EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 23. april 2004
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Utenriksdepartementet
Dato: 14.04.2004
EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 23. april 2004
EØS-komitébeslutning om utvidelse av det geografiske virkeområdet for enkelte EØS-komitébeslutninger og om endring av enkelte vedlegg til EØS-avtalen
Sammendrag av innholdet
EØS-komitébeslutningen gjelder tekniske tilpasninger og overgangsordninger for de nye medlemslandene i forbindelse med rettsakter som er med i EUs tiltredelsestraktat, men som er innlemmet i EØS-avtalen etter 1. november 2002. Denne datoen var avskjæringsdatoen for tekniske tilpasninger og overgangsordninger omtalt i St.prp. nr. 3 (2003-2004) om EØS-utvidelsen. Ifølge St.prp. nr. 3 (2003-2004) (s. 31-32) skal justeringer foretatt i EØS-relevante rettsakter mellom avskjæringsdatoen 1. november 2002 og ikrafttredelsen av EØS-utvidelsesavtalen, innlemmes i EØS-avtalen i henhold til den ordinære fremgangsmåten for beslutningstaking i EØS.
De tekniske tilpasningene gjelder følgende rettsakter:
I vedlegg I – Veterinære og plantesanitære forhold:
- Rådsdirektiv 2001/89/EF om fellesskapstiltak for bekjempelse av klassisk svinepest
- De nasjonale referanselaboratoriene i de nye medlemsstatene er tatt inn på listen over referanselaboratorier i vedlegg III til direktivet.
- Rådsdirektiv 2002/60/EF om særlige bestemmelser for bekjempelse av afrikansk svinepest og om endring av direktiv 92/119/EØF med hensyn til ondartet smittsom griselammelse og afrikansk svinepest
- De nasjonale referanselaboratoriene i de nye medlemsstatene er tatt inn på listen over referanselaboratorier i vedlegg IV til direktivet.
- Kommisjonsdirektiv 2002/4/EF om registrering av verksemder som held verpehøner, og som er omfatta av rådsdirektiv 1999/74/EF
- De nye medlemsstatene er tatt inn i pkt. 2.2 i vedlegget til direktivet på liste over medlemsstatene sammen med landkoder.
- Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier
- I vedlegg III er det fastsatt det antall sauer og geiter slaktet for humant konsum og de som ikke er slaktet for humant konsum (selvdøde eller avlivet pga. av sykdom) som de nye medlemsstatene skal teste for TSE (overførbar spongiform) årlig. Dette er tatt inn i tabellene, slik at testingskravene for alle medlemsstatene fremgår.
- I vedlegg X er de nye medlemsstatenes nasjonale referanselaboratorier tatt inn på listen over referanselaboratorier for testing av TSE.
I vedlegg II – Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering
Kapittel IV – Husholdningsapparater:
-Kommisjonsdirektiv 2002/40/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av elektriske stekeovner til husholdningsbruk
Betegnelser for informasjon som produktene skal merkes med, er tatt inn på de nye medlemsstatenes språk.
I vedlegg VII – Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner:
-Rådsdirektiv 74/557/EØF om gjennomføring av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester for selvstendig virksomhet og formidlervirksomhet innen handel med og distribusjon av giftige stoffer
Direktivet har bestemmelser om handel med og distribusjon av giftige stoffer og krav til dem som skal drive slik virksomhet. Etter artikkel 2 nr. 2 er de stoffene det gjelder, underlagt særlige bestemmelser i medlemstatene pga. den farlige virkningen de kan ha på menneskers, dyrs og planters helse. De stoffene det gjelder, er listet opp for hver enkelt medlemstat i vedlegget til direktivet.
For Norge ble det ved inngåelse av EØS-avtalen tatt inn at det gjelder særordning for handel med:
- Plantevernmidler som omfattes av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med forskrifter;
- Kjemiske stoffer som omfattes av forskrift 1. juni 1990 om merking og salg av kjemiske stoffer som kan være farlige for menneskers helse, med tilsvarende forskrift på listen over kjemiske stoffer.
For de nye medlemstatene er det forhandlet fram enighet om at tilsvarende ordning skal gjelde for handel med stoffer som er regulert av spesifisert lovgivning i hver av de nye medlemstatene. Det gjelder plantevernmidler og en del andre farlige stoffer.
Overgangsordningene gjelder følgende rettsakter:
I vedlegg I – Veterinære og plantesanitære forhold:
-Rådsdirektiv 2002/53/EF om den felles sortsliste for plantearter til jordbruksformål
-Rådsdirektiv 2002/55/EF om markedsføring av grønnsakfrø
For Kypros, Latvia, Malta og Slovenia er det avtalt overgangsordninger, slik at det i disse landene for en periode på inntil fem år etter tiltredelsen kan omsettes sorter som er listet i de respektive nasjonale sortskatalogene for plantearter til jordbruksformål og grønnsakfrø, selv om de ikke er godkjent etter bestemmelsene i direktivene. I overgangsperioden kan slikt frø ikke omsettes på de øvrige medlemsstatenes territorier.
Merknader
-Rådsdirektiv 2001/89/EF om fellesskapstiltak for bekjempelse av klassisk svinepest
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
-Rådsdirektiv 2002/60/EF om særlige bestemmelser for bekjempelse av afrikansk svinepest og om endring av direktiv 92/119/EØF med hensyn til ondartet smittsom griselammelse og afrikansk svinepest
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
-Kommisjonsdirektiv 2002/4/EF om registrering av verksemder som held verpehøner, og som er omfatta av rådsdirektiv 1999/74/EF
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
-Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
-Rådsdirektiv 74/557/EØF om gjennomføring av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester for selvstendig virksomhet og formidlervirksomhet innen handel med og distribusjon av giftige stoffer
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
-Kommisjonsdirektiv 2002/40/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av elektriske stekeovner til husholdningsbruk
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
-Rådsdirektiv 2002/53/EF om den felles sortsliste for plantearter til jordbruksformål
-Rådsdirektiv 2002/55/EF om markedsføring av grønnsakfrø
Overgangsordningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
Sakkyndige instansers merknader
-Rådsdirektiv 2001/89/EF om fellesskapstiltak for bekjempelse av klassisk svinepest
Landbruksdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.
-Rådsdirektiv 2002/60/EF om særlige bestemmelser for bekjempelse av afrikansk svinepest og om endring av direktiv 92/119/EØF med hensyn til ondartet smittsom griselammelse og afrikansk svinepest
Landbruksdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.
-Kommisjonsdirektiv 2002/4/EF om registrering av verksemder som held verpehøner, og som er omfatta av rådsdirektiv 1999/74/EF
Landbruksdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.
-Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier
Landbruksdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.
-Rådsdirektiv 74/557/EØF om gjennomføring av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester for selvstendig virksomhet og formidlervirksomhet innen handel med og distribusjon av giftige stoffer
Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.
-Kommisjonsdirektiv 2002/40/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av elektriske stekeovner til husholdningsbruk
Olje- og energidepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.
-Rådsdirektiv 2002/53/EF om den felles sortsliste for plantearter til jordbruksformål
-Rådsdirektiv 2002/55/EF om markedsføring av grønnsakfrø
Landbruksdepartementet har vurdert overgangsordningene og funnet dem akseptable.
Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold
Kapittel II Fôrvarer
303 L 0100 Kommisjonsdirektiv 2003/100/EF av 31. oktober 2003 om endring av vedlegg I til direktiv 2002/32/EF om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer
Sammendrag av innholdet
En del verdifulle fôrmidler ville bli forbudt ut fra direktiv 2002/32/EF (jfr. EØS-komiteens beslutning nr. 67/2003 av 20. juni 2003) fordi innhold av uønskede stoffer og produkter overstiger største tillatte mengde. Høye bakgrunnsverdier er årsaken til dette. Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse (SCAN) har derfor foretatt en ny risikovurdering av enkelte uønskede stoffer og produkter, og i direktiv 2003/100/EF er følgende foreløpige endringer i grenseverdier foretatt:
- Arsen: Organisk arsen er lite toksisk og utgjør hele 95% av arsen i fôrmidler av marin opprinnelse. Innholdet bør likevel angis som totalarsen, da de ulike formene er vanskelig å skille ved analyser. Øvre grense for arseninnhold i fôrmidler av marin opprinnelse og fôrblandinger til akvatiske dyr er hevet. Grenser for arseninnhold i ulike mineralforbindelser er mer spesifisert.
- Bly: Øvre grense for innhold av bly er senket for fosfater og mineralfôrblandinger. CaCO 3 har fått egen grenseverdi.
- Fluor: Øvre grense for innhold av fluor i marine krepsdyr som f.eks. krill er hevet fra 500 til
- 2 000 mg/kg, for fosfater, CaCO 3, MgO og for kalkholdige havalger er øvre grenseverdi spesifisert.
- Aflatoksin B 1: Ny, felles øvre grense for innhold i alle fôrmidler: 0,02 ppm. Øvre grense er senket for alt tilskuddsfôr, noe differensiert på dyreart.
- Fri gossypol: Hele bomullsfrø har naturlig høyt innhold. Det er derfor satt egen øvre grense for innhold i bomullsfrø.
- Endosulfan (plantevernmiddel): Øvre grense gjelder nå også produkter av mais og produkter av oljefrø. Grensenivået er uendret.
Rettsakten trådte i kraft i EU 21. november 2003 og skal iverksettes 21. november 2004.
Merknader
Norge følger EUs regelverk fullt ut på dette området.
På dette området har det vært og er det viktig å følge opp produsenter og brukere av fôrmidler av marin opprinnelse som f. eks. fiskemel. Hadde det ikke blitt en heving av øvre grense for arsen, ville store mengder fiskemel måtte bli destruert og innførsel av fiskemel redusert. Dette ville føre til mangel på fiskemel i markedet. Arbeidet med å belyse grenseverdier for innhold av fluor og bruk av alternative fôrmidler av marin opprinnelse spesielt i akvakulturnæringen må fortsette.
Norge har arbeidet aktivt for å heve grensen for innhold av arsen i fôrmidler av marin opprinnelse og i fôr til fisk og andre akvatiske dyr. Industrien syntes grenseverdien for innhold av arsen i fôrmidler av marin opprinnelse var uforholdsmessig streng siden toksisiteten er så lav. Enhver destruksjon av fiskemel på dette grunnlag syntes å være unødvendig. Endringen er av avgjørende betydning for akvakulturnæringen.
