EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 2. juni 2006

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 2. juni 2006

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel II Fôrvarer

32005 L 0086 Kommisjonsdirektiv 2005/86/EF av 5. desember 2005 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i dyrefôr når det gjelder kamfeklor

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer grenseverdien for innhold av kamfeklor (toksafen) i dyrefôr i direktiv 2002/32/EF. Da direktivet ble fastsatt, ble det bestemt at det skulle revurderes på basis av oppdatert risikovurdering og ved å ta hensyn til forbud mot fortynning av forurensede produkter som skal brukes i fôr. EFSAs vitenskapelige panel for forurensning i næringsmiddelkjeden har gitt uttalelser om kamfeklor som uønsket stoff i dyrefôr, og det gjøres endringer på grunnlag av uttalelsen.

Kamfeklor er et ikke-systemisk insekticid som er faset ut i mesteparten av verden. Det er en kompleks blanding av beslektede stoffer (kongener). Det er identifisert minst 202 forskjellige kongener. På grunn av kjemiske egenskaper og fordi det er persistent, finnes kamfeklor fortsatt i miljøet selv om bruken er opphørt. Noen av kongenene, bl.a. CHB 32, som er hovedingrediensen i tekniske blandinger, brytes ned relativt raskt. Andre kongener, slik som CHB 26, 50 og 62, er mer persistente og kan akkumuleres i næringsmiddelkjeden. CHB 26, 50 og 62 kan brukes som indikatorer på kamfeklor-forurensning. CHB 32 kan brukes som indikator på at det er ny forurensning, og det kan tas inn i overvåkingsprogrammer for å avsløre svindel.

Den viktigste kilden for kamfeklortilførsel til dyr via fôret, er fiskeolje og fiskemel. Fisk er mest følsom for kamfeklor. Det er høyere opptak av kamfeklor i spiselig vev i fet fisk enn hos andre husdyr. Fisk, og spesielt fet fisk, er hovedkilden til tilførsel til menneske, mens andre kilder er av mindre betydning. Det er derfor hensiktsmessig å erstatte det generelle maksimumsnivået av kamfeklor i alle fôrvarer med maksimumsnivået i fiskeolje, fiskemel og fiskefôr, for å sikre at disse produktene ikke representerer noen fare for folke- eller dyrehelsen. Det blir økt trygghet ved at nivået i fiskefôr minskes og at det foretas kontroller rettet mot produkter som skal brukes til dyrefôr.

Maksimuminnholdet av kamfeklor, som nå er 0,1 mg/kg, reflekterer ikke det normale ”bakgrunnsforurensningsnivået” i fiskeolje. Det må fastsettes en grenseverdi som tar hensyn til dette, men uten å sette dyre- og folkehelsen i fare. Kongenene CHB 26, 50 og 62 brukes som indikatorer på kamfeklor. Grenseverdien settes til 0,02 mg/g i fisk, andre akvatiske dyr og biprodukter med unntak av fiskeolje. For fiskeolje settes grenseverdien til 0,2 mg/g og for fiskefôr 0,05 mg/g. Grenseverdiene skal revurderes innen 31. desember 2007 med sikte på reduksjon av dem.

Direktiv 2002/32/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 103/2003 av 26. september 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 L 0087 Kommisjonsdirektiv 2005/87/EF av 5. desember 2005 om endring vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i dyrefôr når det gjelder bly, fluor og kadmium

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer grenseverdiene for bly, fluor og kadmium i fôr i direktiv 2002/32/EF. Da direktivet ble fastsatt, ble det bestemt at det skulle revurderes på basis av oppdatert risikovurdering og ved å ta hensyn til forbud mot fortynning av forurensede produkter som skal brukes i fôr. EFSAs vitenskapelige panel for forurensning i næringsmiddelkjeden har gitt uttalelser om bly, fluor og kadmium som uønskede stoffer i dyrefôr, og det gjøres endringer i grenseverdiene på grunnlag av uttalelsene. Gjeldende bestemmelser om bly, fluor og kadmium i produkter som skal brukes i fôr, er satt slik at de skal sikre at produktene ikke utgjør noen fare for folke- eller dyrehelsen eller kan påvirke dyras produksjon i ugunstig retning.

Storfe og sau er de dyreartene som er mest følsomme for akutt blyforgiftning, men nivåene av bly som finnes i kommersielle fôrstoffer, gir ikke kliniske tegn på forgiftning. Siden storfe og sau er følsomme for bly, og grønnfôr utgjør en stor del av dietten deres, blir grenseverdien for bly i grønnfôr satt ned i forhold til tidligere. Det fastsettes også maksimalt blyinnhold i tilsetningsstoffer som hører til gruppen sporstoffer, bindemidler og antiklumpemidler og for fôrblandinger.

Fluor akkumuleres spesielt i kalkholdig vev. Overføring til spiselig vev, inkludert melk og egg, er liten. Fluorinnholdet i animalske næringsmidler bidrar derfor bare marginalt til at mennesker eksponeres for det. I EU er fluorinnholdet i gras, planter og fôrblandinger generelt lavt, og den eksponering dyr utsettes for, ligger stort sett under det nivået som har skadelig virkning. I enkelte geografiske områder og i nærheten av industrianlegg som slipper ut fluor, kan overeksponering føre til abnormiteter i knokler og tenner.

Ekstraksjonsmetoden som brukes ved analysering av fluorinnholdet, har stor innflytelse på analyseresultatet. Ekstraksjonsmetoden må derfor fastsettes sammen med grenseverdiene.

Da direktiv 70/524/EØF ble endret ved direktiv 84/547/EØF, ble det fastsatt maksimalt fluorinnhold i vermiculitt (E 561). For å gi større klarhet bør bestemmelsene om uønskede stoffer samles i én rettsakt, og grenseverdien for fluor i vermiculitt blir derfor tatt inn i direktiv 2002/32/EF.

Forurensning med kadmium utgjør en risiko for folkehelsen. Akkumulering av kadmium i animalsk vev avhenger av mengden dyra får i seg og hvor lenge de blir eksponert. Gris og fjørfe har kort levetid, og det minsker risikoen for uønsket høye konsentrasjoner av kadmium i spiselig vev fra dem. Drøvtyggere og hest kan bli eksponert for kadmium på beite hele deres levetid, og det kan føre til uønsket akkumulering av kadmium, spesielt i nyrene. Kadmium er giftig for alle dyrearter. Alvorlige kliniske symptomer oppstår likevel sjelden hvis kadmiumkonsentrasjonen er under 5 mg/kg fôr.

Det har ikke vært grenseverdi for kadmium i fôr til selskapsdyr eller mineralske fôrmidler, unntatt fosfater. Det fastsettes nå grenseverdier for slike produkter til fôr. Det fastsettes videre nye grenseverdier for kadmium i fiskefôr, for å ta hensyn til den utviklingen som har skjedd når det gjelder sammensetningen av fôr til fisk, med økt andel av fiskeolje og fiskemel. Det fastsettes også grenseverdier for kadmium i tilsetningsstoffer som tilhører gruppen sporstoffer, bindemidler og antiklumpemidler, og for fôrblandinger.

Det pekes på at grenseverdiene for bly og kadmium i fôrblandinger tar hensyn til tilsetningsstoffene med høyest innhold og ikke til den enkelte dyrearts følsomhet for stoffene. For å beskytte dyre- og folkehelsen har produsentene av fôrblandinger derfor ansvaret for å sikre at grenseverdiene blir overholdt og at bruksanvisningen for fôrblandingen er i overensstemmelse med de grenseverdier som er fastsatt for tilskuddsfôr og fullfôr.

Det er bestemt at en del av grenseverdiene skal revurderes innen 31. desember 2007 med det mål å redusere dem.

Direktiv 2002/32/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 103/2003 av 26.september 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader/høringuttalelser

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1980 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1980/2005 av 5. desember 2005 om endring av vilkårene for godkjenning av et tilsetningsstoff til fôr som tilhører gruppen sporstoffer og av et tilsetningsstoff til fôr som tilhører gruppen bindemidler og anti-klumpemidler

Sammendrag av innhold

Rettsakten stryker grenseverdier for bly i sinkoksid fra forordning (EF) nr. 1334/2003. Samtidig strykes grenseverdien for bly i klinoptilolitt av vulkansk opprinnelse fra forordning (EF) nr. 2148/2004. Bakgrunnen er at alle grenseverdier for uønskede stoffer er samlet i direktiv 2002/32/EF, og det legges vekt på å ha bestemmelsene ett sted. Grenseverdien for bly i sinkoksid og klinoptilolitt er tatt inn i direktiv 2002/32/EF ved endringsdirektiv 2005/87/EF. Grenseverdiene kan derfor strykes i de respektive forordningene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 2036 Kommisjons forordning (EF) nr. 2036/2005 av 14. desember 2005 angående permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer i fôrvarer og midlertidig godkjenning av nytt bruksområde for visse allerede godkjente tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsaken gir varig godkjenning for tre produkter som inneholder mikroorganismer og som tidligere har vært midlertidig godkjent. Ny dokumentasjon viser at produktene oppfyller vilkårene i direktiv 70/524/EØF til å bli varig godkjent. Det gjelder:

  1. Mikroorganismen Saccharomyces cerevisiae (CNCM I-1079 (E 1703)), handelsnavn Levicell SB, til purker
  2. Mikroorganismen Pediococcus acidilactici (CNCM MA 18/5M (E 1712)), handelsnavn Bactocell, til slaktegris
  3. Mikroorganismen Enterecoccus faecium (CECT 4515 (E 1713)), handelsnavn Fecinor, til avvent smågris

Rettsakten gir videre varig godkjenning for to produkter som inneholder enzymer. Også disse har tidligere vært midlertidig godkjent, og ny dokumentasjon viser at produktene oppfyller vilkårene i direktiv 70/524/EØF til å bli varig godkjent. Det gjelder:

  1. Enzymet endo-1,3(4)-beta-glucanase (E 1636), handelsnavn Econase BG og bygg, til slaktekylling
  2. Enzymblanding bestående av endo-1,4-beta-xylanase, endo-1,3(4)-beta-glucanase, subtisilin, alfa-amylase og polygalakturonase (E 1637), handelsnavn Avizyme 1500, til slaktekylling

Rettsakten gir også midlertidig (fireårig) godkjenning til nye bruksområder for tre produkter som inneholder enzymer. EFSA har gitt uttalelse om at utvidelsen av godkjenningen ikke utgjør noen risiko. Ny dokumentasjon viser at produktene oppfyller vilkårene i direktiv 70/524/EØF for å få midlertidig godkjenning for nye bruksområder. Det gjelder:

  1. Enzymet endo-1,4-beta-xylanase (nr. 5), handelsnavn Biofeed hvete, til slaktegris og ender. Produktet er tidligere gitt permanent godkjennning for bruk til slaktekylling, slaktekalkun og smågris
  2. Enzymblandingen endo-1,4-beta-xylanase og subtisilin (nr 37), handelsnavn Avizyme 1300, til ender. Produktet er tidligere gitt permanent godkjenning for bruk til slaktekylling
  3. Enzymblandingen endo-1,4-beta-xylanase, endo-1,3(4)-beta-glucanase, subtisilin, alfa-amylase, polygalakturonase (nr 59), handelsnavn Avizyme 1500, til ender og til verpehøns. Produktet er tidligere gitt midlertidig godkjenning for bruk til slaktekylling

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 2037 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2037/2005 av 14. desember 2005 om endring av vilkårene for godkjenning av et tilsetningsstoff som tilhører gruppen koksidiostatika

Sammendrag av innhold

Rettsakten godkjenner ny formulering for koksidiostatikumet lasalocid A natrium (Avatec 15 %). Produktet er godkjent for bruk til kalkun, slaktekyling og kylling til oppdrett for eggproduksjon. Produsenten har søkt om å få godkjent produktet med et nytt bærestoff. I samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1831/2003 har Kommisjonen bedt EFSA om å vurdere det endrede produktet. EFSA har uttalt at de anser det som akseptabelt for folke- og dyrehelsen og miljøet. Den nye sammensetningen påvirker ikke stabiliteten til lasolicid A natrium i ugunstig retning.

