EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 7. november 2003

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

Dato: 04.11.2003

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 7. november 2003

Vedlegg I – Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I - Veterinære forhold

303 D 0011 Kommisjonsvedtak 2003/11/EF av 10. januar 2003 om endring av rådsdirektiv 85/511/EØF med hensyn til listene over laboratorier som har tillatelse til å håndtere levende munn- og klovsykevirus

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer listene over laboratorier som er godkjent for håndtering av levende munn- og klovsykevirus. Rådsdirektiv 85/511/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett .

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel .

303 D 0042 Kommisjonsvedtak 2003/42/EF av 10. januar 2003 som endrer rådsdirektiv 92/118/EØF angående krav til kollagen

Sammendrag av innholdet

Rettsakten setter krav til markedsføring og import av kollagen som er bestemt for direkte humant konsum, som ingrediens i næringsmidler eller som innpakningsmateriale for næringsmidler. Rådsdirektiv 92/118/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring og supplering av forskrift 25. april 2002 nr. 508 om produksjon, frambud og import m.v. av gelatin.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0044 Kommisjonsvedtak 2003/44/EF av 17. januar 2003 om endring av vedtak 93/52/EØF om konstatering av at visse medlemsstater eller regioner oppfyller vilkårene med hensyn til brucellose (B. melitensis), og om anerkjenning av deres status som medlemsstater eller regioneroffisielt fri for denne sykdommen

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen over de medlemsstater eller regioner i medlemsstater som har offisiell status som brucellosefri. Endringen gjelder tilføyelse av regionen Azorene i Portugal som offisielt fri region. Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0060 Rådsvedtak 2003/60/EF av 24. januar 2003 som endrer vedtak 2000/258/EF som oppnevner et spesielt institutt som ansvarlig for å fastsette nødvendige kriterier til standarisert serologisk testing av rabiesvaksiners effekt, med hensyn til godkjenning av laboratorier i tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer teksten i vedlegg II til vedtak 2000/258/EF. Det franske nasjonallaboratorium for rabiestesting i Malzeville (Affsa Nancy) er i vedtak 2000/258/EF oppnevnt som referanse-laboratorium for utføring av undersøkelser for antistoffer mot rabies og skal kalibrere og kvalitetssikre andre laboratorier innen EU. Affsa Nancy skal nå også gjøre det samme for laboratorier beliggende i land utenfor EU. En liste over de laboratorier som har bestått den kalibrerende testen, skal meddeles Kommisjonen og listen skal publiseres på Kommisjonens internettside. Vedtak 2000/258/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 124/2001 av 23. november 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0083 Kommisjonsvedtak 2003/83/EF av 5. februar 2003 om fastsettelse av minimumstiltak i Fellesskapet for bekjempelse av visse sykdommer hos toskallede bløtdyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer listen over sykdommer hos muslinger og mottakelige arter som det skal gjennomføres harmonisert overvåking av og kontrolltiltak overfor. Iridovirus utgår og "visnesyndrom" hos øresnegl inkluderes. I tillegg er nomenklaturen justert i forhold til nomenklaturen i Dyrehelseregelverket til Det internasjonale kontor for epizootier (OIE). Rådsdirektiv 95/70/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1. januar 1995 nr. 99 om fortegnelse over sykdommer som omfattes av lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0100 Kommisjonsvedtak 2003/100/EF av 13. februar 2003 som fastsetter minimumskrav ved etablering av avlsprogrammer for resistens mot overførbare spongiforme encefalopatier hos sau

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter minimumskrav for utarbeidelse av avlsprogrammer med henblikk på TSE-resistens hos sau (TSE = overførbar spongiform encefalopati). Innen 1. januar 2004 skal landene introdusere avlsprogrammet. Den enkelte medlemsstat kan bestemme at deltakelse i programmet skal være frivillig fram til 1. april 2005.

Det er åpnet for å søke om unntak dersom landet kan anses som fritt for skrapesyke iht. TSE-forordningen (forordning (EF) nr. 999/2001, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003), eller på bakgrunn av et nasjonalt skrapesyke-kontrollprogram med undersøkelse av alle selvdøde småfe, som er godkjent iht. TSE-forordningen .

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresykdommer.

Sakkyndige instansers merknader

Statens dyrehelsetilsyn har pekt på at det for norske myndigheter har vært viktig at kartlegging av genotyper (jf. vedtak 2002/1003/EF, innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003) hos sau gjennomføres før en tar endelig stilling til utforming av kontrollprogram for TSE hos småfe basert på avl for resistens mot skrapesyke. Kartleggingen er ikke ferdig. Dyrehelsetilsynet er i ferd med å vurdere hvorvidt Norge skal søke om unntak fra avlsprogrammet.

303 D 0114 Kommisjonsvedtak 2003/114/EF av 19. februar 2003 om endring for tredje gang av vedtak 2002/308/EF om lister over soner og fiskeoppdrettsanlegg som er godkjent med hensyn til hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og/eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder godkjenning av et oppdrettsanlegg i Tyskland. Vedtak 2002/308/EF godkjenner soner og fiskeoppdrettsanlegg i ikke-godkjente soner i EU. Det er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0130 Kommisjonsvedtak 2003/130/EF av 26. februar 2003 om endring av vedtak 2001/618/EF med sikte på å inkludere hele Tysklands territorium i listen over medlemsstater og regioner som er frie for pseudorabies og visse departementer i Frankrike i listene over henholdsvis medlemsstater og regioner som er frie for denne sykdommen og regioner der det er iverksatt godkjente bekjempelsesprogrammer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten føyer en del departementer i Frankrike til listen over land/områder som er fri for Aujeszky’s disease (AD) og som ikke vaksinerer mot AD, og land/områder som har godkjent kontrollprogram for AD. I disse departementene har det en del år vært gjennomført program for å utrydde sykdommen, og de godkjennes som fri for den. I Tyskland er AD utryddet i Nieder-Sachsen og Nordrhein-Westfalen. Hele Tyskland er dermed fri for AD.

Vedtak 2001/618/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0135 Kommisjonsvedtak 2003/135/EF av 27. februar 2003 om godkjenning av planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin og nødvaksinasjon av villsvin mot klassisk svinepest i Tyskland i delstatene Nieder-Sachsen, Nordrhein-Westfalen, Rheinland-Pfalz og Saarland

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner Tysklands plan for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin. Vedtaket godkjenner også plan for nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest i visse områder i Tyskland .

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0136 Kommisjonsvedtak 2003/136/EF av 27. februar 2003 om godkjenning av planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin og nødvaksinasjon av villsvin mot klassisk svinepest i Luxembourg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner Luxembourgs plan for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin. Vedtaket godkjenner også plan for nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest i Luxembourg.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0164 Kommisjonsvedtak 2003/164/EF av 10. mars 2003 om endring av vedtak 1999/466/EF om fastsettelse av status for storfebesetninger i visse medlemsstater eller regioner i medlemsstatene som offisielt fri for brucellose

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter liste over regioner som er offisielt fri for sykdommen brucellose hos storfe, slik at regionen Emilia-Romagna i Italia føyes til listen. Vedtak 1999/466/EF er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 41/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0177 Kommisjonsvedtak 2003/177/EF av 12. mars 2003 om endring av vedtak 1999/465/EF om fastsettelse av status for storfebesetninger i visse medlemsstater eller regioner i medlemsstater som offisielt fri for enzootisk bovin leukose

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter liste over regioner som er offisielt fri for enzootisk bovin leukose i vedtak 1999/465/EF, slik at regionen Emilia-Romagna i Italia føyes til listen. Vedtak 1999/465/EF er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 41/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0181 Kommisjonsvedtak 2003/181/EF av 13. mars 2003 om endring av vedtak 2002/657/EF med hensyn til fastsettelse av minstekrav til yteevne (MPRL) med hensyn til visse reststoffer i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en endring av kommisjonsvedtak 2002/657/EF, som gir regler for hvilke krav som må stilles til den analysemetoden som skal brukes ved analyse av prøver som skal danne grunnlaget for forvaltningsvedtak. I vedtak 2003/181/EF settes det spesifikke minimumskrav til deteksjonsgrensen for den analysemetode som benyttes for kloramfenikol, nitrofuranmetabolitter og medroxyprogesteronacetat. Deteksjonsgrensen for den analysemetode som benyttes for henholdsvis kloramfenikol, nitrofuran metabolitter og medroxyprogesteron acetat, skal som et minstekrav kunne oppfylle kravet om en MRPL-verdi ( minimum required performance limits) på henholdsvis 0,3 µg/kg, 1 µg/kg og 1 µg/kg.