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer. Flere grenseverdier for innhold av uønskede stoffer og produkter i fôrvarer vil medføre økt prøvetaking og dermed økte analysekostnader.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 L 0104 Kommisjonsdirektiv 2003/104/EF av 12. november 2003 om godkjenning av isopropylester av hydroksyanalog av methionin
Sammendrag av innholdet
Rettsakten godkjenner isopropylester av hydroksyanalog av metionin som tilsetningsstoff i fôr til melkekuer. Stoffet tilhører gruppen Proteinholdige gjæringsprodukter, aminosyrer, proteinerstatninger mv, pkt 4.0 Aminosyreanaloger. Direktivet trådte i kraft for medlemsstatene i EU 20. november 2003.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 R 1801 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1801/2003 av 14. oktober 2003 om foreløpig godkjenning av nytt bruksområde for en mikroorganisme som tilsetningsstoff til fôrvarer
Sammendrag av innholdet
I rettsakten gis mikroorganismen Enterococcus faecium DSM 10.663/NCIMB 10 415 foreløpig godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til slaktekalkuner. Godkjenningen er gitt ut fra ytterligere dokumentasjon på bruk av mikroorganismen. Den er i samsvar med anbefaling fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse og gjelder fra 18. oktober 2003 til 18. oktober 2007.
Mikroorganismen har nr 13 og er tidligere gitt foreløpig godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til smågris, kalv og slaktekylling.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 R 1847 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1847/2003 av 20. oktober 2003 om midlertidig godkjenning av nytt bruksområde for et tilsetningsstoff og permanent godkjenning av et foreløpig godkjent tilsetningsstoff til fôrvarer
Sammendrag av innholdet
I rettsakten gis enzym nr. 14 Endo-1,4-beta-xylanase EC 3.2.1.8, som har vært midlertidig godkjent som tilsetningsstoff i fôr til slaktekyllinger, også midlertidig godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til slaktekalkuner. Ytterligere dokumentasjon for bruk av enzymet er vurdert av Den faste komitè for næringsmiddelkjeden og dyrehelse (SCAN), og det er på den bakgrunn den midlertidige godkjenningen er gitt.
Mikroorganismen Saccharomyces cereviciae CNCM I-1079 har fått permanent godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til smågriser. Mikroorganismen får nr. E 1703, og godkjenningen gjelder fra 11. november 2003. Den har tidligere vært midlertidig godkjent til samme formål og på samme betingelser, da som mikroorganisme nr. 6.
Begge godkjenningene er i samsvar med uttalelse fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse..
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 R 2154 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2154/2003 av 10. desember 2003 om midlertidig godkjenning av visse mikroorganismer som tilsetningsstoff til fôrvarer (Enterococcus faecium og Lactobacillus acidophilus)
Sammendrag av innholdet
Rettsakten omhandler midlertidig godkjenning av to mikroorganismer som tilsetningsstoff i fôrvarer. Mikroorganismen Enterococcus faecium DSM7 134 er gitt midlertidig godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til avlspurker. Den er tillatt brukt fra 25 dager før grising og gjennom hele dieperioden. Mikroorganismen har nr. 22 og er tidligere godkjent brukt i fôr til slaktegris og smågris.
Mikroorganismen Lacobacillus acidophilus D2/CSL CECT4 529 er gitt midlertidig godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til verpehøner. Det er satt grenser for innhold (KDE/ g tilsetningsstoff), men ingen andre restriksjoner på bruken. Mikroorganismen har nr. 23 og er ikke tidligere godkjent som tilsetningsstoff i fôr.
Godkjenningen er i samsvar med anbefaling fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse og gjelder fram til 14. desember 2007.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering
Kapittel XII Næringsmidler
303 R 2144 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2144/2003 av 8. desember 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 som fastsetter detaljerte regler for gjennomføring av import fra tredjestater som bestemt i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91
Sammendrag av innholdet
Rettsakten endrer forordning (EØF) nr. 94/92 om regler for import fra tredjestater. Følgende endringer er foretatt:
- inkludering av nytt kontrollorgan i Argentina
- endring av navn på inspeksjonsorganiet i Australia, p.g.a. endret struktur
- inkludering av animalske produkter fra Ungarn
- endring i forhold til Sveits som innebærer at Sveits kan foreta ekvivalensvurdering av produksjonsregelverk og kontrollsystem i tredjestater i forhold til sveitsisk regelverk
- endring av navn på kontrollorgan i New Zealand
Forordning (EØF) nr. 94/92 og nr. 2092/92 er begge del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Kapittel XIII Legemidler
303 R 1873 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1873/2003 av 24. oktober 2003 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse
Sammendrag av innholdet
Forordningen supplerer/endrer vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.
Kjønnshormonet progesteron er for storfe, sau, geit og hest (hundyr) tilført vedlegg II (virksomme stoffer som ikke behøver MRL (= Maximum Residue Limit = maksimumsgrense for restmengder) ved rådsforordning (EF) nr. 1873/2003.
Merknader
Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.
Progesteron finnes ikke i godkjente preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Det blir i noen grad i Norge innvilget særskilt godkjenningsfritak for preparater inneholdende progesteron brukt til synkronisering av brunst.
Sakkyndige instansers merknader
Statens næringsmiddeltilsyn og Fiskeridirektoratet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.
Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.
303 R 2011 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2011/2003 av 14. november 2003 om endring av vedlegg I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse
Sammendrag av innholdet
Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.
- Antiparasittmidlet alfacypermetrin er for storfe og sau tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (= Maximum Residue Limit = maksimmumsgrense for restmengder). Alfacypermetrin var tidligere for storfe og sau oppført på vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig MRL.
- Det antiinflammatoriske stoffet metamizol er for storfe, gris og hest tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL. Metamizol var tidligere for storfe, gris og hest oppført på vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig MRL. MRL-verdien for metamizol for muskel, fett, lever og nyre er endret fra 200 μg/kg til 100 μg/kg, og det er i tillegg fastsatt en MRL-verdi for melk pε 50 μg/kg.
- Antiparasittmidlet foksim er for kylling tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt midlertidig MRL. Det er fastsatt en midlertidig MRL-verdi for muskel, fett, lever, nyre og egg. Foksim er fra før tilført vedlegg I for gris og sau.
Merknader
Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.
Alfacypermetrin finnes i øyeblikket ikke i preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Alfacypermetrin er imidlertid en isomer (nært beslektet form) av cypermetrin som har markedsføringstillatelse (MT) i Norge og benyttes til behandling av lakselus innen fiskeoppdrett. Det kan ikke utelukkes at alfacypermetrin i fremtiden kan være relevant innen fiskeoppdrett eller til behandling mot rød hønsemidd og lus i hønsehus mellom innsett.
Metamizol finnes i godkjente preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge til storfe, gris, hest og hund. Det er positivt at metamizol har fått fastsatt endelig MRL (vedlegg I), særlig MRL-verdi til melk er viktig i forhold til bruk til melkeproduserende dyr.
Foksim finnes i godkjent preparat med markedsføringstillatelse (MT) i Norge til gris. Foksim er en interessant substans med hensyn til behandling av fjørfe mot rød hønsemidd og lus. Det kan heller ikke utelukkes at foksim i fremtiden kan være relevant innen fiskeoppdrett.
Sakkyndige instansers merknader
Statens næringsmiddeltilsyn og Fiskeridirektoratet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.
Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.
303 R 2145 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2145/2003 av 8. desember 2003 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse
Sammendrag av innholdet
Forordningen supplerer/endrer vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.
- Antiinfeksjonsmidlet cefkinom er for hest tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (= Maximum Residue Limit = maksimmumsgrense for restmengder). Cefkinom er tidligere tilført vedlegg I for storfe og gris.
- Antiparasittmidlet Imidokarb er for sau tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL. Imidokarb skal ikke benyttes til sau som leverer melk til human konsum. Imidokarb er fra før tilført vedlegg I for storfe.
Merknader
Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.
Cefkinom og imidokarb finnes i øyeblikket ikke i preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Statens næringsmiddeltilsyn og Fiskeridirektoratet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.
Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.
Kapittel XV Farlige stoffer
300 D 0368 Kommisjonsvedtak 2000/368/EF av 19. mai 2000 om retting av direktiv 98/98/EF om 25. tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 67/548/EØF om tilnærming av lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer
Sammendrag av innholdet
Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 8 s. 3). Direktiv 67/548/EØF fastsetter regler for klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer. Direktiv 98/98/EF (jf. omtale nedenfor) endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I, dvs. EUs stoffliste. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på den samme listen. Disse endringene innebærer en forbedring/innskjerping av regelverket. Kommisjonsvedtak 2000/368/EF foretar tekniske justeringer/rettinger i direktiv 98/98/EF på visse punkter i vedlegg 4 til direktivet som viste seg å være ufullstendige.
Merknader
Direktiv 98/98/EF er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Det ble da tatt hensyn til rettingene foretatt ved kommisjonsvedtak 2000/368/EF.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.
398 L 0073 Kommisjonsdirektiv 98/73/EF av 18. september 1998 om 24. tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 67/548/EØF om tilnærming av lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer
Sammendrag av innholdet
Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/73/EF endrer i hovedsak direktivets vedlegg I og V. Vedlegg I inneholder en liste over farlige stoffer og fastsetter bestemte klassifiserings- og merkeprosedyrer for de enkelte stoffene. Direktiv 98/73/EF omfatter bestemmelser om ca. 130 stoffer som enten tilføyes på listen eller som klassifiseringen eller merkingen endres for. Mange av stoffene har vært problematiske for Sverige og Østerrike. Direktiv 98/73/EF innebærer at disse problemene er løst, dvs. at EUs bestemmelser har nådd et høyere beskyttelsesnivå og er blitt tilnærmet Sveriges og Østerrikes. Vedlegg V omhandler retningslinjer for hvilke tester som skal benyttes. Ved direktiv 98/73/EF tilføyes fire nye testmetoder som tidligere er godkjent av OECD.
Merknader
Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EUs regelverk utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at to av de stoffene som omfattes av direktiv 98/73/EF (metyl-2-cyanoakrylat og etyl-2-cyanoakrylat) bør klassifiseres og merkes som allergifremkallende. Unntaket for disse stoffene er derfor videreført for Norge i EØS-komitébeslutningen for direktivet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
398 L 0098 Kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 67/548/EØF om tilnærming av lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer
Sammendrag av innholdet
Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/98/EF endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på listen. Det fastsettes nye sikkerhetssetninger med hensyn til førstehjelp samt kriterier for bruk av disse. Sikkerhetssetninger fastslår hvordan kjemikalier skal oppbevares, behandles osv. (et eksempel på en sikkerhetssetning er: "Oppbevares på et godt ventilert sted".) Videre er stoffene på listen oppdatert mht. klassifisering og merking av miljøfare i tillegg til helsefarlige egenskaper. Hensikten med å klassifisere stoffer for miljøfare er å advare brukerne mot de faremomenter disse stoffene representerer for økosystemene.