Den nye formuleringen tas inn i henholdsvis forordning (EF) nr. 2430/1999 og (EF) nr. 1455/2004 og erstatter tidligere formulering. Produktene godkjennes for bruk til de samme artene som tidligere.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for koksidiostatika. Angjeldende koksidiostatikum er godkjent for det norske markedet med "gammelt" bærestoff (handelsnavn Avatec 15%). Landbruks- og matdepartementet mener at siden det aktive stoffet allerede er godkjent, kan godkjenningen videreføres.

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XV Farlige stoffer

32005 L 0053 Kommisjonsdirektiv 2005/53/EF av 16. september 2005 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av klortalonil, klortoluron, cypermetrin, daminozid og tiofanatmetyl som aktive stoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten inkluderer fem eksisterende virksomme stoffer (plantevernmidler) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Klorotalonil: Beskyttelse av akvatiske organismer. Beskyttelse av grunnvann, spesielt mht virksomt stoff og 2 metabolitter når stoffet brukes i områder med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Klorotoluron: Beskyttelse av grunnvann, spesielt mht virksomt stoff og 2 metabolitter når stoffet brukes i områder med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Cypermetrin: Beskyttelse av vannlevende organismer, bier og terrestriske nytteinsekter. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov. Beskyttelse av brukere. Verneutstyr skal anvises ved behov.

Daminozid: Beskyttelse av brukere og arbeidere som går inn i behandlet areal. Verneutstyr skal anvises ved behov.

Tiofanatmetyl: Beskyttelse av vannlevende organismer, meitemark og andre jordlevende makroorganismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen(jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men EØS/EFTA-landene har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge.

Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004.

Status for stoffene (brukt som plantevernmiddel) i Norge:

Klorotalonil: Avslag i 1995 pga. forurensning i virksomt stoff

Klorotoluron: Ikke i Norge

Cypermetrin: Utgått i 1996, erstattet av alfa-cypermetrin

Daminozid: Godkjent, kun i veksthus

Tiofanatmetyl: Godkjent

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

32005 L 0054 Kommisjonsdirektiv 2005/54/EF av 19. september 2005 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av tribenuron som aktivt stoff

Sammendrag av innhold

Rettsakten inkluderer ett eksisterende virksomt stoff (plantevernmidler) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder tribenuron for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til beskyttelse av terrestriske planter som ikke skal bekjempes, høyerestående akvatiske planter og grunnvann i sårbare situasjoner. Godkjenningsbetingelsene skal inkludere risikoreduserende tiltak ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men EØS/EFTA-landene har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004.

Status for tribenuron (brukt som plantevernmiddel) i Norge: Godkjent

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

32005 L 0057 Kommisjonsdirektiv 2005/57/EF av 21. september 2005 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av MCPA og MCPB som aktive stoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten inkluderer to eksisterende virksomme stoffer (plantevernmidler) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til følgende:

MCPA: Potensialet for grunnvannsforurensning når stoffet brukes i områder med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov. Beskyttelse av vannlevende organismer. Godkjenningsbetingelsene skal inkludere risikoreduserende tiltak ved behov, som for eksempel buffersoner.

MCPB: Potensialet for grunnvannsforurensning når stoffet brukes i områder med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov. Beskyttelse av vannlevende organismer. Godkjenningsbetingelsene skal inkludere risikoreduserende tiltak ved behov, som for eksempel buffersoner.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men EØS/EFTA-landene har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. . Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004.

Status for stoffene (brukt som plantevernmiddel) i Norge:

MCPA: Godkjent

MCPB: Ikke i Norge

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

32005 L 0058 Kommisjonsdirektiv 2005/58/EF av 21. september 2005 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av bifenazat og milbemektin som aktive stoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten omhandler inkluderer to EU-nye virksomme stoffer (plantevernmidler) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Bifenazat: For bruk utover prydplanter i veksthus skal medlemslandene ta spesielt hensyn til kriteriene i artikkel 4(1)(b) i 91/414/EØF og sørge for at nødvendig dokumentasjon innleveres før slik godkjenning kan gis.

Milbemektin: Beskyttelse av vannlevende organismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men EØS/EFTA-landene har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004.

Status for stoffene (brukt som plantevernmiddel) i Norge:

Bifenazat: Ikke i Norge

Milbemektin: Ikke i Norge

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

32005 L 0072 Kommisjonsdirektiv 2005/72/EF av 21. oktober 2005 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, mankozeb, maneb og metiram som aktive stoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten inkluderer fem eksisterende virksomme stoffer (plantevernmidler) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuelle oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet pr 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes i hvert enkelt medlemsland i hht kriteriene i rådsdirektiv 91/414.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Klorpyrifos: Beskyttelse av fugler, pattedyr, vannlevende organismer, bier og nytteinsekter. Godkjenningsbetingelsene må inkludere risikoreduserende tiltak som buffersoner ved behov. Medllemslandene skal etterspørre supplerende dokumentasjon for å bekrefte risikovurderingen for fugler og pattedyr og sørge for at industrien leverer dette til EU - kommisjonen inne 2 år fra dette direktivet trer ikraft.

Klorpyrifos-metyl: Beskyttelse av fugler, pattedyr,vannlevende organismer, bier og nytteinsekter. Godkjenningsbetingelsene må inkludere risikoreduserende tiltak som buffersoner ved behov. Medlemslandene skal etterspørre supplerende dokumentasjon for å bekrefte risikovurderingen for fugler og pattedyr og sørge for at industrien leverer dette til EU-kommisjonen innen 2 år fra dette direktivet trer i kraft.

Maneb: Potensialet for grunnvannsforurensning når stoffet benyttes i områder med sårbar jord og/eller ekstreme klimatiske forhold. Potensialet for rester i mat og vurdere eksponering via maten. Beskyttelse av fugler, pattedyr, vannlevende organismer og nytteinsekter. Godkjenningsbetingelsene må inkludere risikoreduserende tiltak ved behov. Medlemslandene skal etterspørre supplerende dokumentasjon for å bekrefte risikovurderingen for og pattedyr samt for utviklingstoksikologi og sørge for at industrien leverer dette til EU-kommisjonen innen 2 år fra dette direktivet trer i kraft.

Mankozeb:Potensialet for grunnvannsforurensning når stoffet benyttes i områder med sårbar jord og/eller ekstreme klimatiske forhold. Potensialet for rester i mat og vurdere eksponering via maten. Beskyttelse av fugler, pattedyr, vannlevende organismer og nytteinsekter. Godkjenningsbetingelsene må inkludere risikoreduserende tiltak ved behov. Medlemslandene skal etterspørre supplerende dokumentasjon for å bekrefte risikovurderingen for fugler og pattedyr samt for utviklingstoksikologi og sørge for at industrien leverer dette til Eu-kommisjonen innen 2 år etter at dette direktivet trer i kraft.

Metiram: Potensialet for grunnvannsforurensning når stoffet benyttes i områder med sårbar jord og/eller ekstreme klimatiske forhold. Potensialet for rester av mat og vurdere eksponering via maten. Beskyttelse av fugler, pattedyr, vannlevende organismer og nytteinsekter. Godkjenningsbetingelsene må inkludere risikoreduserende tiltak ved behov. Medlemslandene skal etterspørre supplerende dokumentasjon for å bekrefte risikovurderingen for fugler og pattedyr og sørge for at industrien leverer dette til EU-kommisjonen innen 2 år etter at dette direktivet trer i kraft.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS - avtalen, jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men EØS/EFTA-landene har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004.

Søknad om godkjenning av klorpyrifos i Norge ble avslått i 1993 grunnet uheldige miljøegenskaper. Klorpyrofosmetyl ble trukket tilbake i 1981 grunnet for dårlig toksiokolgisk dokumentasjon. Maneb ble trukket tilbake på 70-tallet, mens metiram ikke har vært på markedet i Norge. Mancozeb er godkjent i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

32006 L 0005 Kommisjonsdirektiv 2006/5/EF av 17. januar 2006 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av warfarin som aktivt stoff

Sammendrag av innhold

Rettsakten inkluderer ett eksisterende virksomt stoff (plantevernmidler) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder warfarin for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til følgende: Beskyttelse av brukere, fugler og pattedyr som ikke er målorganismer for bekjempelsen. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men EØS/EFTA-landene har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004.

Status for stoffet (brukt som plantevernmiddel) i Norge: Ikke godkjent som plantevernmiddel

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

32006 L 0006 Kommisjonsdirektiv 2006/6/EF av 17. januar 2006 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av tolylfluanid som aktivt stoff

Sammendrag av innhold

Rettsakten inkluderee ett eksisterende virksomt stoff (plantevernmidler) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i hht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder tolylfluanid for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til følgende: Beskyttelse av planteetende pattedyr, vannlevende organismer og nytteinsekter (unntatt bier). Godkjenningsbetingelsene må inkludere risikoreduserende tiltak ved behov, det skal tas spesielt hensyn til rester i mat og eksponering av konsumenter via maten skal evalueres. Medlemslandene skal etterspørre supplerende dokumentasjon for å bekrefte risikovurderingen for planteetende pattedyr, og sørge for at industrien leverer dette til Kommisjonen innen to år fra dette direktivet trår i kraft.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men EØS/EFTA-landene har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004.

Status for stoffet (brukt som plantevernmiddel) i Norge: Godkjent

Bakgrunnen for begrensninger ved inkludering i positivlisten er dokumentasjonsmangler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

Kapittel XVIII Informasjonsteknologi, telekommunikasjoner og databehandling

32005 D 0631 Kommisjonsvedtak 2005/631/EF av 29. august 2005 om grunnleggende krav for personlige nødpeilesendere for å sikre adgang til nødtjenester via Cospas Sarsat-systemet

Sammendrag av innhold

Personlige nødpeilesender er dekket av R&TTE direktivet (1999/5/EF) hvis grunnleggende krav ikke omfatter funksjonelle krav, dvs. krav om at utstyret skal fungere. Funksjonelle krav oppfattes å være konkurranseutsatte krav. Slike krav er det ikke er opp til myndighetene å bestemme, med mindre det dreier seg om utstyr for nød- og sikkerhetstjenester. Før vedtak 2005/631/EF blir innført, vil det ikke eksistere funksjonelle krav til personlige nødpeilesendere. Konsekvensen av dette er at det eksisterer personlige nødpeilesender på markedet som ikke vil virke i en nødssituasjon. Et eksempel på dette hadde de norske redningssentralene i juni 2004 da en nordmann nesten omkom på en seiltur fordi hans personlige nødpeilesender ikke virket da båten forliste.

Det finnes to typer personlige nødpeilesendere. Den ene typen sender ut et signal med identifikasjon på nødfrekvensen 406 MHz og et peilesignal på 121.5 MHz. Den andre typen sender kun ut et nødsignal uten identifikasjon på nødfrekvensen 121.5 MHz. Fra 2009 vil kun signalet på 406 MHz fanges opp av Cospas Sarsat-systemet. Kommisjonsvedtaket berører kun personlige nødpeilesendere som sender på 406 MHz og innfører krav for å sikre at denne type personlig nødpeilesendere skal kunne kommunisere tydelig og pålitelig med Cospas Sarsat-systemet i nødssituasjoner. En oppnår dermed at nødsignalene fra disse personlige nødpeilesenderne blir korrekt oppfanget av Cospas Sarsat-systemet og at adgang til systemets nødtjenester sikres.

Det er tidligere stilt slike krav til andre typer nødpeilesendere som inngår i Cospas Sarsat-systemet gjennom kommisjonsvedtak 2004/71/EF. Siden personlige nødpeilesendere i Cospas Sarsat-systemet ikke er omfattet av det tidligere kommisjonsvedtaket har Kommisjonen derfor funnet det nødvendig å utarbeide et eget vedtak.