Alle de nevnte stoffer tilhører gruppe A (forbudte stoffer) i rådsdirektiv 96/23/EF. Det er gitt en overgangstid på to år for implementering av analysemetoder til stoffer i gruppe A.

Vedtak 2002/657/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 101/2003 av 26. september 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. januar 2000 nr. 65 om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler.

I EU-regelverket finnes det en rekke godkjente analysemetoder. Angivelse av hvilke konkrete analysemetoder som skal benyttes, kan enkelte ganger hindre at bedre og sikrere metoder brukes. Ved å sette krav til deteksjonsgrensen ved en analysemetode i form av en konkret grenseverdi (MRPL-verdien), i stedet for å angi hvilken metode som skal brukes, legges det til rette for at de mest optimale metodene over tid benyttes, samtidig med at en sikrer harmonisering innen EU i forhold til direktiv 96/23/EF.

Formålet med innføring av en MRPL-verdi for visse (forbudte) stoffer er å hindre at analyseresultatet fra en prøve fra et vareparti medfører avvisning i et land, mens et annet land godkjenner samme vareparti.

Det går ikke klart frem av kommisjonsvedtak 2003/181/EF hva som vil skje dersom et laboratorium påviser lavere verdier enn det MRPL-verdien angir. Praksisen har hittil vært at partiet skal destrueres uansett hvor lave verdier man påviser av forbudte stoffer, dvs. kriteriet for avvisning er påvisning av forbudte stoffer.

Kravene som stilles til MRPL for de aktuelle stoffene, vil medføre behov for utvikling av nye analysemetoder eller forbedring av eksisterende metoder. Dette kan føre til høyere analysekostnader, noe som igjen kan føre til at analyseprisene for det nasjonale overvåkningsprogrammet blir høyere. Referanselaboratoriene ved Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet, Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) arbeider med å gjennomføre de fastsatte MRPL-verdiene, og mener det er mulig å gjennomføre dem innen gitt tidsfrist.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0218 Kommisjonsvedtak 2003/218/EF av 27. mars 2003 som opphever kommisjonsvedtak 2001/783/EF vedrørende beskyttelses- og overvåkingssoner i Italia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med bluetongue i Italia. Endringen innebærer at det i områdene som er berørt av bluetongueviruset innføres en inndeling i to seksjoner som betegner hvorvidt området er et lavrisikoområde eller et høyrisikoområde. EU letter på restriksjonene som en følge av at overvåkingsprogrammet viser bedrede resultater. Kommisjonsvedtak 2001/783/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 115/2002 av 12. desember 2002).

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsesvedtak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, nr. 3b i innledende del. Det er gjort ved endring av forskrift 21. januar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike og Hellas.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0236 Kommisjonsvedtak 2003/236/EF av 3. april 2003 om endring av vedtak 92/486/EØF om fastsettelse av nærmere regler for samarbeidet mellom senteret for datanettet ANIMO og medlemsstatene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger avtalen med EUROKOM i Dublin som leverandør av servertjeneste for ANIMO i ett år til 31. mars 2004. ANIMO er en kommunikasjonsdatabase for meldinger om forflytninger av levende dyr og produkter innen EØS. Vedtak 92/486/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever ikke endring i regelverket. Deltakelse i samarbeidet betinger betaling per ANIMO-enhet registrert i databasen. Norge har 27 enheter fordelt på 13 enheter som dekkes over budsjettet til Statens dyrehelsetilsyn, 12 enheter som dekkes over budsjettet til Fiskeridirektoratet og 2 over budsjettet til Statens næringsmiddeltilsyn.

Sakkyndige instansers merknader

303 D 0237 Kommisjonsvedtak 2003/237/EF av 3. april 2003 om endring av vedtak 93/52/EØF med hensyn til anerkjenning av visse italienske regioner som offisielt fri for brucellose

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen over de medlemsstater eller regioner i medlemsstater som har status som offisielt fri for brucellose. Endringen gjelder tilføyelse av de Italienske provinsene Arezzo, Cagliari, Nuoro, Sassari og Oristano. Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet , Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel .

303 R 0650 Kommisjonsforordning (EF) nr. 650/2003 av 10. april 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til import av levende sauer og geiter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vilkårene mhp. skrapesyke ved innførsel av småfe fra land utenfor EØS. Dette er for å harmonisere vilkårene med kravene ved innførsel fra land innenfor EØS. Rettsakten gjelder fra 1. oktober 2003. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg II – Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel IV – Husholdningsapparater

302 L 0040 Kommisjonsdirektiv 2002/40/EF av 8. mai 2002 om gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av elektriske stekeovner til husholdningsbruk

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

En forskriftskomité satt opp under direktiv 92/75/EØF utarbeidet forslaget til gjennomføringsdirektiv for elektriske stekeovner. Ved direktiv 2002/40/EF fastsettes felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området.

Merknader

Direktivet vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90).

Det er i Norges interesse å gjennomføre direktivet for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter. En innlemmelse av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII – Næringsmidler

302 R 2382 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2382/2002 av 30. desember 2002 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer forordning (EØF) nr. 94/92 om regler for import fra land utenfor EØS. Sveits, Argentina, Australia, Tsjekkia, Ungarn og Israel er oppført i vedlegget til 92/94 som ekvivalensland til EU på økologiområdet. Perioden utløp 31. desember 2002 for Sveits, og 30. juni 2003 for de andre landene. Forrodning (EF) nr. 2382/2002 forlenger perioden til 30.06.2008 for å unngå å forstyrre samhandelen mellom EU og disse landene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer.

Sakkyndige instansers merknader

303 R 0223 Kommisjonsforordning (EF) nr. 223/2003 av 5. februar 2003 om krav til merking knyttet til økologiske produksjonsmetoder for fôrvarer, fôrblandinger og fôrmidler og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler fôr, fôrblandinger og fôrmidler som brukes i økologisk produksjon. Det innføres krav til merking av fôr som skal omsettes og regler for kontroll av fôr. Forordningen gjelder utelukkende for fôr til økologiske dyrebesetninger, og ikke for fôr til selskapsdyr, pelsdyr eller akvakultur.

Hensikten med rettsakten er a) å gi merkeregler som gjør det mulig for de økologiske produsentene å vite hvilket fôr de kan bruke, slik at de kan beregne andelen av økologisk fôr, og b) å supplere minimumsreglene for kontroll i vedlegg III til rådsforordning 2092/91 med spesielle tiltak for fôrprodusenter.

Krav

For å kunne henvise til den økologiske produksjonsmetoden i merkingen, ved markedsføring og i handelsdokumenter for fôr gjelder følgende forutsetninger:

fôrprodusenten (eller importøren) må delta i kontrollordningen for økologisk landbruksproduksjon (henvisning til artikkel 8 og 9 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91).
krav i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91, vedlegg I B 4.12, 4.13, 4.14, 4.16, 4.17 og 4.18 (lister opp hva fôr kan inneholde) må oppfylles.
et fôrmiddel kan ikke være av både økologisk og konvensjonell opprinnelse i samme blanding.
et fôrmiddel kan ikke være av både karensfôr og konvensjonell opprinnelse i samme blanding.
fôr og fôrmidler som er benyttet til framstillingen, skal ikke ha vært utsatt for behandling som medfører ioniserende bestråling.

