EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 1. februar 2002

Vedlegg IITekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

301 L 0027Kommisjonsdirektiv 2001/27/EF av 10. april 2001 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 88/77/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra motorer med kompresjonstenning til bruk i kjøretøyer og utslipp av forurensende gasser fra motorer med elektrisk tenning som bruker naturgass eller flytende petroleumsgass, til bruk i kjøretøyer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/27/EF endrer rådsdirektiv 88/77/EØF, som fastsetter avgasskrav for motorer i biler over 3500 kg, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 1133). Direktiv 88/77/EØF er et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet 70/156/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3). Siste store endring var ved direktiv 1999/96/EF, som innførte nye avgasskravnivå A og B (kalt Euro 3 og 4). Direktiv 1999/96/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 72/2000 av 2. oktober 2000.

Direktiv 2001/27/EF inneholder fire endringer:

For det første innføres egne statistiske kriterier for gassmotorer som gyldigheten bedømmes ut fra. Dette gjelder frem til 1. oktober 2005, og faller sammen med ikrafttredelsen av Euro 4 for typegodkjenning. For det andre innføres skjerpede bestemmelser for å unngå godkjenning av motorer som er konstruert for å oppfylle typegodkjenningskravene, men som deretter benytter et annet styringsprogram under normal kjøring for å optimalisere forbruket av drivstoff. En slik omgåelse kan medføre økte utslipp av Nox, og er ikke ønskelig. Derfor innføres de skjerpede reglene, som blant annet innebærer at man kan kreve ekstra samsvarstesting. For det tredje er direktivet tilpasset prøving av motorer for drift på etanol. For det fjerde er referanseprøvegassene for både naturgass og flytende petroleumsgass (LPG) endret.

Merknader

Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) av 4. oktober 1994 kap. 25, gir regler for avgasskrav. Her er direktiv 1999/96/EF implementert, med ikrafttreden for registrering 1. oktober 2001. Nevnte forskrift må endres for å implementere det nye direktivet. Da Norge ikke har produksjon av motorvogner med forbrenningsmotor, og heller ingen produksjon av understell (ramme med drivverk) til slike motorvogner, innebærer dette direktivet ingen større realitetsendringer, og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon. Direktivet vil for øvrig ikke få nevneverdige budsjettmessige, økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XIINæringsmidler

301 L 0030Kommisjonsdirektiv 2001/30/EF av 2. mai 2001 om endring av kommisjonsdirektiv 96/77/EF om spesifikke renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/30/EF er tredje endring av direktiv 96/77/EF om renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer, som er en del av EØS- avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 71/98 av 31. juli 1998). En del tilsetningsstoffer i direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargstoffer og søtstoffer, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 105/2001 av 26. oktober 2001), mangler renhetskriterier. Gjennom direktiv 2001/30/EF er det utarbeidet renhetskriterier for de tilsetningsstoffer dette gjelder: tartrater E353-354, adipater E356-357, konjac E425, magnesiumkarbonat E504, talkum E553b, silikater E554-556, E559, bentonit E558, glutaminsyre og glutamater E620-625, guanylsyre og guanylater E626-629, inosinater E630-635, mikrokrystallinsk voks E905, montansyreestere E905 og oksidert polyetylenvoks E914.

Merknader

Gjennomføring av direktiv 2001/30/EF vil kreve endring av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltlsyn (SNT) har vurdert rettsakten som

relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0035Kommisjonsdirektiv 2001/35/EF av 11. mai 2001 om endring av vedlegg II til direktiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/35/EF er et endringsdirektiv til rammedirektiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 611). Direktiv 2001/35/EF endrer enkelte grenseverdier for endosulfan, dikofol, klormekvat og klortalonil som i direktiv 2000/42/EF fikk fastsatt EU-harmoniserte grenseverdier for matvarer med såkalte ’åpne posisjoner’. Direktiv 2000/42/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 134/2001 av 23. november 2001. De nye grenseverdiene som fastsettes i 2001/35/EF skal tre i kraft fra samme dato, 1. juli 2001, og erstatte grenseverdiene som ble vedtatt i direktiv 2000/42/EF.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. Direktivet vil imidlertid ikke føre til endringer mht. godkjenning av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av plantevernmidler ligger under EUs plantevernmiddeldirektiv 91/414/EØF. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Godkjenning av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som

relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0039Kommisjonsdirektiv 2001/39/EF av 23. mai 2001 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/39/EF endrer vedleggene til direktivene 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 505, 512 og 611) ved å fastsette grenseverdier for to nye stoffer: azimsulfuron og proheksadion. For azimsulfuron fastsettes grenseverdien for alle matvarer ved stoffets analytiske bestemmelsesgrense. Med unntak av korn gjelder dette også for proheksadion. Direktivet fastsetter ikke grenseverdi for azimsulfuron i animalske produkter.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. Direktivet vil imidlertid ikke føre til endringer mht. godkjenning av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av plantevernmidler ligger under EUs plantevernmiddeldirektiv 91/414/EØF. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Godkjenning av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifte

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som

relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIIILegemidler

300 R 2908Kommisjonsforordning (EF) nr. 2908/2000 av 29. desember 2000 om endring av vedleggene I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og II til rammeforordning 2377/90 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlet difloxacin, antiparasittmidlene toltrazuril og halofuginon og det antiinflammatoriske midlet flunixin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt maksimumsgrenser (maximum residue limit – MRL).

Det uorganiske stoffet kalsium glycerofosfat er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning 90/2377 og senere endringer til denne, må endres.

Difloxacin, toltrazuril og halofuginon er ikke registrert til noen dyrearter i Norge. Flunixin er registrert til hest og storfe. Kalsium glycerofosfat er ikke registrert som virkestoff, men det kan ikke utelukkes at stoffet finnes som hjelpestoff i registrerte preparater.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 0749 Kommisjonsforordning (EF) nr. 749/2001 av 18. april 2001 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg II til rammeforordning 2377/90 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

De organiske forbindelsene tiamylal og tiopentalnatrium er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for (MRL = maximum residue limits = maksimumsgrenser for restmengder).

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning 2377/90 og senere endringer til denne, må endres.

Tiamylal og tiopentalnatrium er ikke registrert til noen dyrearter i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 0750Kommisjonsforordning (EF) nr. 750/2001 av 18. april 2001 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg II til rammeforordning 2377/90 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

De organiske forbindelsene acetylsalisylsyre, acetylsalisylsyre DL-lysin, kalsiumkarbasalat, natriumacetylsalisylat er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for (MRL = maximum residue limits = maksimumsgrenser for restmengder).

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning 2377/90 og senere endringer til denne, må endres.

Acetylsalisylsyre, acetylsalisylsyre DL-lysin, kalsiumkarbasalat og natriumacetylsalisylat er ikke registrert til noen dyrearter i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 0807 Kommisjonsforordning (EF) nr. 807/2001 av 25. april 2001 om endring av vedleggene I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rammeforordning 2377/90 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlene nafcillin, cefoperazon, tiamulin, lincomycin og antiparasittmidlene netobimin, phoxim, cyhalotrin og cyflutrin

er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (= maximum residue limits = maksimumsgrenser for restmengder).

Lineære alkylbenzensulfonsyrer med alkylkjedelengder fra C 9 til C 13, hvor innholdet av kjeder lengre enn C 13 er mindre enn 2,5 % er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for.

Antiinfeksjonsmidlene cefacetril, oxolinsyre og antiparasittmidlet permetrin er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning 2377/90 og senere endringer til denne, må endres.

Nafcillin, cefoperazon, netobimin, cyhalotrin, cefacetril og lineære alkylbenzensulfonsyrer med alkylkjedelengder fra C 9 til C 13, hvor innholdet av kjeder lengre enn C 13 er mindre enn 2,5 % er ikke godkjent til noe dyreslag i Norge.

Tiamulin og phoxim er godkjent til gris , lincomycin til hund og katt, cyflutrin til storfe, oxolinsyre til laksefisk og permetrin til hund.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 1274 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1274/2001 av 27. juni 2001 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I til rammeforordning 2377/90 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlet tilmicosin (utvidelse til kalkun) og det anti-inflammatoriske midlet meloxicam er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (= maximum residue limits = maksimumsgrenser for restmengder).

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning 2377/90 og senere endringer til denne, må endres.

Meloxicam er godkjent til hund og storfe (kalv) (Metacam) i Norge. Tilmicosin er ikke godkjent til noe dyreslag i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 1322 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1322/2001 av 29. juni 2001 om endring av vedleggene I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og III til rammeforordning 2377/90 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlet florfenikol er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (= maximum residue limits = maksimumsgrenser for restmengder).

Antiinfeksjonsmidlet cefalonium, antiparasittmidlet morantel og det anti-inflammatoriske midlet metamizol er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning 2377/90 og senere endringer til denne, må endres.

Florfenikol er godkjent til fisk (Floraqpharma), morantel er godkjent til sau og gris (Exhelm og Paratect) og metamizol er godkjent til hest, storfe, sau, gris og hund (Novalgin) i Norge. Cefalonium er ikke godkjent til noe dyreslag i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 R 1478 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1478/2001 av 18. juli 2001 om endring av vedleggene I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rammeforordning 2377/90 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlet bacitracin, antiparasittmidlene rafoxanid, coumafos, cyromazin og doramektin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (= maximum residue limits = maksimumsgrenser for restmengder). De organiske forbindelsene amprolium og dinatriumtiludronsyre er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for. Antiparasittmidlet piperazin er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning 2377/90 og senere endringer til denne, må endres.

