiltak), samt rester i mat og fare for akutte effekter av dette.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for bestemmelsene i direktivet. Direktiv 2000/80/EF har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Det virksomme stoffet lamdacyhalotrin er godkjent i plantevernmidler på markedet i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

301 L 0087 Kommisjonsdirektiv 2001/87/EF av 12. oktober 2001 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter med henblikk på oppføring av acibenzolar-s-metyl, cyclanilid, jernfosfat, pymetrozin og pyraflufen-etyl som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/87/EF inkluderer fem EU-nye virksomme stoffer: acibenzolar-s-metyl, cyclanilide, jernfosat, pymetrozin og pyraflufen-efyl, i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av preparater som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Acibenzolar-s-metyl, cyclanilide, jernfosat, pymetrozin: Beskyttelse av vannlevende organismer.

Pyraflufen-efyl: Potensiell effekt på alger og vannlevende planter inkludert eventuelle tiltak for å redusere risikoen

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for bestemmelsene i direktivet. Direktiv 2001/87/EF har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Godkjenningsstatus for stoffene i Norge:

Acibenzolar-s-metyl: Har aldri vært på markedet i Norge.

Cyclanilide: Har aldri vært på markedet i Norge.

Jernfosfat: Godkjent i plantevernmidler på markedet i Norge.

Pymetrozin: Har aldri vært på markedet i Norge. Dette stoffet ble innmeldt i 1993, siden har ingenting skjedd.

Pyraflufen-efyl: Trukket av importør i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

301 L 0090 Kommisjonsdirektiv 2001/90/EF av 26. oktober 2001 om sjuende tekniske tilpasning til vedlegg I til direktiv 76/769/EØF om begrensninger i markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter (kreosot)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir bestemmelser for begrensninger av markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter. Direktiv 2001/90/EF er en endring av bestemmelsene vedrørende stoffet kreosot.

I direktiv 94/60/EF, som er 14. endring av direktiv 76/769/EØF, ble det innført visse restriksjoner for markedsføring og bruk av kreosot til behandling av tre. Bl.a. ble det gitt begrensninger på innholdet av det sterkt kreftframkallende stoffet benzo(a)pyren og vannekstraherbare fenoler. Direktiv 2001/90/EF er en innstramming av disse bestemmelsene. Generelt sies det at kreosot ikke skal benyttes til behandling av tre, og at trevirke som er behandlet med kreosot ikke skal slippes på markedet. Det gis imidlertid unntak for behandling av trevirke i industrielle installasjoner eller når det benyttes av profesjonelle brukere.

Direktiv 76/769/EØF er en del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 (1991-92), s. 259. Direktiv 94/60/EF er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 45/95 av 22. juni 1995.

Merknader

Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier inneholder bestemmelser som i praksis innebærer at kjemikalier merket med faresymbol og betegnelsen "meget giftig" eller "giftig" ikke kan omsettes til vanlige forbrukere. Direktiv 94/60/EF er implementert i norsk rett ved endring av 6. mars 1998 i forskrift om begrensning av import, eksport, produksjon, omsetning eller bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter av 21. desember 1993. Sistnevnte forskrift vil måtte endres.

På bakgrunn av kreosot og benzo(a)pyrens helse- og miljøfarlige egenskaper, er det positivt at bestemmelsene skjerpes. Stoffene inngår i en stoffgruppe (PAH) der Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslippene vesentlig innen 2010, og direktivet vil bidra til bedre oppnåelse av dette målet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

301 L 0091 Kommisjonsdirektiv 2001/91/EF av 29. oktober 2001 om 8. tekniske tilpasning til vedlegg I til direktiv 76/769/EF om begrensninger i markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter (heksakloretan)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler for begrensninger av markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter. Direktiv 2001/91/EF er en endring av bestemmelser i direktiv 97/16/EF, som er 15. endring av direktiv 76/769/EØF, vedrørende stoffet heksakloretan.

Diretiv 97/16/EF medfører at PARCOM beslutning om heksakloretan er rettsakt i hele EU (ikke alle EU medlemsstater deltar i PARCOM). PARCOM er Pariskommisjonen som igjen er Pariskonvensjonens utøvende organ. Pariskonvensjonen har som formål å hindre forurensning fra landbaserte kilder.

Ved et mandat av 4. mars 1996 ga Rådet Kommisjonen fullmakt til å forhandle fram en beslutning med sikte på å gradvis fjerne bruken av heksakloretan, med visse unntak for bruk i metallindustrien for ikke-jern-metaller, særlig for bruk i ikke-integrerte aluminiumsstøperier og i visse magnesiumlegeringer. De forhandlingene som fant sted på møtet til Oslokommisjonen og Pariskommisjonen i Oslo i juni 1996, førte til at PARCOM beslutning 96/1 om gradvis avvikling av bruken av heksakloretan i metallindustrien for ikke-jern-metaller, kom i stedet for beslutningene 92/4 og 93/1 om det samme emnet. I beslutning 96/1 ble det fastsatt at unntak fra forbudet om bruken av heksakloretan skulle vurderes på nytt i 1998. Direktiv 2001/91/EF opphever unntak gitt i direktiv 97/16/EF på grunn av den tekniske utviklingen, dvs. det var ikke behov for unntak lengre.

Direktiv 76/769/EØF er en del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 (1991-92), s. 259. Direktiv 97/16/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komite beslutning nr. 49/98 av 29. mai 1998.

Merknader

Forskrift om forbud mot bruk av heksakloretan i framstilling eller prosessering av ikke-jern-metaller av 9. april 1999 implementerer direktiv 97/16/EF. Nevnte forskrift vil måtte endres. Dette skulle ikke implisere noen spesielle konsekvenser siden vi ikke kjenner til at heksakloretan benyttes i de aktuelle industrier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeid- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

301 L 0099 Kommisjonsdirektiv 2001/99/EF av 20. november 2001 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter med henblikk på oppføring av glyfosat og tifensulforon-metyl som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/99/EF inkluderer to eksisterende virksomme stoffer, glyfosat og tifensulfuron-metyl, i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i hht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til følgende:
Glyfosat: Beskyttelse av grunnvann i sårbare områder, spesielt der glyfosat blir benyttet til annet enn jordbruksformål.

Tifensulfuron-metyl: Beskyttelse av grunnvann og potensiell effekt på vannlevende planter inkludert eventuelle tiltak for å redusere risikoen.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for bestemmelsene i direktivet. Direktiv 2001/99/EF har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Godkjenningsstatus for stoffene i Norge:

Glyfosat: Godkjent i plantevernmidler på markedet i Norge.

Tifensulfuron-metyl: Godkjent i plantevernmidler på markedet i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

301 L 0103 Kommisjonsdirektiv 2001/103/EF av 28. november 2001 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter med henblikk på oppføring av 2,4-diklorfenoksyeddiksyre (2,4-D) som et aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/103/EF inkluderer et eksisterende virksomt stoff", 2,4- diklorfenoksyeddiksyre (2,4-D), i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både "eksisterende" virksomme stoffer (dvs på markedet per 25.juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i hht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder 2,4- D for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til beskyttelse av grunnvann i sårbare områder, dermal absorpsjon og leddyr som er utenfor målgruppen.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for bestemmelsene i direktivet. Direktiv 2001/103/EF har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Godkjenningsstatus i Norge:

Preparater som inneholder 2,4- D ble forbudt i Norge i 1997 grunnet at andre preparater som kan brukes til samme formål, har en gunstigere miljø- og helseprofil.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

Vedlegg VI Trygd

301 Y 0210.02 Den administrative kommisjon for vandrearbeideres resolusjon av 29. juni 2000 vedrørende kriterier for oppføring av ytelser som "særlige ikke-avgiftsbaserte ytelser" i vedlegg II del III eller vedlegg IIa i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Resolusjonen angir visse standardiserte kriterier for ytelser som kan føres opp i vedleggene II.III og IIa i forordning (EØF) nr. 1408/71, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 25).Oppføring av en ytelse i disse vedleggene innebærer at ytelsen skal gis fra bostedslandet og ikke eksporteres. Hovedelementet er en angivelse av rammen for begrepene "ikke-avgiftsbaserte" og "særlige" ytelser (dvs. ytelser som er skattefinansiert og som har trekk både av trygdeytelser og sosialhjelpsytelser som gis på skjønnsmessig basis), samt hva som menes med at en ytelse er et tillegg til eller erstatning for "ordinære" ytelser.

Det er også tatt med en presisering av hva som ligger i ytelser spesielt beregnet på funksjonshemmede.

