EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 5. desember 2003

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 5. desember 2003

Vedlegg I – Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I – Veterinære forhold

302 L 0099 Rådsdirektiv 2002/99/EF av 16. desember 2002 om fastsettelse av dyrehelseregler for produksjon, bearbeiding, distribusjon og import av produkter av animalsk opprinnelse til konsum

Sammendrag av innholdet

Rettsakten harmoniserer reglene som skal sikre at handel med animalske produkter skjer på en måte som gir høy beskyttelse av dyrehelsen. Medlemsstatene skal innen 1. januar 2005 ha gjennomført et regelverk som sikrer en slik beskyttelse.

Rettsakten fastsetter dyrehelsemessige krav til produksjon og omsetning innen Fellesskapet og import fra tredjestater av animalske produkter:

Kapittel 1 fastsetter regler for produksjon og omsetning av varer med opprinnelse i Fellesskapet. Generelt kreves at produktet skal stamme fra dyr som oppfyller dyrehelsemessige krav i relevant felleskapslovgivning.

Produktet skal komme fra dyr og virksomhet som ikke er omfattet av restriksjoner (land, region eller gård) på grunn av sykdommer oppført i vedlegg 1 eller andre felleskapstiltak for å bekjempe sykdom. Tilsvarende gjelder for slakteriet som dyret er slaktet ved.

Det gjøres unntak for produkter av dyr fra godkjente virksomheter beliggende i restriksjonsbelagte områder, når produktene er behandlet i separate varestrømmer. Produktene skal ha gjennomgått en tilfredsstillende hygieniseringsprosess (varmebehandling, pH- eller vannregulering), de skal merkes spesielt og følges av sertifikat.

Kapittel 2 fastsetter regler for import fra tredjestater. Tredjestatsvilkårene skal være ekvivalente til vilkårene innen Fellesskapet. Det skal etableres lister over tredjestater eller deler av tredjestater som det tillates å importere spesifiserte animalske produkter fra. Kriteriene for å bli listeført angis.

Kapittel 3 fastsetter prosedyrer for endringer i vedleggene og tidsramme for endringer som gjøres i henhold til komitébehandling. Det fastsetter også overgangsregler for perioden frem til egnet regelverk er gjennomført. Frist for ikrafttredelse av et slikt regelverk er satt til 1. januar 2005.

Vedlegg I fastsetter hvilke dyresykdommer som er av betydning for handel med produkter. For følgende sykdommer er det fastsatt felles bekjempelsestiltak: klassisk svinepest, afrikansk svinepest, munn- og klovsyke, aviær influensa, Newcastle disease, kvegpest, Peste des petits ruminants, smittsomt blæreutslett hos gris, infeksiøs lakseanemi, infeksiøs hematopoietisk nekrose, hemorrhagisk virusseptikemi, Bonamia spp. hos muslinger og Marteilia spp. hos muslinger.

Vedlegg II fastsetter særskilte merkekrav for ferskt kjøtt som kommer fra et territorium eller del av territorium som ikke oppfyller alle relevante dyrehelsekrav.

Vedlegg III fastsetter minimumskrav til behandling av kjøtt og melk for å eliminere risiko for smitte av ulike sykdommer.

Vedlegg IV fastsetter generelle regler for utforming av sertifikater som ut fra dyrehelsemessige betingelser må følge produkter ved handel innen EØS-området.

Vedlegg V Her er det oppført sju direktiver som utgår etter 1. januar 2005, og som omhandler handel med og innførsel av animalske produkter.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1475 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt og kjøttprodukter, forskrift 31. desember 1998 nr. 1474 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt av fjørfe, oppdrettsfugl og fuglevilt og forskrift 29. desember 2000 nr. 1594 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av akvatiske dyr, produkter og smitteførende gjenstander.

Fiskeridirektoratet er delegert myndighet etter fiskesykdomsloven for marine viltlevende organismer. Det er ikke gitt forskrifter etter fiskesykdomsloven på dette området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel II – Fôrvarer

303 L 0057 Kommisjonsdirektiv 2003/57/EF av 17. juni 2003 som endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten avspeiler at regelverket som fastsetter øvre grense for innhold av dioksiner i fôrvarer, er gjennomgått og noen endringer foretatt. Dette regelverket er videre tatt inn i kommisjonsdirektiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôrvarer (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 67/2003 av 20. juni 2003). Dette medfører at rådsdirektiv 1999/29/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 2439/1999, begge med senere endringer, er opphevet. Kommisjonsdirektiv 2002/32/EF omfatter i dag grenseverdier for innhold av uønskede stoffer i fôrvarer, men har for dioksiner tidligere bare øvre grense for citruspulp.

Følgende endringer er foretatt mhp. øvre grense for innhold av dioksiner i:

  1. Tilsetningsstoffer i gruppe10 Bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler:
    Kaolinleire, kalsiumsulfat-dihydrat, vermikulitt, natrolitt-phonolitt, syntetiske kalsiumaluminiumsilikater og klinoptilolitt av sedimentær opprinnelse: 0,75 ng WHO-PCDD/F TE/kg (Disse produktene har tidligere vært inkludert i "mineraler" med en øvre grense på 1ng)
  2. Fisk og andre akvatiske dyr, deres produkter og biprodukter med unntak av fiskeolje og fiskeprotein-hydrolysat med fettinnhold under 20%: 1,25 ng WHO-PCDD/F TE/kg
  3. Fiskeprotein-hydrolysat med fettinnhold over 20%: 2,25 ng WHO-PCDD/F TE/kg (Dette produktet har tidligere vært inkludert i pkt 2 ovenfor med en øvre grense på 1,25 ng)
  4. For fersk fisk fôret direkte til selskapsdyr, dyr i dyrehage eller sirkusdyr er det fastsatt en øvre grense for innhold av dioksiner på 4 ng WHO-PCDD/F TE/kg (Her har det tidligere ikke vært en øvre grense)