Bacitracin er godkjent som pudder og salve, blant annet til spenebehandling i Norge. Doramektin er godkjent til rein. Coumafos brukes på spesielt godkjenningsfritak til bier, og amprolium brukes på spesielt godkjenningsfritak til fjørfe.

Rafoxanid, cyromazin, dinatriumtiludronsyre og piperazin er ikke godkjent til noe dyreslag i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XVFarlige stoffer

301 L 0021Kommisjonsdirektiv 2001/21/EF av 5. mars 2001 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter for å oppføre amitrol, dikvat, pyridat og tiabendazol som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/21/EF inkluderer fire "eksisterende virksomme stoffer", amitrol, dikvat, pyridat og tiabendazol i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir vurdert av EU-landene med henblikk på eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både "eksisterende virksomme stoffer" (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Amitrol: Beskyttelse av brukere, beskyttelse av grunnvann i sårbare områder, beskyttelse av nyttedyr, fugler og pattedyr. Beslutningen om å inkludere amitrol i positivlisten vil revurderes hvis ikke krav om dokumentasjon av 2 ukjente metabolitter innleveres innen 1. januar 2002.

Dikvat: Potensiell effekt på vannlevende organismer inkludert eventuelle tiltak for å redusere risikoen og beskyttelse av ikke-profesjonelle brukere. Bruken av dikvat skal begrenses til bruk som ugrasmiddel på land og som nedsviingsmiddel. Bruk i vann skal ikke lenger godkjennes, da dette gir høy risiko for effekter på ikke-målorganismer.

Pyridat: Beskyttelse av grunnvann og potensiell effekt på vannlevende organismer inkludert eventuelle tiltak for å redusere risikoen.

Tiabendazol: Bruk som sprøytemiddel skal ikke godkjennes, men EU tillater behandling av spiselige produkter etter høsting. Det skal tas hensyn til beskyttelse av vannlevende og sedimentlevende organismer inkludert eventuelle tiltak for å redusere risikoen.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har således ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Status for de virksomme stoffene i Norge:

Amitrol: Godkjenningen ble trukket i 1972 grunnet kreftfare.

Dikvat: Stoffet har betenkelige helse- og miljøegenskaper. Bruken i Norge er derfor begrenset til nedsviing i et begrenset antall kulturer. Bruk av stoffet skal erstattes så snart det finnes alternativer på markedet.

Pyridat: Godkjent i plantevernmiddel på markedet i Norge.

Tiabendazol: Stoffet brukes kun til beising av settepotet i Norge. Behandling av spiselige produkter etter høsting er ikke tillatt.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

301 L 0028Kommisjonsdirektiv 2001/28/EF av 20. april 2001 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter for å oppføre KBR 2738 (fenheksamid) som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/28/EF inkluderer et EU-nytt virksomt stoff, fenheksamid, i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir vurdert av EU-landene med henblikk på eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både "eksisterende virksomme stoffer" (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av soppmidler som inneholder fenheksamid for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til potensiell effekt på vannlevende organismer, samt eventuelt behov for risikoreduserende tiltak.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har således ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Fenheksamid er godkjent i plantevernmiddel på markedet i Norge.

Sakkyndige instansers merkander

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

301 L 0036Kommisjonsdirektiv 2001/36/EF av 16. mai 2001 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/36/EF av 16. mai 2001 omhandler endring av vedlegg II og III til rådsdirektiv 91/414/EØF. Endringene omfatter dokumentasjonskrav for plantevernmidler som inneholder mikroorganismer og virus.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har således ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter

Det pågår et internasjonalt samarbeid om utforming av industriens søknad om godkjenning av plantevernmidler, bl.a. i regi av OECD. OECDs retningslinjer bygger på EUs arbeid på dette området, og EUs dokumentasjonskrav ligger til grunn for mye av dette arbeidet. I den sammenheng harmoniserte Landbrukstilsynet i 1998 dokumentasjonskravene til kjemiske plantevernmidler med EUs krav. De nordiske landene hadde tidligere felles dokumentasjonskrav. Disse var stort sett sammenfallende med EUs dokumentasjonskrav, men mindre detaljerte enn sistnevnte. Spesifikke dokumentasjonskrav for mikroorganismer og virus har ikke tidligere vært utarbeidet. EU og OECD har samarbeidet også om disse kravene. Landbrukstilsynet vil harmonisere med EUs dokumentasjonskrav også for mikroorganismer og virus.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