Siktemålet med resolusjonen er å lette den forberedende behandling av denne type spørsmål i Den administrative kommisjon, før den gir sin tilrådning til Kommisjonen.

Merknader

Rettsakten krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

301 D 0891 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av forordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 om lovgivning som får anvendelse på utsendte arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som midlertidig arbeider utenfor den kompetente stat

Sammendrag av innholdet:

Beslutningen inneholder presiseringer av lovvalgsreglene for utsendte arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende etter forordningens artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2. Disse reglene gir personer som utfører et midlertidig arbeid av inntil ett års varighet mulighet til å opprettholde tilknytningen til trygdeordningene i hjemlandet (utsendingslandet), og dermed være fritatt fra medlemskap i trygdeordninger i arbeidslandet etter dette lands lovgivning. Bestemmelsene representerer således et unntak fra den generelle regelen i forordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 13 nr. 2 bokstav a til c om at arbeidslandets/flaggstatens lovgivning får anvendelse. Formålet med utsendingsbestemmelsene er å underlette vedkommendes mulighet til å utøve sin rett til fri personbevegelighet i praksis. Reglene bidrar dessuten til å sikre kontinuitet i trygdedekningen og unngå hyppige skift mellom ulike ordninger. I forbindelse med utsending etter de omhandlede bestemmelser skal den kompetente trygdeinstitusjonen i hjemlandet (utsendingslandet) utstede en blankett E101.

Beslutningen er en revisjon av Den administrative kommisjons beslutning nr. 162 om samme forhold som følge av nyere rettspraksis (EF-domstolens avgjørelser av 10. februar 2000 i saken C-202/97 Fitzwilliam mot Landelijk instituut sociale verzekeringen og 30. mars 2000 i saken C-178/97 Banks m.fl. mot Théâtre Royal de la Monnaie/Koninklijke Muntschouwburg).

Justeringene gjelder bl.a. tilpasninger i motivene (annen betraktning) om hensynet til å fremme det frie tjenesteutbytte og fjerne hindringer for dette, og bestemmelsene i beslutningens nr. 2 til 10, herunder:

presisering av at selvstendig næringsdrivende i sitt opprinnelsesland (senderstaten) skal opprettholde den infrastruktur som er nødvendig for der å utøve eller gjenoppta sin selvstendige virksomhet i samsvar med kravene som stilles i senderstatens lovgivning, herunder eksempelvis kontorfasiliteter, avgiftsinnbetaling til trygden, evt også skatt og merverdiavgift, besittelse av identitetskort for næringsdrivende eller som medlem av handelsstanden (nr. 2 nytt annet ledd),

presisering av at en virksomhet som ansetter arbeidstakere med henblikk på utsending, må drive reell virksomhet (utøve aktivitet av et betydelig omfang) i den medlemsstat hvor den er etablert (nr. 3 pkt. b),

presisering av at blankett E101 kan gis med tilbakevirkende kraft, dvs. selv om den utstedes under eller etter utløpet av utsendingsperioden, men at den normalt helst skal gis på forhånd (nr. 6),

understreking av forpliktelsen til samarbeid mellom de berørte institusjoner (nr. 7),

angivelse av Den administrative kommisjons rolle som forliksinstans i konfliktsaker om E101-tilfeller; de berørte stater kan legge saken fram for dette organ hvis de ikke blir enige om hvilken lovgivning som får anvendelse (nr. 9),

utarbeiding av regler om god praksis ("Code of good Practice") for institusjonell samhandling i forbindelse med utsending (nr. 10).

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

301 D 0655 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 182 av 13. desember 2000 om fastsettelse av felles rammer for innsamling av data om behandling og avgjørelse om pensjonssøknader

Sammendrag av innholdet

Beslutningen inneholder nærmere administrative retningslinjer om fastsettelse av felles rammer for innsamling av data om behandling og avgjørelse av pensjonssøknader. Hensikten er å få innsamlet de viktigste grunndata om saksbehandlingstider i alderspensjonssaker som gjelder flere medlemsland, med sikte på tiltak for å redusere behandlingstiden, bl. a. ved bruk av ny teknologi. Det gjelder bare statistiske opplysninger (lengste, korteste og gjennomsnittlig behandlingstid m.v. ved hhv behandlende og kompetent institusjon og samlet).

Merknader

Beslutningen er vedtatt av i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav d) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 117. Disse to forordningene er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Vedlegg VII Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

301 L 0019 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/19/EF av 14. mai 2001 om endring av rådsdirektivene 89/48/EØF og 92/51/EØF om et generelt system for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, samt av rådsdirektivene 77/452/EØF, 77/453/EØF, 78/686/EØF, 78/687/EØF, 78/1026/EØF, 78/1027/EØF, 80/154/EØF, 80/155/EØF, 85/384/EØF, 85/432/EØF, 85/433/EØF og 93/16/EØF for yrkene allmennsykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, arkitekt, farmasøyt og lege

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer de generelle direktivene for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og sektordirektivene for allmennsykepleiere, tannleger, veterinærer, jordmødre, arkitekter, farmasøyter og leger. Direktivet omtales ofte som SLIM-direktivet, fordi det er et ledd i SLIM-initiativet om forenkling av EU-lovgivningen for Det indre marked generelt.

Når det gjelder de generelle systemdirektivene 89/48/EØF og 92/51/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 277 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr 40 (1993-94) bind 11A s. 67), er vedtaket utformet med henblikk på å oppnå en mer ensartet anvendelse og fortolkning av dem i alle medlemslandene. Kravet om å legge vekt på søkers yrkespraksis i godkjenningsvurderingen er også forsterket.

De viktigste endringene gjelder sektordirektivene. Alle disse har nå fått de samme forenklede prosedyrene for oppdatering av listene over kvalifikasjoner og spesialiseringer som skal godkjennes automatisk, som til nå bare har fått anvendelse for leger (rådsdirektiv 93/16/EØF). Kravene til saksbehandlingstid er strammet inn til maksimum 3 eller 4 måneder, avhengig av direktiv, fra fullstendig søknad er levert. I tillegg bidrar vedtaket til å sikre det juridiske grunnlaget ved vurderinger av utdanning og opplæring fra tredjeland.

Som resultat av forliksbehandlingen har i tillegg kravene til veiledet praksisopplæring i allmennmedisin for leger blitt utvidet fra minimum 2 til minimum 3 år. Direktivet trer i kraft i EU 1. januar 2003. Første kull som oppfyller direktivets krav, må få autorisasjon innen 1. januar 2006.

Merknader

Direktivet medfører ikke lovendringer, da direktivene som dette direktivet endrer, allerede er gjennomført i Norge. Imidlertid er behovet for forskriftsmessige endringer som følge av det utvidede kravet til veiledet praksisopplæring i allmennmedisin for leger til vurdering i Helsedepartementet i forbindelse med en gjennomgang av turnusordningen som foretas i Sosial- og helsedirektoratet. Det samme gjelder eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av dette kravet.

Når det gjelder endringene for øvrig, kan de nye fristene for saksbehandling etter sektordirektivene medføre en viss økning i kravene til saksbehandlerkapasitet for søknadsbehandling. På den annen side vil de forenklede oppdateringsprosedyrene lette administrasjonen på et høyere nivå. Kravene til at det nå må legges mer vekt på søkers yrkespraksis i godkjenningsvurderingen i hht. de generelle direktivene og kvalifikasjoner fra utlandet i hht. sektordirektivene er imidlertid entydig positivt, idet begge er i tråd med norsk politikk både om realkompetansevurdering og bedre bruk av innvandreres kompetanse.

Sakkyndige instansers merknader

Sosial- og helsedirektoratet er av den oppfatning at direktivet vil kunne medvirke til å styrke den faglige kvaliteten i allmennmedisinen og bidra til å sikre kontinuiteten i kommunehelsetjenesten.

Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for utdanning der Utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartemntet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartemntet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel V Sjøtransport

301 L 0096 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/96/EF av 4. desember 2001 om harmoniserte krav og prosedyrer for trygg lasting og lossing av bulkskip

Sammendrag av innholdet

Direktivet inneholder bindende rettsregler om lasting og lossing av tørrbulkskip. Formålet med reglene er å sikre at laste/ losseoperasjonene ikke medfører fare for skade på skipet eller så store belastninger på skipet at det over tid medfører fare for skipets sjødyktighet. Direktivet bygger på anbefalinger vedtatt i IMO (International Maritime Organisation). Operatører av laste/ losseterminaler for tørrbulk pålegges å følge relevante IMO-koder og anbefalinger om samarbeid mellom skip og terminal, herunder prosedyrer for samarbeid og kommunikasjon mellom skipet og laste-/losseterminalene. Videre skal terminaloperatørene iverksette kvalitetssikringssystemer som sikrer at bl.a. ledelse og drift av terminalene blir planlagt, utført og regelmessig evaluert i henhold til spesifikke kvalitetskrav. Skipsfører pålegges det overordnede ansvar for sikker lasting og lossing av skipet. Direktivet krever at det skal etableres rutiner for rapportering på overholdelsen av de fastsatte prosedyrene, og at statlige myndigheter har et system for kontroll med overholdelse av reglene, inkludert inspeksjon av laste/ losseterminaler.

Merknader

Det er i gjeldende norske lover eller forskrifter ikke fastsatt regler som regulerer de forhold direktivet gjelder. Det vil således være behov for endringer i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv, og lov av 9. juni 1903 nr. 7 om statskontroll med skibes sjødygtighed mv. (sjødyktighetsloven) samt fastsettelse av forskrift.

De administrative og økonomiske konsekvensene for de private aktørenes del vil særlig ligge i at bulkterminalene må implementere de rutiner og kvalitetssikringssystemer som følger av direktivet. Etter implementeringen antas det ikke å medføre administrative/økonimiske konsekvenser av betydning.

På myndighetssiden ligger de administrative og økonomiske konsekvensene i at direktivet stiller krav om at staten skal føre tilsyn med overholdelse av regelverket, herunder stikkontroller ved terminalene, samt rapportering til EU.

Sakkyndiges instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0105 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/105/EF av 19. desember 2001 om endring av direktiv 94/57/EF om felles regler og standarder for organisasjoner som utfører inspeksjon og tilsyn av skip

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer direktiv 94/57/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 30/95 av 19.mai 1995), som har som formål å etablere felles regler og standarder for godkjenning av klasseselskaper og andre organisasjoner som kan autoriseres til å besiktige og sertifisere skip på vegne av en medlemsstat i samsvar med internasjonale konvensjoner. Det nye direktivet har særlig sin bakgrunn i Erika-ulykken utenfor Frankrike i 1999, og innebærer i hovedsak en justering av kontrollen med og sanksjonsmulighetene overfor godkjente klasseselskaper, strengere krav til godkjente klasseselskap og at det settes en felles standard for økonomisk ansvar for klasseselskapene.

Merknader

Norge har implementert direktiv 94/57/EF i forskrift om besiktigelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktigelser m.v. Det nye direktivet kan gjennomføres i norsk rett ved endringer i denne forskriften. Implementering kan gi behov for økte ressurser, da kontrollen med klasseselskapene øker. Samtidig innebærer direktivet at Kommisjonen overlates mer ansvar for å følge opp klasseselskapene, og dette kan medføre at nasjonal kontroll av godkjente utenlandske klasseselskap blir redusert.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet har deltatt i den nasjonale oppfølging av forslaget. Norge har i all hovedsak støttet endringene som nå er vedtatt. Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0106 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/106/EF av 19. desember 2001 om endring av direktiv 95/21/EF (havnestatskontroll)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/106/EF endrer direktiv 95/21/EF, som er inkludert i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 20/96 av 26. mars 1996). Formålet med direktiv 95/21/EF er å redusere og/eller fjerne substandard skip fra Fellesskapets havner og farvann. Dette søkes oppnådd ved å etablere et harmonisert system for havnestatskontroll innen Fellesskapet av skip som benytter Fellesskapets havner og farvann for å påse at disse oppfyller internasjonale krav til sikkerhet, vern av det marine miljø, samt helse og arbeidsmiljø om bord. Endringen som nå er vedtatt har særlig sin bakgrunn i Erika-ulykken utenfor Frankrike i desember 1999, og innebærer en innstramming av regelverket vedrørende havnestatskontroll slik at kontroll mer skal rettes mot de skip som anses å utgjøre spesielt stor sikkerhets- og miljørisiko. Det er dessuten vedtatt å innføre mulighet for å nekte visse skip adgang til europeiske havner. Dette gjelder skip som gjentatte ganger er blitt tilbakeholdt, og som fører flagget til et av de land som ligger dårligere an enn gjennomsnittet på statistikkene for havnestatskontroll. Endringsdirektivet inneholder også nye regler om utvidet inspeksjon av visse skipstyper, strengere oppfølging av inspeksjonene og detaljerte rapporteringsrutiner m.m.

Merknader

Norge har implementert direktiv 95/21/EF med endringsdirektiv i Sjødyktighetsloven og i forskrift om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner, samt ved instruks for Sjøfartsdirektoratets tjenestemenn. Implementering av det nye direktivet vil medføre endringer i Sjødyktighetsloven og ovennevnte forskrift. Gjennomføring av direktivet vil krever en vesentlig økning av Sjøfartsdirektoratets ressurser.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet har deltatt i den nasjonale oppfølging av forslaget. Norge har i hovedsak støttet endringene. Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

KOM(2000)0466 Kommisjonsmelding om retningslinjer for vurderingen av kjemiske, fysiske og biologiske agenser og industrielle prosesser som anses som farlige for sikkerheten eller helsen til gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer (rådsdirektiv 92/85/EF)

Sammendrag av innholdet

Meldingen inneholder retningslinjer for arbeidsgivers plikt etter rådsdirektiv 92/85/EF til å foreta særskilt risikovurdering av arbeidsmiljøet for gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer. Risikovurdering skal foretas i forhold til kjemiske, fysiske og biologiske faktorer, ulike arbeidsprosesser, herunder ergonomi, utførelse av arbeid og fysisk og psykisk slitasje. Arbeidsgiver har deretter plikt til å iverksette relevante tiltak.

Rådsdirektiv 92/85/EF er innlemmet i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12A s. 59).

Merknader

Direktiv 92/85/EF om helse og sikkerhet på arbeidsplassen for gravide og arbeidstakere som nylig har født eller ammer er gjennomført i norsk rett ved forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø av 25. august 1995 og forskrift om verne- og miljøregler og permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon av 14. februar 1995 for arbeidstakere på skip.

Selve retningslinjene, som denne saken gjelder, er ikke et juridisk bindende dokument og krever således ikke tilpasning i nasjonal rett. Når de tas inn i EØS-avtalen vil de fungere som et nyttig verktøy for norske arbeidsgivere.

Sakkyndige instansers merknader

Retningslinjene har vært behandlet i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, som fant dem akseptable og relevante for Norge.

300 L 0034 Rådsdirektiv 2000/34/EF av 22. juni 2000 om endring av rådsdirektiv 93/104/EØF om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden til å omfatte sektorer og aktiviteter nå unntatt fra direktivet

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget ble vedtatt fremmet av Kommisjonen i november 1998 som en del av en "pakke" som inneholder en kommisjonsmeddelelse om organiseringen av arbeidstiden i sektorer og aktiviteter unntatt fra "arbeidstidsdirektivet" 93/104/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 av 28. juni 1996), et forslag til et rådsdirektiv om organisering av arbeidstiden for mobile arbeidstakere som utfører veitransport, samt selvstendige sjåfører, og to forslag til direktiver om organiseringen av arbeidstiden for sjøfolk. Pakken inneholdt også en rekommandasjon fra Kommisjonen om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 180 om sjøfolks arbeidstid og bemanning, og av protokoll (1996) til ILO-konvensjon nr. 147 om minimumsstandarder for handelsskip. Fremleggelsen av disse forslagene er en oppfølgning av Hvitboken fra 1997 om sektorer og aktiviteter unntatt fra arbeidstidsdirektivet, og kommer etter en lang prosess med konsultasjoner og forhandlinger med partene i arbeidslivet.

Direktiv 2000/34/EF har som mål å sikre at arbeidstakere som i dag ikke er omfattet av arbeidstidsdirektivet, blir beskyttet mot skadelige virkninger på sin helse og sikkerhet forårsaket av lange arbeidsøkter, for lite hvile eller uregelmessig arbeidstid. Arbeidstidsdirektivet 93/104/EF er endret til å omfatte alle ikke-mobile arbeidstakere, inkludert leger under utdanning. Det omfatter nå også arbeidstakere "offshore" og jernbanearbeidere med nødvendige justeringer. I tillegg får mobile arbeidstakere innen veitransport, luftfart og havfiske en garanti for tilstrekkelig hvile og en begrensning på antall arbeidstimer i året. Disse omfattes også av direktivets bestemmelser om 4 ukers betalt ferie og visse bestemmelser for nattarbeid og skiftarbeid, herunder helsekontroller. Direktivet unntar sjøfarten. Det er vedtatt et eget direktiv for denne sektoren. Arbeidstid for fiskere er regulert ved en særbestemmelse i artikkel 17 B. Bestemmelsen legger opp til at medlemsstatene kan velge å regulere ukentlig arbeids- eller hviletid. I tillegg fastsetter direktivet et ufravikelig krav om ukentlig arbeidstid på 48 timer beregnet i gjennomsnitt over ett år. Direktivet åpner for å regulere arbeids-/hviletid gjennom tariffavtaler.