Direktivet trådte i kraft i EU 9. juli 2003. Grensene for innhold av dioksiner i tilsetningsstoffene settes i verk fra 1. mars 2004, de andre endringene fra 1. august 2003.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer. Det vil bli økt prøvetaking/kontroll som en følge av at flere stoffer/fôrvarer har fått grenseverdier for innhold av dioksiner. Fersk fisk til andre dyr enn produksjonsdyr har også fått øvre grenseverdi og må kontrolleres. Det vil bli økte analysekostnader med økt prøvemengde.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 R 0666 Kommisjonsforordning (EF) nr. 666/2003 av 11. april 2003 om foreløpig godkjenning av en mikroorganisme som tilsetningsstoff i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir foreløpig godkjenning for 4 år for mikroorganismen nr. 22 Enterococcus faecium DSM 7134 som tilsetningsstoff i fôrvarer til smågris og slaktegris.

Det er satt grense for minste og største innhold av aktivt stoff pr. kg fullfôr.

Den faste komité for fôrvarer (SCAN) har gitt sin tilslutning til bruk av mikroorganismen til gris, og den foreløpig godkjenningen er i samsvar med tilråding fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Forordningen trådte i kraft i EU 14. april 2003.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 R 0668 Kommisjonsforordning (EF) nr. 668/2003 av 11. april 2003 om permanent godkjenning av et tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir enzymet 1601 Endo-1,3(4)-beta-glukanase EC 3.2.1.6 Endo-1,4-beta-xylanase EC 3.2.1.8 permanent godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til slaktekylling. Enzymet har tidligere hatt foreløpig godkjenning til samme formål, på samme betingelser og hadde da nr 25.

Permanent godkjenning er gitt på grunnlag av nye opplysninger fra produsenten og en positiv vurdering fra Den faste komité for fôrvarer (SCAN) i tråd med direktiv 70/524 EØF. Godkjenningen er også i samsvar med anbefaling fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Forordningen trådte i kraft i EU 14. april 2003.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 R 0676 Kommisjonsforordning (EF) nr. 676/2003 av 14. april 2003 som endrer forordning (EF) nr. 1334/2001 om foreløpig godkjenning av et tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir ny foreløpig godkjenning til tilsetningsstoffet kalium-diformiat (FormiTM LHS). Tilsetningsstoffet er klassifisert som vekstfremmer og har hatt foreløpig godkjenning til bruk i fôr til avvente smågris og slaktegris ved forordning (EF) nr. 1334/2001. Godkjenning av vekstfremmere skal knyttes til en ansvarlig person, og det er nå BASF Aktiengesellschaft a DE RP 1 131401 som har fått godkjenningen.

BASF har framskaffet data som forsvarer å heve maksimumsgrensen for tilsetning av kalium-diformiat i fôr til avvente smågris og slaktegris fra 6 000 til hhv. 18 000 og 12 000 mg aktivt stoff/kg fullfôr. På disse betingelsene er kalium-diformiat (FormiTM LHS) nå gitt ny foreløpig godkjenning.

Endringen av godkjenningen av stoffet er anbefalt av Den faste komité for fôrvarer (SCAN) og er i samsvar med tilråding fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Forordningen trådte i kraft i EU 16. april 2003.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 R 0871 Kommisjonsforordning (EF) nr. 871/2003 av 20. mai 2003 om permanent godkjenning av manganoksid som tilsetningsstoff i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir permanent godkjenning av manganoksid MnOM2O3, som er et mineral der toverdig og treverdig mangan foreligger i blanding, som mangantilsetning i fôrvarer. Både MnO og Mn2O3 er tidligere godkjent hver for seg.

Det er satt øvre grense for innhold av E 5 Mangan i fullfôr på 150 mg/kg, ellers er det ingen andre begrensninger i bruken av MnO M2O3.

Den faste komité for fôrvarer (SCAN) har vurdert stoffet til ikke å medføre fare for folkehelse, dyrehelse eller for miljøet, noe som også ble støttet av Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 R 0877 Kommisjonsforordning (EF) nr. 877/2003 av 21. mai 2003 om foreløpig godkjenning av det surhetsregulerende stoffet benzosyre som tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir foreløpig godkjenning av E 210 Benzosyre som tilsetningsstoff i i fôr til slaktegris. Stoffet inngår i gruppe 11.0 Surhetsregulatorer.

Det er fastsatt en nedre grense for innhold av benzosyre på 5 000 mg/kg fullfôr og en øvre grense på 10 000 mg/kg fullfôr til slaktegris.

Den faste komité for fôrvarer (SCAN) har gitt sin tilslutning til denne bruken av benzosyre, og den er også i samsvar med anbefaling fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel III – Plantesanitære forhold

303 D 0307 Kommisjonsvedtak 2003/307/EF av 2. mai 2003 om midlertidig handel med frø av artene Lupinus angustifolius (smal-lupin) og Linum usitatissimum (lin) som ikke oppfyller kravene i henholdsvis rådsdirektiv 66/401/EØF og 2002/57/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir tillatelse til at det i medlemsstatene kan omsettes frø, inntil et visst kvantum, av nærmere angitte sorter smal-lupin og lin med lavere spireevne (henholdsvis 60% og 70 %) enn det direktivene fastsetter (henholdsvis 75 % og 85 %). Dette skyldes vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder frø med den spireevne som direktivene fastsetter. Tillatelsen gjaldt til og med 30.06.2003. Rådsdirektiv 66/401/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det er også rådsdirektiv 2002/57/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II – Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I – Kjøretøyer

303 L 0019 Kommisjonsdirektiv 2003/19/EF av 21. mars 2003 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 97/27/EF om masse og dimensjoner for visse grupper motorvogner og deres tilhengere, for å tilpasse det til den tekniske utvikling

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2003/19/EF endrer direktiv 97/27/EF, som fastsetter vekter og dimensjoner for visse kategorier motorvogner og tilhengere. Direktiv 97/27/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 56/98 av 4. juli 1998.