Merknader

Personlige nødpeilesendere er omfattet av forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr (R&TTE-forskriften) som gjør direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr (R&TTE-direktivet) rettskraftig i Norge. § 5 fjerde ledd bokstav e i forskriften gir hjemmel til å innføre slike grunnleggende krav, jf artikkel 3.3.e i R&TTE-direktivet. Det er nødvendig å endre forskriften for å innføre kommisjonsvedtaket.

I Norge er det for tiden 304 personlige nødpeilesendere i bruk. De er særlig brukt av folk som ferdes på øde steder i skog og mark, på Svalbard og i forbindelse med helikoptertrafikk i Nordsjøen. Flere nordmenn er blitt reddet ved bruk av slike nødpeilesendere.


Kommisjonsvedtak 2005/631/EF utgjør et tillegg til RTTE-direktivet (1999/5/EØS). Det er utarbeidet av en komité som er etablert for å bistå Kommisjonen i å gjennomføre direktivets bestemmelser, jf artiklene 13, 14 og 15. Norge ved Post- og teletilsynet (PT) deltar i komiteen med observatørstatus. PT har vært aktive i å få innført kravene. Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet er informert og støtter vedtaket.

Det sikres nå at personlige nødpeilesendere vil fungere korrekt med Cospas Sarsat-systemet. Det er nødvendig for at nødsignalene blir oppfanget og en redningsaksjon kan igangsettes.

Kommisjonsvedtaket må gjennomføres i forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr 2.

Kommisjonsvedtaket medfører ellers ingen budsjettmessige, økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg VI Trygd

32005 D 0965 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 203 av 26. mai 2005 om endring av beslutning nr. 170 av 11. juni 1998 om rundsumoppgjør og etablering av lister som fastsatt i rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 94 (4) og artikkel 95 (4)

Sammendrag av innholdet

Beslutningen gjelder utstedelse av blanketter og lister i forbindelse med sykehjelp. Siktemålet er å tilpasse bestemmelsene til innføringen av det europeiske helsetrygdkortet (EHIC), som har varierende og til dels vesentlig lengre gyldighetsperioder sammenliknet med E 111-blanketten. Beslutningen fastsetter regler for når overgangen til lovgivningen i bostedslandet skal finne sted. Dette har betydning for tidspunktet for overgang til rundsumsoppgjør mellom landene, og for utstedelse av nytt EHIC fra bostedslandet. Overgangstidspunktet settes til datoen institusjonen på bostedet (tilflyttingslandet) mottar en av de to aktuelle blanketter (E 109 eller E 121). Sistnevnte institusjon underretter derpå den kompetente institusjon om at vedkommende bruker er opptatt. Samtidig utstedes nytt EHIC til brukeren, som opplyses om at vedkommendes gamle EHIC ikke lenger er gyldig. Det er ikke krav om innlevering av gammelt kort. Virkningstidspunktet for den nye beslutningen er fastsatt til 1.01.2006, dvs. det tidspunkt da samtlige land skal ha innført EHIC. Man unngår derved evt. problemer forbundet med overgangsperioder og dermed forskjellige kort/blanketter som frem til dette ennå benyttes i en ulike medlemsland.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 17 m.v. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Rikstrygdeverket og Arbeids- og inkluderingsdepartementet uten at det har fremkommet merknader. Den er således uproblematisk. Klare og gode rutiner for informasjonsutveksling mellom institusjonene i landene er viktig for å sikre at den enkelte ved flytting får rett til helsetjenester der han bor.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel I Forsikring

32005 D 0849 Kommisjonsvedtak 2005/849/EF av 29. november 2005 om anvendelse av rådsdirektiv 72/166/EØF om kontroll av ansvarsforsikring for motorkjøretøy

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtaket viser til rådsdirektiv 72/166/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ansvarsforsikring for motorvogn, og kontroll med at forsikringsplikten overholdes. Det er i en avtale av 30. mai 2002 fastslått at medlemsstatene skal unnlate å kontrollere ansvarsforsikringen for kjøretøy hjemmehørende på en annet medlemsstats territorium, og 26. mai 2005 ble tilføyelse nr. 2 i avtalen underskrevet av de nasjonale forsikringsbyråene i medlemsstatene og i Andorra, Kroatia, Island, Norge og Sveits. Tilføyelsen inneholder praktiske regler for oppheving av kontrollen på territoriet til Andorra.

Merknader

Det er ikke behov for tilpasning for Norges som følge av Kommisjonens vedtak. Det vil heller ikke være behov for forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet internt I Samferdselsdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

32005 L 0068 Europaparlaments-og rådsdirektiv 2005/68/EF av 16. november 2005 om gjenforsikring

Sammendrag av innhold

Direktivet medfører at alle gjenforsikringsselskaper må ha konsesjon fra hjemstaten. Når selskapene har oppfylt kravene til konsesjon, kan de utøve virksomhet i alle EU-land. Direktivet inneholder også regler om tilsyn med gjenforsikringsselskaper. Dette inkluderer regler om forsikringstekniske avsetninger og regler om investering av disse avsetningene. Direktivet inneholder også solvensmarginkrav, kapitaldekningskrav og krav om tiltak fra myndighetenes side i tilfelle finansielle problemer.

Direktivet innebærer også enkelte tilpasninger i EUs livdirektiv, skadedirektiv og forsikringsgruppedirektiv (73/239/EØF, 92/49/EØF, 98/78/EF og 2002/83/EF).

Gjenforsikringsaktivitet foretatt av direkte forsikringsselskaper er allerede regulert gjennom krav om nasjonal gjennomføring av direktiv om dette.

Merknader

Gjenforsikringsselskaper er i norsk rett regulert av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven er videreført i forsikringsloven med kun tekniske tilpasninger, jf. lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv, som ennå ikke er satt i kraft. I samsvar med forsikringsvirksomhetslovens forarbeider er det i tolkningspraksis lagt til grunn at et utenlandsk gjenforsikringsselskap som driver virksomhet i Norge er unntatt fra kravet om konsesjon etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 12, jf. § 2-4.

Gjennomføringen av EØS-reglene som svarer til direktivet vil få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Det må antakeligvis ikke foretas større endringer i forsikringsvirksomhetsloven/forsikringsloven som følge av forslaget. På bakgrunn av en foreløpig vurdering, antas det imidlertid at det må gjøres noe endringer i regelverket for kapitaldekning. Heller ikke i forskriftene må det foretas større endringer.

Felles tilsynsregler i EU/EØS vil kunne gi gjenforsikringsselskaper i EU/EØS-området et kvalitetsstempel for markeder i og utenfor EU/EØS. Et harmonisert tilsyn kan videre innebære at kvaliteten på gjenforsikringen av direkteforsikringsselskaper blir bedre.

Sakkyndige instansers merknader

Finansdepartementet og Kredittilsynet finner direktivet relevant og aksepabelt.

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32005 D 0513 Kommisjonsvedtak 2005/513/EF av 11. juli 2005 om harmonisert bruk av frekvensressurser i 5 GHz-frekvensbåndet med sikte på innføring av trådløse tilgangssystemer, herunder radiobasert lokalnett (WAS/RLAN)

Sammendrag av innhold

Kommisjonen har brukt sin kompetanse etter europaparlaments- og rådsvedtak 2002/676/EF om regulatorisk rammeverk for radiofrekvenspolitikk i EU, som ble innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XI ved EØS-komiteens beslutning nr. 79/2003, til å gi et vedtak om harmonisert frekvensbruk. Kommisjonens begrunnelse for vedtaket er blant annet å samordne måten 5 GHz-båndet reguleres på ved å gjøre det disponibelt for RLAN i alle medlemsstater. Det vises også til at 2,4 GHz-båndet, som er harmonisert i Europa til tilsvarende bruk, har begynt å bli overbelastet. 1ERC vedtak (01)07 av 12. mars 2001 om harmoniserte frekvenser, tekniske spesifikasjoner og fritakelse fra individuell tillatelse av kortdistanseutstyr til radiobaserte lokale nett (RLAN) i frekvensbåndet 2 400-2 483,5 MHz. I henhold til vedtaket skal medlemsstatene innen 31. oktober 2005 avsette frekvensbåndene 5150-5350 MHz og 5470-5725 MHz, og legge til rette for innføring av trådløse tilgangssystemer. Vedtaket fastsetter samtidig tiltak for å beskytte andre brukere (særlig driften av militære og meteorologiske radarer i en rekke EU medlemsstater) i frekvensbåndene mellom 5 250 og 5 850 MHz mot skadelig interferens fra WAS/RLAN (WAS=wireless access systems= trådløse tilgangssystemer, RLAN=radio loacl area networks=radiolokalnett). Videre begrense bruken av en del av frekvensområdet til innendørs bruk.

Merknader

Post- og teletilsynet har gjennomført vedtaket i forskrift 20. juni 2005 nr. 715 som gir generelle tillatelser til bruk av frekvenser § 7. 2http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/sd/sd-20050620-0715.html&dep=sd&kort+,+titt=frekvenser& Forskriften trådte i kraft 1. juli 2005. Forskriften omfatter en rekke andre tjenester og frekvenser som kan brukes uten at det stilles krav til individuell tillatelse og er resultat av en revisjon av tidligere forskrift med samme navn. Begrensningen i vedtaket om innendørs bruk er ikke inntatt, fordi det vil være svært problematisk å begrense bruken av en del av frekvensområdet til innendørs bruk.

Bakgrunnen for regelendringen og ønske om å innlemme vedtaket i EØS-avtalen er at et harmonisert regelverk kan gi hurtigere utbredelse av RLAN-systemer i EØS-området sammenlignet med om regelverket i stedet var ulikt i de forskjellige landene. Blant annet forventes det at det gjør det lettere å kjøpe og selge utstyr på tvers av grensene. Det antas at de aktuelle frekvenser først og fremst vil bli brukt til masseproduserte konsumentprodukter, og en avvikende regulering vil kunne hatt negative konsekvenser for både brukere og produsenter av dette utstyret.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Post- og teletilsynet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

32004 D 0884 Europaparlaments- og rådsvedtak 884/2004/EF av 29. april 2004 om endring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1692/96/EF om Fellesskapets retningslinjer for utviklingen av det transeuropeiske transportnettverket

Sammendrag av innhold

Ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1692/96/EF ble retningslinjer for utvikling av transeuropeiske transportnettverk (TEN-T) vedtatt. Vedtaket legger rammer for en fullføring av nettverket, og inneholder generelle prinsipper for hele nettet, en nærmere gjennomgang av hver enkelt transportform og kart og oppstillinger over nettet. Det er angitt prosjekter av felles interesse.

TEN omfatter på transportsiden infrastruktur (veier, jernbaner, innlands vannveier, havner, lufthavner) og nødvendig tjenesteytelse for infrastrukturen (bl.a. trafikkstyrings- og kontroll- systemer). TEN omfatter også tele- og energinettverk, som omhandles i egne retningslinjer. Målet med utvikling av TEN er å fremme bærekraftig transport under best mulige miljø- og samfunnsmessige forhold for å bidra til EUs mål spesielt for miljø og konkurranseevne. Nettverket skal innføres gradvis innen 2010.

Nettverket skal omfatte infrastruktur av høy kvalitet og alle transportformer. Eksisterende kapasitet skal utnyttes optimalt, og nettverket skal så langt det lar seg gjøre være interoperabelt innen hver transportsektor og fremme intermodalitet mellom ulike transportsektorer (vekselvirkning mellom transportsektorer).

I KOM(2001) 545 presenteres forslag til endringer av EUs finansielle støtte til utviklingen av TEN. Retningslinjene er før dette endret for å inkludere sjøhavner, innlandshavner og intermodale terminaler (jf. kommisjonsvedtak 2001/1346/EF). Vedtak 884/2004/EF inkluderer ”motorways of the seas” og delene av Pan-europeiske korridorer i nye EU-stater i TEN-T. Planhorisonten er flyttet til 2020. Det vil legges vekt på et begrenset antall høykapasitetsruter og knutepunkt. Formålet er å kanalisere trafikken på en effektiv måte innen en utvidet union. Grensekryssende prosjekter skal få en sterkere stilling.