Merknader

Arbeidstidsdirektivet 93/104/EF ble implementert gjennom visse endringer i arbeidsmiljøloven i april 1998. De sektoransvarlige departementer har vurdert om det er behov for endringer i særlover eller forskrifter som gjelder de aktuelle sektorer regulert gjennom direktiv 2000/34/EF. Gjennomgangen har vist at gjennomføring av direktivet for fiskere vil medføre endringer i lov om arbeidstid på skip og lov om Norsk internasjonalt skipsregister.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

301 D 0831 Kommisjonsvedtak 2001/831/EF av 27. november 2001 om tildeling av miljømerket til tekstilprodukter

Sammendrag av innholdet

Vedtaket referer til eksisterende kriterier for tildeling av det europeiske miljømerket (den blå blomsten) til tekstilprodukter som ble vedtatt gjennom kommisjonsvedtak 1999/178/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 122/1999 av 24. september 1999), og forlenger gyldigheten av disse fram til 31. august 2003.

Merknader

Vedtak 1999/178/EF er tidligere funnet akseptabelt og relevant fra norsk side og innlemmet i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Det norske ansvarlige organ under EUs miljømerkeordning, Stiftelsen Miljømerking Norge, har funnet forlengelsen uproblematisk, og Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet slutter seg til denne vurderingen.

301 D 0832 Kommisjonsvedtak 2001/831/EF av 27. november 2001 om tildeling av miljømerket til fottøy

Sammendrag av innholdet

Vedtaket referer til eksisterende kriterier for tildeling av det europeiske miljømerket til miljømerket til fottøy som ble vedtatt gjennom Kommisjonsbeslutning 1999/179/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 122/1999 av 24. september 1999) og forlenger gyldigheten av disse fram til 31. august 2003.

Merknader

Vedtak 1999/179/EF er tidligere funnet akseptabelt og relevant fra norsk side og innlemmet i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Det norske ansvarlige organ under EUs miljømerkeordning, Stiftelsen Miljømerking Norge, har funnet forlengelsen uproblematisk, og Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet slutter seg til denne vurderingen.

Kapittel III Luft

301 D 0744 Kommisjonsvedtak 2001/744/EF av 17. oktober 2001 om endring av vedlegg V til rådsdirektiv 1999/30/EF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 17. oktober 2001 å endre vedlegg V til rådsdirektiv 1999/30/EF om grenseverdier for svoveldioksid (SO 2), nitrogenoksider (NO og NO 2), svevestøv (PM 10) og bly. Direktiv 1999/30/EF om grenseverdier for lokal luftkvalitet er det første i en serie datterdirektiver til rammedirektivet for lokal luftkvalitet (direktiv 96/62/EF). Det er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 137/2001 av 9. november 2001).

Vedlegg V til direktiv 1999/30/EF omfatter øvre og nedre vurderingsterskel og metoden for fastsettelse av tersklene. For å tydeliggjøre beregningsprosedyren er vedlegg V endret.

Merknader

Grenseverdier for stoffene i luft er i Norge gitt i forskrift til forurensingsloven om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy av 30. mai 1997. Forskriften er for tiden under revisjon for å implementere rammedirektivet for luftkvalitet, samt 1. og 2. datterdirektiv. En ny forskrift om lokal luftkvalitet vil avløse forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Gjeldende grenseverdier for støy vil bli videreført i en egen forskrift.

Direktivet er en presisering av forståelsen av vedlegg V og vil gjøre det enklere å bestemme når øvre og nedre vurderingsterskel er overskredet. Direktivet vil ikke ha noen andre konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for miljø, som fant rettsakten relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

300 R 2037 Rådsforordning (EF) nr. 2037/2000 av 29. juni 2000 som erstatter rådsforordning (EF) nr. 3093/94 om stoffer som bryter ned ozonlaget

Sammendrag av innholdet

Ozon-nedbrytende stoffer har tidligere vært regulert av rådsforordning (EF) nr. 3093/94 (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 57/1996 av 28. oktober 1996). Forordning (EF) nr. 2037/2000 som opphever denne har fire hovedelementer:

1. Utfasing av alle hydroklorfluorkarboner (HKFK). All bruk av HKFK, dog unntatt vedlikehold av eksisterende anlegg, vil bli ulovlig etter 2001. Produksjon av XPS-skumplast vil bli forbudt og faste klimaanlegg med mindre enn 100 kW vil bli forbudt fra 2002. Produksjon av PUR-skum og bruk av HKFK i reversible varmepumper vil bli forbudt fra 2004. Etterfylling av eksisterende utstyr med nyprodusert HKFK skal avvikles innen utgangen av 2009. Resirkulert HKFK vil kunne brukes til etterfylling av eksisterende utstyr frem til 2015.

2. Raskere utfasing av metylbromid enn i tidligere vedtatt plan. Det er også satt et tak på bruken av metylbromid og vedtatt en plan for gradvis reduksjon av metylbromid for karantene- og lagringsformål.

3. Umiddelbart forbud mot produksjon, salg og bruk av bromklormetan og forslag til en ordning for å inkludere andre nye ozon-reduserende stoffer som pr. i dag ikke er inkludert i Montrealprotokollen.

4. Alle ozon-nedbrytende stoffer som fra før er ulovlig å produsere og importere, vil nå også være ulovlig å bruke og formidle. Dette vil gjøre det mulig å bedre kontrollere ulovlig handel med ozon-nedbrytende stoffer. Nye og strengere regler innebærer krav til mimimumskvalifikasjoner og treningsprogrammer for personer som har befatning med ozon-nedbrytende stoffer, obligatoriske systemer for gjenvinning og destruksjon, samt forbedrede systemer for kontroll og tildeling av lisenser.

Hensikten med de vedtatte endringene er å overholde Montrealprotokollens innstramming fra 1997 om stoffer som reduserer ozonlaget og å få full utfasing av alle ozonreduserende stoffer så snart som mulig. Den nye forordningen går for øvrig lengre enn Montrealprotokollen på flere viktige områder. Den innebærer bl.a. følgende nye bestemmelser:

Produsenter og importører skal sikre at produksjon, salg og egen bruk av metylbromid skal utfases trinnvis på følgende måte: 25% reduksjon i forhold til 1991-nivå innen 31.12.1999, 60% innen 13.12.2001, 75% innen 31.12.2002 og full utfasing innen 31.12.2003. EU-land skal rapportere om sin utfasingsstrategi og bruk av ozon-nedbrytende stoffer til Kommisjonen.

Basisnivået for hydroklorfluorkarboner (HKFK) reduseres til 2,0% (mot det opprinnelige utkastet som hadde 2,6%) av KFK-forbruket i 1989 + HKFK-forbruket i 1989 regnet som ODP 1ODP: Ozonreduserende potensial-tonn med virkning fra 1.1.2001. Importører og produsenter skal sikre at salg og eget bruk av HKFK reduseres med 15 % fra 1.1.2002 i forhold til nevnte basisnivå, 55 % fra 1.1.2003, 70 % fra 1.1.2004, 75% fra 1.1 2008 og full utfasing innen 31.12.2009.

Det er forbud mot bruk av KFK, halon, HKFK og metylbromid i definerte produkter og formål fra nærmere fastsatte tidspunkter, med unntak av definert kritisk bruk. Tilbydere av HKFK skal bære 70 % av utgiftene for senere destruksjon.

Halon-anlegg skal tas ut av bruk innen 31.12.2003, med unntak av definert kritisk bruk. Alle ozon-reduserende stoffer skal gjenvinnes fra kjøle-/ klimaanlegg, løsemiddelutstyr og brannslukkingsutstyr. Det settes krav til årlig lekkasjekontroll av faste kjøleanlegg med mer enn 3 kg kjølevæske.

Merknader

En viktig miljønytte av forordningen vil være en raskere utfasing av metylbromid og HKFK i EØS-landene enn det Montrealprotokollen legger opp til, samt redusert lekkasje av ozon-reduserende stoffer generelt.

Miljøverndepartementet har vedtatt forskrifter som oppfyller alle krav i rådsforordning (EF) nr. 3093/94. Den nye forordningen krever gjennomgang/revisjon av fem forskrifter på området (KFK/halon-, HKFK-, metylbromid-forskriften, forskrift om innsamling av kjøleskap og midlertidig forskrift om unntak fra KFK/halon-forskriften), samt at en ny forskrift om nye ozon-reduserende stoffer må utarbeides. SFT (Statens forurensningstilsyn) har startet arbeidet, og utkast til et omarbeidet regelverk ble sendt ut på høring i slutten av september 2001. En ny forskrift om ozonreduserende stoffer trådte i kraft fra 1. januar 2002.

En foreløpig vurdering antyder at de eventuelle nye kravene som vil medføre kostnader for Norge, er forbudet mot omsetning og etterfylling av KFK-holdige kuldeanlegg fra 1. januar 2001, raskere utfasing av metylbromid, samt strengere bruksrestriksjoner på HKFK frem til utfasing.

Forbudet mot bruk av gjenvunnet halon til brannslukkingsformål vil ikke medføre praktiske og sikkerhetsmessige problemer for Norge. Det er et fåtall virksomheter som er gitt dispensasjoner til bruk av halon utover 2001. Bruken har knyttet seg spesielt til halon-anlegg med eksplosjonshemmende egenskaper. Miljøverndepartementet har vurdert kraftanlegg i fjell som installasjoner av nasjonal sikkerhetsmessig betydning og kan således utstyres med halonanlegg (jfr. forordningens vedlegg VII om kritisk bruk av halon).

All etterfylling av HKFK-baserte kjølesystemer i fiskerifartøyer avvikles innen 2015. Reduserte importkvoter og eventuell endring i avgiftspolitikken vil kunne gi mangel på HKFK og økte priser i årene forut. Kostnadene knyttet til omstilling kan bli betydelige.

Dersom skumplastindustrien ikke klarer en gradvis overgang til HKFK-frie alternativer før 2010, vil knapphet på HKFK kunne bli resultatet. Det vil i så tilfelle gi skumplastindustrien et omfattende investeringsbehov.

Endringen vil også forplikte Norge til å fastsette krav til kvalifikasjoner hos personell som skal arbeide med kuldemedier. Det er usikkert om egne forskrifter og en offentlig godkjenningsordning må etableres.

Det er vedtatt to endringsforordningen til forordning 2037/2000. Den ene (2038/2000), se egen omtale under, gjelder astmaspray, såkalte "metered dose inhalers" (MDIs) og medisinske "pumper" med klorfluorkarboner som drivgass. Forordningen er vedtatt for at ny EU-lovgivning ikke skal hindre eksport av MDIs som inneholder KFK for essensiell bruk i utviklingsland.

Den andre (2039/2000), se omtale under, er en følge av at europeisk industri har fremmet forslag om at referanseår for beregning av utfasingstakt for HKFK skal være 1999 fremfor 1996. Forordningen er vedtatt for at importører og produsenter skal beholde sine markedsandeler og oppleve en jevn fordeling av utfasingsforpliktelsene.

Endringsforordningene får ingen praktisk eller administrativ betydning for Norge. Hverken produksjon eller eksport av slike produkter forekommer i Norge i dag. Reglene om MDIs må sees i lys av EUs arbeid med å etablere utfasingsstrategier for KFK-holdige MDIs under Montrealprotokollen. Importen av HKFK har falt fra 62 ODP tonn i 1996 til 57 ODP-tonn i 1999.

Under henvisning til tidligere avtale med EU vil Norge fordele kvoter mellom importørene etter eget nasjonalt system, men samlet sett tilfredsstille de nye betingelsene for nasjonale reduksjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Et tidligere utkast til forordning har vært til høring hos berørte bransjer uten at det ble fremlagt innvendinger. Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte forordningen som relevant og akseptabel.

300 R 2038 Rådsforordning (EF) nr. 2038/2000 av 28. september 2000 om endring av rådsforordning (EF) nr. 3093/94/EF om stoffer som bryter ned ozonlaget, med hensyn til inhalatorer med doseringsinnretning og legemiddelpumpe

Sammendrag av innholdet

Produsentene av medisinsk pumpespray som drives med KFK hadde innvendinger mot det opprinnelige utkastet til forordning. Utkastet forbød all eksport av KFK-holdige MDIs fra EU-området. Det ble understreket at MDIs i flere utviklingsland var og kom til å forbli produkter med stor helsemessig betydning. Forordningen tar derfor hensyn til bestemmelsene i Montreal-protokollen om adgang til å søke unntak for essensiell bruk.

Merknader

Medisinsk pumpespray og inhalatorer som drives med KFK er regulert av legemiddelloven. Ifølge opplyninger fra Statens legemiddelverk vil bruken av KFK-holdige inhalatorer avvikles i løpet av 2003. Størstedelen av disse erstattes imidlertid med pumpespray med klimagassen HFK som drivgass. Verken produksjon eller eksport av slike produkter forekommer i Norge i dag. Reglene om MDIs må sees i lys av EUs arbeid med å etablere utfasingsstrategier for KFK-holdige MDIs under Montrealprotokollen. Importen av HKFK har falt fra 62 ODP tonn i 1996 til 57 ODP-tonn i 1999.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen vil ikke ha noen praktisk betydning for Norge. Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte forordningen som relevant og akseptabel.

300 R 2039 Rådsforordning (EF) nr. 2039/2000 av 28. september 2000 om endring av rådsforordning (EF) nr. 3093/94 om stoffer som bryter ned ozonlaget, med hensyn til basisåret for tildeling av kvoter for hydroklorfluorkarbon

Sammendrag av innholdet

Produsentene av HKFK (hydroklorfluorkarboner) innenfor EU-området kom med innsigelser mot det foreslåtte basisåret (1996) i den nye "ozonforordningen" (2037/2000, se omtale ovenfor), fordi dette ville virke konkurransevridende for aktører som hadde lav eller ingen produksjon eller import i dette året. Deres innsigelse ble imøtekommet ved at basisåret ble endret til 1999.

Merknader

Rådsforordningen vil ikke ha noen praktisk betydning for hvordan SFT (Statens forurensningstilsyn) fordeler importkvoter mellom norske importører. Under henvisning til tidligere avtale med EU, vil Norge fordele kvoter mellom importørene etter eget nasjonalt system, men samlet sett tilfredsstille de nye betingelsene for nasjonale reduksjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte forordningen som relevant og akseptabel.

Kapittel V Avfall

399 D 0412 Kommisjonsvedtak 1999/412/EF av 3. juni 1999 om et spørreskjema til bruk for medlemsstatene ved rapportering i henhold til artikkel 41 nr. 2 i rådsforordning (EØF) nr. 259/93

Sammendrag av innholdet
Kommisjonsvedtak 99/412/EF er gitt i henhold til rådsforordning (EF) nr. 259/93, som regulerer grensekryssende transport av avfall. Forordningen legger til grunn OECDs grønne (uproblematisk avfall), oransje (farlig avfall som kan gjenvinnes) og røde (farlig avfall som ikke bør gjenvinnes) lister over avfall. I rådsforordningen legges det opp til at ulike prosedyreregler skal gjelde ved eksport/import av avfall avhengig av hvilken liste avfallet er oppført på. Etter artikkel 41 nr. 2 skal medlemslandene rapportere årlig om transport i henhold til forordningen. Rådsforordning (EF) nr. 259/93 er en del av EØS avtalen, jf Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94), bind 12A, s. 285, og er gjennomført i norsk rett. Kommisjonsvedtak 99/412/EF om spørreskjema for rapportering fra medlemslandene i samsvar med artikkel 41 nr. 2 fastsetter et nytt spørreskjema som landene skal bruke for å oppfylle de allerede eksisterende rapporteringsforpliktelsene.

Merknader
Selve rapporteringsforpliktelsen er allerede nedfelt i rådsforordning (EF) nr. 259/93 som er gjennomført i norsk rett. Kommisjonsvedtak 1999/412/EF innebærer således ikke noen nye forpliktelser, men vil innebære en omlegging av rapporteringsrutiner. Dette antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten gjelder kun formatet for rapportering fra miljøvernmyndighetene. Høring har derfor ikke vært relevant. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

397 R 0120 Rådsforordning (EF) nr. 120/97 av 20. januar 1997 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåkingog kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12A s. 285). Forordningen er endret for å gjennomføre Baselkonvensjonens forbud mot eksport av farlig avfall fra OECD-land til ikke-OECD-land.