Produksjonsmetoden angis på følgende måte:

" Økologisk landbruksprodukt" dersom minst 95% av fôrmidlene er i samsvar med reglene for økologisk produksjon.
" Kan benyttes i økologisk produksjon i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91" dersom fôret inneholder varierende prosentandeler av økologiske fôrmidler, fôrmidler fra karensarealer og/eller konvensjonelle fôrmidler. Konvensjonelle fôrmidler kan kun benyttes i en overgangsperiode fram til 24. august 2005, og bare hvis de er angitt i vedlegg II. De må benyttes i samsvar med reglene i vedlegg II og kravene i vedlegg I B.4.

Merkingen av fôret som økologisk må ikke dominere over merkingen i henhold til annet regelverk om fôr. Varemerker som henviser til økologisk produksjon, kan fortsatt brukes hvis kravene i denne forordningen er oppfylt.

For fôr som skal markedsføres som økologisk, gjelder følgende:

Økologiske fôrmidler, formidler fra karensarealer og total mengde fôr produsert fra landbruksprodukter skal oppgis. Alt oppgis på tørrstoffbasis.
Det skal henvises til kontrollorgan/myndighet eller kodenummer.
En oversikt over fôrmidler fra økologisk landbruk og fôrmidler fra karensarealer skal være vedlagt.
I tillegg kan det angis et krav om at fôret må brukes i samsvar med reglene for sammensetning av den daglige fôrrasjonen i vedlegg I del B.

Gamle varemerker for fôr som kan lede forbrukeren til å tro at fôret er økologisk, men ikke er det, kan ikke brukes etter 1. juli 2006. Slike varemerker må være søkt registrert før 24. august 1999. Ved slik merking må det inkluderes at varene ikke er produsert i henhold til forordning (EØF) nr. 2092/91.

Endring i utregning av karensfôr

Det inkluderes i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91, vedlegg I B, 4.4. at dette regnes i prosent på tørrstoffbasis, og at det utregnes for fôret av landbruksopprinnelse.

Krav til kontroll

Kravene til kontroll følger de samme prinsippene som gjelder generelt for økologisk produksjon. Vedlegg III til forordning (EØF) nr. 2092/91 tilpasses redaksjonelt i form av henvisninger og justeringer av tekst for å fange opp de nye krav. Vedlegget får et nytt kapittel E: Enheter som produserer fôr, fôrblandinger og fôrvarer.

Dokumentet angir følgende krav:

Driftsbeskrivelsen (ved førstegangskontroll) skal tilpasses virksomhetens art og oppgi anlegg som benyttes. Det skal spesielt angis hva som brukes i prosessen, inkludert opplysninger om pakking og lagring. Lagrene hvor fôrmidler oppbevares, og utstyr som brukes til rengjøring og desinfeksjon skal angis. Det skal gis en oversikt over fôrblandinger/fôrvarer som skal produseres, og til hvilke dyreslag. Det skal angis forebyggende tiltak som er satt i verk for å redusere risikoen for kontaminering av ikke tillatte produkter. Rengjøringstiltakene og hvordan effekten av disse overvåkes, skal angis.
Inspeksjonsorganet må forsikre seg om at operatørene kan garantere at de overholder denne forordningen.
Operatører som driver ett eller flere fôrproduksjonsanlegg, skal identifisere hvilke forhold ved sine aktiviteter det er som ivaretar at fôret konstant er i samsvar med kravene i forordning (EØF) nr. 2092/91 og denne forordning. De skal videre sørge for at nødvendige prosedyrer er etablert, implementert, og at disse følges og oppdateres. Prosedyrene skal være basert på prinsippene som ligger til grunn for HACCP-systemet, som er et egenkontrollprogram med prosedyrer for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter. Inspeksjonsorganet skal foreta en generell risikovurdering for hver produksjonsenhet og lage en inspeksjonsplan. Inspeksjonsplanen skal inkludere et minimum av tilfeldige prøver i forhold til risikopotensialet.
Med hensyn til regnskap må det gis opplysninger om opprinnelse, art og mengde av fôrmidler og tilsetningsstoffer, samt salg av ferdig vare.
Ved tilbereding må:
Økologisk, konvensjonelt fôr og karensfôr holdes fysisk atskilt.
Produksjonsutstyr brukt til økologiske fôrblandinger være fullstendig atskilt fra utstyr som brukes til konvensjonelle fôrblandinger. En overgangsperiode gis frem til 31. desember 2007 for å innføre dette kravet. Inntil denne dato kan samme produksjonsutstyr benyttes til konvensjonelle og økologiske fôrblandinger dersom følgende oppfylles :
atskillelse i tid, inkludert nødvendig rengjøring
nødvendige tiltak, beskrevet i denne forordning, gjennomføres for å hindre sammenblanding av økologisk og konvensjonelt fôr
Kommisjonen vil før 31.desember 2003 vurdere om det er grunnlag for å endre datoen for når krav til atskilte linjer skal innføres.
I tillegg til de årlige inspeksjonsbesøkene må inspeksjonsorganet eller kontrollmyndigheten gjennomføre et besøk basert på en generell vurdering av risikoen for overtredelse av forordningen. Det skal blant annet legges spesiell vekt på de kritiske kontrollpunktene som operatøren selv har identifisert.
Under transport må økologisk fôr, karensfôr og konvensjonelt fôr holdes fysisk atskilt. Dersom samme transportmiddel for økologiske og konvensjonelle produkter benyttes, stilles det spesielle krav til renhold, risikovurdering og varsling til kontrollorgan/myndighet. Det må også kunne dokumenteres kvantitet av fôret under transporten og ved leveringer. Dokumenter som følger varen og merking på fôret må kryss-sjekkes.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer (økologiforskriften). Det må innarbeides en henvisning til forordningen i forskriften, og forordningen gjøres gjeldende som norsk forskrift. Debio-reglene må også revideres. Kravet om atskilte linjer for produksjon av økologisk og konvensjonelt fôr antas å medføre høye kostnader, noe som vil kunne redusere interessen og muligheten for å produsere økologiske fôrblandinger. Som nevnt ovenfor er det imidlertid en overgangsperiode frem til 31.12.2007 for å oppfylle disse kravene.

Sakkyndige instansers merknader

303 R 0545 Kommisjonsforordning (EF) nr. 545/2003 av 27. mars 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i forordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 545/2003 endrer vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 94/92 om import av økologisk merkede produkter fra land utenfor EØS. Vedlegget angir hvilke land som Kommisjonen har vurdert til å være ekvivalensland. Costa Rica er inkludert i listen frem til 30.06.2006 og kan i denne perioden eksportere vegetabilske råvarer og foredlede vegetabilske produkter.

Forordning (EF) nr. 545/2003 sletter også et kontrollorgan fra listen over godkjente kontrollorganer i Australia.

Merknader

Forordningen er uproblematisk for Norge.

Gjeldende norsk regelverk er forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. Forskriften er en henvisningsforskrift som inkorporerer rådsforordning (EF) nr. 2092/91, kommisjonsforordning (EF) nr. 94/92 og kommisjonsforordning (EF) nr. 207/93 med endringer. Det må innarbeides en henvisning til denne forordningen i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 R 0599 Kommisjonsforordning (EF) nr. 599/2003 av 1. april 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 2092/91 av 24. juni 1991 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Vedlegg I B i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 angir krav til økologisk husdyrproduksjon. Vedlegg II C og D i samme forordning angir fôrmidler, tilsetningsstoffer og tekniske hjelpestoffer i fôr.