301 L 0047Kommisjonsdirektiv 2001/47/EF av 25. juni 2001 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter for å oppføre Paecilomyces fumosoroseus (Apopka-stamme 97, PFR 97 eller CG 170, ATCC20874) som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/47/EF inkluderer en EU-ny virksom mikroorganisme, Paecilomyces fumosoroseus (Apopka strain 97, PFR 97 eller CG 170, ATCC20874), i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir vurdert av EU-landene med henblikk på eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både "eksisterende virksomme stoffer" (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av insektmidler som inneholder Paecilomyces fumosoroseus for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det kontrolleres at ingen sekundære metabolitter er til stede i preparatet. Det eksisterer foreløpig ikke ensartede prinsipper for vurdering av mikroorganismer. Medlemslandene bør derfor benytte de generelle bestemmelsene i artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF ved vurdering av søknader om godkjenning av preparater som inneholder Paecilomyces fumosoroseus.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Paecilomyces fumosoroseus er i Norge søkt godkjent mot mellus i julestjerne.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

301 L 0049Kommisjonsdirektiv 2001/49/EF av 28. juni 2001 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter for å oppføre DPX KE 459 (flurpyrsulfuron-metyl) som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/49/EF inkluderer et EU-nytt virksomt stoff, flurpyrsulfuron-metyl, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir vurdert av EU-landene med henblikk på eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både "eksisterende virksomme stoffer" (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder flurpyrsulfuron-metyl for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til beskyttelse av grunnvann.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har således ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Flurpyrsulfuron-metyl har vært meldt inn til prøving i Norge, men tilvirker har trukket søknaden da utprøving ikke ønskes foreløpig.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

301 H 0194Kommisjonsrekommandasjon 2001/194/EF av 5. mars 2001 om resultatene av risikovurdering og risikoreduksjonsstrategier for stoffene: pentabromdifenyleter og cumene

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 12/94 av 28. september 1994). Denne forordningen fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer, og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. Produsenter/importører av stoffer skal rapportere data om stoffene til Kommisjonen. Kommisjonen skal, i samarbeid med medlemslandene, utarbeide lister over prioriterte stoffer som skal vurderes med hensyn til helse- og miljørisiko. Risikovurderingene og forslag til tiltak for å begrense helse- og miljørisiko vedtas gjennom rekommandasjoner under forordningen.

Kommisjonsrekommandasjon 2001/194/EF omhandler resultatene av risikoevaluering og risikoreduksjonsstrategier for følgende stoffer:

- pentabromdifenyleter (PBDE), CAS nr. 32534-81-9

- cumene, CAS nr. 98-82-8

Pentabromdifenyleter brukes som flammehemmere i produksjon av polyuretanskum. Det er identifisert at stoffet utgjør en risiko for miljøet. Det anbefales derfor reguleringer på felleskapsnivå for å begrense utslippene. Det sies i rekommandasjonen at selv om det bare er identifisert bruk av pentabromdifenyleter i polyuretanskum i risikovurderingen, ville enhver bruk som ga utslipp til miljøet være uakseptabel.

For cumene er konklusjonen at det ikke kan forventes utslipp som vil utgjøre en risiko for helse eller miljø. Det anbefales ikke risikoreduserende tiltak utover de som allerede finnes, f.eks. gjennom tiltak overfor arbeidsmiljøet.

Merknader

For Norge er pentabromdifenyleter (PBDE), CAS nr. 32534-81-9 et viktig stoff. I St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling er brommerte flammehemmere oppført på del B av prioritetslisten, dvs. miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig innen år 2010. Pentabromdifenyleter er det mest problematiske av stoffene i denne stoffgruppen, og en regulering i tråd med det som er anbefalt, vil være positivt. For cumene har Norge ingen spesielle merknader.

Man er ikke juridisk forpliktet til å følge retningslinjer nedfelt i en rekommandasjon, og den vil først få slike konsekvenser når det blir fremmet forslag til regelverk på europeisk nivå.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXIByggevarer

300 D 0447 Kommisjonsvedtak 2000/447/EF av 13. juni 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for trebaserte elementer med bærende tynne plater limt på flenser og selvbærende lettvektskomposittelementer

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, ("Byggevaredirektivet"), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i kommende harmoniserte EOTA-retningslinjer for den aktuelle varegruppen (EOTA = Den europeiske organisasjon for teknisk godkjenning). Den reelle gjennomføringen vil skje ved den norske overtakelsen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Konsekvensene for norske byggevareprodusenter blir at de må underlegge sine produkter de felles europeiske reglene. Fra norsk side ses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0553 Kommisjonsvedtak 2000/553/EF av 6. september 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for taktekking som kan utsettes for en ekstern brannkilde