Merknader

Innlemmelsen av retningslinjene i EØS-avtalen har ikke følger for nasjonal lovgivning. Retningslinjene inkluderer ikke de finansielle sidene. Dette er behandlet i en separat forordning. Norge har interesse av utviklingen av TEN, først og fremst fordi en stor del av vår transport går på dette nettet. Norge deltar i den rådgivende TEN-komiteen, og har dermed bedre informasjonstilgang og en viss påvirkningsmulighet. Norge er involvert i ”motorways of the sea” gjennom Fiskeri- og kystdepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevent og akseptabel.

32003 L 0059 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleggende kvalifikasjoner og etterutdanningskrav for sjåfører i gods- og persontransport

Sammendrag av innhold

Direktivet innebærer at alle sjåfører som driver yrkestransport, skal ha en grunnutdanning, og at det blir obligatorisk med etterutdanning. Grunnleggende kvalifikasjoner skal dokumenteres ved et kvalifikasjonsbevis basert enten på en prøve eller på obligatorisk undervisning og en mindre prøve. Medlemsstaten må velge ett av alternativene. Direktivet gir regler om innhold i og utforming av prøve og opplæring. Utdanningen skal omfatte trafikal kompetanse og annen yrkesopplæring.

I dag foreligger det ikke et alminnelig krav om yrkesopplæring utover førerkortet for sjåfører i EØS-området. Det er likevel mulig å ta en slik utdanning. Anslagsvis er det likevel kun 5-10 % av yrkessjåførene som tar en slik utdanning, og som dermed blir innehavere av et eksamensbevis for fullført yrkesopplæring innen gods- og persontransport. Dette innebærer at de aller fleste yrkessjåfører utfører sitt arbeid kun på grunnlag av føreropplæringen. Visse alders- og praksisbegrensninger følger av artikkel 5 i rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 for transporter underlagt kjøre- og hviletidsregelverket. For sjåfører mellom 18 og 21 år er det obligatorisk å medbringe dette eksamensbeviset

Sjåfører som ved direktivets i krafttreden har førerkort i en av de klassene disse kvalifikasjonskravene gjelder for, unntas fra kravet om å oppfylle de grunnleggende kvalifikasjoner.

Direktivets krav om etterutdanning pålegger enhver yrkessjåfør å gjennomgå 35 timer etterutdanning hvert femte år. Dette kravet gjelder følgelig også de sjåførene som har førerkort i en av de aktuelle klassene ved direktivets ikrafttreden.

Gjennomføringsfristen for direktivet er 10. september 2006.

Merknader

Gjennomføringen av direktivet i norsk rett krever lovendring. Direktivet vil bli foreslått gjennomført ved endring av vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4.

Nye yrkessjåfører må påregne økonomiske konsekvenser i form av at enten obligatorisk opplæring eller ved gjennomføring av en omfattende praktisk og teoretisk prøve. Det vil også måtte påregnes økonomiske konsekvenser for sjåfører som allerede er i yrket, fordi disse må ta etterutdanning.

Gjennomføringen av direktivet vil også måtte medføre administrative konsekvenser i forbindelse med godkjenning av læresteder som kan drive slik utdanning, samt godkjenning av eventuelle uavhengige instanser som etter direktivet kan gjøres til eksamensarrangør m.m. Kvalifisering av lærerpersonale vil også kunne innebære omkostninger.

Velges alternativet med en omfattende prøve, vil det måtte påregnes økonomiske og administrative konsekvenser blant annet i forhold til utarbeiding og avvikling av prøven. Det antas dessuten at det også ved en prøvemodell vil være behov for en viss opplæring, selv om opplæringen da vil være frivillig.

Direktivet vil kunne bidra til økt rekruttering til sjåføryrket, med den økning i elevmassen den vil medføre.

Det vil måtte påregnes administrative og økonomiske konsekvenser i forbindelse med påføring av en kode i førerkortet, eller utstedelse av et særskilt yrkessjåførbevis for personer uten norsk førerkort.

Det antas at harmoniseringen av kompetansenivå innen EØS-området vil ha en positiv effekt for trafikksikkerheten i Norge, både mellom norske sjåfører og det store antall utenlandske sjåfører som opererer på norske veier.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/59/EF har til formål å sikre like konkurransevilkår gjennom harmonisering av lovgivningen på området, forbedre trafikksikkerheten, fri bevegelighet og etablering, samt å fremme rekrutteringen og styrke omdømmet til sjåføryrket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 L 0001 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/1/EF av 18. januar 2006 om bruk av utleiekjøretøy uten sjåfør til godstransport på veg (kodifisert versjon)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2006/1/EF om bruk av utleiekjøretøy uten sjåfør til godstransport på veg er gitt for å kodifisere gjeldende lovgivning på området, og innebærer ingen materielle endringer. Opprinnelig direktiv 84/647/EØF ble endret av direktiv 90/398/EØF. Direktivene er kodifisert av klarhets- og rasjonaliseringshensyn. Dette er et ledd i målsetningen om å gjøre fellesskapsretten mer tilgjengelig for EUs borgere.

Merknader

Direktivet krever ingen endringer i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel V Sjøtransport

32005 L 0065 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/65/EF av 26. oktober 2005 om styrket sikkerhet i havner

Sammendrag av innhold

Havnesikkerhetsdirektivet har bakgrunn i vedtak på IMOs diplomatkonferanse i desember 2002 om tiltak mot terrorisme rettet mot sjøtransport, herunder endringer i IMOs konvensjon om sikkerhet til sjøs (SOLAS) og etablering av International Ship and Port Facility Security Code (ISPS-koden), samt EUs påfølgende forordning 725/2004 om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneanlegg. Direktivet er videre komplementært til IMO/ILOs Code of Practice on Security in Ports, som ble vedtatt i IMO 13. mai 2004. Denne koden gir veiledende retningslinjer, men er ikke et juridisk bindende dokument.

Havner er viktige knutepunkt i transportkjeden, og håndterer mange steder store volumer farlig/forurensende last. Havnene er i tillegg ofte lokalisert i nærheten av bysentra. Terrorangrep i havner kan forårsake store skader på transportsystemet, infrastruktur, industri og personer.

Formålet med direktivet er å bidra til økt sikkerhet og terrorberedskap i de delene av havnen som ikke omfattes av ISPS-koden og forordning (EF) nr. 725/2004 om forbedret sikkerhet for fartøyer og havneanlegg (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 14/2005 av 8. februar 2005). I tillegg skal bedre sikring av havneområdene bidra til å styrke allerede iverksatte sikkerhetstiltak i havneanlegg i henhold til ISPS-koden. Direktivet pålegger havner å gjennomføre sårbarhetsanalyser og tiltak, men pålegger ikke nye bestemmelser for de delene av havnen som allerede er omfattet av ISPS-koden og nevnte forordning.

Når det gjelder inspeksjoner av gjennomføring av direktivet, så skal disse koordineres med inspeksjoner knyttet til gjennomføringen av forordning 725/2004.

Merknader

Forskrifter for gjennomføring av direktivet er under utarbeiding.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget har vært på en bred høring hos havneorganisasjoner, utvalgte havner, interesseorganisasjoner innen skipsfart og logistikk, samt berørte offentlige myndigheter og etater.

Høringsinstansene anerkjenner behovet for tiltak mot terroranslag i havner, men peker på at økte kostnader og forlenget fremføringstid som følge av tiltakene kan bidra til å svekke konkurransesituasjonen for havner og sjøtransport.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel VI Sivil luftfart

32004 R 0549 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 549/2004 av 10. mars 2004 om fastsettelse av rammen for opprettelse av et felles europeisk luftrom – ”Single European Sky” (rammeforordningen)

Sammendrag av innhold

Kommisjonens melding ”Handlingsprogram for opprettelse av et felles europeisk luftrom” ble lagt frem i oktober 2001. Målet er å øke effektiviteten og kapasiteten i lufttrafikktjenesten, og derved få ned forsinkelsene i flytrafikken samtidig som sikkerhetsstandarden forbedres. Sammen med dette handlingsprogrammet fremla Kommisjonen forslag til europaparlaments- og rådsforordning om rammene for opprettelse av et felles europeisk luftrom, samt forslag til tre mer detaljerte rettsakter (jfr. egen omtale nedenfor av europaparlaments- og rådsforordningene om henholdsvis yting av luftfartstjenester, om organisering og utnyttelse av det europeiske luftrom og om samtrafikkevne i det europeiske lufttrafikkstyringsnett). Forordning (EF) nr. 549/2004 setter opp hovedlinjene for samarbeidet. Fellesskapslovgivningen omfatter følgende områder: tilretteleggelse av luftrommet, organisering av tjenestetilbydere, utstyr på bakken og utstyr om bord i fly. Disse fire rettsaktene benevnes som ”felles europeisk luftrom”-pakken.

Forordningene er vedtatt med hjemmel i EF-traktatens transportkapittel. Det innebærer at de faller innenfor rammen av EUs indre marked. Rettsaktene berører ikke medlemsstatenes suverenitet over sitt nasjonale luftrom og deres krav knyttet til offentlig orden, sikkerhet og forsvars­spørsmål. Rettsaktene omfatter heller ikke militære operasjoner og trening, men de vil likevel få innvirkning på militær virksomhet. Sivile og militære behov for luftrom forutsettes samordnet gjennom konseptet "fleksibel bruk av luftrommet".

Kommisjonen skal ha ansvaret for gjennomføringen av regelverket i nært samarbeid med en komité bestående av representanter fra medlemsstatene - Komiteen for det felles luftrom (”Single European Sky Committee”). Det forutsettes både sivile og militære representanter i komiteen. Under utforming og utøvelse av regelverket skal Kommisjonen videre kunne trekke på den tekniske ekspertise som finnes i både Eurocontrol og i medlemsstatene. 3 Målsettingen i EU var opprinnelig at de nødvendige gjennomføringsregelverk skulle være utarbeidet og i kraft innen utgangen av 2004, men tidsplanen er blitt vesentlig forsinket. Flere utkast til slike regelverk er nå vedtatt, mens andre er til behandling i ’Single Sky-komitéen’ eller er sendt ut på internasjonal høring. <br >

Det etableres et eget organ for konsultasjon mellom Kommisjonen og berørte parter. Det forutsettes i rettsakten også at medlemsstatene etablerer supplerende ordninger for konsultasjon av berørte parter.

I tilknytning til rettsakten ble det fremlagt en erklæring fra medlemsstatene om forholdet mellom sivil og militær lufttrafikk innenfor rammen av det nye regelverket, samt om behovet for samordning, så vel mellom sivil og militær trafikk som innenfor den militære del av trafikken.

Regelverket åpner for at europeiske land utenfor EU kan slutte seg til denne lovgivingspakken, enten gjennom avtaler med EU eller gjennom samarbeidet innenfor Eurocontrol.

Merknader

Norske myndigheter er enige i at det er nødvendig med tiltak som sikrer effektiv trafikkavvikling i det europeiske luftrom - særlig i Sentral-Europa. Det er viktig for Norge å ta del i utviklingen av det europeiske samarbeidet på dette saksområdet. Norge er fullt ut integrert i EUs indre marked innenfor luftfarten, og disse rettsaktene er et viktig supplement til EUs rettsregler på dette feltet.

Det er viktig at Norge søker å få størst mulig innflytelse i Komiteen for det felles luftrom. Dette er tatt med i utkastet til EØS-komitébeslutning.

Det er viktig at regelverket ikke blir for rigid; dette kan evt. medføre at man må foreta investeringer i utstyr m.v. som det ikke er like stort behov for i Norge som i Sentral-Europa. Ellers er det viktig at gjennomføringsregelverk om organiseringen av luftrommet og virksomheten for øvrig får en utforming som er hensiktsmessig for norske forhold. Forsvarsmessige og beredskapsmessige hensyn setter begrensninger på internasjonal arbeidsdeling på dette feltet. Jfr. bl.a. at Norge ikke har noen militær lufttrafikktjeneste. Det er i Norges interesse at Eurocontrol, som Norge er fullverdig medlem av, er med på å sette premissene for den videre utviklingen. Herunder kan nevnes at ordningen vil gjennomføre Eurocontrols sikkerhetsstandarder (ESARR), som Norge allerede i dag gjennomfører gjennom sitt medlemskap i Eurocontrol.