Gjennomføringen nødvendiggjør samtidig et nytt vedlegg II A til forordning (EØF) nr. 259/93 for å sikre at avfall som står på EUs liste over farlig avfall (direktiv 91/689/EØF, som er en del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 272), men som ikke omfattes av de røde og oransje listene iht. Baselkonvensjonen, blir omfattet av eksportforbudet.

Merknader

Norge har gjennomført Baselkonvensjonens forbud gjennom en endring av forskrift om grensekryssende transport av avfall. Det norske forbudet omfatter alt avfall som er spesialavfall iht. spesialavfallsforskriften. Norsk rett er således i samsvar med forordningen. Pga. den særskilte gjennomføringsforpliktelsen for forordninger iht. EØS-avtalens artikkel 7, må likevel forordningen formelt gjennomføres i norsk rett. Dette vil bli gjort ved en henvisning til forordningen i forskrift om grensekryssende transport av farlig avfall.

Sakkyndige instansers merknader

Det er ikke foretatt høring ettersom reglene allerede er en del av norsk rett og således har vært hørt tidligere. Forordningen har vært behandlet i Spesialtuvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

398 D 0377 Kommisjonsvedtak 98/377/EF av 18. mai 1998 om tilpasning av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 571/88 med sikte på organisering av en fellesskapsundersøkelse om gårdsbruksstrukturen

Sammendrag av innholdet

Vedtaket knytter seg til rådsforordning nr. 571/88, som er tatt inn i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12 s. 736). Det gir en en teknisk justering av tidligere innholdsoversikter og har hatt en viss betydning for de data som måtte samles inn i Norge i forbindelse med Landbrukstellingen. En del av kravene er frivillige, og formålet med å ta inn vedtaket er å fastlegge hvilke data som Norge vil levere.

Merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt aktivt i arbeidet med det justeringen av beskrivelsen av krav. Vedtaket hadde visse konsekvenser for omfanget av tellingen, selv om dette også er data som det normalt ville være ønskelig å samle inn også for norske behov. Vedtaket har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

398 D 0715 Kommisjonsbeslutning 98/715/EF av 31. mars 1998 om klargjøring av vedlegg A til rådsforordning (EF) nr. 2223/96 om det europeiske systemet for nasjonale og regionale regnskaper når det gjelder prinsipper for måling av priser og volumer

Sammendrag av innholdet

Formålet med beslutning 98/715/EF er å klargjøre prinsippene for måling av priser og volumer slik det er beskrevet i vedlegg til rådsforordningen om nasjonalregnskap med sikte på økt harmonisering av disse målingene. Prinsippene skal anvendes senest for data som refererer seg til 1995 og senere år. Klargjøringene berører i første rekke laveste aggregeringsnivå, valg av indeksformel og valg av basisår. Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 13/1999 av 29. januar 1999).

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i diskusjonen om forslaget på ulike nivå. Det er meldt om behov for å en overgangsperiode fram til utgangen av 2005 for å kunne imøtekomme enkelte av kravene, spesielt når det gjelder metode for prisindekser for markedsproduksjon. Beslutningen har noen økonomiske konsekvenser i forbindelse med endringene, men ingen administrative konsekvenser. Det er ikke behov for lov- eller forsriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 D 0363 Kommisjonsvedtak 2000/363/EF av 28. april 2000 om regler for gjennomføring av rådsdirektiv 95/64/EF om statistiske oppgaver over transport av gods og passasjerer til sjøs

Sammendrag av innhold

Vedtaket knytter seg til rådsdirektiv 95/64 som er tatt inn i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Det inneholder enkelte justeringer av definisjoner. Videre oppdateres kodelisten over kystområder. Endringene er av rent teknisk karakter.

Merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt i diskusjonen om forslaget til vedtak. Det er ikke meldt om behov for unntak eller overgangsordninger. Vedtaket har ikke nevneverdige økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

398 R 1172 Rådsforordning (EF) nr. 1172/98 av 25. mai 1998 om statistiske oppgaver om godstransport på vei

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningen krever kvartalsvis detaljert statistikk over kjøretøyer, transportmønster og varer transportert. I en overgangsperiode kan det nyttes forenklet koding av transporter nasjonalt og internasjonalt.

Merknader

Rådsforordningen erstatter direktiv 78/546/EØF som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. 100 (1991-92), bind 12, s. 537), og vil i første omgang kreve moderate endringer i undersøkelsesopplegg. Forordningen har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

399 R 2691 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2691/1999 av 17. desember 1999 om regler for iverksetting av rådsforordning (EF) nr. 1172/98 om statistiske oppgaver om godstransport på vei

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/98 (jf. omtale ovenfor). Teksten innebærer en liten justering av en definisjon av nevnte forordning samt en oppdatering av et vedlegg med en liste over koder for land og regioner.

Merknader

Forordningen har ingen økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

300 R 1917 Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1917/2000 av 7. september 2000 som fastsetter bestemmelser for implementering av rådsforordning (EØF) nr. 1172/95 når det gjelder statistikk om utenrikshandel

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 1172/95, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Formålet med forordningen er å spesifisere definisjonen av kjennemerker samt det tekniske formatet for overføring av data. Den erstatter kommisjonsforordning (EØF) nr. 840/96, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998).

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene om forslaget. Det er ingen administrative konsekvenser og de økonomiske konsekvensene er moderate. Norge har fått de samme tilpasningsbestemmelsene som ble gjort gjeldende for kommisjonsforordning (EF) nr. 840/96.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

301 R 1669 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1669/2001 av 20. august 2001 som justerer artikkel 3 i rådsforordning (EF) nr. 1917/2000 som fastsetter bestemmelser for implementering av rådsforordning (EF) nr. 1172/95 når det gjelder statistikk om utenrikshandel

Sammendrag av innholdet

Forordningen innebærer en justering av artikkel 3 i kommisjonsforordning (EF) nr. 1917/2000 (jf. omtale ovenfor). Endringen innebærer at terskelverdiene som var fastlagt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1917/2000 blir valgfrie, men at landene selv må gjøre beregninger slik at varer som faller under terskelen likevel kommer med i utenrikshandelsstatistikken.

Merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt i drøftingene om forslaget på ulike nivå. Det er ikke meldt noe spesielt behov for overgangsordninger. Forordningen har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndig instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

301 R 2163 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2163/2001 av 7. november 2001 om tekniske ordninger for dataoverføring av statistikk om transport på veg

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/98 om statistikk om vegtransport (jf. omtale ovenfor). Hensikten med forordningen er å beskrive et teknisk format for overføring av data til Eurostat.

Merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt i diskusjonen om forslaget til forordning. Det er ikke meldt noe behov for tilpasninger. Forordningen har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndig instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

301 D 0903 Rådsbeslutning 903/2001/EF av 3. desember 2001 om Det europeiske år for funksjonshemmede 2003

Sammendrag av innholdet

EU har vedtatt å markere et "Europeisk år for funksjonshemmede" i 2003.

Målet for Det europeiske året for funksjonshemmede er:

a) å øke forståelsen for de funksjonshemmedes rett til beskyttelse mot diskriminering og deres rett til fullt ut på like fot med andre å nyte godt av sine rettigheter,

b) å oppmuntre til refleksjoner og debatt om de tiltakene som er nødvendige for å fremme like muligheter for funksjonshemmede i Europa,

c) å fremme utvekslingen av god praksis og effektive strategier utformet på lokalt, nasjonalt og europeisk plan,

d) å styrke samarbeidet mellom alle aktører, det vil si regjeringer, partene i arbeidslivet, interesseorganisasjoner (NGOs), de sosiale tjenestene, privat sektor, frivillig sektor, funksjonshemmede og deres familier,

e) å forbedre informasjonen om funksjonshemmede og fremme en positiv framstilling av funksjonshemmede,

f) å øke oppmerksomheten på ulikheter blant funksjonshemmede og de ulike typer av funksjonshemninger,

g) å øke oppmerksomheten på de mange former for diskriminering som de funksjonshemmede utsettes for,

h) å legge særlig vekt på å øke forståelsen for funksjonshemmede barn og unges rett til likestilling innen utdanningssystemet, for på denne måten å oppmuntre og støtte deres fulle integrering i samfunnet, og å fremme utviklingen av et europeisk samarbeid mellom fagfolk innenfor undervisningsområdet av funksjonshemmede barn og unge, for å øke integreringen av elever og studenter med spesielle behov i vanlige, eller spesialiserte, utdanningsinstitusjoner og i nasjonale og europeiske utvekslingsprogram.