Rettsakten gir følgende endringer i vedleggene:

Fôr til fjørfe skal inneholde en blanding av minst 65% korn, proteinvekster og oljefrø
Til fjørfe kan egg og eggprodukter benyttes som fôr
Syntetiske A-, D- og E- vitaminer er tillatt til storfe inntil 31. desember 2005. Bruken må begrunnes ut fra helse og dyrevelferd
Ølgjær er tillatt som fôr

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter. Rettsakten får svært få praktiske konsekvenser for Norge, siden bruk av syntetiske vitaminer til drøvtyggere er tillatt.

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel XIII Legemidler

303 R 0061 Kommisjonsforordning (EF) nr. 61/2003 av 15. januar 2003 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiinfeksjonsmidlet cefalonium og antiparasittmidlet permetrin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL (= maximum residue limit = maksimumsgrense for restmengder). Det organiske stoffet triklormetiazid er tilført vedlegg II, som omfatter stoffer som ikke behøver MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Permetrin finnes i preparater som er godkjent til hund. De andre stoffene finnes ikke i preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 R 0544 Kommisjonsforordning (EF) nr. 544/2003 av 27. mars 2003 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Antiinfeksjonsmidlet bacitracin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL (= maximum residue limit = maksimumsgrense for restmengder). Det uorganiske stoffet svovel er tilført vedlegg II, som omfatter stoffer som ikke behøver MRL .

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Bacitracin er er i Norge godkjent til veterinærmedisinsk bruk (oral behandling) til kanin, og til bruk i sårpudder. Svovel er ikke registrert som legemiddel til dyr, men benyttes en del i preparater rekvirert fra apotek, blant annet til behandling av hudsykdommer. Svovel inngår eventuelt også i preparater rekvirert på spesielt godkjenningsfritak.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

303 R 0665 Kommisjonsforordning (EF) nr. 665/2003 av 11. april 2003 om endring av vedlegg III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Kjønnshormonene flugeston-acetat godkjent for sau og geit for andre vev enn melk og norgestomet godkjent for storfe er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig MRL. Flugeston-acetat har tidligere fått etablert MRL for melk i rådsforordning (EF) nr. 2584/2001 av 19. desember 2001.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Flugeston-acetat og norgestomet finnes ikke i godkjente preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Det har tidligere vært innvilget særskilt godkjenningsfritak for preparater inneholdende flugeston acetat brukt til synkronisering av brunst på henholdsvis småfe og hest.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

303 R 0739 Kommisjonsforordning (EF) nr. 739/2003 av 28. april 2003 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antibiotikumet oxolinsyre godkjent for gris, høne og fisk i vedlegg III (midlertidig godkjenning) er nå tilført vedlegg I (permanent godkjenning) til rådsforordning (EF) nr. 739/2003. MRL-verdien for fisk er endret fra 300µg/kg til 100 µg/kg. Rådsforordningen har for oxolinsyre ikke godkjent MRL for egg.

Kjønnshormonet flugestonacetat er for geitemelk også tilført vedlegg I ved rådsforordning (EF) nr. 739/2003.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse og senere endringer til denne må endres.

Oxolinsyre har godkjent markedsføringstillatelse til fisk i Norge. Endringen av MRL-verdien for oxolinsyre anses ikke å gi problemer siden nåværende tilbakeholdelsestider baserer seg på en deteksjonsgrense som ligger under 100 µg/kg. Flugestonacetat finnes ikke i godkjente preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Det har tidligere vært innvilget særskilt godkjenningsfritak for preparater inneholdende flugeston acetat brukt til synkronisering av brunst på henholdsvis småfe og hest.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel .

Kapittel XV Farlige stoffer

302 L 0095 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/95/EF av 27. januar 2003 om avgrensing av bruk av visse farlege stoff i elektrisk og elektronisk utstyr

Sammendrag av innholdet

Direktivet har som formål å redusere farlige komponenter i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), både for å redusere negativ miljøpåvirkning fra produktene og for å lette gjenvinning av slike produkter når de kasseres.

Direktivet omfatter nærmere bestemte grupper EE-produkter og henviser til vedlegg I A til direktiv om kasserte elektriske og elektroniske produkter av samme dato (2002/96/EF).

Direktivet innebærer at etter 1. juli 2006 skal nye EE-produkter ikke inneholde bly, kvikksølv, kadmium, hexavalent krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyl eter (PBDE), med enkelte unntak .

Merknader

Norge har ingen forskrifter som forbyr bruken av farlige stoffer i EE-produkter generelt. Det anses tilstrekkelig med forskriftsendring for å gjennomføre direktivet i norsk rett, ved endring av forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier av 20. desember 2002.

Direktivet er i samsvar med norsk politikk på området. Positive miljøeffekter er at farlige komponenter i EE-produkter reduseres, og mindre miljøgifter havner i naturen. Det forventes ikke at direktivet vil ha særlige administrative, økonomiske, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens forurensnsingstilsyn gjennomførte ved årsskiftet 1998/99 en høring av et tidligere utkast til direktiv. Høringen omfattet særlig den norske EE-bransjen. I høringen kom det frem at bransjen i hovedsak er positiv til et europeisk regelverk. Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 L 0011 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/11/EF av 6. februar 2003 om 24. endring av direktiv 76/769/EØF om begrensninger i markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Pentabromdifenyleter (pentaBDE) er en brommert flammehemmer som hovedsakelig benyttes i framstilling av fleksibelt polyueretan til møbler og polstringer. Miljøriskoene forbundet med pentaBDE er vurdert i forbindelse med forordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer. Denne risikovurderingen identifiserte et behov for å redusere risikoen av pentaBDE til miljø fra produksjon og bruk av polyuretanskum som inneholder pentaBDE. Vitenskapskomiteen for toksisitet, økotoksisitet og miljø (CSTEE) bekrefter disse konklusjonene. På bakgrunn av risikovurderingen, den anbefalte risikostrategien og med henvisning til føre var-prinsippet, ønsket EU å begrense markedsføring og bruk av pentaBDE og artikler som inneholder pentaBDE.

Merknader

Direktivet om bestemmelser vedr. pentaBDE vil gjennomføres ved endring i forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier. Ifølge listen over prioriterte kjemikalier som er omfattet av det nasjonale resultatmål 1 (Prioritetslista), skal brommerte flammehemmere reduseres vesentlig senest innen 2010, jf. St.prp. 1 (2001-2002) for Miljøverndepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 L 0023 Kommisjonsdirektiv 2003/23/EF av 25. mars 2003 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av imazamox, oksasulfuron, etoksysulfuron, foramsulfuron, oksadiargyl og cyazofamid som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/23/EF inkluderer seks nye virksomme stoffer i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantevernmidler (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25.juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til:

Imazamox: Potensialet for grunnvannsforurensning ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Oxasulufuron: Potensialet for grunnvannsforurensning ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Ethoxysulfuron: Beskyttelse av alger og vannplanter som ikke er målorganismer i drenasjekanaler. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Foramsulfuron: Beskyttelse av vannplanter. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Oxadiagryl: Beskyttelse av alger og vannplanter. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Cyazofoamid: Beskyttelse av vannlevende organismer og nedbrytningskinetikk for metabolitten CTA i jord, spesielt i nord-europeiske regioner. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke-tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Driektivet har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter .

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unnta k.

303 L 0031 Kommisjonsdirektiv 2003/31/EF av 11. april 2003 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av 2,4-DB, beta-cyflutrin, cyflutrin, iprodion, linuron, maleic hydrazide og pendimetalin som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/31/EF inkluderer sju eksisterende virksomme stoffer i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantevernmidler (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene. skal det tas spesielt hensyn til:

2,4-DB: Potensialet for grunnvannsforurensning ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Beta-cyflutrin: Beskyttelse av nytteorganismer, tilstrekkelige risikoreduserende tiltak skal inkluderes i godkjenningsbetingelsene. Bruk utover til behandling av prydplanter i veksthus og beising av frø er ikke akseptabelt iht kriteriene i 91/414/EØF (vedlegg VI), da den innleverte dokumentasjonen er mangelfull.