Forordningene vil medføre administrative endringer og betydelige utfordringer, bl.a. for Luftfartstilsynet, Avinor og Meteorologisk institutt ifm. de formelle sertifiserings­kravene for virksomheten. Økte kostnader til Luftfartstilsynet vil bli dekket dels gjennom brukerbetaling og dels over statsbudsjettet. Økte kostnader for Avinor og Meteorologisk institutt dekkes gjennom brukerbetaling. Forsvaret vil få nye oppgaver i samband med gjennomføringen av konseptet ”fleksibel bruk av luftrommet”. Videre vil Forsvaret få en mindre kostnadsøkning som følge av prinsippene for fastsetting av avgiftene for bruk av lufttrafikktjenestene. (Dvs. at sivile fly som benyttes av Forsvaret, må betale vanlige avgifter til lufttrafikktjenesten.) Ellers kan avgiftsfritakene for statsluftfartøy fortsette som i dag, forutsatt at de dekkes inn av Avinors inntekter fra annen virksomhet enn flysikringsvirksomheten. Kryss-subsidieringen mellom de forskjellige enheter innenfor Avinors flysikringsvirksomhet kan fortsette som i dag.

Gjennomføring av rettsaktene i norsk rett vil skje gjennom endringer av gjeldende forskrifter, med hjemmel i § 16-1 i luftfartsloven.

Sakkyndige instansers merknader

De fire rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for transport og har vært på høring hos Luftfartstilsynet, AVINOR AS og Forsvaret.

32004 R 0550 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 550/2004 av 10. mars 2004 om yting av luftfartstjenester i det felles europeiske luftrom

(tjenesteytingsforordningen)

Sammendrag av innhold

Medlemsstatene må ha en nasjonal tilsynsmyndighet (NSA) som er uavhengig av operatørene av flysikringstjenesten. Den nasjonale tilsynsmyndigheten kan delegere oppgavene vedr. inspeksjon og kontroll av operatørene til en ”anerkjent organisasjon”. Slik godkjennelse gjelder i prinsippet for hele EU-området (for tre-års perioder). Det forutsettes at berørte medlemsstater inngår en avtale seg i mellom om tilsyn av en luftromsblokk som dekker flere land, eller hvis en operatør av flysikrings­tjenester hjemmehørende i ett land opererer i et annet land.

Det skal utarbeides harmoniserte, detaljerte krav til yting av flysikringstjenesten og harmoniserte, detaljerte sikkerhetskrav basert på Eurocontrols sikkerhetskrav. Prinsippene for slike krav er tatt inn i rettsakten. Det er mulig at denne oppgaven vil bli overtatt av EASA 4EASA = European Aviation Safety Agency. Dette er et selvstendig EU-byrå, der bl.a. Norge er medlem. i fremtiden. (Jfr forordning (EF) nr. 1592/2002 om opprettelse av EASA. Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.)

Operatører av flysikringstjenester må ha et sertifikat fra en nasjonal tilsynsmyndighet (sertifikatet er gyldig i alle 25 medlemsstater). Eksisterende operatører må oppfylle de harmoniserte krav senest 1 år (evt. 1½ år) etter at de er vedtatt. Kommisjonsforordning (EF) nr. 2096/2005 (ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen) inneholder gjennomføringsregelverk for sertifisering.

Det forutsettes at Kommisjonen så snart som mulig legger frem et forslag om felles krav til sertifisering av flygeledere. Dette er gjort i direktiv 2006/23/EF, som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Medlemsstatene utpeker operatør(er) for sine funksjonelle luftromsblokker; - på eksklusiv basis for lufttrafikktjenesten, evt også flyværtjenesten. Konkurranse forutsettes for øvrige oppgaver.

Operatørene kan benytte andre godkjente operatører som underleverandører. For virksomhet som er eksklusive (se ovenfor) må vedkommende medlemsstat godkjenne dette.

Det forutsettes skriftlige avtaler mellom sivile og militære myndigheter ang. styringen av luftromsblokkene.

Det skal fastsettes harmoniserte prinsipper for fastsetting av avgiftene for bruk av flysikrings­tjenestene. (En egen kommisjonsforordning som gjennomfører disse prinsippene er til behandling i Komiteen for det felles luftrom.) Videre stilles det krav om utarbeidelse av detaljerte regnskaper iht internasjonale normer.

Merknader

Det vises til merknader til forordning (EF) nr. 549/2004 ovenfor.

32004 R 0551 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 551/2004 av 10. mars 2004 om organisering og bruk av luftrommet i det felles europeiske luftrom (luftromsforordningen)

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter retningslinjene for organisering av luftrommet innenfor rammen av regelverket. Hele det øvre luftrom over de 25 medlemsstatene skal etableres som én felles FIR (Flight Information Region) som skal notifiseres til ICAO. Målsettingen er at dette skal skje innen 2 år. Formelt sett beholder medlemsstatene sine forpliktelser og rettigheter overfor ICAO.

I første omgang gjelder restruktureringen av luftrommet som innføres med dette regelverket kun det øvre luftrom (her definert som nivået over 28 500 fot). Men det forutsettes at regelverket i fremtiden vil bli gjort gjeldende for lavere luftrom også. Forslag om dette skal legges frem innen utgangen av 2006.

Luftrommet som omfattes av regelverket skal deles opp i ”funksjonelle luftromsblokker” uavhengig av landegrensene. Følgende premisser legges til grunn for denne restruktureringen:

  • Eurocontrol skal konsulteres og involveres i utviklingen med tekniske råd.
  • Vedkommende medlemsstat tar initiativet til opprettelse av luftromsblokk(er).
  • Det er ikke fastsatt noen formell tidsfrist for når omstruktureringen (inndeling i funksjonelle luftromsblokker) skal være gjennomført.
  • Avtale mellom berørte medlemsstater hvis flere land er omfattet av en luftromsblokk.
  • Ved uenighet ang. en felles funksjonell luftromsblokk kan berørte medlemsstater bli enige om å forelegge saken for Single Sky-komiteen. Men komitéens anbefalinger er ikke bindende.

Det forutsettes gradvis harmonisering når det gjelder kategorisering av luftrommet (inklusiv ruter/sektorer osv), samt felles prinsipper og kriterier for design av ruter og sektorer. Men de konkrete beslutninger tas av vedkommende medlemsstat. Videre forutsettes harmonisering når det gjelder den operative styringen av lufttrafikken (”air traffic flow managment”). Kommisjonsforordning (EF) nr. 730/2006 (ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen) inneholder gjennomførings­regelverket ang. luftromsklassifisering m.v.

Et viktig element er samordning mellom sivile og militære instanser mht bruk av luftrommet, iht et konsept som kalles ’fleksibel bruk av luftrommet’. Dette konseptet skal følges av alle medlemsstater. Det finnes imidlertid en unntaksbestemmelse som henviser til situasjonsbestemte militære behov. Kommisjonsforordning (EF) nr. 2150/2005 (ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen) inneholder gjennomføringsregelverket for ”fleksibel bruk av luftrommet”.

Merknader

Det vises til merknader til forordning (EF) nr. 549/2004 ovenfor.

32004 R 0552 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 552/2004 av 10. mars 2004 om samtrafikkevnen til Det europeiske nett for styring av lufttrafikken

(forordningen om samtrafikkevne)

Sammendrag av innhold

Harmoniserte, felles krav til utstyr og systemer fastsettes i dels selve forordningen, og dels gjennom prosedyrer som involverer europeiske standardiseringsorganer eller Eurocontrol samt Kommisjonen. Det skal bl.a. utarbeides gjennomføringsregelverk vha. komitologiprosedyren. Flere forslag til slike regelverk er pt. til behandling i Single Sky-komitéen. Det etableres et system med konformitets­erklæring m.v. av utstyr og systemer som skal benyttes. Det etableres videre en spesiell unntaksprosedyre som skal benyttes hvis det konstateres at utstyr og/eller systemer ikke fungerer etter forutsetningene mht interoperabilitet. De nasjonale tilsynsmyndigheter som skal utpekes iht. forordning (EF) nr. 549/2004 får oppgaver i denne forbindelse.

Medlemsstatene må videre utpeke ”bemyndigede organer” som kontrollerer at kravene oppfylles. Det er utarbeidet felles krav til slike organer. Instanser som oppfyller kravene i europeiske standarder aksepteres.

Kravene i forordningen skal i utgangspunktet oppfylles av nytt utstyr og nye systemer som tas i bruk i EU f.o.m. 20. oktober 2005, men utstyr og systemer som p.t. er i bruk skal senest oppfylle kravene 20. april 2011.

Merknader

Det vises til merknader til forordning (EF) nr. 549/2004 ovenfor. Fra 20. oktober 2005 erstatter denne rettsakten rådsdirektiv 93/65/EF og 97/15/EF samt rådsforordning (EF) nr. 2082/2000 og 980/2002. Alle disse rettsakter er innarbeidet i EØS-avtalen.

32006 R 0065 Kommisjonsforordning (EF) nr. 65/2006 av 13. januar 2006 om endringer i kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2003 av 4. april 2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 65/2006 gjelder et lands rett til å innføre nye metoder eller prosesser i stedet for de som er fastsatt som krav i EU/EØS-regelverket om sikkerheten innen luftfarten.

Slike ”prøveprosjekt” kan ikke iverksettes før vedkommende søkerland har fått et positiv svar fra EU-Kommisjonen. EU-Kommisjonen har vurdert det slik at det skal være mulig for et land å innføre ny teknologi og prosesser på forsøksbasis, og i et begrenset tidsrom, for å forhindre anslag mot luftfarten. Slike forsøk må imidlertid ikke svekke flysikkerheten totalt sett. På denne måten kan man komme frem til nye måter å utføre sikkerhetskontroll på lufthavnene mm.

Merknader

Dette er en mulighet EU/EØS-landene har til å innføre ny teknologi for å forhindre terroranslag mm mot luftfarten. På grunn av de krav som gjelder for å gå godkjent slike prøveordninger, herunder krav om evaluering osv, antas bestemmelsen neppe å få særlig stor anvendelse.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XVI Offentlige innkjøp

32005 D 0015 Kommisjonsvedtak 2005/15/EF av 7. januar 2005 om retningslinjer for anvendelse av framgangsmåten i artikkel 30 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/17/EF om samordning av innkjøpsreglene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og posttjenester

Sammendrag av innhold

Vedtaket fastsetter framgangsmåter for saksbehandlingen ved søknader etter artikkel 30 i direktiv 2004/17/EF (jf. omtale nedenfor) om unntak for enkelte sektorer eller oppdragsgivere i forsyningssektoren.

Merknader

Vedtaket fastsetter saksbehandlingsregler for EFTAs overvåkingsorgan og er ikke nødvendig å gjennomføre i norsk rett.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for offentlige anskaffelser der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0017 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter om vann- og energiforsyning samt transport (forsyningsdirektivet)

Sammendrag av innhold

Formålet med direktivet er å modernisere dagens regelverk. Telekommunikasjons-sektoren fjernes fra forsyningsdirektivet som følge av et liberalisert marked, samt at det åpnes for at medlemslandene etter søknad også kan unnta enkelte andre sektorer. Samtidig endres virkeområdet til å omfatte postsektoren, som i dag er underlagt det alminnelige regelverket. Forsyningsdirektivet vil i større grad tillate forhandlinger i forbindelse med anskaffelsene, og opererer med gjennomgående høyere kontraktsverdier før regelverket kommer til anvendelse.

Videre er det lagt til rette for elektronisk handel ved å fjerne hindringer i regelverket som diskriminerer bestemte kommunikasjonsmidler, og ved å innføre kortere frister ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Det åpnes dessuten for nye metoder i innkjøpsprosessen som elektronisk auksjon og dynamiske innkjøpsløsninger.