Hver medlemsstat er ansvarlig for koordinering og gjennomføring på nasjonalt nivå. For å oppnå dette skal hver medlemsstat etablere eller oppnevne et nasjonalt koordineringsorgan eller et tilsvarende organ som skal organisere deltakelsen i Det europeiske året for funksjonshemmede. Organet skal ha brukermedvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner og andre relevante interesser.

EU vil gi inntil 50% støtte til prosjekter, nasjonale konferanser, informasjonskampanjer i samarbeid med frivillige organisasjoner, i særlig grad funksjonshemmedes organisasjoner, og med media. EU vil videre bidra med logo og informasjonsmateriell, invitere til europeiske konferanser og stimulere til spørreundersøkelser og studier.

Merknader

EUs generelle politikk i forhold til funksjonshemmede har i alt vesentlig samme mål som Norges politikk. Det er for eksempel opplyst at man ved utarbeidelsen av Kommisjonens melding "Towards a barrier-free Europe for persons with disabilities" blant annet brukte den norske handlingsplanen for funksjonshemmede som modell.

Gjennomføringen av programmet har et samlet budsjett på 12 mill euro. Gjennom deltakelse forpliktes Norge til å bidra økonomisk til programmet med anslagsvis kr 640 000 i 2002 og 1,3 mill kroner i 2003.

St. prp. nr. 47 om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 31 i EØS-avtalen om deltaking for EFTA/EØS-statene i EU-programmet for Det europeiske året for funksjonshemmede, ble oversendt Stortinget i mars 2002.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet er representert, har funnet rettsakten relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

301 D 1411 Europarlaments- og rådsbeslutning 1411/2001/EF av 27. juni 2001 om en felles ramme for samarbeid om bærekraftig byutvikling

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen fremmet 22. november 1999 forslag om oppstart av et 4-årig program for bærekraftig byutvikling. Programmet har som mål å øke oppmerksomheten om bærekraftig byutvikling, bymiljø og Lokal Agenda 21 gjennom informasjon, dokumentasjon, opplysningskampanjer med videre, herunder utvikling og formidling av gode eksempler. Programmet skal stimulere til samarbeid særlig mellom byer, og støtte partnerskap mellom offentlige og private aktører. Programmet skal også bidra til analyse og rapportering av byproblemenes omfang og utvikling.

Partene i samarbeidsavtalen er hhv. Kommisjonen og Kampanjen for bærekraftige byer i Europa med tilhørende nettverk av byer. EFTA-/EØS-landene kan som følge av EØS-avtalen delta i programmet.

Programmet har en samlet ramme på 14 mill EURO for perioden 2001-2004, som skal brukes til støtte til pilotprosjekter, nettverksbygging, rapportering mv.

Merknader

Programmet sammenfaller i stor grad med de strategier og arbeidsmåter norske myndigheter har mht utvikling av mer bærekraftige byer og tettsteder. Særlig Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet støtter utvikling av gode eksempler og praksis, bl.a. gjennom Miljøbyprogrammet, og formidler kunnskap og resultater gjennom rapporter, "prosjektark" og lignende. Også internasjonale erfaringer og eksempler blir formidlet. Det legges økende vekt på partnerskapsløsninger, og det arbeides med indikatorer for bærekraftig byutvikling. Gjennom Lokal Agenda 21-arbeidet oppfordres byer og andre lokalsamfunn til å ta miljøansvar, og det bygges nettverk for utveksling av ideer og resultater. Deltakelse i programmet som foreslått vil være et nyttig supplement til, og utvidelse av den nasjonale innsatsen.

Spesielt de lokale aktørene/byene vil ha nytte av deltakelse. Mange norske kommuner deltar allerede i de fem nettverk som inngår i "Den europeiske kampanjen for bærekraftige byer", som er en sammenslutning av 540 lokale myndigheter og som er i ferd med å utvikle lokal politikk og lokale tiltak med henblikk på bæredyktighet.

Norsk deltakelse i programmet innebærer et økonomisk bidrag på ca 500.000 NOK pr. år i fire år. Programmet er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 9 (2001-2002), som Stortinget ga sitt samtykke til 29. november 2001.

Sakkyndige instansers merknader

Miljøverndepartementet anbefaler deltakelse i programmet. Spesialutvalget for miljø har gitt sin tilslutning, og funnet rettsakten relevant og akseptabel.

Et utkast til EØS-komitébeslutning om deltakelse i programmet ble opprinnelig oversendt Kommisjonen i desember 2000. Ettersom utkastet til EØS-komitébeslutning ikke var dekkende hva gjaldt EØS/EFTA-landenes økonomiske forpliktelser, fikk imidlertid Kommisjonen oversendt et nytt utkast til beslutning i desember 2001; formelt overlevert i februar 2002. Saken ble m.a.o. utsatt i forhold til de opprinnelige planer. Kommisjonen har gitt uttrykk for at deltakelse i programmet i år vil være vanskelig ettersom de såkalte "call for proposals" for prosjektstøtte hadde frist allerede 27. mars 2002. Et eventuelt vedtak i EØS-komiteen ville ikke kunne fattes før tidligst april/mai, og dermed for sent for EØS/EFTA-statene til å kunne søke om midler over programmet. Dette medfører en utsettelse av norsk deltakelse i programmet til 2003.

302 D 0050 Europaparlaments- og rådsbeslutning 2002/50/EF av 7. desember 2002 om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av sosial utstøtning 2001-2005

Sammendrag av innholdet

Programmet omfatter tiltak mot sosial utstøtning, hovedsakelig til integrasjon av økonomisk og sosialt underpriviligerte grupper i samfunnet. Programmets midler skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om sosial utstøtning ved å utvikle indikatorer og relevant statistikk, bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’ og støtte frivillige organisasjoners arbeid. Konkret vil programmets midler bl. a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller (best practise) mellom europiske land. EUs søkerland og EFTA/EØS-landene inviteres til å delta i programmet.

Merknader

Feltet er i Norge regulert av Lov om sosiale tjenester m.v. av 13. desember 1991 nr. 81. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Hovedverdien av norsk programdeltakelse vil ligge i informasjonsutveksling, norsk deltakelse i europeiske prosjekter og finansiering av norske prosjekter for å motvirke sosial utstøtning. Norge vil gjennom programmet få del i statistikk og informasjon. Norsk programdeltakelse vil virke stimulerende for en rekke norske frivillige organisasjoner. Norges kontingent vil i programperioden variere mellom 1.75 og 2.5 mill kr. pr. år.

Sakkyndige instanser merknader

Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet er representert, har funnet rettsakten relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

Europaparlamentet (EP) ga sin tilslutning til programmet 7. desember 2001. Programmets totalbudsjett er fastsatt til 75 mill. Euro over 5 år (2002-2006). Kommisjonen skal, i særlige tilfeller, kunne gi støtte med opptil 90% av prosjekters totalkostnad. Programmet var operativt i EU f.o.m. 1.1.2002.

St.prp. nr. 45 om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 31 i EØS-avtalen om EFTA/EØS-statenes deltakelse i Fellesskapets handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøtning, ble oversendt Stortinget i mars 2002. Det tas sikte på norsk deltakelse i programmet fra høsten 2002.

EØS-komitébeslutning om innlemmelse av nytt underpunkt om deltakelse for budsjettåret 2002 i aktiviteter som omfattes av budsjettlinjen B3-1000 "Forberedende samarbeidstiltak innen utdannings- og ungdomspolitikken" og den tilhørende budsjettlinjen B3-1000A for administrasjonskostnader i den forbindelse

Sammendrag av innholdet

Budsjettlinjene er del av Den europeiske unions årlige budsjett, og det foreligger derfor ikke noe rådsvedtak om dem.

Budsjettlinjene B3-1000 og B3-1000A omhandler forberedende tiltak på utdannings- og ungdomsområdet, så som pilotprosjekt og forberedende studier og undersøkelser, noe som betyr at formålet for budsjettlinjene hvert år må endres noe. De forvaltes i Kommisjonen av enheten som har ansvaret for Sokratesprogrammet og skal finansiere "forberedende tiltak" i betydningen som er fastsatt i Den interinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av budsjettprosedyrene. I 2002 skal linjen især finansiere innovative tiltak som del av e-læringsinitiativet, både som følge av memorandum om livslang læring og rapporten om utdanningsmål.

Merknader

EFTA/EØS-landene, og dermed Norge, har siden EØS-avtalen ble inngått betalt kontingent for budsjettlinjen B3-1000 og, siden den ble opprettet, linje B3-1000A, og deltatt i aktivitetene som disse budsjettlinjene omfatter. Det ble fremmet egen EØS-beslutning for denne budsjettlinjen for første gang i 2001. Vedtaket vil derfor ikke medføre noe nytt. Forslaget om å fatte egen EØS-beslutning om deltakelse i aktivitetene på disse budsjettlinjene ble fremmet av Kommisjonen. Det er to hovedgrunner til det:

Den ene er at budsjettlinjen har gått over fra å omfatte generelle samarbeidstiltak på utdannings- og ungdomsområdet til å bli mer spesifikt rettet inn mot forberedende tiltak/ pilotprosjekt og i den forbindelse har fått utvidet sine rammer i betydelig grad. EFTA/EØS-kontingenten for 2002 på B3-1000 og B3-1000A ble økt fra forventede Eur 106.102 til Eur 361.760, for Norges del Eur 339.328, ca. NOK 2.698.000, regnet etter en Eurokurs på 7,95 – av 09.01.02. Det må tas forbehold om justeringer i forhold til regnskapstallene for år 2000.

Den andre grunnen er at Kommisjonen generelt er blitt mer opptatt av å formalisere med egne vedtak samarbeidstiltak som hittil har vært dekket av mer generelle formuleringer i EØS-avtalen – i dette tilfellet Protokoll 31, innledningen av artikkel 4, som sier at vi fra avtalen trer i kraft deltar i alt pågående samarbeid på utdanningsområdet.

Deltakelsen i aktiviteter som dekkes av denne budsjettlinjen vil ikke kreve endringer i lover eller forskrifter. Den vil heller ikke medføre administrative merkostnader nasjonalt.

Sakkyndige instansers merknader

Utdannings- og forskningsdepartementet finner beslutningen relevant og akseptabel.

Protokoll 47 om tekniske hindringer for handel med vin

399 R 1493 Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordning for vin. Det søkes å oppnå et generelt mål om en enhetlig gjennomføring av landbrukspolitikken. De foreslåtte tiltakene faller innenfor EUs juridiske kompetanse, og er gyldige fra 1. august 2000.

Forordningen har bestemmelser om vindyrkingspotensial, markedsmekanismer, produsent- og bransjeorganisasjoner, ønologisk praksis og prosesser, produktspesifikasjoner, beskrivelser, betegnelser osv, kvalitetsviner fra bestemte vindyrkingsområder, handel med tredjeland og alminnelige bestemmelser.

Merknader

De unntakene og tilpasninger som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47 i EØS-avtalen, videreføres for EØS/EFTA-landenes vedkommende..

Forskrift 31. august 1998 om vin, alkoholsterke- og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen, relevante og akseptable. De unntakene og tilpasningene som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47, videreføres i forhold til ny rådsforordning. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 R 1607 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin med hensyn til markedsmekanismer spesielt relatert til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordningen for vin med hensyn til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder.

Det vises spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin (se omtale ovenfor). Artikkel 56 omhandler fastsettelse av regler for produksjonmetoder for at en vin skal kalles en kvalitesvin og hvilke mekanismer som trer i kraft når en vin ikke lengre kan betegnes som en kvalitetsvin, spesielt med hensyn til hvem som, har myndighet til å nedgradere vin. Artikkel 58 omhandler bestemmelser for definisjonen av kvalitetsvin basert på geografisk opprinnelse, adminitrative betingelser og testing av kvalitetsviner.

Merknader

I henhold til artikkel 13 i forordning 1607/2000 oppheves fra 1. august 2000 forordningene 1698/70, 2236/73, 2082/74 og 2903/74. Ingen av disse forordningen inngår i protokoll 47. I preambelen til 1607/2000 vises det spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 R 1608 Kommsjonsforordning (EF) nr. 1608/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000 (se omtale ovenfor). Kommisjonsforordning (EF) nr. 1608/2000 innebærer en overgangstid for enkelte bestemmelser inntil 30. november 2000.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1608/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 R 1622 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser om krav til visse druer og druemost, ønologiske framstillingsmåter og prosesser samt forsøk vedrørende nye ønologiske fremstillingsmåter.
Med forordning 1622/2000 oppheves forordningene 1618/70, 1972/78, 2394/84, 305/86, 1888/86, 2094/86, 2202/89, 2240/89, 3220/90, 586/93, 3111/93, 1128/96 samt deler av 2676/90. Av disse er det bare 1618/70 og 89/2240 som ikke omfattes av Protokoll 47.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordning 1622/2000 vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert som relevant og akseptabel av Statens næringsmiddeltilsyn. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 R 2358 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2358/2000 av 24. oktober 2000 om fastsettelse av det naturlige minimum alkoholinnhold angitt i volum for kvbd med opprinnelse i vindyrkingssone C1 a) i Portugal for produksjonsårene 2000/01 til 2002/03

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000. I hht. bilag VI, avsnitt E, til forordning (EF) nr. 1493/1999, kan den nedre grense for det naturlige minimum alkoholinnhold uttrykt i volum for kvbd (=kvalitetsvin fra bestemte dyrkingsområder), som er fastsatt til 8,5 % for sone C 1 a), fravikes.

Med forordning 2358/2000 tillates at for kvbd med opprinnelse i sone C 1 a) i Portugal, jfr. bilaget, har et naturlig alkoholinnhold på under 8,5 vol % , men ikke lavere enn 7,5 vol %. Dette gjelder for produksjonsårene 2001/01 til 2002/03.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2358/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, jf. omtale ovenfor. Gjennomføringen av rådsforordning (EF) nr. 2358/2000 vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 R 2451 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 av 7. november 2000 vedrørende forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter et supplement til forordning 1622/2000, vedlegg XIV, vedrørende økning i alkoholstyrken i vin i år med uvanlig ugunstige klimatiske forhold.

Endringen gjelder vin fra år 2000 med en økning på 1 vol %. Dette gjelder vin fra visse typer druer i vindyrkingssone A i England og Wales.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale over). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 R 2631 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2631/2000 av 30. november 2000 vedrørende forordning (EF) nr. 1608/2000 om fastesettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning 2631/2000 er en endringsforordning av kommisjonsforordning 1608/2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementering av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2631/2000 innebærer en forlengelse av overgangstiden for enkelte bestemmelser til hhv. 31. januar 2001 og 31. mars 2001.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2631/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 0491 Kommsjonsforordning (EF) nr. 491/2001 av 12. mars 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1608/2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1608/1999 innebærer en forlengelse av overgangstiden for enkelte bestemmelser i rådsforordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin inntil 30. november 2000.

Med kommisjonsforordning (EF) nr. 491/2001 forlenges overgangstiden ytterligere for enkelte bestemmelser til hhv. 31. januar 2001, 31. mars 2001 og 31. desember 2003, jfr. vedlegget til kommisjonsforordningen.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2001/491 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 0731 Kommsjonsforordning (EF) nr. 731/2001 av 11. april 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1608/2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1608/1999 innebærer en forlengelse av overgangstiden for enkelte bestemmelser i rådsforordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin inntil 30. november 2000.

Med kommisjonsforordning (EF) nr. 731/2001 forlenges overgangstiden ytterligere for enkelte bestemmelser til 31. mai 2001.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 731/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødvernepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 1099 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1099/2001 av 5. juni 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1608/2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1099/2001 innebærer en overgangstid for enkelte bestemmelser i rådsforordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin (se omtale ovenfor) inntil 30. september 2001.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1099/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 1609 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 av 6. august 2001 om endring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser trådte i kraft i EU 1. august 2000. Med den ble deler av forordning 2676/90 opphevet. Forordning 2676/90 er innlemmet i EØS avtalens Protokoll 47. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 innebærer en forlengelse av overgangstiden forbestemmelser om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser fra 1. august 2001 til 1. august 2003.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 1655 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1655/2001 av 14. august 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter en endring av forordning 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser. I år med ugunstige værforhold kan det tillates at innhold av maksimum svoveldioksid økes fra 300 mg/l, jfr. vedlegg V del A i 1493/1999, til 340 mg/l.
Dette gjelder for visse typer vin innen enkelte vindyrkingssoner, angitt i vedlegg XIIa.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 1942 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1942/2001 av 2. oktober 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1608/2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin.

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1942/2001 innebærer en overgangstid for enkelte bestemmelser inntil 30. november 2001.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1942/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale over). Gjennomføringen av rådsforordning (EF) nr. 1493/2001 vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.