Kommisjonen har med bakgrunn i at medlemslandenes tolkninger av direktiv 97/27/EF er forskjellige, funnet det nødvendig å presisere enkelte deler av bestemmelsene.

Direktiv 2003/19/EF innfører følgende endringer:

Ved måling av lengde og bredde er det tidligere innført unntak hvor komponenter som bl.a. vindusvisker og spyler, merkeplater foran eller bak, tollforseglingssnor og beskyttelse for disse, ikke skal medregnes ved måling av kjøretøyets/vogntogets lengde. Direktivet definerer også andre komponenter som kommer inn under den samme unntaksordningen. Det er også foretatt øking av disse målene for noen av de komponentene som allerede er medtatt i eksisterende direktiv 97/27/EF.

I forbindelse med definisjoner av største tillatte akseltrykk, kjøretøyets og eller vogntogets totalvekt har Kommisjonen funnet det nødvendig å presisere enkelte deler av bestemmelsene bedre, jf. andre ledd ovenfor.

Merknader

Direktivet skal innarbeides i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kap. 2 nr. 3 samt kap. 10 gir regler for vekter og dimensjoner.

Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig administrasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Kapittel XII – Næringsmidler

303 L 0040 Kommisjonsdirektiv 2003/40/EF av 16. mai 2003 om grenseverdier og merkebestemmelser for naturlig mineralvann og bestemmelser for bruk av ozonberiket luft i naturlig mineralvann og kildevann

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler vannbehandling og merking av naturlig mineralvann og kildevann, samt vannkvalitet/grenseverdier for naturlig mineralvann.

Direktivet krever blant annet at vann som ozonbehandles for å fjerne jern-, mangan-, svovel- og arsenforbindelser, skal merkes særskilt, samt at slik behandling skal godkjennes av kompetent myndighet. Behandlingen skal ikke påvirke andre egenskaper ved vannet. Det er videre satt grenseverdier for hvor mye rest-ozon, bromat og bromoform som kan foreligge etter ozonering.Videre inneholder direktivet en liste over 16 stoffer (blant annet tungmetaller), som ikke skal forekomme i større mengder enn det direktivet setter som grenseverdi. Ett slikt stoff er fluorid. I tillegg til en grenseverdi på 5 mg/l, kreves det at vann med høyere innhold enn 1,5 mg/l fluorid merkes: "ikke egnet som regelmessig drikke til barn under 7 år".

Merknader

Det er behov for å endre Forskrift 21. desember 1993 nr. 1387 om utvinning og frambud mv av naturlig mineralvann og kildevann tilsvarende ovennevnte krav i direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 L 0060 Kommisjonsdirektiv 2003/60/EF av 18. juni 2003 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/362/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til fastsettelse av grenseverdier for restmengder av visse plantevernmidler i og på korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer, eller setter nye, grenseverdier for en rekke plantevernmidler. Disse stoffene er enten nye stoffer på markedet som er blitt godkjent til bruk i EU, dvs. er inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, (fenheksamid, acibensolar-S-metyl, cyclanilide, pyraflufen-etyl, iprovalikarb, prosulfuron, sulfosulfuron, cinidon-etyl, cyhalofop butyl, famoksadon, florasulam, metalaksyl-M, pikolinafen og flumioksasin), eller stoffer som allerede var på markedet, men som først nå har blitt inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF (amitrol, dikvat, isoproturon og etofumesat) eller som det er besluttet ikke skal inkluderes i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF og dermed ikke lenger kan brukes i EU (klorfenapyr, fentinacetat og fentinhydroksid). Der det foreligger grenseverdier fra Codex Alimentarius (som er FAO/WHOs organisasjon for internasjonale næringsmiddelstandarder) er disse blitt tatt hensyn til ved fastsettelse av grenseverdiene (med unntak av de Codex-grensene som snart skal fjernes).

For de stoffene der det ikke lenger finnes et godkjent bruksområde, er grenseverdien i alle matvarer satt til deteksjonsgrensen.

Grenseverdiene får status som midlertidige, synliggjort ved tilleggsmerking p (provisional). Grenseverdier med slik merking gjøres permanente dersom det fire år etter at direktivet trådte i kraft ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsetting av høyere grenseverdier.

Kommisjonsdirektivet endrer vedleggene til direktivene 76/895/EØF, 86/362/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 505 (St.prp.nr 100 1991-92)), direktiv 86/363/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 512 (St.prp.nr 100 1991-92)) og direktiv 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

Direktivet vil ikke føre til endringer mht. godkjenning av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av plantevernmidler ligger under EUs plantevernmiddeldirektiv 91/414/EØF. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke-tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Godkjenning av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

De fleste grenseverdiene er satt svært lavt, mange ved deteksjonsgrensen. Inntaket av disse midlene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene er vurdert å være godt innenfor grensen av det som er helsemessig akseptabelt (overskrider ikke ADI, akseptabelt daglig inntak, eller ARfD, akutt referensedose).