Cyflutrin: Beskyttelse av nytteorganismer, tilstrekkelige risikoreduserende tiltak skal inkluderes i godkjenningsbetingelsene. Bruk utover til behandling av prydplanter i veksthus og beising av frø er ikke akseptabelt iht kriteriene i 91/414/EØF (vedlegg VI), da den innleverte dokumentasjonen er mangelfull.

Iprodion: Potensialet for grunnvannsforurensning i sårbart klima når det benyttes høye doser (spesielt i torv) og på sur jord (pH under 6).Risiko for vannlevende invertebrater hvis virksomt stoff påføres nær overflatevann. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Linuron: Beskyttelse av ville pattedyr, nytteorganismer og vannlevende organismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov. I tillegg skal en være spesielt oppmerksom på beskyttelse av brukerne.

Maleic hydrazide: Beskyttelse av nytteorganismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov. Potensialet for grunnvannsforurensning ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Pendimetalin: Beskyttelse av vannlevende organismer og terrestriske planter utenom målgruppen. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov. En skal være spesielt oppmerksom på potensialet for transport via luft.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke-tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Direktivet har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Godkjenningsstatus i Norge:

2,4-DB: Ikke søkt godkjent i Norge.

Beta-cyflutrin: Søkt godkjent som beisemiddel i blanding med imidakloprid i Norge.

Cyflutrin: Ikke søkt godkjent i Norge.

Iprodion: Godkjent i Norge, bruken begrenset i 2001.

Linuron: Godkjent i Norge, bruken begrenset i 1998.

Maleic hydrazide: Ikke søkt godkjent i Norge.

Pendimetalin: Ikke søkt godkjent i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

303 L 0039 Kommisjonsdirektiv 2003/39/EF av 15. mai 2003 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av propineb og propyzamid som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/39/EF inkluderer to eksisterende virksomme stoffer i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantevernmidler (positivlisten).

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til:

Propineb: Potensialet for grunnvannsforurensning ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Beskyttelse av små pattedyr, vannlevende organismer og nytteorganismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov. I tillegg skal medlemslandene observere den akutte eksponeringen via diett i lys av framtidige revisjoner av maksimumsverdiene for rester i mat.

Propyzamid: Beskyttelse av brukere, inkludert nødvendige risikoreduserende tiltak. Beskyttelse av fugler og ville pattedyr, spesielt hvis stoffet brukes i yngletiden. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke-tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Driektivet har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Godkjenningsstatus i Norge:

Propineb: Ikke lengre i Norge. Trukket av importør i 1994.

Propyzamid: Godkjent i Norge siden 1999.

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel XVI Kosmetikk

303 L 0016 Kommisjonsdirektiv 2003/16/EF av 19. februar 2003 om tilpassing til den tekniske utviklinga av vedlegg III til rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

EUs rammedirektiv for kosmetikk- og kroppspleieprodukter 76/768/EØF, jf. EØS-avtalens vedlegg II XVI, Særskilt vedlegg nr 2 bind 6 s 216 (St.prp.nr 100 1991-92), angir betinget tillatte stoffer som kan brukes med bestemte funksjoner (vedlegg III – VII), samt hvilke stoffer som ikke er tillatt brukt med noen funksjon (vedlegg II). En del betinget tillatte stoffer har tidsbegrenset brukstillatelse. Stofflistene revideres jevnlig på grunnlag av nye forskningsresultater og brukserfaring.

De to duftstoffene moskusxylen og moskusketon, som brukes i parfymeblandinger og andre parfymerte kosmetiske produkter, ble regulert ved gjennomføringen av kommisjonsdirektiv 2002/34/EF, jf. EØS-komité beslutning nr. 163/2002. Dyreforsøk indikerer at de to stoffene kan være kreftfremkallende.

EUs vitenskapskomité for kosmetikk (SCCNFP) har vurdert at inntaket i kroppen per dag bør være lavere enn ca 10 og 14 m g/kg/dag for henholdsvis moskusxylen og moskusketon. I samsvar med dette er det innført forbud mot bruk i munnhygieneprodukter, og konsentrasjonen i andre produkter må ikke overstige visse verdier.

De to stoffene ble da, i påvente av at risikovurderingen for disse to blir ferdigstilt i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 793/93 av 23. mars 1993 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer, midlertidig inkludert, inntil 28. februar 2003, på del 2 av vedlegg III til direktiv 76/768/EØF. Denne risikovurderingen som gjøres gjennom EUs program for risikovurdering av eksisterende kjemikalier er enda ikke helt ferdigstilt.

Fordi risikovurderingen ikke er ferdigstilt, er tidsrommet for den midlertidige oppføringen av musk xylene og musk ketone i del 2 av vedlegg III til direktiv 76/768/EØF forlenget.

Foreliggende direktiv vil derfor medføre følgende endringer for referansenummer 61 og 62 på del 2 av vedlegg III til direktiv 76/768/EØF:

Datoen 28.2.2003 erstattes med 30.9.2004 for referansenummer 61 og 62 på del 2, kolonne g, av vedlegg III til direktiv 76/768/EØF.

Merknader

Forskrift 26. okt. 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Kapittel XXI Byggevarer

302 D 0359 Kommisjonsvedtak 2002/359/EF av 13. mai 2002 om attestasjon av overensstemmelse for byggevarer i kontakt med drikkevann

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av systemer for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer i kontakt med drikkevann. Vedtaket er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20(2) og 13(3 og 4).

Bestemmelsene om valg av systemer for attestasjon av overensstemmelse vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte CEN-standardene og EOTAs retningslinjer for denne varegruppen. (CEN er Den europeiske standardiseringsorganisisasjon, og EOTA er Den europeiske organisasjon for teknisk godkjenning.)

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Den reelle gjennomføringen vil skje ved den norske gjennomføringen av de harmoniserte standardene og innføringen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Konsekvensen for norske byggevareprodusenter er at de må underlegge sine produkter de felleseuropeiske reglene. Fra norsk side anses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXIV – Maskiner

302 L 0088 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/88/EF av 9. desember 2002 om endring av direktiv 97/68/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra forbrenningsmotorer som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2002/88/EF ble vedtatt 9. desember 2002 og gjennomføringsfristen er 11. august 2004. Direktivet endrer det opprinnelige direktiv 97/68/EF som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 115/1999 av 24. september 1999. Det opprinnelige direktivet omfatter dieselmotorer (kompresjonstenningsmotorer) med en effekt på mellom 18 og 560 kW som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner, f. eks. anleggsmaskiner. Direktivet inneholder bestemmelser om utslippsnormer som en fremgangsmåte i to trinn. Dessuten inneholder direktivet bestemmelser om typegodkjenning og merking .

Endringene i direktiv 2002/88/EF innebærer bl. a. at virkeområdet utvides til å omfatte motorer med kompresjonstenning med en nettoeffekt på mellom 18 og 560 kW som kjører med konstant hastighet, f. eks. el-agregater til kjøle- og sveiseanlegg. Direktivet utvides også til å omfatte bensindrevne gnisttenningsmotorer med nettoeffekt på høyst 19 kW, f. eks. gressklippere og motorkjedesager .

Merknader

Direktivet vil føre til endring i forskrift om maskiner (19. august 1994 nr. 820 vedlegg VIII).

Norge har ikke motorproduksjon som blir berørt av endringsdirektivet, og det får derfor ikke konsekvenser for norske produsenter. Direktivet vil føre til reduserte utslippsproblemer, særlig i forhold til ozon- og partikkelutslipp.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel .

Vedlegg VI Trygd

303 D 0148 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 185 av 27. juni 2002 om endring av beslutning nr. 153 av 7. oktober 1993 (blankett E 108) og beslutning nr. 170 av 11. juni 1998 (utarbeiding av oversiktene fastsatt ved artikkel 94 nr. 4 og artikkel 95 nr. 4 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72 av 21. mars 1972

Sammendrag av innholdet

Beslutningen endrer blankett E 108 som skal benyttes ved underretning om opphør av rett til ytelser ved sykdom, graviditet eller fødsel. Endringen åpner for at også institusjoner i bostedslandet, ved blankett E108, kan gi melding til kompetent institusjon i den stat som utbetaler ytelsen, om opphør av rett til ytelser som inntrer i bostedslandet, og som derfor bostedsinstitusjonen er nærmest til å kjenne til. Øvrige endringer er vesentlig av teknisk karakter (endring av beslutning nr. 170 om oversikter til bruk som grunnlag for beregning av rundsumsbeløp i forbindelse med refusjonsoppgjør).

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1. Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. De aktuelle tilpasninger for EØS-land er allerede innarbeidet i de felles blanketter. Beslutningen krever ikke endringer i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Rikstrygdeverket og Sosialdepartementet uten at det har fremkommet merknader. Den er uproblematisk. Gode, klare og greie blanketter er nødvendige for å sikre at den enkelte mottar rett ytelse til rett tid.

Vedlegg XII Fri bevegelighet for kapital

301 R 2560 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2560/2001 av 19. desember 2001 om betalinger i euro på tvers av landegrensene

Sammendrag av innholdet

Hovedinnholdet i forordningen er at grensekryssende betalinger i euro ikke skal kunne prises høyere enn tilsvarende betalinger innenlands. I den forbindelse pålegger forordningen bankene informasjonsplikt med hensyn til de gebyrer som oppkreves for grensekryssende betalinger og en plikt til å opplyse kunden om kundens internasjonale bankkontonummer og bankens internasjonale identifikasjonsnummer. Videre pålegges medlemsstatene å fjerne eksisterende innrapporteringsplikter for grensekryssende betalinger opp til 12 500 euro og å innføre effektive og avskrekkende sanksjoneringstiltak for overtredelse av forordningens bestemmelser.

Forordningen gir adgang til å la bestemmelsene få anvendelse på nasjonal valuta.

Merknader

Det kreves lovendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett. Høringsnotat og utkast til lovendringer er sendt på høring 29. september 2003 med frist for å avgi høringsmerknader innen 10. november 2003.

Dersom en forbruker kjøper en vare eller tjeneste i et annet EØS-land, vil det måtte gå en betalingsoverføring i motsatt retning av varen eller tjenesten. Uforholdsmessig høye gebyrer på slike grensekryssende betalinger kan svekke effektiviteten i det indre marked. En likebehandling av innenlandske og grensekryssende eurobetalinger vil således kunne gjøre det indre marked mer effektivt (i de tilfeller det skal betales i euro).

Norge ønsket i utgangspunktet å stille tilgang til TARGET-systemet for norske banker som vilkår for gjennomføring av forordningens bestemmelser om gebyr for grensekryssende betalinger i euro. TARGET er et betalingssystem for eurobetalinger etablert av Den europeiske sentralbanken. EØS/EFTA-statenes forhandlinger om slik tilgang har imidlertid ikke ført frem. EFTA-landene har på denne bakgrunn avgitt en erklæring i forbindelse med innlemmelsen i EØS-avtalen hvor det forutsettes at banker fra EØS/EFTA-landene får tilgang til alternative betalingssystemer som etableres av den europeiske banknæringen. Slike systemer tar sikte på mindre grensekryssende betalinger i euro enn TARGET-systemet.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert i Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kredittilsynet og Norges Bank, som har funnet den relevant og akseptabel. Finansdepartementet har tidligere lagt til grunn at det bør vurderes å sette vilkår om TARGET-tilknytning for at forordningen skal tas inn i EØS-avtalen. TARGET-tilknytning er imidlertid for tiden lite aktuelt for banker med hovedsete i EØS/EFTA-land. Det foregår imidlertid arbeid med alternative løsninger som vil kunne gi norske banker tilgang til internasjonale betalingssystemer. Den norske banknæringen arbeider med å oppnå tilgang til slike systemer, jf. også ovenfor om EFTA-landenes erklæring.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

303 L 0020 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/30/EF av 8. april 2003 om endring av rådsdirektiv 91/671/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om obligatorisk bruk av bilbelter i kjøretøy under 3,5 tonn

Sammendrag av innholdet

Direktivet er et endringsdirektiv til rådsdirektiv 91/671/EØF (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.pr. nr. 40 (1993-94), bind 10 A s. 205). I forhold til grunndirektivet utvides virkeområdet fra bare M1- og M2-biler (personbiler og småbusser) til å omfatte M1-, M2-, M3-, N1-, N2- og N3-biler (alle kategorier biler, også varetransportbiler), og skjerper kravene til sikring av barn i disse kategoriene biler på forskjellige måter, f. eks. ved, bortsett fra i busser, å forby at små barn transporteres i forsetet, bakovervendt på sete med virksom kollisjonspute eller i bil uten bilbelter. I busser skal alle over 3 år bruke montert sikringsutstyr, i andre biler gjelder dette påbudet alle.

Merknader

Gjeldende norske krav til bruk av barnesikringsutstyr angir at barn under 4 år der bilbelte er montert, skal bruke godkjent barnesikringsutstyr, mens barn over 4 år skal bruke slikt utstyr hvis det finnes i bilen. Hvis ikke, skal de ordinære bilbeltene brukes på egnet måte. Den vesentligste endringen ved gjennomføring av direktivet i Norge vil bli at påbudet om bruk av barnesikringsutstyr utvides fra å gjelde barn under 4 år til barn under 150 cm. Denne vesentlige økningen i bruk av slikt utstyr må forventes å forbedre sikkerheten for disse barna.

Direktivet må innarbeides i forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn. Frist for gjennomføring er 9. mai 2006.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 L 0026 Kommisjonsdirektiv 2003/26/EF av 3. april 2003 om tilpasning til den tekniske utvikling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/30/EF med hensyn til hastighetsbegrensere og eksosutslipp fra nyttekjøretøyer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/26/EF endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/30/EF om utekontroll av kommersielle kjøretøy (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 111/2000 av 15. desember 2000). Endringen gjelder skjerpede krav til grenseverdiene for avgass- og røkmåling i forbindelse med avgasskontrollen under periodisk- og utekontroll av kjøretøy over 3.500 kg. Direktivet skjerper grenseverdiene for utslipp for bensin- og dieselmotorer.

Merknader

Bestemmelser om utekontroll er nedfelt i Forskrift om periodisk kjøretøykontroll og utekontroll av kjøretøy. Forskriften må endres for å implementere direktivet. Frist for implementering er 1. januar 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel V Sjøtransport

303 L 0024 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/24/EF av 14. april 2003 om endring av rådsdirektiv 98/18/EF om sikkerhetsstandarder for passasjerskip

Sammendrag av innholdet

Direktivet er en del av passasjerskipspakken som Kommisjonen fremla 25. mars 2002, og endrer direktiv 98/18/EF om sikkerhetsregler og standarder for passasjerskip som er inkludert i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 86/99 av 25. juni 1999.) Endringsdirektivet innebærer blant annet en oppdatering i forhold til internasjonale krav til hurtigbåter, krav til utfasing av eldre skip samt innføring av særlige stabilitetskrav for roro-passasjerskip i klasse A, B og C som er bygget fra og med 1. oktober 2004 og for roro-passasjerskip i klasse A og B som er bygget før 1. oktober 2004. I tillegg gis det retningslinjer i vedlegg III for å øke sikkerheten for bevegelseshemmede om bord på passasjerskip. Det reviderte direktivet medfører økt sikkerhet for passasjerer og mannskap og bedre standarder for nye roro-passasjerskip i klasse A, B og C. For de eksisterende roro-passasjerskip i klasse C og D i innenriksflåten, som ikke oppfyller stabilitetskravene i SOLAS 90 (Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs), vil det fortsatt være et risikoelement ved vanninntrengning, enten som følge av grunnstøting eller kollisjon.