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, ("Byggevaredirektivet"), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte CEN-standardene for den aktuelle varegruppen (CEN = Den europeiske standardiseringsorganisasjon). Når standarden følges, og produktet er CE-merket, er myndighetene forpliktet til å gå ut fra at direktivets krav – og dermed nasjonale krav – er oppfylt. I motsatt fall har produsenten bevisbyrden for at produktet deres oppfyller direktivets krav.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0605 Kommisjonsvedtak 2000/605/EF av 26. september 2000 om endring av listen over produkter som tilhører klasse A "intet bidrag til brannutvikling"

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder korrigering av liste etablert ved kommisjonsvedtak 96/603/EØF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 51/98 av 29. mai 1998) over produkter som tilhører klasse A - "intet bidrag til brannutvikling". Listen beskriver det europeiske klassifikasjonssystemet for karakterisering av byggeprodukters oppførsel under brann. Vedtaket er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, ("Byggevaredirektivet"), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0606 Kommisjonsvedtak 2000/606/EF av 26. september 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for 6 produkter med europeisk teknisk godkjenning uten retningslinjer: koplinger m.m. for armeringsstenger, korrugerte armeringsplater av stål for innendørs bruk, peleskjøter for prefabrikerte betongpeler, pelesko, gipsfiberplater for innvendige delevegger og prefabrikerte bakker for bruk i murvegger

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, ("Byggevaredirektivet"), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Endringene vil bli nedfelt i den europeiske tekniske godkjenning (ETA) for de enkelte produkter etter direktivets artikkel 9 nr. 2-prosedyre. Det innebærer at dette er spesialprodukter som det ikke er eller vil bli laget harmoniserte standarder for eller retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XITelekommunikasjonstjenester

301 D 0497Kommisjonsvedtak 2001/497/EF av 15. juni 2001 om standard avtalevilkår for overføring av personopplysninger til tredjeland i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF

Sammendrag av innholdet

Personopplysningsloven, som gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, regulerer blant annet adgangen til å overføre personopplysninger fra Norge til andre stater. Direktiv 95/46/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 83/99 av 25. juni 1999).

Hovedregelen er at opplysningene bare kan overføres til stater som sikrer en forsvarlig behandling av personopplysningene, jf. loven § 29. Det fremgår uttrykkelig av loven at stater som har gjennomført direktivet, oppfyller kravene til forsvarlig behandling. Overføring kan således skje til andre EØS-land. Ved overføring til stater utenfor EØS-området, såkalte tredjeland, må det vurderes konkret om mottakerstaten oppfyller vilkårene i § 29 første ledd, eller om unntakene i § 30 er oppfylt slik at personopplysningene eventuelt kan overføres på det grunnlaget.

Vurderingen av om det er adgang til å overføre personopplysninger til et land utenfor EØS-området kan by på tvil, og det er behov for å treffe tiltak for å unngå forskjellsbehandling. I direktiv 95/46/EF artikkel 25 nr. 6 er Kommisjonen gitt myndighet til å avgjøre om et tredjeland behandler personopplysninger på en så betryggende måte at overføring kan skje. Kommisjonen er også gitt myndighet til å forhandle og inngå avtaler med tredjeland som i utgangspunktet ikke oppfyller kravene til behandling av personopplysninger, for på den måten å heve nivået på personvernet i tredjelandet slik at overføring likevel kan skje.

I forbindelse med at direktiv 95/46/EF ble innlemmet i EØS-avtalen, ble det tatt stilling til hvilken betydning Kommisjonens beslutninger skulle få for Norge. I EØS-komitebeslutning nr. 83/99 ble det bestemt at Norge er bundet av beslutningene dersom vi ikke reserverer oss ved å varsle Kommisjonen før beslutningen trer i kraft. Dersom slikt varsel ikke gis, er Norge bundet av beslutningen inntil videre. Dersom EØS-komiteen ikke innlemmer beslutningene i EØS-avtalen innen 12 måneder etter at tiltaket er satt i kraft, står Norge fritt til å vurdere spørsmålet på nytt og eventuelt reservere seg mot tiltaket. Konsekvensen av å reservere seg vil være at andre EØS-stater er forpliktet til å innskrenke eller forby fri utveksling av personopplysninger til Norge.