Merknader
Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EU-reglene utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at ett av de stoffene som omfattes av direktiv 98/98/EF (heksan) bør klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 2", mens stoffet i henhold til direktiv 98/98/EF skal klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 3". Unntaket for Norge for heksan er derfor videreført i EØS-komitébeslutningen for direktivet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
399 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF av 31. mai 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige preparater
Sammendrag av innholdet
Direktiv 1999/45/EF er en omfattende revisjon av direktiv 88/379/EØF som gir regler for klassifisering, emballering og merking av farlige kjemiske produkter, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 420). Direktiv 1999/45/EF inkorporerer, i tillegg til regler vedrørende klassifisering og merking av helseskadelige produkter, bl.a. nye bestemmelser vedrørende miljøfaremerking, plantevernmidler og produktdatablad.
Direktivet legger bl.a. til grunn at klassifiseringen av plantevernmidler baseres på prinsippene i direktivet om klassifisering, emballering og merking av produkter, men at det ved merking av plantevernmidler tas hensyn til både klassifiseringen og vurderingen foretatt i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler.
Direktivet vil forbedre muligheten til å innhente opplysninger i form av produktdatablad, siden det innføres plikt til å utarbeide slike datablad for plantevernmidler.
Videre har man nå tatt med regler for miljøfaremerking av produkter. Slike regler eksisterte allerede for stoffer.
Merknader
Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.m. av farlige kjemikalier.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
300 L 0032/33 Direktiv 2000/32/EF av 19. mai 2000 og direktiv 2000/33/EF av 25. april 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer
Sammendrag av innholdet
Direktiv 67/548/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 3), gir regler for klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffer. I direktivene 2000/32/EF (26. tekniske tilpasning) og direktiv 2000/33/EF (27. tekniske tilpasning) foretas det endringer i vedleggene til direktivet bl.a. ved at nye stoffer inkluderes, noen stoffer er reklassifisert grunnet nyere vitenskapelig kunnskap, og oppdaterte testmetoder innføres.
Merknader
Direktivene er gjennomført ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrifter om klassifisering og merking av farlige kjemikalier.
Sakkyndige instanses merknader
Rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.
301 L 0058 Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF av 27. juli 2001 om annen endring av direktiv 91/155/EØF om fastsettelse av nærmere regler for ordningen med særlig informasjon om farlige preparater ved gjennomføringen av artikkel 14 i europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF og om farlige stoffer ved gjennomføringen av artikkel 27 i rådsdirektiv 67/548/EØF (sikkerhetsdatablad)
Sammendrag av innholdet
Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF medfører at det kreves datablad for stoffblandinger som ikke er klassifisert som farlige i henhold til artikkel 5, 6, og 7 i direktiv 1999/45/EF, men som inneholder klassifiseringspliktige stoffer i høyere konsentrasjoner enn 1 % for ikke- gassformige stoffer og 0,2 % for gasser. Stoffblandingen må inneholde minst ett stoff som er helse- eller miljøskadelig eller ett stoff med EU-fastsatt grenseverdi. Direktiv 1999/45 innfører krav om at preparater skal klassifiseres og merkes i henhold til miljøfare. Begrensning av eksponering omfatter også miljøet, ikke bare arbeidsplassen, som tidligere. Opplysningene i databladene skal oppfylle kravene i direktiv 98/24/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 97/1999 av 14. juli 1999 – gjennomført i Kjemikalieforskriften) vedrørende arbeidstakers sikkerhet og helse ved arbeid med kjemiske agenser. Det innføres mer spesifikke krav til kvalitet av hansketype.
Merknader
Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier av 19. desember 1997, regulerer området. Forskriften gjennomfører kommisjonsdirektivene 91/155/EØF og 93/112/EØF (jf. hhv. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 5 s. 442 og Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 63). Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF er gjennomført i samme forskrift. Gjennomføringen innebærer at det er foretatt mindre endringer i forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier. Direktivet vil ikke ha økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser for Norge. Administrative konsekvenser anses som ubetydelige.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdseldepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.
301 L 0059 Kommisjonsdirektiv 2001/59/EF av 6. august 2001 om 28. tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 67/548/EØF om tilnærming av lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer
Sammendrag av innholdet
Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 8 s. 3). Direktiv 67/548/EØF fastsetter regler for klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer. Direktiv 2001/59/EF endrer og gjør tilføyelser i flere av vedleggene til direktiv 67/548/EØF, bl.a. i vedlegg I (stofflisten) får 138 stoffer endret klassifisering og ca. 350 nye stoffer klassifiseres. I vedlegg V til direktiv 67/548/EØF nedfelles metoder for å bestemme farlige stoffers/stoffblandingers fysiokjemiske egenskaper, giftighet og økotoksisitet (testmetoder). Det er nødvendig å foreta endringer i dette vedlegget i takt med den tekniske utviklingen. I vedlegg V innføres derfor oppdaterte testmetoder mht. helse og nye testmetoder for miljø (OECD-tester). Testmetoder endres bl.a. for å redusere antall dyr som benyttes til dyreforsøk der det foreligger alternative metoder.
Merknader
Direktiv 2001/59/EF er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EU-reglene utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener at det fortsatt er behov for unntak, i form av strengere klassifisering og merking, for akrylamid og kadmiumsulfid. Unntak for disse stoffene er videreført i EØS-komitébeslutningen for direktivet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.
301 L 0060 Kommisjonsdirektiv 2001/60/EF av 21. august 2001 om tilpasning til den tekniske utvikling av europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige preparater
Sammendrag av innholdet
Direktiv 1999/45/EF er en omfattende revisjon av direktiv 88/379/EØF som gir regler for klassifisering, emballering og merking av farlige kjemiske produkter, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 5, s. 420). Direktivet inntar, i tillegg til regler vedrørende klassifisering og merking av helseskadelige produkter, bl.a. nye bestemmelser om miljøfaremerking, plantevernmidler og produktdatablad. Direktiv 2001/60/EF er en teknisk tilpasning til direktiv 1999/45/EF og inneholder primært endringer/oppdateringer som allerede er nedfelt i endringsdirektiver til direktiv 67/548/EØF som gir regler for klassifisering og merking av farlige stoffer.
Merknader
Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.
Vedlegg IV Energi
302 L 0091 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/91/EF av 16. desember 2002 om energieffektivitet I bygninger
Sammendrag av innholdet
Direktivet har som formål å forbedre bygningers energibruk. Bakgrunnen for direktivet er at det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan bidra til både redusert utslipp av klimagasser og økt forsyningssikkerhet.
Direktivet gir et felles rammeverk for å fremme mer energieffektive bygninger innen EU, og tar høyde for klimatiske og nasjonale (lokale) variasjoner. Direktivet består av følgende fire hovedelementer:
- Felles metode for beregning av bygningers energibruk.
- Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres, gitt visse unntak
- Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg som viser hvor energieffektive bygg er, sett i forhold til energikravene nevnt over. Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak. Sertifikatene vil kunne ha betydning ved overdragelse og utleie av bygninger, ved at de gir viktig informasjon til kjøpere og leietakere. For offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal energisertifikatene synliggjøres.
- Periodisk inspeksjon av kjøleanlegg over 12 kW og fyringsanlegg over 20 kW med hensyn til ergieffektivitet. For fyringsanlegg kan det innføres alternative tiltak med tilsvarende effekt.
Merknader
Direktivet overlater i stor grad til det enkelte land å etablere metoder og prosedyrer i henhold til direktivet. På enkelte punkter gis det imidlertid relativt detaljerte føringer blant annet for størrelsen på bygg og rehabiliteringer, størrelsen på klima- og fyringsanlegg som omfattes, hvilke poster som skal inngå i metoden for kalkulasjon av energibruk, gjennomføring av energisertifiseringen, hva energisertifiseringen skal omfatte, varigheten på energisertifikatene og krav om at sertifisering og inspeksjon blir foretatt av uavhengige eksperter. Det vil bli nødvendig å endre dagens krav til energiberegninger og energibruk I henhold til Plan- og bygningsloven. Videre må det etableres et hjemmelsgrunnlag for energisertifisering og inspeksjoner av klima- og fyringsanlegg, da det I dag ikke eksisterer slike lovpålagte ordninger I Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vedlegg IX Finansielle tjenester
Kapittel I Forsikring
302 L 0083 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF av 5. november 2002 om livsforsikring
Sammendrag av innholdet
Hensikten med direktivet er å kodifisere/samle de ulike livsforsikringsdirektivene i ett direktiv. Direktivet dekker de i dag gjeldende direktiver på området.
Merknader
Direktivet innebærer ikke materielle endringer i forhold til de direktivene som skal erstattes, og som Norge allerede har gjennomført.
Sakkyndige instansers merknader
Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte.
Kapittel III Børs og verdipapirer
303 L 0006 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF av 28. januar 2003 om innsidehandel og kursmanipulasjon (markedsmisbruk)
Sammendrag av innholdet
Direktivet erstatter det gjeldende direktivet om innsidehandel. I tillegg fastsettes det harmoniserte regler om markedsmisbruk.
Hovedformålet med direktivet er å sikre integriteten til verdipapirmarkedene i EØS-området, herunder sørge for investorenes tillit til disse markedene. Direktivets mest sentrale bestemmelser omhandler innsidehandel og markedsmanipulasjon. Reguleringen av markedsmanipulasjon er ny i EU-rettslig sammenheng. Etter direktivet skjerpes kravene til børsnoterte utstederforetaks offentliggjøring og håndtering av innsideopplysninger. Videre inneholder direktivet regler om bredt anlagte analyse- og investeringsanbefalinger, innsidelister, rapporteringsplikt for profesjonelle ved mistenkelige transaksjoner, primærinnsideres meldeplikt mv. Direktivet inneholder i tillegg til de materielle bestemmelsene, til dels omfattende regler om tilsynskompetanse og samarbeid mellom tilsynsmyndigheter, samt sanksjoner ved overtredelser.
Merknader
Norsk lovgivning er i hovedsak i samsvar med direktivet. En innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil kreve endringer i verdipapirhandelloven kapittel 1, 2, 3, 12 og 14 og børsloven kapittel 5, samt en mindre endring i lov om elektronisk kommunikasjon. Videre vil en innlemmelse i EØS-avtalen kreve tilpasninger i børsforskriften, samt at det vil være behov for å fastsette en ny forskrift i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 2. Et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet er sendt på høring fra Finansdepartementet med frist 3. mai 2004.
Direktivet harmoniserer regelverket i EØS-området mot markedsmisbruk, og vil øke tillitten til verdipapirmarkedene i EØS-området. Dette er viktig for å skape et reelt indre marked for finansielle tjenester, noe som igjen vil redusere kapitalkostnadene for næringslivet.
Sakkyndige instansers merknader
Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Direktivet har også vært behandlet i Spesialutvalget for finansielle tjenester, der Finansdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Justisdepartementet, Samferdelsesdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Norges Bank og Kreditttilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester
303 D 0548 Kommisjonsbeslutning 2003/548/EF av 24. juli 2004 om minstetilbudet av leide samband med harmoniserte spesifikasjoner og tilhørende standarder omhandlet i artikkel 18 i direktivet om leveringspliktige tjenester
Sammendrag av innholdet
Beslutningen inneholder en liste med oversikt over typer overføringskapasitet som skal være tilgjengelig i det enkelte land. Plikten til å levere legges iht. europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF om leveringspliktige tjenester og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (direktivet om leveringspliktige tjenester, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 11/2004 av 6. februar 2004), på tilbyder med sterk markedsstilling for de nærmere angitte typer overføringskapasitet. Beslutningen refererer i oversikten til aktuelle ETSI- standarder (European Telecommunications Standardisation Institute) for grensesnitt.
Merknader
Bestemmelsene i beslutningen er i tråd med norske interesser. Formålet og innholdet er hovedsakelig en videreføring av eksisterende regulering av gjeldende forpliktelser til å tilby overføringskapasitet. Gjennomføring av direktiv 2002/22/EF vil kreve at tilsvarende forpliktelse opprettholdes i den nye reguleringen av teleområdet. Beslutningen vil bli inkludert i den nye forskriften om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste. Beslutningen vil ikke medføre nye økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabelt.
Vedlegg XIII Transport
Kapittel V Sjøtransport
303 R 1644 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1644/2003 av 22. juli 2003 om endring av forordning (EF) nr. 1406/2002 om opprettelse av et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (EMSA)
Sammendrag av innholdet
Forordning (EF) nr. 1406/2002 om opprettelsen av EMSA er en del av EUs oppfølging av Erika-ulykken i 1999, som førte til en sterkere fokusering på sjøsikkerhet i EU. Det er etablert et europeisk sjøsikkerhetsbyrå som primært har som oppgave å sikre enhetlig, effektiv og høy grad av etterlevelse av EUs regelverk for sjøsikkerhet og forurensning. Byrået skal blant annet forsyne medlemsstatene og Kommisjonen med teknisk og vitenskapelig assistanse, overvåke klasseselskaper og overvåke og bistå medlemsland med gjennomføring av regelverk. Forordningen åpner for deltakelse for tredjeland som har gjennomført EUs regelverk på alle nivå i EMSA. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 81/2003 av 20. juni 2003, jf. St.prp. nr. 2 (2003-2004). Forordningen trådte i kraft for EFTA/EØS-landene 1. januar 2004.
Forordning (EF) nr. 1644/2003 innfører endringer av administrativ karakter og berører artiklene om besøk i medlemslandene, transparens og beskyttelse av opplysninger, etablering av styre og styrets beslutninger, budsjett, implementering og kontroll av budsjett, samt finansiering.
Merknader
De vedtatte endringene har verken administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Sjøfartsdirektoratet deltar i den nasjonale oppfølging av forordningen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Kapittel VI Sivil luftfart
303 L 0042 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/42/EF av 13. juni 2003 om rapportering av luftfartshendelser innen sivil luftfart
Sammendrag av innholdet
Direktivet har som formål å legge forholdene til rette for få informasjon om risiko for luftfartsulykker. Det legges til grunn at det ikke er tilstrekkelig for å forbedre flysikkerheten bare å undersøke allerede inntrufne ulykker og alvorlige hendelser. Det må skapes en ramme som gir mulighet for innrapportering av så mange hendelser som mulig, for deretter å kunne analysere hendelsene og spre informasjon om konklusjonene til luftfartsmiljøet slik at det blir mulig å sette inn forebyggende tiltak.
I henhold til direktivet må medlemsstatene i sin nasjonale lovgivning treffe tiltak som gir opplysningene som innrapporteres, en hensiktsmessig fortrolighetsgrad, og påse at opplysningene bare skal kunne brukes med henblikk på forebyggende arbeid. Opplysningene skal i utgangspunktet bare være tilgjengelig for de myndigheter som utarbeider flysikkerhetsbestemmelser og de myndigheter som undersøker ulykker og hendelser innen sivil luftfart.
Direktivet inneholder en bestemmelse om at medlemsstaten gjennom sin nasjonale lovgivning skal sikre at de som rapporterer hendelser, ikke utsettes for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. Det anbefales at medlemsstatene i tillegg til den pliktige rapportering også legger forholdene til rette for en frivillig rapporteringsordning.
Merknader
I medhold av luftfartsloven § 6-9 er det fastsatt forskrift av 31.8.2001 nr. 1008 om varslings- og rapporteringsplikt av luftfartsulykker, luftfartshendelser, driftsforstyrrelser og lignende. Rapporteringsplikten omfatter foruten ulykker og alvorlige hendelser også øvrige hendelser og driftsforstyrrelser. Etter denne forskriften foreligger allerede i dag en plikt til å rapportere hendelser og driftsforstyrrelser som direktivet omfatter. Direktivet pålegger imidlertid flere personellkategorier en rapporteringsplikt enn den norske forskriften gjør. Luftfartsloven gir i dag ikke hjemmel til å pålegge rapporteringsplikt til alle de som er omfattes av direktivet. Dette gjelder bl.a. bakkepersonale samt personell i lufttrafikktjeneste og lufthavneiere. Etter norsk rett kan rapportene, foruten til flytryggingsmessige formål, også brukes til inndragning av sertifikater, interne sanksjoner fra operatøren og som grunnlag for påtale og straff. Det er heller ingen begrensninger i forhold til forvaltnings- og offentlighetslovens bestemmelser.
For å kunne gjennomføre direktivet i norsk rett, må det gjøres endringer i luftfartsloven og i Bestemmelser om sivil luftfart (BSL A). Det finnes ikke lovhjemmel til å pålegge rapporteringsplikt til alle de yrkeskategorier som er omfattet i direktivet. Det vil også være nødvendig med en bestemmelse som forbyr luftfartsvirksomhetene å bruke rapportene til disiplinære og administrative forføyninger. Dernest kreves det også en lovbestemmelse som begrenser utlevering av rapportene til annet formål enn det direktivet anbefaler.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten erbehandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
302 R 2320 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 av 16. desember 2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart
Sammendrag av innholdet
På bakgrunn av terrorhandlingene i USA 11. september 2001, la Kommisjonen samme høst frem et forslag til en europaparlaments- og rådsforordning om fastsettelse av felles regler om anslag mot luftfarten. Forordningen trådte i kraft 19. januar 2003 i EU-landene.
I forhold til eksisterende regler kan det særlig nevnes at det er vedtatt innført
- samme sikkerhetsnivå for alle lufthavner innen EU, slik at det ikke skilles mellom innenlands- og utenlandstrafikk mht sikkerhetskontroll av passasjerer, håndbagasje og innsjekket bagasje. Det skilles heller ikke mellom offentligeide og privateide lufthavner,
- felles europeisk fraktregime som også omfatter post,
- sikkerhetskontroll av alle personpasseringer, herunder flybesetning, varetransport inn til flyside/avsperret område,
- mer omfattende fysisk sikring av lufthavnene, f. eks. ved inngjerding og vakthold, samt
- systematisk opplæring og godkjenning av personell som arbeider med sikkerhet.
I forordningen er det gjort unntak for enkelte små lufthavner mht sikkerhetsnivå, hvor nasjonale myndigheter ut fra risikobildet på den aktuelle lufthavnen kan fastsette sikkerhetsnivået. Dette gjelder bl.a. lufthavner der det anløper fly med startvekt på under 10 tonn eller mindre enn 20 seter.
Merknader
Norske myndigheter er prinsipielt sett positive til innholdet
i forordningen. Den kan gjennomføres som forskrift fastsatt av
departementet, jf. luftfartsloven § 16-1 og delegasjon gitt
departementet ved kgl. res. 6. april 2001. Forordningen ventes
gjennomført i norsk rett i midten av 2004.
Nevnte terskler angitt i forordningen vedr. små lufthavner medfører at fleksibiliteten nedfelt i unntaksbestemmelsen ikke får anvendelse for et flertall av de regionale lufthavnene i Norge, ettersom lufthavnene i stor grad trafikkeres med Dash 8 som har mer enn 20 seter og en startvekt på over 10 tonn.
For Avinor AS som eier 45 av landets 51 lufthavner som omfattes av regelverket, er det beregnet at det til gjennomføring av denne forordningen og tilknyttede forordninger vil koste over 800 millioner kroner i investeringer og rundt 350 millioner kroner i årlige driftskostnader i 2005. I tillegg kommer kostnadene for lufthavner som ikke eies og drives av Avinor AS på om lag 23 millioner kroner til investeringer og 15 millioner kroner til årlige driftskostnader - basert på tall innhentet fra de private lufthavnene. For luftfartsselskapene og andre berørte aktører vil forordningen også medføre økte kostnader. Finansiering av de nye sikkerhetstiltakene vil skje ved hjelp av brukerbetaling. Stortinget ble orientert om dette ved omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Saken er også omtalt i Stortingsmeldingen om nasjonal transportplan 2006-2015 som ble framlagt 12. mars 2004. Samferdselsdepartementet vil innføre en egen avgift for sikkerhetskontroll på Avinors lufthavner fra 1. juni 2004.