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 L 0062 Kommisjonsdirektiv 2003/62/EF av 20. juni 2003 om endring av rådsdirektiv 86/362/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av heksakonazol, klofentezin, myklobutanil og prokloraz

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer enkelte grenseverdier for heksakonazol, klofentezin, myklobutanil og prokloraz som ble fastsatt i direktiv 2002/79/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 73/2003 av 20. juni 2003). For disse grenseverdiene er det kommet inn ny informasjon og data som er godt nok grunnlag til å sette opp grenseverdiene fra deteksjonsgrensen.

Kommisjonsdirektivet endrer vedleggene til direktiv 86/362/EØF(jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 505 (St.prp.nr 100 1991-92)) og direktiv 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Det er behov for å endre Forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Direktivet vil ikke føre til endringer mht. godkjenning av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av plantevernmidler ligger under EUs plantevernmiddeldirektiv 91/414/EØF. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke-tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Godkjenning av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Inntaket av disse midlene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene er vurdert å være godt innenfor grensen av det som er helsemessig akseptabelt (overskrider ikke ADI, akseptabelt daglig inntak, eller ARfD, akutt referensedose).

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIII – Legemidler

303 R 1029 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1029/2003 av 16. juni 2003 som endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiparasittmidlet cypermetrin er fra før oppført på vedlegg III (liste over stoffer med midlertidig MRL) for sau, storfe og salmonider (laksefisk). Cypermetrin er nå for salmonider tilført vedlegg I som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL. De organiske stoffer, acetylsalicylsyre, acetylsalicylsyre DL-lysin, calcium carbasalat og natrium acetylsalicylat er tilført vedlegg II (stoffer som ikke behøver MRL) for alle næringsmiddelproduserende dyr unntatt fisk. De fire nevnte organiske stoffer skal ikke benyttes til dyr som leverer egg og melk til human konsum. MRL = maximum residue limit = maksimumsgrense for restmengder.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Cypermetrin benyttes til fisk, og preparatet har markedsføringstillatelse i Norge. MRL-verdien for cypermetrin (50 µg/kg) endres ikke når stoffet flyttes fra vedlegg III til vedlegg I.

Alle acetylatene tilført vedlegg II er aktuelle i bruk, men ingen av stoffene har markedsføringstillatelse i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XV Farlige stoffer

303 L 0034 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/34/EF av 26. mai 2003 om 23. endring av direktiv 76/769/EØFom begrensninger i markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF (begrensningsdirektivet) gir regler om bestemmelser i markedsføring og bruk av enkelte skadelige kjemiske stoffer og produkter. Direktiv 67/548/EØF gir regler for klassifisering og merking av farlige stoffer. Stoffer som klassifiseres som arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige og kreftframkallende (CMR-stoffer) i kategori 1 og 2, dvs. merkes "giftig", skal vurderes med tanke på omsetningsrestriksjoner i henhold til direktiv 76/769/EØF. I direktiv 94/60/EF, som er 14. endring av direktiv 76/769/EØF, etableres det en liste over stoffer som er klassifisert som arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige eller kreftframkallende (CMR-stoffer) i kategori 1 eller 2. Det fastsettes at disse stoffene ikke skal brukes i stoffer eller produkter som slippes på markedet til vanlige forbrukere. CMR-klassifiseringen av disse stoffene er definert i vedlegg I til direktiv 67/548/EØF. Vedlegg I til direktiv 67/548/EØF oppdateres regelmessig.

I direktiv 98/98/EF (25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF) og vedlegg I til direktivet, legges det til 13 nye stoffer som er klassifisert som kreftframkallende kategori 2, 3 nye stoffer som er klassifisert som arvestoffskadelige kategori 2 og 7 nye stoffer som er klassifisert som reproduksjonsskadelige kategori 2. I direktiv 2000/32/EF (26. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF) legges det til 1 nytt stoff som er klassifisert som kreftframkallende kategori 2 og 1 nytt stoff som er klassifisert som reproduksjonsskadelig kategori 2. Direktiv 2003/34/EF innebærer at nevnte stoffer innlemmes i vedleggI (punktene 29, 30 og 31) til direktiv 76/769/EØF og dermed ikke skal omsettes til vanlige forbrukere.

Merknader

Paragraf 25 i forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier sier at kjemikalier merket med faresymbol og betegnelsen "meget giftig" eller "giftig" til privat bruk bare kan selges til personer over 18 år som ved rekvisisjon dokumenterer behov for slike stoffer eller stoffblandinger, og at det ikke finnes mindre farlige erstatninger til den aktuelle bruken. Dette innebærer i realiteten at slike produkter ikke kan omsettes til vanlige forbrukere. Dette betyr at bestemmelser i eksisterende norsk regelverk tar hånd om de aktuelle stoffene i direktiv 2003/34/EF. Direktivet er en forbedring av eksisterende regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

303 L 0036 Kommisjonsdirektiv 2003/36/EF av 26. mai 2003 om 25. endring av direktiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF (begrensningsdirektivet) gir regler om begrensninger i markedsføring og bruk av enkelte kjemiske skadelige stoffer og produkter. Direktiv 2003/36/EF er 25. endring av direktiv 76/769/EØF.

Direktiv 67/548/EØF gir regler for klassifisering og merking av farlige stoffer. Stoffer som klassifiseres som arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige og kreftframkallende (CMR-stoffer) i kategori 1 og 2, dvs. merkes "giftig", skal vurderes med tanke på omsetningsrestriksjoner i henhold til direktiv 76/769/EØF.