Merknader

Direktivet krever enkelte endringer i gjeldende forskrift på forsyningssektoren. Dette gjelder blant annet innføring av nye innkjøpsformer som dynamiske innkjøpssystem og elektroniske auksjoner, elektronisk kommunikasjon, endringer i reglene om egenregi, sentrale innkjøpsorganer, reserverte kontrakter og endrete regler om vekting av tildelingskriterier.

Forsyningsdirektivet innfører også en ny prosedyre for unntakelse fra anvendelse av anskaffelsesreglene for enkeltvise sektorer eller markeder i direktiv 2004/17/EF artikkel 30. Etter denne prosedyren kan EFTAs overvåkingsorgan (ESA) unnta sektorer hvor det er rettslig og faktisk kompetanse. Lov om offentlige anskaffelser må justeres som følge av at virkeområdet endres ved at telekommunikasjon tas ut av forsyningssektoren og posttjenester tas inn.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for offentlige anskaffelser der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0018 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenesteytelseskontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter

Sammendrag av innhold

Formålet med direktivet er å forenkle og modernisere regelverket. Gjeldende direktiver vedrørende inngåelse av offentlige kontrakter om innkjøp, tjenesteytelser og bygge- og anleggsarbeid (92/50/EØF, 93/96/EØF og 93/37/EØF) blir samlet i ett felles direktiv.

Sentrale innholdsmessige endringer omfatter klargjøring av bruken av miljøkrav og rammeavtaler samt innføring av nye anskaffelsesprosedyrer. En av de nye prosedyrene utvider muligheten for dialog ved inngåelse av komplekse avtaler.

Videre er det tilrettelagt for elektronisk handel ved å fjerne hindringer i dagens regelverket som diskriminerer bestemte kommunikasjonsmidler, og ved å innføre kortere frister ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Regelverket åpner dessuten for å bruke elektronisk auksjon og dynamiske innkjøpsløsninger.

Merknader

Innlemmelse av direktiv 2004/18/EF krever ikke lovendringer. Direktivet krever imidlertid en rekke endringer i forskrift om offentlige anskaffelser. Dette gjelder blant annet nye anskaffelsesprosedyrer som konkurransepreget dialog, dynamisk innkjøpssystem og elektroniske auksjoner. Det kommer også regler om rammekontrakter, reserverte kontrakter, elektronisk kommunikasjon og endringer i reglene om vekting av tildelingskriterier.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for offentlige anskaffelser der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 L 0051 Kommisjonsdirektiv 2005/51/EF av 7. september 2005 om endring av vedlegg XX til direktiv 2004/17/EF og vedlegg VIII til direktiv 2004/18/EF

Sammendrag av innhold

Kommisjonsdirektiv 2005/51/EF foretar nødvendige tekniske endringer i vedleggene om kunngjøringsskjemaer til direktiv 2004/17/EF og direktiv 2004/18/EF.

Sakkyndige instanser merknader

Fornyings- og administrasjonsdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32005 L 0075 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/75/EF av 16. november 2005 om endring av direktiv 2004/18/EF om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenesteytelseskontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter

Sammendrag av innhold

Formålet med direktivet er å korrigere en henvisningsfeil mellom to bestemmelser i direktiv 2004/18/EF (jf. omtale i heftet Antatt EØS-relevante EF-rettsakter, november 2005).

Merknader

Korrigeringen av henvisningsfeilen har ikke betydning for den norske gjennomføringen av direktiv 2004/18/EF.

Sakkyndige instanser merknader

Fornyings- og administrasjonsdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1874 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1874/2004 av 28. oktober 2004 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/17/EF og 2004/18/EF med hensyn til terskelverdiene for anvendelse av innkjøpsprosedyrer

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å gi regler om fastsettelsen av terskelverdien for anvendelsen av innkjøpsdirektivene i EØS-avtalens vedlegg XVI. Forordningen endrer terskelverdiene i direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF. EU er, i likhet med Norge, tilknyttet WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA). Denne avtalen fastsetter terskelverdier for når de ulike delene av avtalen kommer til anvendelse. Terskelverdien i GPA uttrykkes i SDR. Omregningen til EUR for bruk i EU-landene justeres hvert annet år basert på kursen for EUR mot SDR. Forordningen fastsetter nye terskelverdier i EUR. Basert på disse terskelverdiene vil ESA basert på kursen for NOK mot EUR fastsette en terskelverdi i NOK.

Merknader

Forskriftsendring er nødvendig.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for offentlige anskaffelser der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1564 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1564/2005 av 7. september 2005 om fastsettelse av kunngjøringsskjemaer for offentlige anbudsinnbydelser i henhold til direktiv 2004/17/EF og direktiv 2004/18/EF

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1564/2005 fastsetter nye kunngjøringsskjemaer for bruk til kunngjøring i den felles europeiske kunngjøringsdatabasen for offentlige anbudsinnbydelser TED (Tenders European Daily).

Sakkyndige instanser merknader

Fornyings- og administrasjonsdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 2083 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2083/2005 av 19. desember 2005 om endring av terskelverdiene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/17/EF og 2004/18/EF

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å endre terskelverdiene i direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF. EU er medlem i GPA (Government Procurement Agreement – WTO-avtalen om offentlige anskaffelser). EU er gjennom denne avtalen forpliktet til å revidere terskelverdien for anvendelsen av anskaffelsesdirektivene annet hvert år basert på valutakursutviklingen mellom valutaene i EF og XDR (IMF spesielle trekkrettigheter).

Merknader

De endrete terskelverdiene vil bli gjennomført i forskrift om offentlige anskaffelser og forsyningsforskriften.

Sakkyndige instanser merknader

Fornyings- og administrasjonsdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

32005 R 1552 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1552/2005 av 7. september 2005 om statistikk med hensyn til yrkesrettet opplæring i foretak

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for produksjon av statistikk over yrkesrettet opplæring i næringsvirksomheter, både innledende opplæring og etterutdanning. De data som skal samles inn, omfatter en rekke områder, blant annet: Strategier og program for opplæring, organisering, omfanget av opplæring, spesielle tiltak for å utvikle kunnskap innen IKT, spesielle tiltak for grupper som har vansker i arbeidsmarkedet og utgifter knyttet til opplæring.

Statistikken er forventet minst å dekke næringene bergverksdrift og utvinning, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, finansiell tjenesteyting og forsikring, eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting samt andre sosialtjenester og personlige tjenester. Bare virksomheter med 10 eller flere ansatte forventes å delta i undersøkelsen.

Landene kan samle data gjennom en egen undersøkelse eller gjennom en kombinasjon av egen undersøkelse og andre kilder med sikte på å redusere oppgavebelastningen.

Forordningen spesifiserer også krav til undersøkelsen som skal gjennomføres som en utvalgsundersøkelse, når det gjelder blant annet kvalitetskontroll og overføring av data

Undersøkelsen skal gjennomføres hvert femte år.

Kommisjonen skal bidra til finansieringen med et samlet beløp på 6 135 000 Euro for perioden 2005-2008. Det er gjort klart at budsjettet omfatter deltakelse fra EØS/EFTA -land.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget og også medvirket i en tidligere undersøkelse som har vært gjennomført på frivillig basis. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Erfaringene fra forrige undersøkelse viste at det var langt vanskeligere å nå de ønskede svarprosentene enn antatt, basert på de metodene som Eurostat ønsket å bruke. Gitt samme metoder, er det grunn til å anta at utvalget må økes noe fra de ca. 5000 foretakene som forrige gang ble trukket ut til å delta i den norske delen av undersøkelsen, for å oppnå bedre kvalitet i fremtiden.

Anslag på samlede kostnader for gjennomføring av undersøkelsen for første årgang (2006) er kr. 3,5 mill. Dette er løst ved at Kommisjonen dekker anslagsvis to tredeler og ved at nasjonale interessenter bidrar med resten. Neste undersøkelse vil være for 2011 og det er ikke avklart om Kommisjonen fortsatt vil støtte undersøkelsen for det året.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 1553 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1553/2005 av 7. september 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om Fellesskapets statistikk over inntekt og levekår (EU-SILC)

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å gjøre en del endringer i rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om inntekt og levekår som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med dette endringsforslaget er i første rekke å legge til rette for iverksetting av rådsforordning nr. 1177/2003 i de nye medlemslandene ved å gi unntak når det gjelder første år det skal samles inn data, ved å spesifisere utvalgsstørrelse i disse landene og ved å gi grunnlaget for økonomisk støtte til gjennomføring i disse landene.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge utover de som rådsforordning nr. 1177/2003 har.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 1722 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1722/2005 av 20. oktober 2005 om prinsippene for vurdering av boligtjenester i forhold til rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1287/2003 om harmonisering av bruttonasjonalinntekt etter markedspriser

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1287/2005 om harmonisering av bruttonasjonalinntekt, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å fastlegge prinsippene for vurdering av boligtjenester til bruk i nevnte rådsforordning. Forordningen sier at landene skal bruke en stratifiseringsmetode basert på faktiske leieinntekter. Grunnlaget bør normalt være faktisk leie for umøblerte leiligheter i det private markedet. Imidlertid gis det adgang til å beregne tall ut fra offentlig leie dersom det private leiemarkedet er lite. Andre metoder kan under gitte forutsetninger brukes. Forordningen gir detaljert beskrivelse av metoder og prinsipper.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel. SSB er allerede tilpasset den metoden som ble beskrevet i den forrige versjonen av reglene, og bruker i dag den hovedmetoden som er omtalt i forordningen.

52005 PC 0217 Kommisjonensrekommandasjon om uavhengigheten, integriteten og ansvaret til nasjonale og Fellesskapets statistikkmyndigheter

Sammendrag av innhold

Denne anbefalingen er knyttet til en melding fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet om samme sak (KOM(2005) 217 endelig). Formålet er å styrke både nasjonale og Fellesskapets statistikkmyndigheter når det gjelder forhold knyttet til uavhengighet, integritet og ansvar. Det gjøres i første omgang med å etablere en kodeks for god praksis som beskriver en del viktige prinsipper som profesjonell uavhengighet, lovgrunnlag, ressursgrunnlag, kvalitet, konfidensialitet, objektivitet, metoder og prosedyrer, oppgavebyrde, nøyaktighet og aktualitet. Disse prinsippene blir fulgt opp av en egenrapportering fra de ulike partene, samtidig som det vurderes ulike tiltak for sentral overvåkning og kontroll av i hvor stor grad prinsippene blir fulgt opp. Innen tre år skal det lages en rapport til Europaparlamentet og Rådet som grunnlag for eventuell videre oppfølging i form av blant annet lovregulering.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 1708 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1708/2005 av 19. oktober 2005 om fastlegging av detaljerte regler for iverksetting av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 når det gjelder felles referanseperiode for den harmoniserte konsumprisindeksen, og om tilpasning av forordning (EF) nr. 2214/96

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 2494/96 om harmoniserte konsumprisindekser, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å etablere felles regler for å bestemme referanseperioder for indeksene for å sikre at de harmoniserte konsumsprisindeksene er sammenlignbare og relevante.

Forordningen definerer tre ulike typer av referanse eller basisperiode; referanseperiode for vekting, referanseperiode for priser og referanseperiode for indeksen. Det siste er den perioden der indeksen er satt til 100 poeng. Forordningen fastlegger den siste referanseperioden til 2005.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 1737 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1737/2005 av 21. oktober om tilpasning av forordning (EF) nr. 1726 når det gjelder definisjon og overføring av informasjon om arbeidskraftskostnader

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnader, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å tilpasse definisjoner og databeskrivelser som tidligere ble gitt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1726/1999. Forordningen gir en oversikt over variabler det skal samles inn informasjon om, sammenhengen mellom ulike komponenter i datainnsamlingen og en detaljert definisjon av alle variablene. Det har vært et viktig formål å få en bedre samordning av definisjoner og beskrivelser som brukes også for lønnsstatistikk (Kommisjonsforordning (EF) nr. 1738/2005).