Norge har allerede innført 100 % sikkerhetskontroll på all internasjonal trafikk av passasjerer, håndbagasje og innsjekket bagasje, dvs. samme sikkerhetsnivå som i EU-landene på dette felt.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 R 0622 Kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2003 av 4. april 2003 om fastsettelse av tiltak for å gjennomføre felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet
Sammendrag av innholdet
Forordningen gjennomfører de sikkerhetskrav som er fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles regler om sikkerhet innen sivil luftfart (jf. omtale ovenfor).
Kravene er nærmere beskrevet i vedlegget til forordningen. Det er utfyllende og detaljerte gjennomføringsbestemmelser. Forordningen fastsetter at kravene skal være hemmelige og ikke bli publisert. Vedlegget til forordningen er gradert "EU-restricted".
Merknader
Forordningen vil bli gjennomført ved samme forskrift som forordning (EF) nr. 2320/2002, jf. omtale ovenfor.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 R 1217 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1217/2003 av 4. juli 2003 om felles krav for et nasjonalt kvalitetskontrollprogram
Sammendrag av innholdet.
Formålet med forordningen er å fastsette felles krav for det nasjonale kvalitetskontrollprogrammet om sikkerhet for sivil luftfart, en felles metode for denne kontroll og felles krav til kontrollpersonalet.
Kvalitetsprogrammet skal omfatte organisasjonsstruktur, ansvarsområder, ressurser, jobbeskrivelser med mer. Forordningen retter seg mot luftfartsmyndigheten.
Merknader
I henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.
2320/2002 om fastsettelse av felles regler om sikkerhet innen sivil
luftfart (jfr. omtale ovenfor) skal alle medlemslandene utarbeide
et nasjonalt kvalitetskontrollprogram. Luftfartstilsynet har under
arbeid slikt programoppsett for kvalitetskontroll.
Ettersom forordning (EF) nr. 1217/2003 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning (EF) nr. 2320/2002, vil disse forordningene kunne gjennomføres i norsk rett samtidig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vedlegg XIV Konkurranseregler
303 R 0001 Rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82
Sammendrag av innholdet
Rådsforordning (EF) nr. 1/2003 om håndheving av konkurransereglene i EF-traktatens artikkel 81 og 82 EF trer i kraft 1. mai 2004, og erstatter dagens ordning nedfelt i rådsforordning 17/62. Bakgrunnen for det nye regelverket er behovet for mer effektiv håndheving av konkurransereglene, Kommisjonens ønske om å prioritere de mest konkurranseskadelige sakene (karteller), og utvidelsesprosessen i EU. Rådsforordning 17/62 er inntatt i EØS-avtalen ved protokoll 21 og ODA-avtalens protokoll 4.
Konkurransereglene i EU/EØS inneholder et generelt forbud mot konkurransebegrensende avtaler (artikkel 81/ artikkel 53 EØS) samt forbud mot misbruk av dominerende stilling (artikkel 82 EF/ artikkel 54 EØS). Det nåværende system for håndheving av disse reglene er basert på at forbudet i artikkel 81 EF/53 EØS får direkte anvendelse, og at alle avtaler som omfattes av forbudet, må forhåndsmeldes til Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan for å få unntak etter artikkel 81 nr. 3 EF/53 nr. 3 EØS. Mens både Kommisjonen, nasjonale domstoler og også i en viss utstrekning nasjonale myndigheter kan håndheve forbudet, er det alene Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan som kan gi unntak. Dette innebærer at håndhevingssystemet på konkurranserettens område er sterkt sentralisert.
Meldesystemet har også medført at Kommisjonens ressurser er blitt bundet til å håndtere alle de meldingene den har mottatt. Kommisjonen har derfor ikke kunnet prioritere sine oppgaver slik den ønsker.
Det nye regelverket inneholder fire hovedelementer. For det første oppheves meldeordningen og Kommisjonens enerett til å gi unntak fra forbudet. Videre innføres rett og plikt for nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler til å håndheve artikkel 81 og 82 EF. I forlengelsen av dette innføres samarbeidsmekanismer og regler for saksfordeling mellom de nasjonale myndigheter og mellom nasjonale myndigheter og Kommisjonen, samt mekanismer for å sikre ensartet rettsanvendelse. For det tredje frigjør den nye ordningen ressurser for Kommisjonen slik at den i større grad kan konsentrere sin virksomhet om kontroll med de mest skadelige konkurransereguleringene. I den forbindelse får Kommisjonen bl.a. styrkede undersøkelses- og kontrollfullmakter. For det fjerde innføres bestemmelser som regulerer forholdet mellom nasjonale konkurranseregler og artikkel 81 og 82 EF.
Merknader
Reformen innebærer en gjennomgripende endring i systemet for håndheving av konkurranseregelverket. Gjennomføring av forordning 1/2003 i norsk rett krever lovendringer. Lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler m.v. innfører endringer som antas å ville oppfylle våre forpliktelser til gjennomføring av forordningen. Loven vil tre i kraft når EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen er vedtatt og trer i kraft. Lovendringene går blant annet ut på at EFTAs overvåkingsorgan gis innleggsrett ved norske domstoler i saker som reiser spørsmål etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Videre vil norske domstolers prøving av begjæringer fra EFTAs overvåkingsorgan om bevissikringer i overtredelsessaker under artikkel 53 og 54, reguleres nærmere. Det vil bli fremmet to stortingsproposisjoner i denne forbindelse, en proposisjon om Stortingets samtykke som følge av gjennomføring av forpliktelser etter EØS-avtalen, og en om traktatendringer i Avtale om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol (ODA-avtalen).
Sakkyndige instansers merknader
Norske myndigheter (Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet) er positive til endringene. Kommisjonen ønsker ikke å innføre endringene fullt ut i EØS på det nåværende tidspunktet, og det er derfor bare bestemmelsene om overvåkningsorganenes kompetansegrunnlag som innlemmes I EØS-avtalen. Det legges følgelig i denne omgang opp til visse særskilte EØS-tilpasninger. Kommisjonen har akseptert at avtalen skal revurderes på dette punktet innen utgangen av 2005.
Kommisjonen mener at EØS-avtalen ikke pålegger EU-landene noen plikt til å desentralisere håndhevingen av EØS-avtalens art. 53 og 54 samtidig med at de desentraliserer håndhevingen av art. 81 og 82 EF. Dette innebærer bl.a. også at EFTA/EØS-landene og ESA ikke vil få tilgang til det nettverket av konkurransemyndigheter som opprettes i EU for å styrke og effektivisere håndhevingen av disse reglene. EFTA/EØS-landene tar imidlertid sikte på å desentralisere håndhevingen av art. 53 og 54 EØS og opprette et nettverk av konkurransemyndigheter innenfor sin pilar. Dette systemet vil speile systemet innenfor EU.
Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn
303 L 0072 Rådsdirektiv 2003/72/EF av 22. juli 2003 om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse
Sammendrag av innholdet
Rådsdirektiv 2003/72/EF om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse fastlegger arbeidstakernes rett til informasjon, drøfting og representasjon i selskapets styrende organer. Direktivet er tilknyttet rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak), jf. EØS-komiteens beslutning nr. 15/2004 av 6. februar 2004 og St.prp. nr. 49 (2003-2004). Innholdsmessig er direktivet om medbestemmelse i det europeiske samvirkeforetak i stor utstrekning likt direktivet om medbestemmelse i det europeiske selskap, rådsdirektiv 2001/86/EF om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 89/2002 av 25. juni 2002. Det skal opprettes et forhandlingsorgan som skal forhandle med selskapets ledelse om en avtale om medinnflytelse, det være seg rett til informasjon, drøfting og representasjon.
Dersom partene er enige om det eller det ikke oppnås enighet om en avtale om medbestemmelse, kommer et sett standardprinsipper om slik medbestemmelse til anvendelse. Dette vil være for å sikre arbeidstakernes visse minimumsrettigheter. Disse rettighetene skal sikre de ansatte rett til informasjon, drøfting og representasjon.
Merknader
Det er i norsk rett ikke bestemmelser som sikrer arbeidstakernes medbestemmelse i et europeisk samvirkeselskap slik de er beskrevet i direktivet. Gjennomføring av direktivet krever derfor endring i norsk lov.
Det må påregnes administrative utgifter for de offentlige i tilknytning til kravet om å vedta hensiktsmessige tvisteløsningsmekanismer. Regelverket om SCE-foretak vil imidlertid ikke innebære vesentlige utgifter for det offentlige ettersom det må antas at det vil bli etablert relativt få slike selskaper i Norge.
Det vil være valgfritt for virksomhetene om de ønsker å opprette et SCE-foretak. Det må antas at gjennomføringen av ordninger for arbeidstakernes medbestemmelse vil medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser for virksomheten. Utgiftene vil imidlertid ikke bli uforholdsmessig store ettersom det først og fremst vil være de større virksomhetene som kommer til å etablere SCE-selskaper.
Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært behandlet i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, med representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Sosialdepartementet. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 L 0088 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/88/EF av 4. november 2003 om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden (arbeidstidsdirektivet)
Sammendrag av innholdet
Direktivet er et særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (rammedirektivet) (jfr. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12 s. 60). Direktivet vil erstatte direktiv 93/104/EF om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 42/1996 av 28. juni 1996) og endringsdirektiv 2000/34/EF som innlemmer tidligere unntatte sektorer og virksomheter i arbeidstidsdirektivet (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 58/2002 av 31. mai 2002). Direktivet inneholder ingen materielle endringer, men er utelukkende en sammenstilling av arbeidstidsdirektivet.
Merknader
Direktivet innebærer ingen materielle endringer og vil derfor ikke kreve gjennomføring i norsk rett.
Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært behandlet i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, med representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Sosialdepartementet. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vedlegg XX Miljø
303 D 0160 Kommisjonsbeslutning 2003/160/EF av 7. mars 2003 om endring av europarlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2037/2000 med hensyn til bruken av halon 1301 og halon 1211
Sammendrag av innhold
Kommisjonsbeslutning 2003/160/EF foretar to endringer i reglene om bruk av halon i forordning (EF) 2037/2000 om stoffer som bryter ned ozonlaget (ozonforordningen). Ozonforordningen er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21aa ved EØS-komiteens beslutning nr. 134/2002 av 27. september 2002.
I henhold til ozonforordningen er halon som brannslokkingsmedium kun tillatt markedsført og brukt til nærmere angitte kritiske bruksområder. Kommisjonen skal hvert år gjennomgå de kritiske bruksområdene og om nødvendig vedta endringer i disse. Den 7. mars 2003 vedtok Kommisjonen to tilføyelser til listen over kritiske bruksområder:
- Halon 1301 til eksplosjonsundertrykkende formål i drivstofftanker i fly: Beslutningen er begrunnet med at det for øyeblikket ikke finnes andre alternativer.