Kommisjonsvedtak 2001/497/EF omhandler standardvilkår som forplikter partene i et avtaleforhold til å behandle personopplysninger i overensstemmelse med nærmere bestemte personverngarantier. Vilkårene, som er beskrevet nærmere i vedlegg 2 til vedtaket, og som har klare likhetstrekk med reglene i direktiv 95/46, bidrar således til å oppfylle personopplysningslovens krav om forsvarlig behandling av personopplysninger, slik at overføring kan skje. Blant annet oppstilles krav om formålsbegrensning, se vilkår 1, krav til opplysningskvalitet, vilkår 2, og krav om sikkerhetstiltak, se vilkår 4.

Merknader

Beslutningen kan gjennomføres i norsk rett gjennom forskrifter til personopplysningsloven.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Justisdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XIIITransport

Kapittel VSjøtransport

301 L 0053Kommisjonsdirektiv 2001/53/EF av 10. juli 2001 om endring av direktiv 96/98/EF om utstyr på skip

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/53/EF inneholder et nytt vedlegg A som skal erstatte eksisterende vedlegg til direktiv 96/98/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf EØS-komitebeslutning nr. 119/98 av 18. desember 1998). Det nye vedlegg A tilføyer nytt skipsutstyr i henhold til senere vedtatte endringer i Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS 74). Tilføyelsene angår utstyr innenfor områdene redning, brannvern og elektronisk navigasjonsutstyr for hurtiggående fartøy.

Merknader

Endringen gjelder standarder som allerede er etablert internasjonalt. Norge har deltatt i ekspertgrupper, og har ikke hatt innvendinger mot forslaget. Direktivet har ingen målbare administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser for det offentlige. Private parter antas ikke berørt, bortsett fra norske produsenter av utstyr som tidligere ikke var omfattet av skipsutstyrsdirektive og som vil få fordeler ved eksport til EØS-land. Forskrift av 20. desember 1998 om skipsutstyr, vedlegg A, må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXMiljø

Kapittel IAllment

301 D 0397Kommisjonsvedtak 2001/397/EF av 7. mai 2001 om endring av vedtak 98/483/EF om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til oppvaskmaskiner

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 880/92 om en fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 150) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 98/483/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 21/1999 av 26. februar 1999). Vedtak 2001/397/EF innebærer en ren forlengelse av gyldighetstiden på det opprinnelige kriteriedokumentet som ble vedtatt 12. mai 1998. Dokumentet skal være gyldig til 31. januar 2003.

Merknader

I forbindelse med revisjon av det opprinnelige dokumentet er det ønskelig med en overlapping i gyldighetstid, slik at lisensinnehavere får noe tid til omstilling til nye krav.

EUs miljømerkingsordning er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkingsordningen "Svanen". Innlemmelse av kommisjonsvedtak 2001/397/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

301 D 0405Kommisjonsvedtak 2001/405/EF av 4. mai 2001 om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til mjukpapirprodukt

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 880/92 om en fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 150) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2001/405/EF representerer en revisjon av et tidligere kriteriedokument fra 1998.

Produktgruppen omfatter toalettpapir, kjøkkenpapir og andre "tissue"-produkter. Nøkkelkriteriene omhandler reduserte utslipp til luft og vann, energiforbruk, reduksjon i avfallsmengder og miljøstyring, og det er innført nye krav på bruk av miljøskadelige kjemikalier.

Merknader

Det er utarbeidet kriterier for mykpapir også under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er i hovedsak sammenfallende, og kriteriene i de to ordningene avviker relativt lite fra hverandre. EUs kriterier favoriserer i noen grad mykpapir fremstilt fra resirkulerte fibermasser, fremfor kriteriene i den nordiske ordningen.

EUs miljømerkingsordning er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkingsordningen "Svanen". Innlemmelse av kommisjonsvedtak 2001/405/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

301 D 0540Kommisjonsvedtak 2001/540/EF av 9. juli 2001 om endring av vedtak 98/634/EF om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til madrassar

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 880/92 om en fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 150) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 98/634/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 58/1999 av 30. april 1999). Vedtak 2001/540/EF innebærer en forlengelse av gyldighetstiden på det opprinnelige kriteriedokumentet som ble vedtatt 2. oktober 1998. Dokumentet skal være gyldig frem til 1. april 2003.

Merknader

Bakgrunnen for vedtaket er at det i forbindelse med revisjon av det opprinnelige dokumentet er ønskelig med en overlapping i gyldighetstid slik at lisensinnehavere av EUs miljømerke Miljøblomsten får noe tid til omstilling til nye krav.

EUs miljømerkingsordning er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkingsordningen "Svanen". Innlemmelse av kommisjonsvedtak 2001/540/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

301 D 0607Kommisjonsvedtak 2001/607/EF av 19. juli 2001 om miljøkriteriene for tildeling av fellesskapsmiljømerket til håndoppvaskmidler

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 880/92 om en fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 150) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper.