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 1738 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005 om tilpasning av forordning (EF) nr. 1916/2000 når det gjelder definisjon og overføring av informasjon om lønnsstruktur

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 530//1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnader, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen Formålet med forordningen er å tilpasse definisjoner og databeskrivelser som tidligere er gjort i kommisjonsforordning (EF) nr. 1916/2000. Forordningen gir en oversikt over variable det skal samles inn informasjon om, sammenhengen mellom ulike komponenter i datainnsamlingen og en detaljert definisjon av alle variablene. Det har vært et viktig formål å få en bedre samordning av definisjoner og beskrivelser som brukes også for arbeidskraftskostnader (Kommisjonsforordning (EF) nr. 1737/2005).

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XXII Selskapsrett

32005 L 0056 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/56/EF av 26. oktober 2005 om grensekryssende fusjoner av selskaper

Sammendrag av innhold

Direktivet har som mål å gjøre det enklere å foreta fusjoner over landegrensene uten at nasjonale rettsregler skal være til hinder for en fusjon, slik tilfellet er i dag. Direktivet er særlig ment å være et redskap for små og mellomstore bedrifter som ønsker å fusjonere over landegrensene og som ønsker å operere i mer enn én medlemsstat, men ikke i hele Europa, og derfor ikke vil etablere seg som europeisk selskap. Direktivet etablerer en prosedyre for slike fusjoner, og kjernen i dette er at for hvert selskap som deltar i fusjonen, er denne regulert av reglene i selskapets hjemstat (med visse unntak).

Et viktig element i direktivet er regler som skal forhindre at man benytter fusjonen til å omgå regler om arbeidstakernes medbestemmelsesrett. Dersom minst ett av de fusjonerende selskapene er underlagt regler om arbeidstakernes medbestemmelsesrett etter nasjonal rett, men det nye selskapet som skapes ved fusjonen ikke er det, er regelen at en forhandlingsprosedyre tilsvarende den som gjelder etter forordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om europeisk selskap og visse artikler i direktiv nr. 2001/86/EF skal gjelde på visse vilkår.

Direktivet gir anvisning på en bestemt prosedyre for grenseoverskridende fusjoner som kommer i tillegg til de nasjonale regler. I henhold til artikkel 5 skal ledelsen i de fusjonerende selskaper utarbeide en felles plan for den grenseoverskridende fusjonen. Fusjonsplanen skal sammen med enkelte nærmere angitte opplysninger offentliggjøres senest en måned før generalforsamlingen skal treffe beslutning om fusjon, jf. artikkel 6.

Merknader

Direktivets formål er å gjøre det europeiske næringslivet mer fleksibelt og derved mer konkurransedyktig. Dette er en del av EUs generelle selskapsrettslige prosjekt i forlengelsen av Kommisjonens ”Action Plan on company law and corporate governance in the European Union”. Dette er målsettinger som man også fra norsk side støtter. For Norge, som ligger i utkanten av Europa, kan på sikt denne generelle utviklingen av den europeiske selskapsretten innebære at det blir nødvendig å ha et sterkere fokus på behovet for å ha en selskapsrett som gjør Norge attraktivt som etableringsland for selskaper som vil utføre virksomhet her.

Fusjon mellom norske aksje- og allmennaksjeselskaper er regulert i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Reglenes anvendelsesområde er begrenset til norske selskaper. Etter lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10 a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) kan et europeisk selskap stiftes ved fusjon av selskaper som er hjemmehørende i ulike medlemsstater. Med unntak av særreglene for europeiske selskap, kan det ikke etter gjeldende rett gjennomføres en fusjon, i ordets rettslige forstand, mellom et norsk og et utenlandsk selskap.

Direktivet vil på denne bakgrunn kreve endringer blant annet i aksje- og allmennaksjeloven. Videre må bestemmelsene om arbeidstakernes innflytelse gjennomføres i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet har vurdert direktivet som EØS-relevant og akseptabelt.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32005 D 2113 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2113/2005/EF av 14. desember 2005 om endring av vedtak nr. 2256/2003/EF med sikte på lenging av programmet i 2006 for spreiing av god praksis og overvaking av innføringa av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (MODINIS-programmet)

Sammendrag av innholdet

Modinis-programmet er et av EUs sentrale finansielle instrument for å gjennomføre de IKT-politiske handlingsplanene. Gjennom Modinis-programmet støttes særlig tiltak av typen analyser og utredninger om aktuelle politiske utfordringer, innsamling av statistikk, benchmarking, utveksling av beste praksis og lignende. Deltakelse i prosjektene skaper en arena for erfaringsutveksling og deling av informasjon, samt drøfting av felles europeiske løsninger innen IKT-området. Programmet støtter opp om målsetningene for EUs nye handlingsplan for informasjonssamfunnet i 2010. For 2006 skal det også legges vekt på å utvikle statistikk som gjør det mulig å sammenlikne EU-landene med de beste aktørene i verden, støtte medlemsland i deres arbeid for utbredelse av IKT på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, analysere de økonomiske konsekvensene av informasjonssamfunnet med tanke på konkurranseevne, vekst, sysselsetting og sosial inkludering.

Merknader

Norge har deltatt i Modinis-programmet i perioden 2003-2005 (Jf St.prp. nr. 39 (2003–2004) om Modinis-programmet). Norge deltok også i forgjengeren Promise-programmet i perioden 1999-2002. Rettsakten innebærer at programperioden for Modinis forlenges ut 2006. Dette har sammenheng med at det er varslet en videreføring av programmet fra 2007, da Modinis sammen med bl.a. de IT-relaterte programmene eContent (jf. St.prp nr. 61 (2004-2005)) og eTEN som Norge allerede deltar i, vil inngå i et nytt rammeprogram for konkurransekraft og innovasjonsevne (Competitiveness and Innovation framework Programme – forkortet CIP). Forslaget er til behandling i EU-parlamentet. Eventuell norsk deltakelse i CIP-programmet fra 2007 vil måtte forelegges Stortinget som en separat sak gjennom ordinære EU/EØS-rutiner.

Kostnadene knyttet til deltakelse i 2006 er lagt inn i St.prp. nr. 1 (2005-2006) over kap 1509 i Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

EØS-komitébeslutning om deltakelse for budsjettåret 2006 i samarbeid om gjennomføring og utvikling av det indre marked (budsjettpostene 12.01.04.01, 12.02.01 og 02.03.01)

Sammendrag av innholdet

Budsjettpostene 12.01.04.01, 12.02.01 og 02.03.01 om gjennomføring og utvikling av det indre marked finansierer en rekke aktiviteter som administreres av henholdsvis generaldirektoratet for det indre marked og for næringspolitikk i Kommisjonen. Formålet med aktivitetene er å legge til rette for et mer velfungerende indre marked. Aktivitetene omfatter bl.a. den uformelle problemløsningsmekanismen SOLVIT, nettportalen ”Your Europe” med informasjon til borgere og bedrifter samt ulike studier og undersøkelser om hvordan det indre marked fungerer.

Merknader

Norsk bidrag til budsjettpostene vil være € 2.783.335. På grunn av justeringer i EU fordi vi er inne i siste år av budsjettperioden, er beløpet høyere enn tidligere år. De forventede økonomiske konsekvenser for deltakelse er innarbeidet i budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet for 2006. Utover dette bidraget anses ikke deltakelse i budsjettposten å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i Norge. Norge vil imidlertid bli inkludert i aktiviteter under budsjettposten. Dette vil synliggjøre norsk deltakelse i det indre marked og bidra til økt kjennskap til at norske bedrifter og borgere har fulle rettigheter i det indre marked. Norske bedrifter og borgere vil med dette møte på færre problemer i øvrige EØS-land og de vil i større grad blir klar over sine rettigheter og benytte seg av dem. Flere av aktivitetene kan bidra til økt kunnskap i forvaltningen om problemer eller utfordringer knyttet til gjennomføring av det indre marked, i Norge og ellers i EØS-området.

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og handelsdepartementets vurdering er at deltakelse i aktivitetene under denne budsjettlinjen vil være et viktig bidrag til å øke kjennskapen til norsk deltakelse i det indre marked, og således bidra positivt til verdiskaping i Norge.

Protokoll 47 om tekniske hindringer for handel med vin

31999 R 1493 Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innhold

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordning for vin. Det søkes å oppnå et generelt mål om en enhetlig gjennomføring av landbrukspolitikken. Tiltakene faller innenfor EUs juridiske kompetanse, og er gyldige fra 1. august 2000.

Forordningen har bestemmelser om vindyrkingspotensial, markedsmekanismer, produsent- og bransjeorganisasjoner, ønologisk praksis og prosesser, produktspesifikasjoner, beskrivelser, betegnelser osv, kvalitetsviner fra bestemte vindyrkingsområder, handel med tredjeland og alminnelige bestemmelser.

Merknader

De unntakene og tilpasninger som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47 i EØS-avtalen, videreføres for EØS/EFTA-landenes vedkommende.

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen, relevante og akseptable. De unntakene og tilpasningene som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47, videreføres i forhold til ny rådsforordning. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32000 R 1607 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin med hensyn til markedsmekanismer spesielt relatert til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder

Sammendrag av innhold

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordningen for vin med hensyn til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder.

Det vises spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin (se omtale ovenfor). Artikkel 56 omhandler fastsettelse av regler for produksjonmetoder for at en vin skal kalles en kvalitesvin og hvilke mekanismer som trer i kraft når en vin ikke lengre kan betegnes som en kvalitetsvin, spesielt med hensyn til hvem som, har myndighet til å nedgradere vin. Artikkel 58 omhandler bestemmelser for definisjonen av kvalitetsvin basert på geografisk opprinnelse, administrative betingelser og testing av kvalitetsviner.

Merknader

I henhold til artikkel 13 i forordning (EF) nr. 1607/2000 oppheves forordningene 1698/70, 2236/73, 2082/74 og 2903/74 fra 1. august 2000. Ingen av disse forordningen inngår i protokoll 47. I preambelen til forordning (EF) nr.1607/2000 vises det spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32000 R 1622 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innhold

Forordningen omfatter bestemmelser om krav til visse druer og druemost, ønologiske framstillingsmåter og prosesser, samt forsøk vedrørende nye ønologiske fremstillingsmåter.
Med forordning (EF) nr. 1622/2000 oppheves forordningene (EF) nr. 1618/70, 1972/78, 2394/84, 305/86, 1888/86, 2094/86, 2202/89, 2240/89, 3220/90, 586/93, 3111/93, 1128/96 samt deler av 2676/90. Av disse er det bare 1618/70 og 89/2240 som ikke omfattes av protokoll 47.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert som relevant og akseptabel av Statens næringsmiddeltilsyn. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32000 R 2451 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 av 7. november 2000 vedrørende forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innhold

Forordningen omfatter et supplement til forordning (EF) nr. 1622/2000, vedlegg XIV, vedrørende økning i alkoholstyrken i vin i år med uvanlig ugunstige klimatiske forhold.

Endringen gjelder vin fra år 2000 med en økning på 1 vol %. Dette gjelder vin fra visse typer druer i vindyrkingssone A i England og Wales.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale over). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32001 R 0884 Kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2001 av 24. april 2001 om gjennomføringsbestemmelser for følgedokumenter som skal følge vinprodukter og registreringer som skal oppbevares i vinsektoren

Sammendrag av innhold

Forordningen omfatter bestemmelser for følgedokumenter for vinprodukter. Videre fastsettes det bestemmelser om hvordan og av hvem disse dokumentene skal føres, og om oppbevaring av dokumentene.

Med forordningen oppheves rådsforordning (EØF) nr. 2238/93 som inngår i protokoll 47 i EØS-avtalen.