- Halon 1211 i militære fartøyer til beskyttelse av bemannede rom og i maskinrom: Beslutningen er begrunnet med at halon 1301 tillates brukt i militære fartøyer til beskyttelse av bemannede rom og i maskinrom, og at man derfor også bør tillate halon 1211 som har et lavere ozonnedbrytende potensial.
Merknader
Ozonforordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift 20. desember 2002 nr. 1818 om ozonreduserende stoffer (ozonforskriften). Vedlegg IV til denne forskriften lister opp de kritiske bruksområdene for halon. Denne oppregningen vil bli oppdatert på bakgrunn av kommisjonsbeslutningen. Bare unntaket for halon 1301 i drivstofftanker i fly vil ha praktisk betydning i Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosialdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings-og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 L 0073 Kommisjonsdirektiv 2003/73/EF av 24. juli 1993 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/94/EF om forbrukeropplysninger om drivstofføkonomi og CO2-utslipp ved markedsføring av nye personbiler
Sammendrag av innholdet
Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/94/EF om forbukeropplysninger om drivstofføkonomi og CO2-utslipp ved markedsføring av nye personbiler ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 8/2001 av 31. januar 2001 (jf. også St.prp. nr. 69 (2000-2001) og Ot.prp. 88 (2000-2001) om endring i lov om merking av forbruksvarer m.v.). Direktiv 1999/94/EF fastsatte bl.a. bestemmelser om utformingen av en plakat som skal finnes på hvert utsalgssted for nye personbiler, med informasjon om drivstofforbruk og CO2-utslipp. Direktiv 2003/73/EF fastsetter en liten endring i denne forbindelse, som går ut på at dersom informasjonen gis på en elektronisk skjerm, må skjermen måle minst 17 tommer. Tidligere måtte skjermen – som plakater med tilsvarende informasjon – måle minst 50 x 70 cm. Endringen gir bilforretningene større fleksibilitet. Bilforretningenes kostnader vil bli lavere eller uendret.
Merknader
Direktiv 2003/73/EF vil kreve en liten endring i Forskrift om energimerking m.v. av nye personbiler av 11. juli 2001.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosialdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings-og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 R 1804 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1804/2003 av 22. september 2003 om endring av forordning (EF) nr. 2037/2000 for så vidt angår kontroll med halon som eksporteres med henblikk på kritiske bruksområder, eksport av produkter og utstyr som inneholder klorfluorkarboner, samt begrensninger vedrørende bromklormetan
Sammendrag av innholdet
Forordning (EF) nr. 2037/2000 om stoffer som bryter ned ozonlaget er innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 134/2002 av 27. september 2002), og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift av 20. desember 2002 av 1818 om ozonreduserende stoffer.
Formålet med endringsforordning (EF) nr. 1804/2003 er å sikre en effektiv og sikker gjennomføring av forordningen som også er i tråd med Montrealprotokollens intensjoner.
De viktigste endringene er som følger:
Kommisjonen gis myndighet til å vedta en tidsplan for utfasing av halonbruk til såkalte kritiske bruksområder (innen eksplosjonsundertrykking og brannslokking). Kommisjonen skal ta hensyn til om det finnes teknisk og økonomisk tilgjengelige alternativer eller teknologier som er akseptable ut fra et miljø- og helseperspektiv.
Det åpnes for eksport av gjenvunnet, resirkulert eller regenerert halon i bulk frem til 31. desember 2009. Forutsetningen er at den halon som eksporteres, brukes til å dekke behovet for halon til kritiske bruksområder, og at gassen lagres i godkjente anlegg. Kommisjonen skal vurdere om det er behov for å forby eksport før 31. desember 2009. I dag er eksport av halon kun tillatt i produkter og utstyr.
Den som ønsker å eksportere halon i bulk, eller produkter og utstyr som inneholder halon til kritiske bruksområder, må fra og med 1. januar 2004 ha særskilt tillatelse til dette.
Det blir tillatt å eksportere brukte produkter og utstyr som inneholder KFK-holdig skum, unntatt er kjøle- og luftkondisjoneringsutstyr og bygningsisoleringsskum. Dette innebærer bl.a. at det blir tillatt å eksportere brukte fly og kjøretøyer som inneholder KFK-holdig skum.
Det nye ozonreduserende stoffet bromklormetan reguleres like strengt som de andre ozonreduserende stoffene. Dette er nødvendig for å bringe forordningen i overensstemmelse med Montrealprotokollen.
Medlemslandene pålegges å avlegge årlige rapporter om gjenvinning, gjenbruk og destruksjon av kontrollerte stoffer.
Merknader
Forordningen vil ha forholdsvis små konsekvenser for Norge.
Når Kommisjonen eventuelt vedtar en tidsplan for utfasing av halon, vil norsk regelverk måtte endres, og kostnader kan påløpe.
Bestemmelsene om lemping av reglene om eksport av halon i bulk til kritiske bruksområder og eksport av utstyr og produkter som inneholder KFK-holdig skum, vedrører en del av EUs forordning om stoffer som bryter ned ozonlaget som ikke gjelder for EFTA-landene, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 134/2002 av 27. september 2002. I Norge har eksport av KFK-holdig isolasjonsskum og eksport av halon som råvare og i produkter vært forbudt siden før EØS-avtalen, men Statens forurensningstilsyn har hatt myndighet til å dispensere fra forbudene.
Bestemmelsene om klorbrommetan i forskrift om ozonreduserende stoffer må utvides til også å gjelde produkter. Den praktiske betydningen av dette er begrenset da bromklormetan ikke er kjent brukt i Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosialdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings-og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 H 0532 Kommisjonsrekommandasjon 2003/532/EF av 10. juli 2003 om retningslinjer for gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 761/2001 om frivillig deltakelse for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) med hensyn til valg og bruk av indikatorer for miljøprestasjon
Sammendrag av innholdet
Kommisjonsrekommandasjon 2003/532/EF omhandler retningslinjer for gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 761/2001 om frivillig deltakelse for organisasjoner i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning i Felleskapet (EMAS), som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 16/2003 av 31. januar 2003. For å oppnå en mest mulig enhetlig praktisering av EMAS-regelverket, har Kommisjonen utarbeidet retningslinjer knyttet til flere av bestemmelsene i regelverket. Kommisjonsrekommandasjon 2003/532/EF er det siste veiledende dokumentet for gjennomføring av EMAS og omhandler utvelgelse og bruk av indikator for miljøprestasjon i organisasjoner.
Merknader
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 761/2001 av 19. mars om frivillig deltakelse for organisasjoner i fellesskapets miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS) er gjennomført i Norge gjennom en egen bestemmelse om EMAS i forurensingslovens § 52c og tilhørende forskrift av 21. mars 2003. Kommisjonsrekommandasjon av 2003/532/EF er av veiledende karakter og krever ikke endring av eksisterende regelverk.
Retningslinjer for gjennomføring av EMAS innebærer ingen nye plikter for organisasjoner som innfører eller har innført EMAS. Økt klarhet mht. anvendelse av regelverket anses som positivt for de berørte parter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosialdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings-og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vedlegg XXI Statistikk
302 R 1614 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1614/2002 av 6. september 2002 om tilpasning av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 til den økonomiske og tekniske utvikling, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2700/98, (EF) nr. 2701/98 og (EF) nr. 2702/98
Sammendrag av innholdet
Kommisjonsforordningen (EF) nr. 1614/2002 er en justering av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 og tilknyttede kommisjonsforordninger, som alle er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Begrunnelsen er et behov for tilpasning til den økonomiske og tekniske utviklingen som har skjedd siden rådsforordningen ble vedtatt. Forordningen innebærer forenklinger på noen områder, dels fordi data er vanskelige å samle inn og medfører stor oppgavebyrde. Samtidig tilføyes enkelte nye variabler, blant annet for å få en bedre balanse mellom sektorene tjenesteyting og industri. Forordningen gir også noen endringer i definisjoner og tekniske formater for dataoverføring.
Merknader
Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.
302 R 1889 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1889/2002 av 23. oktober 2002 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 448/98 om utfylling og endring av forordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til fordelingen av finansformidlingstjenester indirekte målt (FISIM) innenfor rammen av det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem (ENS)
Sammendrag av innholdet
Forordningen knytter seg til rådsforordningene (EF) nr. 2223/96 og nr. 448/98, som begge er tatt inn i EØS-avtalen. Den spesifiserer hvordan indirekte målte finanstjenester (FISIM) skal beregnes og fordeles etter blant annet anvendelsessektorer og næring.
Merknader
Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Rettsakten har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.
302 R 2150 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 av 28. november 2002 om avfallstatistikk
Sammendrag av innholdet
Formålet med forordningen er å etablere et rammeverk for produksjon av statistikk om genererte avfallsmengder som beskriver material- og produkttype, opprinnelse og håndtering av avfallet.
Merknader
Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Forordningen antas ikke å få noen administrative konsekvenser, men det vil kreve en vesentlig utbygging av norsk statistikk på området, særlig når det gjelder enkelte næringsområder. Arbeidet med utbygging av avfallsstatistikken pågår nå i Statistisk sentralbyrå. Et viktig ledd i dette arbeidet har vært å utarbeide en strategi for avfallsstatistikken i Norge. Denne strategien er nedfelt i dokumentet "Mål og strategi for avfallsstatistikken i Norge". Her beskrives forordningens krav og konsekvenser mer i detalj. Ressursbehovet kan grovt anslås til 1-2 årsverk ekstra per år i den perioden oppbyggingen varer. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.
303 R 1668 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1668/2003 av 1. september 2003 om gjennomføring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om det tekniske formatet for oversendelse av statistikk over foretaksstrukturer, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2702/98 om det tekniske formatet for oversendelse av statistikk over foretaksstrukturer
Sammendrag av innholdet
Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 58/97 som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Hensikten er å gjøre de nødvendige tilpasninger i tekniske formater som er beskrevet i vedlegg til rådsforordning (EF) nr. 58/97 og i kommisjonsforordning (EF) nr. 2702/98, for å gjøre det mulig å sende over data knyttet til miljøinvesteringer samt kredittinstitusjoner og pensjonsfond. Disse områdene er innlemmet i rådsforordning (EF) nr. 58/97 ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2056/2002, som også er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen.
Merknader
Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.