Nøkkelkriteriene i kommisjonsvedtak 2001/607/EF omhandler i første rekke kjemikalienes giftighet og miljøfarlighet. Det settes krav til produktenes giftighet i vann, tensidenes nedbrytbarhet, innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier, samt krav til parfyme- og farvetilsetningene.

Merknader

Det er utarbeidet kriterier for håndoppvaskmidler også under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er sammenfallende, og kriteriene i de to ordningene avviker relativt lite fra hverandre. Kravnivået i EUs kriterier er tilpasset det europeiske markedet, mens det nordiske Svanemerket er tilpasset produktene på det nordiske markedet.

EUs miljømerkingsordning er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkingsordningen "Svanen". Innlemmelse av kommisjonsvedtak 2001/607/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, har vurdert kriteriedokumentet som relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen.

301 D 0608Kommisjonsvedtak 2001/608/EF av 19. juli 2001 om lenging av tidsrommet som vedtak 1999/10/EF om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til måling og lakk, skal gjelde for

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 880/92 om en fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 150) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 1999/10/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 98/1999 av 16. juli 1999). Vedtak 2001/608/EF innebærer en forlengelse av gyldighetstiden på det opprinnelige kriteriedokumentet som ble vedtatt 31. desember 1998. Dokumentet skal være gyldig til 31. desember 2003.

Merknader

Bakgrunnen for vedtaket er at det i forbindelse med revisjon av det opprinnelige dokumentet er ønskelig med en overlapping i gyldighetstid slik at lisensinnehavere av EUS miljømerke Miljøblomsten får noe tid til omstilling til nye krav.

EUs miljømerkingsordning er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkingsordningen "Svanen". Innlemmelse av kommisjonsvedtak 2001/608/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

301 D 0686Kommisjonsvedtak 2001/686/EF av 22. august 2001 om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til personlege datamaskiner

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 880/92 om en fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 150) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2001/686/EF representerer en revisjon av et tidligere kriteriedokument fra 1999.

Nøkkelkriteriene omhandler reduksjon av miljøbelastninger relatert til energiforbruk, ressursbruk og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer.

Merknader

Det er utarbeidet kriterier for personlige datamaskiner også under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er sammenfallende, og kriteriene i de to ordningene avviker relativt lite fra hverandre. Kravene i EUs Miljøblomsten er noe strengere enn Svanemerket med hensyn på energiforbruket i "sleep-mode" (dvs når maskinen ikke er i aktiv bruk). Miljøblomsten tillater imidlertid en liten mengde kvikksølv i skjermen slik at PC-er med LCD-skjerm kan miljømerkes. "Svanen" utelukker alle dataskjermer med tilsatt kvikksølv.

EUs miljømerkingsordning er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkingsordningen "Svanen". Innlemmelse av kommisjonsvedtak 2001/686/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, har vurdert kriteriedokumentet som relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen.

301 D 0687Kommisjonsvedtak 2001/687/EF av 28. august 2001 om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til berbare datamaskiner

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 880/92 om en fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 150) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2001/687/EF representerer en revisjon av et tidligere kriteriedokument fra 1999.

Nøkkelkriteriene omhandler reduksjon av miljøbelastninger relatert til energiforbruk, ressursbruk og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer.

Merknader

Det er utarbeidet kriterier for bærbare datamaskiner også under den nordiske miljømerkeordningen. Det er imidlertid foreløpig ingen bærbare PC-er som tilfredsstiller de nordiske kriteriene, fordi LCD-skjermer som inneholder kvikksølv benyttes i denne typen PC-er. De nordiske kriteriene tillater ikke at kvikksølv tilsettes. EU-kriteriene ("Miljøblomsten") har derimot maksimalgrense for tilsatt mengde kvikksølv. EU-kriteriene har strengere krav til energiforbruk enn det nordiske Svanemerket.

EUs miljømerkingsordning er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkingsordningen "Svanen". Innlemmelse av kommisjonsvedtak 2001/687/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, har vurdert kriteriedokumentet som relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen.

301 D 0688Kommisjonsvedtak 2001/688/EF av 28. august 2001 om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til jordbetringsmiddel og dyrkingsmedium

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 880/92 om en fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 150) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2001/688/EF er delvis en revisjon av kriterier som ble vedtatt i 1998. Produktgruppen er utvidet til også å gjelde vekstmedier.

Et viktig krav i kriteriedokumentet er begrensningene som er satt til tungmetall-innhold i jordforbedringsmidler.