Merknader

Rådsdirektiv 98/18/EF ble gjennomført i norsk rett ved forskrift av 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart som trådte i kraft 1. mai 2002. Det eksisterer i dag ingen særskilt forskrift for bevegelseshemmede om bord i passasjerskip.

Innføringen av vedlegg III gir retningslinjer om tilrettelegging for personer med bevegelseshemming på eksisterende skip og vil ikke utløse et umiddelbart behov for investeringer. På sikt vil det likevel være ønskelig å oppgradere fartøyene til det sikkerhetsnivået EU foreslår, og det må derfor foretas løpende konkrete behov for oppgradering og investering. Det skal utarbeides en nasjonal plan for anvendelse av retningslinjene innen 17.05.2005.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet har deltatt i den nasjonale oppfølging av direktivet. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 L 0025 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/25/EF av 14. april 2003 om særlige stabilitetskrav for roro-passasjerskip

Sammendrag av innholdet

Direktivet er en del av passasjerskipspakken som Kommisjonen fremla 25. mars 2002. Bakgrunnen for direktivet er Stockholmsavtalen som ble inngått etter Estonia-ulykken mellom 8 europeiske land, inkludert Norge. Stockholmsavtalen fastsetter spesielle krav til stabilitet på roro-passasjerskip.

Kommisjonen foreslo på denne bakgrunn spesielle krav til stabilitet for nye og eksisterende roro-passasjerskip i klasse A, B og C som går til og fra en havn i en medlemsstat i EU som ledd i internasjonal regulær rutefart. Direktivet medfører at disse roro-fergene skal oppfylle kravene i IMO-konvensjonen SOLAS 90 (Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs) til vanntett oppdeling og stabilitet. I tillegg stiller direktivet krav til stabilitet ved vannfylling.

Formålet med endringene er å høyne sikkerheten ved krav til stabilitet ved vannfylling og i tillegg få ensartede krav til stabilitet for roro-passasjerskip i internasjonal fart i EU-farvann.

Merknader

Stockholmsavtalen medførte nye krav til roro-passasjerskip i klasse A som i 1998 ble tatt inn i forskrift av 15. september 1992 nr. 695 § 12 A om bygging av passasjerskip, lasteskip og lektere. De vedtatte stabilitetskrav for roro-passasjerskip i klasse A er identiske og medfører dermed ingen endring i gjeldende forskrift. For roro-passasjerskip i klasse B og C må det i henhold til dette direktivet foretas endringer i forskrift av 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, samt noe ekstra arbeid i Sjøfartsdirektoratet forbundet med gjennomgang og kontroll av stabiliteten for eksisterende skip i klasse B i henhold til Stockholmsavtalen.

Sakkyndige instansers merknader

303 R 0782 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 782/2003 av 14. april 2003 om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip

Sammendrag av innholdet

Forordningen om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip forbyr påføring av begroingshindrende systemer som inneholder organiske tinnforbindelser som opptrer som biocider på skip. Forbudet skal iverksettes innen en gitt frist som ikke skal være senere enn 1. juli 2003. Forordningen forbyr videre skip etter 1. januar 2008 å ha slike komponenter på skroget eller andre utvendige deler av skipet, dersom disse ikke er forseglet slik at forbindelsene ikke kan lekke ut fra det underliggende laget. Forordningen bygger på forbudet mot organiske tinnforbindelser som oppstilles i konvensjonen om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip (AFS-konvensjonen), som ble vedtatt av Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO) 5. oktober 2001 .

Merknader

Forordningen må ses i sammenheng med Norges arbeid med å tiltre AFS-konvensjonen. Den vil bli gjennomført ved forskrift om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip, med hjemmel i sjødyktighetsloven kap. 11.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet har vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene av forordningen og konkludert med at disse konsekvensene er moderate og håndterbare. Berørte bransjeorganisasjoner har vært involvert i prosessen rundt vedtakelsen av den underliggende AFS-konvensjonen og er positive til et forbud mot påføring og bruk av organiske tinnforbindelser på skip. Forordningen har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. .

Vedlegg XIV Konkurranseregler

302 L 0077 Kommisjonsdirektiv 2002/77/EF av 16. september 2002 om konkurranse i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter direktiv 90/388/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 7 s. 137) om konkurranse i markedet for teletjenester. Direktivet regulerer adgangen til å etablere og tilby tjenester på området for elektronisk kommunikasjon. Direktivet legger opp til at medlemslandene ikke skal gi særretter/eneretter for etablering av og tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester (med unntak for begrensede ressurser). Direktivet fastslår videre at medlemslandene skal sikre at vertikalt integrerte selskaper med sterk markedsstilling ikke diskriminerer andre tilbydere. Direktivet legger videre opp til at selskap som tilbyr offentlig kommunikasjonsnett ikke samtidig kan tilby kabel-TV-nett i ett og samme selskapet – mao. at drift av kabel-TV-nett må skilles ut som en egen juridisk enhet dersom: selskapet er kontrollert av et medlemsland og har særretter; og selskapet er dominerende i en vesentlig del av markedet for tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og/eller offentlig taletelefoni; og selskapet driver et kabel-TV-nett i samme geografiske område som ble etablert i en situasjon med særretter/eneretter.

Direktivet inneholder ellers bestemmelser om opprettelse av en evt. ordning for fordeling av nettokostnadene ved å tilby universelle tjenester, krav om at det ikke skal diskrimineres mellom tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett når det gjelder rett til ekspropriering for å etablere slike nett (framføringsrett), oppheving av eventuelle forbud og restriksjoner forbundet med romsegment til autoriserte satellitt-tilbydere og krav om en uavhengig nasjonal regulatorisk myndighet.

Merknader

Direktivet konsoliderer gjeldende lovgivning og er i hovedsak i samsvar med norske interesser på området. Det er tatt høyde for endringsbehovene som følge av direktivet i Ot. prp. nr 58 (2002-2003) om lov om elektronisk kommunikasjon, vedtatt 11. juni 2003. Direktivet vil ikke ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XX – Miljø

302 L 0049 Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og håndtering av miljøstøy

Sammendrag av innholdet

Direktivet har som formål å fastlegge en felles EU-ramme for vurdering og styring av støyeksponering fra utendørskilder ("eksterne kilder"). Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane, sivile flyplasser og industri. Støyen vurderes i forhold til boligområder, skoler, sykehus og stille områder i byområder. Stille områder utenfor byområder skal tas opp til vurdering senere. Direktivet fastsetter ingen felles støymål som skal oppnås nå, men innebærer en harmonisering av måleenheter og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i strategiske støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder. Støyopplysningene skal stilles til rådighet for offentligheten og skal danne grunnlaget for fastsettelse av eventuelle senere EU-mål og –tiltak for å redusere støyen og støyplagen. Direktivet fastsetter videre at Kommisjonen innen 4 år (18. juli 2006) skal ha lagt fram forslag til forordning med sikte på å redusere støyutslippene fra de viktigste støykildene. Det nevnes spesielt støy fra veier og kjøretøy, tog og skinner, luftfarttøy, utendørsutstyr, industriutstyr og mobile maskiner. Innen 18. juli 2009 skal Kommisjonen ha lagt fram en rapport om gjennomføringen av direktivet, med vurderinger av behovet for ytterligere felles forordninger på støyfeltet.