303 R 1669 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1669/2003 av 1. september 2003 om gjennomføring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om dataserien som skal produseres for statistikk over foretaksstrukturer, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2701/98 om dataserien som skal produseres for statistikk over foretaksstrukturer
Sammendrag av innholdet
Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 58/97 som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Hensikten er å gjøre de nødvendige tilpasninger i beskrivelsen av de tallserier som er beskrevet i vedlegg til rådsforordning (EF) nr. 58/97 og i kommisjonsforordning (EF) nr. 2701/98, for å gjøre det mulig å produsere data knyttet til miljøinvesteringer samt kredittinstitusjoner og pensjonsfond. Disse områdene er innlemmet i rådsforordning (EF) nr. 58/97 ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2056/2002, som også er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen.
Merknader
Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.
303 R 1670 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1670/2003 av 1. september 2003 om gjennomføring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om definisjoner av kjennetegn ved statistikk over foretaksstrukturer, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2700/98 om definisjoner av kjennetegn ved statistikk over foretaksstrukturer
Sammendrag av innholdet
Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 58/97 som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Hensikten er å gjøre de nødvendige tilpasninger i definisjonene som er beskrevet i vedlegg til rådsforordning (EF) nr. 58/97 og i kommisjonsforordning (EF) nr. 2700/98, for å gjøre det mulig å produsere data knyttet til miljøinvesteringer samt kredittinstitusjoner og pensjonsfond. Disse områdene er innlemmet i rådsforordning (EF) nr. 58/97 ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2056/2002, som også er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen.
Merknader
Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.
303 R 2081 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2081/2003 av 27. november 2003 om standarden for landkoder for statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestater og handelen mellom medlemsstatene
Sammendrag av innholdet
Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/95, som er tatt inn i EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å oppdatere standarden for landkoder som skal brukes i utenrikshandelsstatstikk fra 1. januar 2004. Den erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 1779/2002, som også er tatt inn i EØS-avtalen
Merknader
Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning, og har stilt seg positivt til de tiltakene forordningen legger opp til. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser eller økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå som finner den relevant og akseptabel.
Vedlegg XXII Selskapsrett
303 L 0038 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/38/EF av 13. mai 2003 om årsregnskapene for visse selskapsformer med hensyn til beløp som er uttrykt i euro
Sammendrag av innholdet
Direktivet fastsetter inflasjonsjusterte beløpsgrenser for salgsinntekter og balansesum som inngår i terskelverdier som angir størrelsen på selskaper. EUs regnskapsdirektiver tillater medlemsstatene å fastsette forenklede regnskapsregler for selskaper som ikke overskrider terskelverdiene. Det gjelder et sett terskelverdier for unntak fra krav om å utarbeide årsberetning samt forenklede krav til noteopplysninger og balanseoppstilling. Her settes beløpsgrensene opp fra 3 125 000 euro til 3 650 000 euro (balansesum) og fra 6 250 000 euro til 7 300 000 euro (salgsinntekt). Det gjelder et annet sett terskelverdier for unntak fra krav om å utarbeide konsernregnskap, modifikasjoner i plikten til å offentliggjøre regnskapsdokumenter og forenklede krav til resultatoppstilling. Her settes beløpsgrensene opp fra 12 500 000 euro til 14 600 000 euro (balansesum) og fra 25 000 000 euro til 29 200 000 euro (salgsinntekt).
Merknader
Det er opp til medlemsstatene om de vil utnytte adgangen etter regnskapsdirektivene til å fastsette forenklede regnskapsregler for små foretak. Direktivet gir dermed medlemsstatene økt handlefrihet i denne sammenheng. Medlemsstatene står fritt til å sette lavere beløpsgrenser enn de maksimalgrenser som er angitt i direktivet. Oppjusteringen av beløpsgrensene fordrer dermed ikke endringer i norsk regnskapslovgivning.
Sakkyndige instansers merknader
Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven, vurdert forenklingsreglene og terskelverdiene for små foretak i regnskapsloven. Utvalget har foreslått oppjusteringer av beløpsgrensene i regnskapsloven § 1-6 i samsvar med økningen i de tilsvarende beløpsgrensene i direktiv 2003/38/EF.
Direktivet har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner det relevant og akseptabelt.
303 L 0058 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/58/EF av 15. juli 2003 om endring av rådsdirektiv 68/151/EØF med hensyn til krav om offentlighet for visse selskapsformer
Sammendrag av innholdet
Formålet med direktivet er å forenkle og modernisere bestemmelsene i direktivet om selskapsinformasjon. Endringsforslagene er basert på forslag fra en rapport fra SLIM-gruppen for forenkling av regelverk.
Endringene vil gjøre selskapsinformasjon lettere og raskere tilgjengelig samtidig som prosedyrene for avgivelse av opplysninger og dokumenter fra selskapene forenkles. Endringene innebærer at man kan ta i bruk moderne teknologi. Selskaper vil kunne registrere dokumenter og andre opplysninger i registrene i papirform eller ved elektroniske løsninger. Tredjemenn skal kunne innhente opplysninger fra registeret på begge måter. I direktivet er det bestemmelser som gir selskaper rett til å registrere opplysninger i registeret på alle EU-språk. Hensikten bak denne bestemmelsen er å fremme grenseoverskridende handel. Direktivet setter krav til identifisering av foretakene ved organisasjonsnummer og selskapsform også ved bruk av elektronisk kommunikasjon, samt på foretakenes web-sider. Direktivet setter krav til sanksjoner ved brudd på bestemmelsene i direktivet.
Merknader
Endringene vil nødvendiggjøre mindre endringer i lov om registrering av foretak. Endringene anses som positive. De teknologiske løsningene er kun delvis gjennomført i praksis og byr på tekniske utfordringer. Blant annet må løsninger for elektroniske signaturer komme på plass.
Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært til intern behandling i Nærings- og handelsdepartementet og er forelagt Brønnøysundregistrene. Direktivet ble funnet relevant og akseptabelt.
Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter
303 D 1151 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1151/2003 av 16. juni 2003 om endring av vedtak nr. 276/1999/EF om vedtaking av ein fleirårig fellesskapshandlingsplan for å fremje sikrare bruk av Internett ved å kjempe mot ulovleg og skadeleg innhald på verdsomfattande nett
Sammendrag av innholdet
De viktigste målene i handlingsplanen i europaparlaments- og rådsvedtak nr. 276/1999/EF er å skape et gunstig klima for utviklingen og bruken av Internett, ved å bekjempe ulovlig innhold, innføre egne mekanismer for å bekjempe ulovlig bruk av de tekniske sidene ved Internett, og ved å fjerne hindringer for utviklingen av og konkurranseevnen til Internett-industrien. Vedtaket ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 99/1999 av 30. juli 1999. Handlingsplanen utløp formelt 31. desember 2002.
Vedtak 1151/2002 innebærer en to-årig forlengelse av handlingsplanen, frem til utløpet av 2004. Totalbudsjettet for oppfølgingsplanen er på 13,3 mill. euro, dvs. samme årsbeløp som tidligere. I forlengelsen dekkes flere typer ulovlig innhold eller handlinger, herunder rasistiske uttrykk. Forlengelsen tar videre hensyn til ny samtidsteknologi som for eksempel mobil- og bredbåndsteknologi, internettbaserte dataspill, privat såkalt "peer-to-peer" (punkt-til-punkt) filoverføring og alle former for sanntidskommuniksjon som "chat rooms" (samtalerom) og "instant messaging" (straks-meldinger). Nettverkene av "hotline"-prosjekter og utdannings- og kunnskapsprosjekter (awareness-prosjekter) fortsetter å være virkemidlene i programmet ved siden av komparative studier (benchmarking) av programvare for filtrering. Oppfølgingsplanen er åpen for prosjektforslag fra juli til november 2003.
Merknader
EUs oppfølgingsplan var ved vedtakelsen 16. juni 2003 et halvt år forsinket i forhold til intensjonen. For at EFTA/EØS-landene formelt skulle kunne slutte seg til handlingsplanen i 2003, måtte en EØS-komitébeslutning fattes før den endelige justeringen av EFTA-sekretariatets 2003-budsjett i juli. Pga. forsinkelsen i EU-systemet rakk ikke Norge å gjennomføre oppfølgingsplanen innen budsjettfristen til EFTA-sekretariatet. Norge kan derfor ikke formelt bli medlem av oppfølgingsplanen før i 2004. Fordi Norge vil delta bare i 2004, og da det ikke er behov for Stortingets samtykke til budsjettvedtak over flere år, vil det ikke bli fremmet egen stortingsproposisjon om forlengelsen av programmet.
Norge har en nasjonal ekspert tilknyttet Kommisjonens programsekretariat. Eksperten lønnes gjennom de ordinære budsjettene til Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet.
Et sekretariat fra Statens filmtilsyn leder SAFT-prosjektet (Safety Awareness For Tweens) som har mottatt 1,39 mill. euro i støtte fra handlingsplanen. Bransjeorganisasjonen IKT-Norge og Markeds- og Mediainstituttet (MMI) er partnere i prosjektet. I forbindelse med forlengelsen av handlingsplanen vil SAFT-prosjektet søke om økonomisk støtte til ytterligere arbeid på området for sikrere bruk av Internett. Det vil også være anledning for andre norske aktører til å søke støtte gjennom planen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabelt.
303 D 2317 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2317/2003/EF av 5.desember 2003 om skiping av eit program for å betre kvaliteten innanfor høgare utdanning og å fremje tverrkulturell forståing gjennom samarbeid med tredjestatar (Erasmus Mundus) (2004-2008)
Sammendrag av innholdet
Det nye utdanningsprogram er hjemlet i Traktatens artikkel 149. Erasmus Mundus-programmets målsetning er å øke kvaliteten i utdanning ved å utvikle en global forståelse av europeisk høyere utdanning og ved å fremme samarbeidet med tredjeland. Programmet fordrer at høyere læresteder i EU/EØS-området danner nettverk, konsortier, som sammen utvikler og tilbyr Erasmus Mundus-masterprogrammer med et eget stipendprogram på mastergradsnivå for studenter fra tredjeland. Kravet til studentene er at de skal studere ved minst to høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. I tillegg skal det tildeles midler til institusjonssamarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i tredjeland. Programmet vil initiere utdanningssamarbeid med land utenfor EU/EØS-området. Det forventes at rundt 200 Erasmus Mundus-masterprogrammer vil bli etablert i programperioden, og at rundt 5000 studenter fra tredjeland vil være knyttet til masterprogrammene i tillegg til europeiske studenter.