Merknader

Kravet til tungmetallinnhold er skjerpet i forhold til det forrige kravsettet, men grensen for bly i miljømerkede jordforbedringsmidler er etter norske synspunkter fremdeles høyere enn ønskelig. Kravet på maksimum 100 mg/kg er høyere enn det som aksepteres i den norske gjødselforskriften (80 mg/kg) for produkter som benyttes ved produksjon av mat og i private hager. Produktene vil derfor bare kunne benyttes på grøntareal der det ikke dyrkes mat (veiskråninger etc.). Norge presiserte dette forholdet på møtet i komiteen som behandler kriteriene. Nederland stemte mot kriteriene fordi man der har strengere krav til innhold av tungmetaller i denne typen produkter enn det kriteriedokumentet angir. Tyskland, Irland og Finland avsto fra å stemme fordi disse landene ønsket å åpne for at vekstmedier basert på torv skal kunne bli miljømerket. De øvrige medlemslandene stemte for Kommisjonens forslag til kriterier.

Det ble fra norsk side også påpekt at slam fra renseanlegg kan være et godt råmateriale i jordforbedringsmidler, og at det er ønskelig å åpne for adgangen til å benytte dette i miljømerkede produkter, forutsatt strenge krav til avløpsslammet. Dette ble støttet av en rekke medlemsland. Kommisjonen har avgitt en erklæring om at dette skal vurderes ved neste revisjon av kriteriene.

EUs miljømerkingsordning er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkingsordningen "Svanen". Innlemmelse av kommisjonsvedtak 2001/688/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, har vurdert kriteriedokumentet som relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen.

301 D 0689Kommisjonsvedtak 2001/689/EF av 28. august 2001 om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til oppvaskmaskiner

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 880/92 om en fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 150) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2001/689/EF representerer en revisjon av et tidligere kriteriedokument fra 1998.

Nøkkelkriteriene omhandler energiforbruk, vannforbruk, forbruk av oppvaskmiddel og støy.

Merknader

Det er utarbeidet kriterier for oppvaskmaskiner også under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er i hovedsak sammenfallende, og kriteriene i de to ordningene avviker relativt lite fra hverandre. EUs kriterier har imidlertid skjerpet kravene til energiforbruk i forhold til de gjeldende kriterier for Svanemerket.

EUs miljømerkingsordning er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkingsordningen "Svanen". Innlemmelse av kommisjonsvedtak 2001/689/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, har vurdert kriteriedokumentet som relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen.

Kapittel IVKjemikalier, industrifare og bioteknologi

301 D 0204Rådsvedtak 2001/204/EF av 8. mars 2001 om utfylling av direktiv 90/219/EØF med hensyn til kriterier for fastsettelse av om typer av genmodifiserte mikroorganismer er ufarlige for menneskers helse og miljøet

Sammendrag av innholdet

Rådsvedtak 2001/204/EF supplerer rådsdirektiv 90/219/EØF om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer, som er en del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp.nr 100 (1991-92), bind 12 s. 412, endret ved direktiv 98/81/EF, som også er en del av EØS-avtalen, jf EØS-komiteens beslutning nr 185/1999 av 17. desember 1999. På bakgrunn av lang erfaring med genmodifiserte mikroorganismer er det åpnet for unntak fra direktivet for genmodifiserte organismer som ikke representerer risiko for sykdom/skade på mennesker, dyr, planter eller miljø (unntakene fremgår av direktivets vedlegg II). Rådsvedtak 2001/204/EF gir bl.a. en nærmere spesifisering av kriteriene for å fastslå de genmodifiserte organismenes sikkerhet for menneskers helse og miljøet.

Merknader

Vedtaket gjelder supplement til vedlegg til et direktiv som er et minimumsdirektiv. Vedtaket krever ikke endringer i norske bestemmelser, da Norge kan opprettholde en strengere regulering i tråd med dagens rettstilstand.

Sakkyndige instansers merknader

Klare kriterier for fastsettelse av risiko for menneskers helse og miljøet slik rådsvedtaket angir, vil være av vesentlig betydning hvis det skulle være ønskelig med unntak i det norske regelverket. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker hvor Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXIISelskapsrett

301 X 0256Kommisjonsrekommandasjon 2001/256/EF av 15. november 2000 om retningslinjer for kvalitetssikring av revisorer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en rekommandasjon, og er derfor ikke rettslig bindende.

Rekommandasjonen fastsetter retningslinjer for kvalitetssikring av revisorer innen EØS. Formålet er å sikre at revisorer er underlagt felles kvalitetsnormer, slik at man i større grad kan sammenligne reviderte regnskaper fra ulike land innen EØS. Det fastsettes bl.a. felles revisjonsstandarder og etiske retningslinjer for revisorer.

Merknader

Norsk lovgivning (revisorloven og tilhørende forskrifter) oppfyller i all hovedsak de retningslinjer det gis uttrykk for i rekommandasjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.