I direktiv 94/60/EF, som er 14. endring av direktiv 76/769/EØF, etableres det en liste over stoffer som er klassifisert som arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige eller kreftframkallende (CMR-stoffer) i kategor 1 eller 2. Det fastsettes at disse stoffene ikke skal brukes i stoffer eller produkter som slippes på markedet til vanlige forbrukere. CMR-klassifiseringen av disse stoffene er definert i vedlegg I til direktiv 67/548/EØF. Vedlegg I til direktiv 67/548/EØF oppdateres regelmessig. I direktiv 2001/59/EF (28. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF) og vedlegg I til dette direktivet, legges det til 2 nye stoffer som er klassifisert som kreftframkallende kategori 1, 19 nye stoffer som er klassifisert som kreftframkallende kategori 2, 5 nye stoffer som er klassifisert som arvestoffskadelige kategori 2, 1 nytt stoff som er klassifisert som reproduksjonsskadelig kategori 1 og 16 nye stoffer som er klassifisert som reproduksjonsskadelige kategori 2. Direktiv 2003/36/EF innebærer at nevnte stoffer innlemmes i vedlegg I (punktene 29, 30 og 31) til direktiv 76/769/EØF og skal dermed ikke omsettes til vanlige forbrukere.

Merknader

Paragraf 25 i forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier sier at kjemikalier merket med faresymbol og betegnelsen "meget giftig" eller "giftig" til privat bruk bare kan selges til personer over 18 år som ved rekvisisjon dokumenterer behov for slike stoffer eller stoffblandinger, og at det ikke finnes mindre farlige erstatninger til den aktuelle bruken. Dette innebærer i realiteten at slike produkter ikke kan omsettes til vanlige forbrukere. Dette betyr at bestemmelser i eksisterende norsk regelverk tar hånd om de aktuelle stoffene i direktiv 2003/36/EF. Direktivet er en forbedring av eksisterende regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

303 L 0053 Kommisjonsdirektiv 2003/53/EF av 18. juni 2003 om 26. endring av direktiv 76/769/EØF om begrensninger i markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF(begrensningsdirektivet) gir regler om bestemmelser i markedsføring og bruk av enkelte skadelige kjemiske stoffer og produkter. Direktiv 2003/53/EF er 26. endring av direktiv 76/769/EØF og regulerer nonylfenol, nonylfenoletoksilater og sement. Nonylfenol og nonylfenoltoksilater er miljøgifter med hormonforstyrrende effekter. De kan skade foster og forplantningsevne. De er meget giftige for vannlevende organismer. Dersom sement inneholder seksverdig krom kan det medføre allergiske reaksjoner hvis det kommer i kontakt med hud.

Direktivet sier at nonylfenol eller nonylfenoletoksilater ikke skal forekomme på markedet som stoff eller som del i andre stoffer eller stoffblandinger i konsentrasjoner høyere enn 0,1 % på en rekke bruksområder. Unntak er gjort på noen områder der systemene er helt lukket og det unngås utslipp.

Sement og sementblandinger skal ikke inneholde mer enn 0,0002 % løselig seksverdig krom, målt ut i fra sementets tørrvekt. Det stilles også krav til merking som opplyser om reduksjonsmidler som måtte være brukt for å holde nivået av seksverdig krom under grenseverdien. Unntak er gjort for helt lukkede systemer der kontakt med hud ikke kan forekomme.

Merknader

Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier fastsatt 20. desember 2002 inneholder bestemmelser om nonylfenol, oktylfenol og deres etoksilater og disse skulle i hovedsak samsvare med direktiv 2003/53/EF. Det vil allikevel bli vurdert om det skulle være behov for mindre justeringer i den norske forskriften.

Nonylfenoler og nonylfenoletoksilater omfattes av det nasjonale resultatmål nr. 1 og utslippene skal forsøkt stanses innen2005, jf. St.meld.nr.25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, tabell 8.1. For å gjennomføre det nasjonale målet så langt som mulig, innførte Norge nasjonal forskrift. Det er positivt at det nå er kommet regler i EU på området.

Forskrift om vannløselige kromater i sement ble fastsatt 23. oktober 1987. Den setter krav om at sement ikke skal inneholde mer en 2 mg vannløselige kromater pr kg tørr sement, dvs. under 0,0002 %. Denne forskriften må revideres for å implementere 2003/53/EF bl.a. mht. krav om merking.

Norge deltar aktivt i EUs arbeidsgrupper for begrensningsdirektivet og programmet for eksisterende stoffer. Norge har vært pådriver i arbeidet for streng regulering av nonylfenoler og nonylfenoltoksilater.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

303 L 0068 Kommisjonsdirektiv 2003/68/EF av 11. juli 2003 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av trifloxystrobin, carfentrazon-etyl, mesotrion, fenamidon og isoksaflutol som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/68/EF inkluderer fem EU-nye virksomme stoffer i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25.juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til:

Trifloxystrobin: Potensial for grunnvannsforurensning ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak og /eller overvåkingsprogrammer skal iverksettes ved behov.

Carfentrazon-etyl: Potensial for grunnvannsforurensning ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Mesotrion-Fenamidon: Potensial for grunnvannsforurensning ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold, samt beskyttelse av nyttedyr og vannlevende organisemer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Isoksaflutol: Potensial for grunnvannsforurensning ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak eller overvåkingsprogrammer skal iverksettes ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke-tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

Kapittel XXX – Medisinsk utstyr

303 L 0012 Kommisjonsdirektiv 2003/12/EF av 3. februar 2003 om klassifisering av brystimplantater innenfor rammen av direktiv 93/42/EF om medisinsk utstyr

Sammendrag av innholdet

Hensikten med direktivet er å endre klassifiseringen av brystimplantater fra klasse IIb til klasse III, som er en strengere kategori. Dette er et unntak fra reglene i direktiv 93/42/EF, vedlegg IX, som i utgangspunktet plasserer brystimplantater i kategori IIb. Produsenter av utstyr i klasse III må, i tillegg til en vurdering av sitt kvalitetssystem, få vurdert konstruksjonsdokumentene for det produktet som skal fremstilles, her brystimplantater, jf direktiv 93/42/EF vedlegg II punkt 3 og 4. Endringen gjøres for å ivareta en størst mulig grad av sikkerhet for produktene.

Merknader

Det må gjøres en endring i forskrift 12. januar 1995 nr. 25 om medisinsk utstyr for at innholdet av direktivet skal bli gjeldende norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Sosial- og helsedirektoratet har ingen innvendinger mot at direktivet gjennomføres i norsk rett. Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel V Sjøtransport

302 L 0025 Kommisjonsdirektiv 2002/25/EF av 5. mars 2002 om endring av rådsdirektiv 98/18/EF om sikkerhetsstandarder for passasjerskip

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2002/25/EF endrer direktiv 98/18/EF, som er inkludert i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 86/1999 av 25.06.1999). Formålet med direktiv 98/18 er å få en enhetlig sikkerhetsstandard for passasjerskip i nasjonal fart. Endringen som nå er vedtatt er gjort på bakgrunn av erfaring og en oppdatering i forhold til internasjonalt regelverk. Det er foretatt en generell revisjon av vedlegg 1 til direktiv 98/18, som blant annet omfatter krav til stabilitet, maskineri, elektriske installasjoner, brannvern og redningsutstyr. Det er vedtatt en rekke mindre tekstmessige endringer, hvor en tar inn relevante deler av SOLAS 90 (Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs), gjennomfører korrigering av henvisninger til internasjonale konvensjoner, samt foretar en rekke presiseringer. For eksisterende skip er det ingen spesielle materielle endringer.

Merknader

Norge har gjennomført direktiv 98/18/EF i forskrift av 28. mars 2000 nr. 305 om besiktigelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart. Gjennomføringen av endringsdirektivet vil medføre en revisjon av gjeldende ovennevnte forskrift. Gjennomføring av direktivet vil medføre en økning av kostnader ved bygging av nye ro-ro passasjerskip. Endringen har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Sjøfartsdirektoratet.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet har deltatt i den nasjonale oppfølging av forslaget. Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

302 L 0084 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/84/EF av 5. november 2002 om endring av direktivene om sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip

Sammendrag av innholdet

Etableringen av hovedkomiteen COSS for sikkerhet til sjøs og hindring av forurensning fra skip, jf. omtale av forordning (EF) nr. 2099/2002 oversendt Stortinget 1. april 2003, medfører endringer i enkelte direktiver på området maritim sikkerhet og hindring av forurensning fra skip. Endringene er hovedsakelig redaksjonelle og omfatter følgende direktiver: 93/75, Hazmat-farlig gods, 94/57 klasseselskap, 95/21 havnestatskontroll, 96/98 skipsutstyr, 97/70 harmonisert regime for fiskefartøyer m/lengde på 24 m eller mer, 98/18 sikkerhetskrav og standarder for passasjerskip, 98/41 om registrering av personer om bord på passasjerskip som opererer til eller fra havner innen EU, 1999/35 om en ordning med obligatorisk inspeksjon med henblikk på sikker drift av roro-ferger og høyhastighetspassasjerfartøyer, 2000/59 skipsavfall, 2001/25 om minstekrav til sjøfolks opplæringsnivå og 2001/96 om harmoniserte krav til og prosedyrer for sikker lasting og lossing av bulkskip.

Merknader

Direktivet medfører at en del av Sjøfartsdirektoratets forskrifter må endres. I de fleste tilfeller må kun datoen som angir hvilken versjon av det internasjonale regelverket som er i kraft endres. Direktivet medfører ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 L 0075 Kommisjonsdirektiv 2003/75/EF av 29. juli 2003 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 98/18/EF om sikkerhetsstandarder for passasjerskip

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2003/75/EF endrer direktiv 98/18/EF, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 86/1999 av 25.06.1999). Formålet med direktiv 98/18 er å få en enhetlig sikkerhetsstandard for passasjerskip i nasjonal fart. Endringen som nå er vedtatt, er gjort på bakgrunn av erfaring og en oppdatering i forhold til internasjonalt regelverk om krav til redningsutstyr på passasjerskip. Endringene går ut på å gjennomføre kravene i IMOs LSA-kode, Life Saving Appliance Code vedrørende redningsutstyr og redningsarrangementer for roro-passasjerskip bygd 1. januar 2003 eller senere. For roro-passasjerskip bygd før 1. januar 2003 skal kravene være gjennomført etter første periodiske besiktelse etter 1. januar 2006.

Merknader

Norge har gjennomført direktiv 98/18/EF i forskrift av 28. mars 2000 nr. 305 om besiktigelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart. Gjennomføringen av endringsdirektivet vil medføre en mindre endring av gjeldende ovennevnte forskrift. Endringen har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Sjøfartsdirektoratet og heller ikke for næringen.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til endringer i vedlegg I til direktiv 98/18 har vært behandlet i EUs komité for passasjerskip hvor Sjøfartsdirektoratet har deltatt. Direktoratet har i tillegg deltatt i den nasjonale oppfølging av forslaget. Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel VI Sivil luftfart

302 R 0894 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 894/2002 av 27. mai 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 95/93 om fastsettelse av felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Forordningen er knyttet til situasjonen for luftfarten etter 11. september 2001. Forordningen endrer forordning (EF) nr. 95/93 (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind10A s. 361).

Forordningen innebærer at flyselskap som har benyttet mindre enn 80 pst. av tildelte tidsluker, og som normalt ville mistet ubenyttede tidsluker påfølgende sesong ("use-it-or-lose-it"-regelen), likevel skal få beholde disse, slik at selskapene ikke skal bli ytterligere rammet av den ekstraordinære nedgangen i trafikken høsten og vinteren 2001/2002. Særlig lavprisselskapene har vært i mot forslaget, og har ment at ubenyttede tidsluker burde ha vært frigitt til andre operatører.

Merknader

Endringene i gjeldende forordning må gjennomføres ved endring av forskrift av 15.7.1994 nr. 691 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1, punkt 5.

Forordningen har ingen stor betydning for norske lufthavner, siden det er få kapasitetsproblemer her, men vil kunne ha en viss betydning for norske selskap som opererer på utenlandske lufthavner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Samferdselsdepartementet, som finner den relevant og akseptabel. Forslaget til forordning har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, samt at det har vært på høring hos berørte parter, der den vurderes som uproblematisk.

303 R 1554 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1554/2003 av 22. juli 2003 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 95/93 om fastsettelse av felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Forordningen er knyttet til situasjonen for luftfarten etter krigshandlingene i Irak i 2003, samt utbruddet av lungesykdommen SARS i Sørøst-Asia. Forordningen endrer forordning (EF) nr. 95/93 (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 10A s. 361).

Forordningen innebærer at flyselskap som har benyttet mindre enn 80 pst. av tildelte tidsluker i sommersesongen 2003 og som normalt ville ha mistet ubenyttede tidsluker for sommersesongen 2004 ("use-it-or lose-it"-regelen), likevel skal få beholde disse.

Merknader

Endringene i gjeldende forordning må gjennomføres ved endring av forskrift av 15.7.1994 nr. 691 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1, punkt 5.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Samferdselsdepartementet, som finner den relevant og akseptabel. Forslaget til forordning har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, samt at det har vært på høring hos berørte parter, der den vurderes som uproblematisk.

Vedlegg XVI – Offentlig innkjøp

302 R 2195 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2195/2002 av 5. november 2002 om felles nomenklatur for offentlig innkjøp (CPV)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å innføre ett felles klassifikasjonssystem for beskrivelser av kontraktsgjenstander ved offentlige innkjøp. Forordningen innebærer at man ved anvendelse av direktivene om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige innkjøpskontrakter, offentlige tjenesteytelseskontrakter og offentlige bygge– og anleggskontrakter samt direktiv om samordning av fremgangsmåten ved inngåelse av kontrakter om vann- og energiforsyning samt transport, skal benytte det reviderte CPV-nomenklaturet (Common Procurement Vocabulary). Forordningen inneholder også konverteringstabeller til andre relevante nomenklaturer, og prosedyre for revisjon av CPV-nomenklaturet.

Merknader

Forrodningen nødvendiggjør mindre endringer i gjeldende forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler for oppdragsgivere innen vann- og energiforsynings, transport og telekommunikasjon (forsyningssektorene). Ingen lovendring vil være nødvendig.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for offentlige anskaffelser, der Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Frosvarsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

300 D 0115/302 R 1444 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1444/2002 av 24. juli 2002 som justerer kommisjonsvedtak 2000/115/EF når det gjelder definisjonen av egenskaper og unntakene knyttet til definisjonen av regioner og områder når det gjelder strukturundersøkelser i landbruket

Sammendrag av innholdet

Forordningen og vedtaket knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 571/88 om organiseringen av strukturundersøkelser i landbruket, som er tatt inn i EØS avtalen. De er nært knyttet til kommisjonsforordning (EF) nr. 143/2002, som er under vurdering i EFTA/EØS-landene. Forordningen innebærer i første rekke en del justeringer når det gjelder definisjoner av begreper og variabler i strukturundersøkelsen. Videre omtaler den unntak for enkelte land i forhold til definisjonene. Endelig gir den en justering av distriktsinndelingen i Italia.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til vedtak og forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Rettsaktene har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktene har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner dem relevante og akseptable. Det er bedt om unntak fra definisjonene knyttet til 'Arable land', Wooded area', 'Laying hens' og 'Farm labour force'.

Vedlegg XXII Selskapsrett og vedlegg IX – Finansielle tjenester

303 L 0051 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 2003/51 av 18. juni 2003 om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF, 86/635/EØF og 91/674/EØF om årsregnskaper og konsoliderte regnskaper for visse typer selskaper, banker og andre finansinstitusjoner og forsikringsforetak

Sammendrag av innholdet

Direktivet skal legge til rette for at medlemsstatene kan harmonisere sin regnskapslovgivning med de internasjonale regnskapsstandardene IAS/IFRS 1IAS – International Accounting Standards; IFRS – International Financial Reporting Standards. IAS og IFRS fastsettes av the International Accounting Standards Board (IASB).. Bakgrunnen er særlig en tilpasning til kravet etter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om at børsnoterte foretak skal anvende IAS/IFRS i konsernregnskapet fra 1. januar 2005. Forordning (EF) nr. 1606/2002 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003 av 14. mars 2003. Direktiv 2003/51/EF søker å gjøre slike unntak og tilpasninger i EFs regnskapsdirektiver som er nødvendig for at medlemsstatene kan tillate eller kreve regnskapsføring i samsvar med IAS/IFRS. Det åpnes blant annet for at medlemsstatene kan tillate eller kreve verdivurdering av spesifiserte kategorier av eiendeler til virkelig verdi (dvs. markedsverdi eller en kvalifisert tilnærming til markedsverdien).

Etter direktivet skal det kreves at de regnskapspliktige redegjør i årsberetningen for selskapets utvikling, resultat og finansielle stilling sammen med en beskrivelse av risikoforhold og usikkerhet. Direktivet presiserer nærmere krav til hva redegjørelsen skal omfatte.

Direktivet fastsetter krav til innholdet av revisjonsberetningen.

Merknader

Bestemmelsene som gjelder årsregnskapet fordrer ikke endringer i norsk regnskapslovgivning. Endringene åpner for tilpasninger til internasjonale regnskapsstandarder som ellers ville være i strid med EFs regnskapsdirektiver. Det er opp til medlemsstatene å benytte denne adgangen.

Bestemmelsene som gjelder årsberetningen omfatter nye opplysningskrav som må innarbeides i norsk regnskapslovgivning når direktivet tas inn i EØS-avtalen.

Bestemmelsene som gjelder innholdet av revisjonsberetningen er i all hovedsak i samsvar med gjeldende regler i revisorloven.

Sakkyndige instansers merknader

Bestemmelsene i direktivet som gjelder årsregnskapet og årsberetningen har vært vurdert av Regnskapslovutvalget i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven (overlevert 15. august 2003). Utvalget foreslår flere tilpasninger til internasjonale regnskapsstandarder i regnskapsloven som til dels forutsetter de endringene som er fastsatt i EFs regnskapsdirektiver gjennom direktiv 2003/51/EF. Utvalget foreslår også endringer i kravene til årsberetningen i regnskapsloven som blant annet skal gjennomføre bestemmelsen om dette i direktivet.

Finansdepartementet vil vurdere om bestemmelsen i direktivet om krav til revisjonsberetningens innhold fordrer justeringer i kravene om dette i revisorloven.

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

300 D 0750 Rådsvedtak 2000/750/EF av 27. november 2000 om innføringen av Fellesskapets handlingsprogram til bekjempelse av forskjellsbehandling (2001 - 2006)

Sammendrag av innholdet

Amsterdamtraktatens artikkel 13 fastslår at Rådet ved enstemmighet kan treffe tiltak med sikte på å bekjempe diskriminering på grunnlag av kjønn, rase/etnisk opprinnelse, religion/tro, funksjonshemming, alder eller seksuell legning. Midlene i Fellesskapets handlingsprogram til bekjempelse av forskjellsbehandling (2000/750/EF) skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om diskrimineringsrelaterte problemstillinger, utvikle medlemslandenes (herunder sentrale og lokale myndigheter og frivillige organisasjoner) evne til å bekjempe diskriminering, og bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’. Konkret vil programmets midler bl.a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, informasjonskampanjer og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller mellom de europeiske land. Programmet har en total kostnadsramme på 98.4 mill. EURO (ca. 795 mill. kroner). Det åpnes for at EFTA/EØS-landene og EUs søkerland kan delta i programmet. Programperioden er 2001-2006.

Merknader

Norges bidrag til programmet ventes å utgjøre om lag 9 mill. kr., som vil bli fordelt mellom de berørte departementer. Beløpet for 2004 antas å bli om lag 3,4 mill. kr. I tillegg kommer departementenes utgifter til administrasjon av programmet. Kostnadene vil bli dekket innen departementenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Programmets formål er i samsvar med norsk politikk på området. Programmets midler vil kunne benyttes til å øke forståelsen for og kunnskapen om diskrimineringsrelaterte problemstillinger. Norge vil derfor kunne ha betydelig utbytte av nærmere samhandling med EU innen rammen av programmet. Blant annet vil deltakelse i en juridisk arbeidsgruppe som skal utveksle erfaringer og drøfte ulike spørsmål knyttet til gjennomføringen av programmet i de enkelte landene, kunne ha stor verdi for arbeidet med gjennomføring av tilsvarende lovgivning i Norge. Deltakelse i programmet vil også legge forholdene til rette for videre samarbeid med EU om tiltak mot forskjellsbehandling når dette programmet er avsluttet, herunder et mulig nytt program.

Handlingsprogrammet kan bidra til en mer helhetlig tilnærming når det gjelder offentlig informasjon, holdningsdanning og økonomisk støtte til ikke-diskrimineringstiltak. Norge vil gjennom programmet kunne få del i statistikk og informasjon. Norske aktører vil få mulighet til å delta i europeiske prosjekter og nettverk.

Sosialdepartementet har påtatt seg å være administrativt knutepunkt for programmet, mens Sosialdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har avtalt utgiftsdeling ved norsk deltakelse i programmet.

I tilknytning til deltakelsen i handlingsprogrammet vil Norge tilpasse seg deler av EUs regelverk nasjonalt: Rådsdirektiv 2000/43/EF av 29. juni 2000 om gjennomføring av prinsippet om likebehandling uavhengig av rase eller etnisk opprinnelse, og rådsdirektiv 2000/78/EF av 27. november 2000 om forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Det er i Ot.prp. nr. 104 (2002-2003) fremmet forslag om de nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven for å sikre tilfredsstillende gjennomføring av rådsdirektiv 2000/78/EF om forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Spesielt gjelder dette spørsmålet om innføring av forbud mot diskriminering på grunn av alder, som ikke tidligere har vært regulert i norsk rett. Regjeringen vil dessuten i 2004 fremme forslag til lov mot etnisk diskriminering, som vil gjennomføre rådsdirektiv 2000/43/EF om gjennomføringen av prinsippet om likebehandling uavhengig av rase eller etnisk opprinnelse i norsk rett. Her vil det være nødvendig å endre lovgivningen på enkelte områder for å styrke det rettslige vernet mot etnisk diskriminering. Målsettingen er at Norge skal ha et vern på dette området som minst er på høyde med EUs, selv om EØS-avtalen ikke har en tilsvarende/parallell bestemmelse som Amsterdamtraktatens artikkel 13.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktenr elevant og akseptabel.