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert forordningen som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32001 R 1609 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 av 6. august 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser trådte i kraft i EU 1. august 2000. Med den ble deler av forordning (EF) nr. 2676/90 opphevet. Forordning (EF) nr. 2676/90 er innlemmet i EØS-avtalens protokoll 47. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 innebærer en forlengelse av overgangstiden for bestemmelser om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser fra 1. august 2001 til 1. august 2003.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32001 R 1655 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1655/2001 av 14. august 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innhold

Forordningen omfatter en endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser. I år med ugunstige værforhold kan det tillates at innhold av maksimum svoveldioksid økes fra 32000 mg/l, jfr. vedlegg V del A i 1493/1999, til 340 mg/l. Dette gjelder for visse typer vin innen enkelte vindyrkingssoner, angitt i vedlegg XIIa.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32001 R 2066 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2066/2001/EF av 22. oktober 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 vedrørende bruk av lysozym i vinprodukter

Sammendrag av innhold

Forordningen gir regler for bruk av lysozym i vinproduksjon, når hensikten er å kontrollere bakterievekst som forårsaker eple-melkesyregjæring i vinproduktene.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000, og i henhold til denne forordningen tillates tilsetning av lyzosym i vinproduksjon. Detaljerte regler om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1493/1999 er gitt i forordning (EF) nr. 1622/2000 (se omtale ovenfor).

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32002 R 0753 Kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter

Sammendrag av innhold

Forordningen inneholder merkingsbestemmelser for vin. I forordningen gis det en rekke generelle regler om merking av vin, bruk av spesielle flasketyper og registre. I tillegg gis det spesielle regler for druemost, delvis gjæret druemost, konsentrert druemost, ung ikke-ferdiggjæret vin og vin fra overmodne druer. Det gis også spesielle regler for bordvin, bordvin med geografisk betegnelse og kvalitetsvin fra bestemte distrikter (kvbd), spesielle regler for sterkvin, perlende vin og perlende vin tilsatt kullsyre og spesielle regler for musserende vin og musserende vin tilsatt kullsyre. Forordningen har også bestemmelser om importerte produkter.

Merknader

Med forordningen oppheves forordningene (EF) nr. 3201/90, 3901/91, 554/95, 881/98 og 1608/2000. Disse inngår i protokoll 47, men av disse forordningene er det bare forordning (EF) nr. 3201/90 som det er tilpasninger til, og de tilpasningene antas ikke å være relevante å videreføre for Norges del.

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har blitt oversendt industrien for uttalelse, men det har ikke kommet noen kommentarer. Mattilsynet har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen relevante og akseptable. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32002 R 2086 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2086/2002 av 25. november 2002 vedrørende endring av forordning (EF) nr. 753/2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter.

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2086/2002 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 753/2002, (se omtale ovenfor), og innebærer forlenget overgangstid og utsatt ikrafttredelse av forordning (EF) nr. 753/2002 med 6 måneder.

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning

32003 R 0440 Kommisjonsforordning (EF) nr. 440/2003 av 10. mars 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 2676/90 om fastsettelse av felles analysemetoder for vin

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 440/2003 er en endringsforordning til forordning (EØF) nr. 2676/90. Det er utviklet nye analysemetoder for bestemmelse av:

- små mengder av D-eplesyre (D(+)-eplesyre i vin

- forholdet mellom kullstoffisotopene i etanol i vin og etanol fremstilt ved gjæring av druemost, konsentrert druemost og rektifisert druemost.

Disse er gitt som endringer av vedlegget til forordning (EØF) nr. 2676/90.

Ved å benytte disse metodene kan det oppnås bedre kontroll av vinens kvalitet og ekthet.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32003 R 1205 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1205/2003 av 4. juli 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 753/2002 om fastsettelse av visse regler for å tilpasse rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 når det gjelder beskrivelse, betegnelser, presentasjon og beskyttelse av visse produkter innen vinsektoren

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1205/2003 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 753/2003 (se omtale ovenfor). Endringen innebærer at etiketter og ferdigpakninger med merking som er i overensstemmelse med de krav som gjelder inntil forordning (EF) nr. 753/2003 trer i kraft, kan anvendes inntil 1. februar 2004.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32003 R 1410 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1410/2003 av 7. august 2003 om endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1410/2003 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 1622/2003. Rettsakten innebærer følgende endringer:

  • Bestemmelser om renhetskriteriene av stoffer som anvendes i ønologisk praksis skal følge generelt regelverk, men disse kan suppleres.
  • Betegnelsen på området ”Rheinpfalz” endres til ”Pfalz”.
  • Opphevelsesdatoen for visse bestemmelser i forordning 2676/90 utsettes til 1.august 2005.
  • Tabellen for grenseverdier for visse stoffer erstattes med en ny tabell.
  • Spesielle bestemmelser for renhetskriterier for polyvinylpolypyrrolidon oppheves. Jfr. første strekpunkt.
  • En italiensk vin (kvbd Colli orientali del Friuli med tilleggsbetegnelsen Picolit) skal tilføyes to av vedleggene

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32003 R 1793 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1793/2003 av 13. oktober 2003 om fastsettelse av det naturlige minimum alkoholinnhold angitt i volum for kvbd ”Vinho verde” med opprinnelse i vindyrkingssone C 1 a) i Portugal for produksjonsårene 2003/04 til 2004/05

Sammendrag av innhold

Rettsakten innebærer at vin av typen kvbd ”Vinho verde” med opprinnelse i sone C 1 a) i Portugal, kan ha et naturlig alkoholinnhold på under 8,5 vol % , men ikke under 8,0 vol %.

Dette gjelder for produksjonsårene 2003/04 til 2004/05.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Vin- og brennevinimportørenes forening, Vinmonopolet og Arcus uten at det har fremkommet merknader.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32003 R 1795 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1795/2003 av 13. oktober 2003 om endring av vedlegg VI til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 for kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1795/2003 er en endringsforordning av vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Forordningen innebærer at for musserende kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder som er produsert etter tradisjonelle metoder og regulert i særlige bestemmelser i medlemslandet, kan medlemslandet tillate at vinen tilsettes ett eller flere vinprodukter som ikke kommer fra det spesifikke området som vinen har sitt navn fra.

Det forutsettes at det føres en passende kontroll og at øvrige kriterier i oppfylt.

I henhold til forordning (EF) nr. 1795/2003 vil overgangstiden for den nevnte bestemmelsen forlenges med to år fra 31. august 2003 til 31. august 2005.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0128 Kommisjonsforordning (EF) nr. 128/2004 av 23. januar 2004 om endring av forordning (EØF) nr. 2676/90 om fastsettelse av Fellesskapets analysemetoder for vin

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 128/2004 er en endringsforordning til forordning (EØF) nr. 2676/90. Forordningen innebærer at metoden for måling av alkoholinnholdet i vin med hydrostatisk vekt er ajourført og validert etter internasjonale anerkjente kriterier. Den nye beskrivelsen av metoden er vedtatt av det Internasjonale vinkontoret (OIV) på generalforsamlingen i 2003.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0316 Kommisjonsforordning (EF) nr. 316/2004 av 20. februar 2004 om endring av forordning (EF) nr. 753/2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 316/2004 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 753/2002 (se omtale ovenfor). Endringen innebærer en oppretting av tekniske feil i forordning (EF) nr. 753/2002, samt omskriving av enkelte bestemmelser slik at de blir mer tydelige og sammenhengende.
Dessuten er det foretatt visse endringer på bakgrunn av krav fra tredjeland. Disse endringene omfatter muligheten for tredjeland til å benytte visse tradisjonelle uttrykk, forutsatt at de oppfyller samme krav som er stilt til medlemslandene. Noen bestemmelser er endret for å oppnå samme sikkerhet om at de er bindende også i tredjeland.

Overgangstiden for visse bestemmelser i forordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor) forlenges til 15. mars 2004.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0908 Kommisjonsforordning (EF) nr. 908/2004 av 29. april 2004 om tilpasning av flere forordninger vedrørende den felles markedsordning for vin som følge av at Tsjekkia, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia tiltrer Den europeiske unionen

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 908/2004 innebærer visse tekniske endringer av flere kommisjonsforordninger vedrørende den felles markedsordning for vin. Endringene gis for å gjennomføre de nødvendige tilpasninger som følge av at de nye landene Tsjekkia, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia tiltrer Den europeiske unionen.


Forordningen endrer forordningene (EF) nr. 1623/2000, 883/2001, 884/2001 og 753/2004. Av disse forordningene er bare forordning (EF) nr. 884/2001 og 753/2004 EØS-relevante (se omtale av disse ovenfor).

Endringene går hovedsakelig ut på at ord og betegnelser på de nye landenes språk tilføyes i forordningene. I tillegg inkluderes bordvin med geografiske betegnelser og kvalitetsvin fra bestemte dyrkingsområder fra de nye landene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 1427 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1427/2004 av 9. august 2004 om endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 om visse gjennomføringsbestemmelser til Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin, og om en EF-kodeks for ønologiske framgangsmåter og behandlingsmetoder

Sammendrag av innhold

Rettsakten innebærer endringer til forordning (EF) nr. 1622/2000. Endringene er generelt relatert til de nye EU-landene, og de omfatter ønologiske framgangsmåter og behandlingsmetoder.
Endringene innebærer betingelser for den tradisjonelle fremstillingmetoden for vin fra Tokaj-området i Ungarn, tilføyelse av druesorter i Tsjekkia, Ungarn og Slovakia og innplassering av ulike vintyper fra Tsjekkia og Slovakia relatert til maksimum innhold av svoveldioksid. Forordningen har også oppdatering av lister for ulike vintyper relatert til maksimumsinnhold av flyktige syrer. Dette omfatter enkelte viner fra Frankrike og Hellas, samt fra Tsjekkia, Kypros, Ungarn, Slovakia, og Slovenia etter disse landenes tiltredelse til EU.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Vin- og brennevinimportørenes forening, Vinmonopolet og Arcus uten at det har fremkommet merknader.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 1428 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1428/2004 av 9. august 2004 om endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin, og om EF-kodeks for ønologiske framgangsmåter og behandlingsmetoder

Sammendrag av innhold

Rettsakten innebærer endringer til forordning (EF) nr. 1622/2000. Endringene omfatter opphevelse av særlige bestemmelser for blanding av hvitvin og rødvin i Spania, tilføyelser av enkelte franske, italienske og luxemburgske viner som kommer inn under spesielle krav for innhold av svoveldioksid og tilføyelse av enkelte franske, luxemburgske, spanske og østerrikske kvalitetshvitviner (khvbd) fra bestemte dyrkingsområder som omfattes av særlige regler for innhold av flyktige syrer.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Vin- og brennevinimportørenes forening, Vinmonopolet og Arcus uten at det har fremkommet merknader.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 1429 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1429/2004 av 9. august 2004 om endring av forordning (EF) nr. 753/2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter

Sammendrag av innhold

Rettsakten innebærer endringer i forordning (EF) nr. 753/2002. Endringene er relatert til de nye medlemslandene i EU. Endringene omfatter tilføyelser av tradisjonelle uttrykk for bordvin med geografisk opprinnelse og kvalitetsviner fra bestemte vindyrkingsområder (kvbd). Dessuten tilføyes druesorter med geografiske betegnelser og lister over tradisjonelle uttrykk i vedleggene til forordningen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Vin- og brennevinimportørenes forening, Vinmonopolet og Arcus uten at det har fremkommet merknader.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 1991 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1991/2004 av 19. november 2004 om endring av forordning (EF) nr. 753/2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til forordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter

Sammendrag av innhold

Rettsakten innebærer endringer til forordning (EF) nr. 753/2002. I forordningene (EF) nr. 1493/1999 og 753/2002 angis hva som er kravene til merking på vin. Det innføres nå krav om merking av allergene ingredienser, jfr. direktiv 2003/89/EF som er en endring av merkingsdirektivet (direktiv 2000/13/EF). Dette merkingskravet vil med forordning (EF) nr. 1991/2004 også omfatte vin.

For sulfitter kan følgende betegnelser brukes: ”sulfitter” eller ”svoveldioksid”.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Vin- og brennevinimportørenes forening, Vinmonopolet og Arcus uten at det har fremkommet merknader.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.