Merknader
EFTA/EØS-landene kan delta i programmet på samme vilkår som i de øvrige utdanningsprogrammene. Norges andel av programmet vil være rundt 51 millioner kr. for hele programperioden. Det forventes eget budsjettvedtak i Stortinget om dette slik det ble varslet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det vil være en styrke for norske universiteter og høyskoler at Norge slutter seg til programmet. Det vil gi institusjonene muligheter til utvidet internasjonalt nettverkssamarbeid innenfor rammene av felles mastergradsprogrammer.
Sakkyndig instansers merknader
Saken har vært behandlet i Spesialutvalget for utdanning der Utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Sosialdepartementet er representert. Spesialutvalget fant programmet relevant og akseptabelt.
303 D 2318 Europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 2318/2003/EF av 5. desember 2003 om vedtaking av eit fleirårig program (2004-2006) for ei effektiv integrering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdannings- og opplæringssystema i Europa (programmet for e-læring)
Sammendrag av innholdet
Programmet er en oppfølging og oppgradering av "the eLearning Action Plan" fra 2001, som Norge delok i, under eEurope-paraplyen. Det overordnede målet for det nye e-læring-programmet er å støtte og videreutvikle effektiv bruk av IKT i utdannings- og fagopplæringssystemer i Europa, som et bidrag til kvalitetsopplæring og som et vesentlig element i tilpasningen til kunnskapssamfunnets behov innenfor rammen av livslang læring.
De spesifikke målene for programmet er å:
- identifisere de aktuelle aktørene og informere om hvordan e-læring kan brukes for å fremme digital kompetanse for derved å bidra til å styrke sosial samhørighet og personlig utvikling, og å fremme interkulturell dialog,
- utnytte e-læringens potensial for å forsterke utdanningens europeiske dimensjon,
- sørge for ordninger som støtter utviklingen av europeiske kvalitetsprodukter og tjenester, og for å utveksle og overføre gode eksempler på bruk,
- utnytte potensialet for e-læring innenfor rammen av nyskaping av undervisningsmetoder med sikte på å bedre kvaliteten av læringsprosessen og fremme selvstendigheten til de lærende.
Programmet har følgende fire innsatsområder:
- fremme digital kompetanse
- europeiske virtuelle universitet
- nettbaserte partnerskap mellom europeiske skoler, og fremming av lærerutdanning
- tverrgående aktiviteter
Programmet iverksettes over en periode på 3 år fra 1. januar 2004 til 31. desember 2006.
Merknader
Stortinget behandlet 2. april 2004 St.prp. nr. 45 (2003-2004) om samtykke til deltakelse I programmet. Den finansielle rammen for programmet er på 44 millioner euro for hele treårsperioden. EFTA-sidens utgifter vil på dagens nivå (2,19%) være 0,9636 millioner euro over tre år. Norges del (94,94%) vil være 914 842 euro. Med en eurokurs på 8,6 vil dette utgjøre om lag 7.8 mill. kr. over tre år. I tillegg til dette vil Norge være forpliktet til å betale 292 500 euro i administrasjonsutgifter til EU, noe som vil svare til om lag 2.5 mill. kr. Totalt blir dette om lag 10.3 mill. kr., dvs om lag 3.4 mill. kr. per år for Norges del. I tillegg til dette kommer administrasjonsutgifter for programmet på om lag 500 000 kr. per år. Til sammen vil programmet i snitt koste Norge om lag 3.9 mill. kr. per år i tre år. Utgiftene dekkes over budsjettet til Utdannings- og forskningsdepartementet, kap. 248.
De statene som slutter seg til programmet, må danne en nasjonal enhet som skal administrere programmet. Enheten kan knyttes til eksisterende nasjonale strukturer som arbeider med utdanningsprogram. Enheten skal sørge for nasjonal gjennomføring, informasjon om programmet og rapportering til Fellesskapet. Utdannings- og forskingsdepartementet ser det naturlig at administrasjonen av e-læringsprogrammet legges til det nyopprettede nasjonale organet Senter for internasjonalisering av høyere utdanning som ligger i Bergen. Dette organet vil i tillegg administrere andre program som for eksempel Sokrates og Erasmus Mundus.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for utdanning, der Utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartemenet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
303 R 1382 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1382/2003 av 22. juli 2003 om tildeling av finansiell støtte frå Fellesskapet for å fremje eit meir miljøvennleg godstransportsystem (Marco Polo-programmet)
Sammendrag av innholdet
Marco Polo-programmets hovedformål er å stimulere til økt bruk av intermodale transportløsninger, slik at mer av en større andel av den samlede godstransporten overføres fra veg til jernbane, sjø og innlands vannveier. Med intermodale transportløsninger menes transport av gods i en sammenhengende transportkjede, der to eller flere transportmidler inngår og den innledende og/eller avsluttende del av transporten på veg er så kort som mulig.
Programmet startet i 2003 og skal gjelde fram til 2010 med en totalramme på 75 mill. euro fordelt over perioden 2003-2006.
Bakgrunnen er at den samlede godstransport på vei i Europa forventes å øke med 50 pst. fram til 2010 dersom dagens utvikling fortsetter. Den grenseoverskridende godstransporten forventes fordoblet i 2020. Dette vil føre til økte framkommelighetsproblemer, økt forurensing og flere ulykker. De samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av dette er anslått til 3 mrd. euro i året. I Kommisjonens hvitbok "European transport policy for 2010: time to decide" av 12. september 2001 foreslås over 60 konkrete tiltak med tanke på å fremme et mer effektivt transportsystem. Målsettingen illustreres ved en fordeling mellom de forskjellige transportmidler i 2010 tilsvarende den som var i 1998.
Marco Polo-programmet er ett av tiltakene som skal bidra til å nå dette målet i godstransportmarkedet. Det er satt som mål å overføre hele veksten i godstransport til bane, nærsjøfart og innlands vannveier. Programmet erstatter PACT-programmet vedrørende økonomisk støtte til tiltak som fremmer kombinerte transporter) som ble avsluttet i 2001. Verken Norge eller de øvrige EFTA/EØS-landene var tilsluttet PACT-programmet.
Marco Polo-programmet er basert på erfaringene fra PACT-programmet, men har en utvidet virkemiddelbruk for å øke andre transportformers andel av godstransportene. Programmet kan støtte intermodale prosjekter i alle segmenter i godstransportmarkedet, ikke bare prosjekter som fremmer kombinerte transportløsninger.
Forordningen gjelder for prosjekter som vedrører minst to medlemsstaters områder, eller vedrører områder tilhørende minst ett medlemsland og et tredjeland, for eksempel EFTA/EØS-stater.
Støtteberettigede prosjekter i Marco Polo-programmet omfatter følgende hovedkategorier:
Trafikkoverføringsprosjekter - støtte til nye transportløsninger som ikke går på veg
Målsettingen med slike prosjekter er å overføre gods fra veg til bane, nærsjøfart og innlands vannveier under rådende markedsvilkår. Prosjektene skal rettes mot godslogistikkmarkedet, utføres av virksomheter og bidra til redusert trengsel på vegene og/eller bedre miljøegenskapene i godstransportsystemet. Tilskuddsandelen til slike prosjekter er inntil 30 pst. av kostnadene.
Katalysatorprosjekter - tiltak som kan redusere markedsbarrierer og konkurransemessige hindringer for intermodale løsninger
Programmet kan støtte tiltak hvis formål er å motvirke negativ innvirkning på intermodale transporter. Slike tiltak kan virke som en katalysator for nødvendige strukturelle endringer i markedet. Hovedformålet med et slikt tiltak er i seg selv ikke å påvirke transportmiddelfordelingen, men å overvinne markedshindre. Tilskuddsandelen til prosjekter i denne kategorien er inntil 35 pst. av kostnadene.
Felles læringsprosjekter – stimulering av samarbeid innen godslogistikkmarkedet
Det overordende mål for denne type prosjekter er å oppnå økt grad av samarbeid i transportbransjen. Felles læringsprosjekter er aktiviteter som har til hensikt å forbedre samarbeidet om å finne fram til optimale arbeidsmetoder og prosedyrer i godstransportkjeden gitt hensyn til logistiske krav. Kommisjonen ønsker særlig å bidra med støtte til å formidle oppnådde resultater. Særlig gjelder dette områder som omhandler nye samarbeids- og forvaltningsmodeller innen jernbanetransport og samarbeid mellom jernbane og innlands vannveier. Tilskuddsandelen for denne type prosjekter er inntil 50 pst.
Merknader
Innlemmelsen av forordningen i EØS-avtalen har ingen følger for nasjonal lovgivning.
I EØS-avtalen inngår allerede rådsdirektiv 92/106/EØF om innføring av felles regler for visse typer kombinert transport av gods mellom medlemsstater og rådsforordning (EØF) nr. 3578/92 om støtte til transport med jernbane, på vei og innlands vannvei. Begge rettsaktene har som mål å stimulere til økt bruk av kombinert transport. Begge disse rettsaktene er hjemlet i lov nr 25 om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen av 26. mai 1995.
Forordningen har en finansiell ramme for perioden 2004 – 2006 på 60 mill. euro. For denne perioden er de økonomiske forpliktelsene for EFTA/EØS-statene beregnet til 1,66 mill. euro, hvorav Norges andel vil være om lag 1, 58 mill. euro basert på EØS/EFTAs kostnadsfordelingsnøkkel for 2004.
Sakkyndige instansers merknader
Det har kommet positive reaksjoner fra næringslivet på programmet, spesielt fra sjøfartsnæringen. Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Maritimt Forum, Norges Rederiforbund, Norsk Havneforbund, Rederienes Landsforening og Norges Forskningsråd er alle positive til programmet i sine høringsuttalelser. Argumenter som går igjen for å delta i programmet, er at infrastrukturen vil få økt betydning for næringslivets konkurranseevne i fremtiden, og at Norge vil bli hengende etter dersom tilpasning av norsk infrastruktur (spesielt på havnesiden) ikke følger utviklingen i EU. Det pekes særlig på behovet for nye løsninger innen sjøtransporten der norske løsninger bør tilpasses løsningene i Europa.
Det er avholdt et eget møte mellom Norges Rederiforbund, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeridepartementet, der departementene fikk presentert en del havneprosjekter som etter skipsfartsnæringens vurdering kan være relevante i Marco Polo-sammenheng.
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant programmet relevant og akseptabelt.