Merknader

Direktivet setter krav til de nasjonale metodene for støymåling og støyberegning og til måleenhetene som skal benyttes. Dette vil være forholdsvis enkelt å etterkomme for Norges del. Mye av informasjonsbehovet vil være sammenfallende med oppfølgingen av det nasjonale resultatmålet for støy. Gjennomføring av direktivet vil innebære behov for mindre endringer av forskrift om grenseverdier for støy. Direktivet vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning utover noe økte ressurser til å oppfylle kravene om kartlegging, informasjon og rapportering.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens endelige direktivforslag (KOM 2000/468) ble sendt på bred høring til berørte instanser, industrien og andre interessegrupper. De fleste høringsinstansene var positive til direktivforslaget.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø der, Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosialdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings-og handelsdepartementet er representert, i 2000, 2001 og 2002, både skriftlig og muntlig. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel .

Vedlegg XXI Statistikk

303 R 0068 Kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2003 av 16. januar 2003 om bruken av informasjon fra andre kilder enn statistiske undersøkelser og fristene for oversendelse av resultater fra undersøkelsen av strukturen til driftsenheter i jordbruket i 2003

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder for det første en oversikt over kilder i enkelte land som blir tillatt brukt som datakilde i forbindelse med strukturundersøkelsen i 2003. For det andre gir den en oversikt over når data skal innhentes og når data skal være levert for ulike land i EU .

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Gjennomføring av forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel. Statistisk sentralbyrå har meldt to datakilder som ønskes brukt i forbindelse med undersøkelsen i 2003 (søknad om produksjonsstøtte og husdyrregisteret - storfe). Videre er det meldt at undersøkelsesperioden vil være juni 2003 med dataleveranse innen utgangen av 2004.

Vedlegg XXII Selskapsrett

301 H 0453 Kommisjonsrekommandasjon 2001/453/EF av 30. mai 2001 om anerkjennelse, vurdering og framlegging av miljøspørsmål i selskapers årsregnskap og årsberetninger

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en rekommandasjon, og er derfor ikke rettslig bindende.

Rekommandasjonen gir retningslinjer som tar sikte på å øke sammenlignbarheten og kvaliteten av miljøinformasjon som skal gis i årsregnskaper innen EØS. Videre klargjøres eksisterende direktivforpliktelser om miljøinformasjon i årsregnskaper.

Merknader

Norsk lovgivning (regnskapsloven) om miljøinformasjon i årsregnskapet oppfyller i all hovedsak de retningslinjer det gis uttrykk for i rekommandasjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Protokoll 30 om særlige bestemmelser om organiseringen av samarbeidet innen statistikk

302 D 2367 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 2367/2002/EF av 16. desember 2002 om Fellesskapets statistikkprogram 2003-2007

Sammendrag av innholdet

Beslutningen legger grunnlaget for videreføring av det europeiske statistikkprogrammet for perioden 2003-2007. Beslutningen fokuserer på de viktigste behovene EU har for statistikk, særlig knyttet til Den økonomiske og monetære union, utvidelsen av EU samt konkurranseevne, bærekraftig utvikling og den sosiale agenda. Planene for utviklingen av statistikksystemet drøftes i forhold til disse overordnede prioriteringene og i forhold til ulike politikkområder som fri bevegelse av varer og tjenester, personer og kapital, økonomisk og monetær politikk, transport, landbruk og miljø.

Merknader

Norge har gjennom EØS-avtalen vært godt integrert i det europeiske statistikksystemet (artikkel 76, protokoll 30 og vedlegg XXI). Beslutning om nytt statistikkprogram er viktig fordi denne gir rammer og prioriteringer også for statistikkprogrammet som omfatter EFTA/EØS-landene gjennom referansen til programmet i protokoll 30 og de praktiske administrative og økonomiske ordninger som er utformet for å knytte EFTA/EØS-landene til statistikksamarbeidet.

I og med at beslutningen for det nye fem-årsprogrammet også inneholder en finansiell ramme (192,5 million Euro for årene 2003-2007) vil behandlingen kreve justeringer av protokoll 30 og Stortingets samtykke.

Forordningen vil ikke ha administrative konsekvenser utover de tilpasninger som må gjøres i protokoll 30.

Beslutningen om en finansiell ramme på 192,5 millioner Euro for statistikkprogrammet i femårs-perioden kan bety noe økt bidrag fra Norge (rundt 4,5 mill. kr. årlig mot nå ca. 3,7 mill.kr. til den operasjonelle delen av statistikkprogrammet), og dette må avklares nærmere i forbindelse med drøftingen av revidert protokoll 30. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt aktivt i drøftingen av forslaget og finner beslutningen relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

EØS-komitébeslutning om endring av EØS-komiteens beslutning nr. 47/2000 om endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter (opprettelse av en finansieringsordning under EØS-avtalen)

Sammendrag av innholdet

St. prp. nr. 6 (2000-2001) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 47/2000 av 22. mai 2000 om endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire frihetene omhandlet opprettelsen av en finansieringsordning under EØS-avtalen.

I et vedlegg til proposisjonen er det listet opp regler for gjennomføring av ordningen. I dette vedlegget er det en " Kort beskrivelse av saksgangen". I pkt. 2 i denne beskrivelsen heter det: " Mottakerstaten framlegger prosjektutkastet for Kommisjonen og komiteen i forhåndskonsultasjon for å vurdere om prosjektideen er forsvarlig." Denne bestemmelsen ble tatt inn for å redusere risikoen for at det skulle utarbeides fullstendig prosjektbeskrivelse for prosjektet som kan få avslag.

EFTA/EØS-landene har ingen egeninteresse av at denne prosedyren blir gjennomført. Prosedyren er utelukkende til fordel for mottakerstaten. To av mottakerlandene har stilt seg i en posisjon der det ikke er tid til en slik prosedyre, og en må gå rett på prosjektutarbeidelse og søknadsbehandling. En slik framgangsmåte forutsetter endringer i beskrivelsen av gjennomføringen. Endringer i omforente gjennomføringsregler må gjøres av EØS-komiteen.

Tilsagnsperioden for tilskudd under finansieringsordningen er 31.12. 2003. Det anses ikke aktuelt å forlenge denne fristen.

Merknader

Den foreslåtte endringen har ingen økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til beslutning i EØS-komiteen har vært behandlet i Finansdepartementet, som finner det relevant og akseptabelt.

303 D 1230 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1230/2003 av 26. juni 2003 om vedtaking av eit fleirårig handlingsprogram på energiområdet: «Intelligent energi for Europa» (2003-2006)

Sammendrag av innholdet

"Intelligent energi for Europa" erstatter det nåværende rammeprogrammet for energi som har virket i perioden 1998-2002. Av de seks eksisterende delprogrammer i rammeprogrammet for energi videreføres SAVE (energieffektivisering) og ALTENER (fornybar energi)). I tillegg vil "Intelligent energi for Europa" ha to nye delprogrammer, COOPENER og STEER. Målet for COOPENER er å fremme energieffektivitet og fornybar energi i forhold til tredjeland. STEER tar for seg energibruk i transport. "Intelligent energi for Europa" skal støtte lokale, regionale, og nasjonale initiativ innen ovennevnte satsingsområder.

Merknader

"Intelligent energi for Europa" skal støtte en bærekraftig utvikling på energiområdet. Norge har så langt deltatt i SAVE, ALTENER og i det utgående delprogrammet ETAP (analyser). I det nye programmet vil det ikke bli mulig å delta bare i enkelte delprogrammer. Norge har sammen med de øvrige EFTA/EØS-landene klart signalisert at vi ønsker å delta i programmet og at vi vil øke antall nasjonale eksperter i DG Tren med én, slik at EFTA/EØS-landene til sammen har tre eksperter på energiområdet.

EØS-komiteens beslutning vil forplikte Norge til å delta i finansieringen av programmet. Deltakelse i programmet gir norske aktører, særlig innen forskning, en mulighet til å søke EU om støtte til forskningsprosjekter, seminarer og andre tiltak som ligger innenfor rammen av programmet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Finansdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel