EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 3. desember 2004

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 3. desember 2004

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel III Plantesanitære forhold

32004 D 0371 Kommisjonsvedtak 2004/371/EF av 20. april 2004 om betingelser for handel med frøblandinger beregnet til bruk som fôrplanter

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for rettsakten er rådsdirektiv 66/401/EØF om handel med frø av fôrplanter hvor det blant annet gis en del generelle bestemmelser om handel med frøblandinger av artene under direktivet. Kommisjonsvedtaket fastsetter nå mer konkrete betingelser knyttet til produksjon, merking og kontroll av slike frøblandinger.

Rettsakten setter bl.a. krav til det tekniske utstyret, prosedyrer og ansvarlig person hos produsenten av blandinger. Videre pålegges det opplysningsplikt ovenfor kontrollmyndigheten om blandingsforhold, merking m.v. Det gis samtidig retningslinjer til kontrollmyndigheten om kontrollen, særlig når det gjelder enkeltkomponentenes identitet og vekt i blandingen.

Direktiv 66/401/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0055 Kommisjonsdirektiv 2004/55/EF av 20. april 2004 om endring av rådsdirektiv 66/401/EØF om handel med frø av fôrvekster

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter to endringer i rådsdirektiv 66/401/EØF om handel med frø av fôrvekster:

  1. Listen over arter som har vært omfattet av direktivet har hittil inneholdt også hybriden/krysningen mellom engsvingel (Festuca pratensis Hudson) og italiensk raigras (Lolium multiflorum Lam.). Artslisten utvides nå til å gjelde for alle krysninger mellom svingel- (Festuca spp.) og raigrasarter (Lolium spp.)
  2. For arten bønnevikke (Vicia faba L.) er kravet til minste spireevne redusert fra 85 til 80%. Årsaken er vanskeligheter med å produsere frø som tilfredsstiller opprinnelig spirekrav.

Begge endringsbestemmelsene trådte i kraft 30. september 2004.

Direktiv 66/401/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32004 D 0090 Kommisjonsvedtak 2004/90/EF av 23. desember 2003 om tekniske forskrifter for gjennomføring av artikkel 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/102/EF om beskyttelse av fot­gjengere og andre myke trafi­kan­ter forut for og ved kollisjon med motor­vogn og om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket gjelder gjennomføringen av direktiv 2003/102/EF om beskyttelse av fotgjengere og andre myke trafikanter forut for og ved kollisjon med motorvogn (jf. omtale nedenfor). Direktivet påpeker nødvendigheten av å redusere det store antallet skadde og drepte myke trafikanter i Europa. For fremtiden planlegges krav til både aktive (ulykkeshindrende) og passive (skadereduserende) sikkerhetstiltak på motorvogner vis-à-vis myke trafikanter. Direktivet, som setter krav til passiv sikkerhet, er et første skritt på veien.

Direktivet omfatter M1-biler (personbil) med totalvekt under 2 500 kg og N1-biler (varebil) som er av­ledet av M1-biler og som har en totalvekt under 2 500 kg.

Direktiv 2003/102/EF angir grunnkrav i form av tester som skal utføres på bilene og grenseverdier knyttet til disse. Kommisjonsvedtaket spesi­fi­serer i detalj hvordan disse testene skal utføres.

Merknader

Tekniske krav til kollisjonsegenskaper for motorvogner finnes i forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kap. 48. Det må lages en henvisning til kommisjonsvedtaket i forannevnte forskrift når vedtaket er tatt inn i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert . Utvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 L 0102 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/102/EF av 17. november 2003 om beskyttelse av fotgjengere og andre myke trafikanter forut for og ved kollisjon med motorvogn og om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for direktivet er nødvendigheten av å redusere det store antallet skadede og drepte myke trafikanter i Europa. Årlig drepes 8 000 og skades 32000 000 fotgjengere og syklister i trafikken i EU. De fleste av disse ulykkene skjer i byområder ved relativt lave hastig­heter. Ved hastigheter under rundt 40 km/h er det mulig å redusere skadeomfanget vesentlig ved en gunstig utforming av bilenes front.

For fremtiden planlegges krav til både aktive (ulykkeshindrende) og passive (skadereduserende) sikkerhetstiltak på motorvogner vis-à-vis myke trafikanter. Direktiv 2003/102/EF, som setter krav til passiv sikkerhet, er et første skritt på veien.

Direktivet omfatter M1-biler med totalvekt under 2 500 kg og N1-biler som er av­ledet av M1-biler og som har en totalvekt under 2 500 kg. Prøvene som skal gjennom­føres, er:

  1. Legg-attrapp eller lår-attrapp mot fremre støtfanger,
  2. lår-attrapp mot panserforkant,
  3. barnehode-/lite voksenhode-attrapp mot panseroverside,
  4. voksenhode-attrapp mot panseroverside,
  5. voksenhode-attrapp mot frontrute.

I henhold til direktivets artikkel 2 kan medlemslandene i EU fra 1. januar 2004 ikke nekte typegodkjenning, registrering, salg eller ibruktaking av biler som oppfyller kravene i direktivet. Direktivet innføres i to trinn hva gjelder tekniske krav, slik at det i tillegg blir fire ikraft­tredelses­datoer for medlemsstatene i EU:

  1. Fra 1. oktober 2005 skal det ikke utstedes typegodkjenning for biler som ikke oppfyller kravene i første trinn,
  2. fra 1. september 2010 skal det ikke utstedes typegodkjenning for biler som ikke oppfyller kravene i annet trinn,
  3. fra 31. desember 2012 skal det ikke registreres, selges eller tas i bruk biler som ikke oppfyller kravene i første trinn,
  4. fra 1. september 2015 skal det ikke registreres, selges eller tas i bruk biler som ikke oppfyller kravene i annet trinn.

Merknader

Tekniske krav til kollisjonsegenskaper for motorvogner finnes i forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kapit­tel 48. Kravene der, som er hentet fra gjeldende EU-direktiver på området, gjelder dog bare sikkerhet for bilens fører og passasjerer ved kollisjon.Direktivet vil kreve forskriftsendring. Det er i norsk interesse at det gjøres trafikksikkerhetsforbedringer på området. Direktivet omfatter bare eventuelle norske elbil­fabrikanter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert . Utvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

32004 D 0429 Kommisjonsvedtak 2004/429/EF av 29. april 2004 om endring av kommisjonsvedtak 97/830/EF, 2000/49/EF, 2002/79/EF og 2002/80/EF hva angår importsteder

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 97/830/EF pålegger spesielle betingelser ved import av pistasienøtter eller produkter avledet av pistasienøtter fra Iran.

Kommisjonsvedtak 2000/49/EF pålegger spesielle betingelser ved import av peanøtter eller produkter avledet av dette fra Egypt.

Kommisjonsvedtak 2002/79/EF pålegger spesielle betingelser ved import av peanøtter eller produkter avledet av peanøtter fra Kina.

Kommisjonsvedtak 2002/80/EF pålegger spesielle betingelser ved import av fiken, hasselnøtter, pistasienøtter eller produkter avledet av disse fra Tyrkia

For å beskytte folkehelsen skal import av slike næringsmidler bare skje over godkjente importsteder i EU, som angitt i vedlegg II til de nevnte kommisjonsvedtakene.

Kommisjonsvedtak 2004/429/EF legger til importstedene i vedlegg II for Den tsjekkiske republikk, Estonia, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia. Det endrer også de godkjente importstedene i vedlegg II for Tyskland, Storbritannia, Luxembourg og Sverige.

Merknader

Det er ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0077 Kommisjonsdirektiv 2004/77/EF av 29. april 2004 om endring av direktiv 94/54/EF med hensyn til merking av visse næringsmidler som inneholder glycyrrhizinsyre og dens ammoniumsalt

Sammendrag av innholdet

Endringen tilføyer et krav om spesielle merkekrav for sukkervarer og drikkevarer som inneholder visse nivåer av glycyrrhizinsyre og salter av dette. Dette gjøres av hensyn til personer med høyt blodtrykk som bør ha et begrenset inntak av glycyrrhizinsyre.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift av 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0608 Kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004 av 31. mars 2004 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er tilsatt fytosteroler, fytosterolestere, fytostanoler og/eller fytostanolestere

Sammendrag av innholdet

Forordningen setter krav til merking av alle produkter som er tilsatt fytosteroler, fytostanoler og deres estere.

EUs vitenskapskomité har konkludert med at et inntak opptil 3 g fytosteroler/stanoler per dag er trygt, men at denne mengden ikke bør overskrides ved inntak fra flere matvarer.

Forordningen er ment å sikre at forbrukerne kan innta en effektiv dose fytosteroler/stanoler uten å overskride et inntak på 3 g per dag, og at produktet når målgruppen (folk med høyt kolesterolnivå).

Forordningen innebærer at produkter tilsatt fytosteroler/stanoler skal betegnes plantesteroler/plantesterolester/plantestanoler/plantesterolester. Merkingen skal videre inneholde setningen ”tilsatt plantesteroler/plantestanoler” ved varebetegnelsen. Mengden fytosteroler/fytostanoler skal angis i ingredienslisten. Det skal i merkingen opplyses om at produktet er ment for folk som ønsker å redusere kolesterolnivået, og at et inntak av plantesteroler/stanoler på mer enn 3 g per dag bør unngås. Videre at pasienter som bruker kolesterolmedisiner, bare må bruke produktet i samråd med lege og at produktet kan være ernæringsmessig uheldig for gravide, ammende og barn under 5 år. Det skal i merkingen gis råd om at produktet bør brukes som en del av et balansert og variert kosthold, inkludert regelmessig inntak av frukt og grønnsaker for å opprettholde karotennivået. Porsjonsstørrelsen til den aktuelle matvaren skal angis, og det skal oppgis hvor stor mengde plantesteroler/stanoler en porsjon inneholder.

Merknader

Det er foreløpig ikke godkjent noen produkter tilsatt fytosteroler/stanoler i henhold til det nasjonale godkjenningskravet til nye næringsmidler. En søknad om tilsetting av fytosteroler er imidlertid under behandling i henhold til generell forskrift, og merkekravene i forordningen vil være relevante dersom saksbehandlingen resulterer i en godkjenning.

Generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XV Farlige stoffer

32003 L 0082 Kommisjonsdirektiv 2003/82/EF av 11.desember 2003 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med hensyn til standardsetninger for særlige risikoer og sikkerhetsregler for plantefarmasøytiske produkter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/82/EF omhandler standard risiko- og sikkerhetssetninger for plantevernmidler, og utgjør vedlegg IV og V til direktiv 91/414/EØF. Disse bestemmelsene kommer i tillegg til generelle prinsipper om klassifisering og merking som er nedfelt i direktiv 1999/45/EF og som skal brukes i henhold til kriterier som er angitt i direktiv 67/548/EF. Kriteriene i 67/548/EF er basert på iboende egenskaper og gir ikke alltid en tilstrekkelig beskrivelse av de spesielle risiki som kan oppså som følge av bruk av plantevernmidler. Bestemmelsene i 2003/82/EF gjelder også for mikrobiologiske plantevernmidler.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

I Norge brukes også egne risiko- og sikkerhetssetninger samt forsiktighetsregler for plantevernmidler i tillegg til de setningene som kreves i direktiv 1999/45/EF. De norske setningene avviker noe fra setningene som angis i 2003/82/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

32003 L 0112 Kommisjonsdirektiv 2003/112/EF av 1. desember 2003 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av parakvat som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/112/EF inkluderer ett eksisterende virksomt stoff (parakvat) i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Følgende bruk av parakvat må ikke godkjennes: Ryggsprøyte eller håndholdt utstyr til bruk i private hager, verken av amatører eller profesjonelle plantevernmiddelbrukere, spredning fra luftfartøy eller ultra lavvolum påføring.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder parakvat for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til:

  • Brukereksponering, spesielt ved bruk av ryggsprøyte eller håndholdt utstyr.
  • Fugler som har rede på bakken. Hvis bruksmåten kan gi potensiell eksponering av egg, skal en risikovurdering utføres og risikoreduserende tiltak iverksettes ved behov.
  • Akvatiske organismer. Godkjenningsbetingelsene skal inkludere risikoreduserende tiltak ved behov.
  • Harer. Hvis bruksmåten kan gi potensiell eksponering av harer, skal en risikovurdering utføres og risikoreduserende tiltak iverksettes ved behov.

Merknader

Status for parakvat (bruk som plantevernmiddel) i Norge: Ikke godkjent.

Det har svært vært mye diskusjoner rundt dette stoffet. Sverige har besluttet å saksøke EU-kommisjonen.

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

32003 L 0119 Kommisjonsdirektiv 2003/119/EF av 5. desember 2003 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av mesosulfuron, propoksykarbason og zoksamid som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/119/EF inkluderer tre EU-nye virksomme stoffer i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til:

Mesosulfuron: Beskyttelse av vannlevende planter. Potensial for grunnvannsforurensning av mesosulfuron og dets metabolitter ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Godkjenningsbetingelsene skal inkludere risikoreduserende tiltak ved behov.

Propoksykarbason: Potensial for grunnvannsforurensning av proposykarbason og dets metabolitter ved bruk i regioner med sårbar jord og/eller klimatiske forhold, samt beskyttelse av akvatiske økosystemer, spesielt akvatiske planter. Godkjenningsbetingelsene skal inkludere risikoreduserende tiltak ved behov.

Merknader

Status for stoffene (bruk som plantevernmiddel) i Norge:

Mesosulfuron: Ikke på markedet i Norge, men innmeldt til prøving i 2001.

Proposykarbason: Avslått i 2001, grunnet lang halveringstid i jord, lav mineralisering og høy mobilitet. I tillegg var ikke anaerob nedbrytning i jord eller nedbrytning ved lav temperatur dokumentert. Stoffets egenskaper medfører risiko for grunnvannsforurensning, til tross for at midlet benyttes i lave doser

Zoksamid: Godkjent. Nytt i 2004.

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

32004 L 0073 Kommisjonsdirektiv 2004/73/EF av 29. april 2004 om 29. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om regler for klassifisering og merking av farlige kjemiske stoffer

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 67/548/EØF gir regler om klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffer. Kommisjonsdirektiv 2004/73/EF er 29. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF. Gjennom denne tekniske tilpasningen til regelverket for klassifisering og merking av farlige kjemiske stoffer har EU vedtatt ny klassifisering for omlag 900 kjemiske stoffer. Klassifiseringen innebærer vurdering av kjemikaliers helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper, og deretter plassering av disse i fareklasser. De nye klassifiseringene av de 900 stoffene skal være tatt inn i regelverket senest 31. oktober 2005. Halvparten av stoffene har ikke vært klassifisert av myndighetene før. I tillegg er ni testmetoder vedtatt. Noen av testene medfører redusert behov for bruk av forsøksdyr. Klassifiseringen har også betydning for kravene gitt i annet regelverk, f.eks. omsetningsrestriksjoner, avfallshåndtering, barnesikret emballasje og krav om utarbeidelse av datablad.

Merknader

Fire berørte stoffer er av spesiell interesse og viktighet for Norge:

  1. Triklosan: Norge har lenge vært opptatt av bakteriedrepende stoffer, som f.eks. triklosan. Norge fremmet forslag om en meget streng miljøklassifisering i tillegg til helseklassifisering som ble vedtatt av EU. Klassifiseringen innebærer bl.a. at det er tatt høyde for at triklosan er svært giftig for vannlevende organismer.
  2. Kadmiumsulfid og benzo[a]pyren: EU har tidligere vurdert stoffene til å ha en mindre alvorlig kreftframkallende effekt enn det Norge har gjort. EU har nå akseptert den norske dokumentasjonen som viser at kadmiumsulfid skal klassifiseres som kreftframkallende kategori 2. Benzo[a]pyren skal klassifiseres som kreftframkallende stoff fra konsentrasjoner helt ned til 0,01 prosent. Stoffene er to av Norges gjenværende 12 unntaksstoffer i henhold til EØS-avtalen.
  3. Benzylbutylftalat (BBP): EU godtok Norges forslag om en meget streng helse- og miljøklassifisering. Ftalaten skal klassifiseres som reproduksjonsskadelig og miljøskadelig.

Fastsettelsen av direktivet betyr en oppdatering og forbedring av EUs regelverk på området. For Norge og våre unntaksstoffer i hht. EØS-avtalen har vedtaket av dette direktivet medført løsning for to problemstoffer, noe som er svært positivt.

Implementeringen av direktivet vil medføre behov for endringer i forskrift om klassifiering, merking m.v. av farlige kjemikalier av 16. juli 2002.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabelt.

32003 R 2032 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2032/2003 av 4. november 2003 om andre fase av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocider og biocidprodukter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2032/2003 er knyttet til EU-direktiv om markedsadgang for biocidholdige produkter og deres aktive stoffer, direktiv 98/8/EF (biociddirektivet). Biociddirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 32/2003 av 14. mars 2003.

Det vedtatte biociddirektivet regulerer markedsadgang for biocidholdige produkter og deres aktive stoffer. Direktivet krever at kun produkter som inneholder aktive stoffer som er oppført på direktivets vedlegg, kan godkjennes for markedsføring. Aktive stoffer som fantes på markedet i biocidprodukter før 14. mai 2000 (eksisterende aktive stoffer), skal derfor i prioritert rekkefølge vurderes for eventuell oppføring på direktivets vedlegg over stoffer som kan benyttes i biocidprodukter. Utfyllende regler for gjennomføring av slik vurdering vedtas gjennom kommisjonsforordninger.

Forordning (EF) nr. 1896/2000 og 1687/2002 som også ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 32/2003, gir regler for gjennomføring av første fase av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocider og biocidprodukter når det gjelder frister for identifikasjon og notifikasjon av eksisterende aktive stoffer . Kommisjonsforordning (EF) nr. 2032/2003 gir detaljerte regler for gjennomføring av andre fase av vurderingsprogrammet når det gjelder dokumentasjonskrav, evaluering, samarbeid, frister før søknader og oversending av data, samt oversikt over hvilke land som er rapportør for de ulike aktive stoffer.

Merknader

Norsk biocidforskrift som gjennomfører direktiv 98/8/EF (biociddirektivet) og de utfyllende forordningene 1896/2000 og 1687/2002 ble fastsatt 18. desember 2003 med ikrafttredelse 1. januar 2004. For å kunne gjennomføre biociddirektivet i sin helhet er det nødvendig at også kommisjonsforordning 2032/2003 gjennomføres i Norge. Derved vil alle vedtatte regler om biocider og biocidprodukter bli gjennomført i norsk rett. Forslaget til forordning 2032/2003 ble sendt på høring sommeren 2003. Det fremkom den gang ingen vesentlige innvendinger til forordningen som sådan.

Implementeringen av biociddirektivet berører ansvarsområder under MD, HD, AAD, FID og LD og forutsetter derfor et tett samarbeid mellom disse myndighetene. Statens forurensningstilsyn har, i samarbeid med de øvrig berørte myndigheter, gjennomført en kartlegging av berørt norsk regelverk, og utarbeidet forslag til hvordan direktivet skulle gjennomføres og samarbeidet mellom berørte etater sikres. Gjennomføringen av kommisjonsforordning 2032/2003 vil ikke medføre vesentlige administrative eller budsjettmessige konsekvenser for forvaltningen ut over det som følger av biociddirektivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Kapittel XVII Miljøvern

32003 L 0017 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/17/EF av 3. mars 2003 om endring av direktiv 98/70/EF om kvalitet på bensin og autodiesel

Sammendrag av innholdet

I direktiv 98/70/EF, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 90/2001 av 13. juli 2001, var det forespeilet en endring og komplettering av svovelkravene fra år 2005. Dette fremkommer nå gjennom direktiv 2003/17/EF. Formålet med direktivet er å ytterligere redusere luftforurensningen fra kjøretøy ved å komplettere miljøkravene til bensin og autodiesel i forhold til artikkel 9 i direktiv 98/70/EF om kvalitet på bensin og diesel, der det er fastsatt spesifikke krav til kvalitet, inklusive svovelinnhold, i bensin og autodiesel. Det er også satt krav til kontroll og rapportering.

Direktiv 2003/17/EF innebærer blant annet at det fra 1. januar 2005 skal være tilgjengelig bensin og diesel med maksimum 10 ppm (parts per million) svovel. Kravet om tilgjengeligheten av svovelfritt drivstoff innebærer at den skal være basert på prinsippet om en balansert, geografisk fordeling, og mengden svovelfritt drivstoff må stå i forhold til mengden nye kjøretøy. Fra 1. januar 2009 skal det kun selges bensin og diesel med maksimalt 10 ppm svovel. Medlemslandene kan fastsette strengere drivstoffspesifikasjoner enn de kravene som stilles i direktivet for deler av kjøretøyparken ut fra hensynet til ivaretakelse av befolkningens helse i byområder eller miljøforhold i spesifikke økologiske eller miljøfølsomme områder. Senest den 31. desember 2005 skal Kommisjonen foreta en revisjon av drivstoffspesifikasjonene (i vedlegg II og IV) og vurdere eventuelle endringer av sluttdato for full innfasning av svovelfritt drivstoff ut fra bl.a. hensynet til klimagassutslipp og krav til lokal luftkvalitet (inkl. PAH). Kommisjonen skal i sin revisjon i 2005 vurdere og fastsette nye kvalitetskrav til drivstoff for bruk i mobile ikke-veigående maskiner/utstyr. Forhold knyttet til utslipp fra denne sektoren og hensynet til miljø- og helseforhold, distribusjon og nytte/kostnadsforhold ved innføring av eventuelle strengere svovelkrav skal inngå i disse vurderingene. Dato for innføring av nye kvalitetskrav skal ses i sammenheng med bestemmelsene for drivstoff til bruk for kjøretøy, som foreløpig er satt til 1. januar 2009. Videre gjøres det endringer og suppleringer av drivstoffdefinisjonene, spesielt CN-kodene (kategorisering med hensyn til kvalitet) for bensin og gassoljer (diesel) til bruk for mobile ikke-veigående maskiner/utstyr. Det stilles også krav til at formatet for den årlige innrapportering av nasjonale data for drivstoffkvalitetene skal være i overensstemmelse med de relevante europeiske standardene. Rapporteringen skal inneholde bl.a. data om omsatt svovelfritt drivstoff og tilgjengeligheten basert på prinsippet om en balansert geografisk fordeling.

Merknader

Direktiv 98/70/EF er gjennomført i Norge ved i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter. Gjennomføring av det nye direktivet (2003/17/EF) vil måtte skje ved revisjon av nevnte gjeldende forskrift.

Norske interesser i forhold til direktivet er særlig knyttet til miljøeffekter som følge av reduserte utslipp, merkostnader for raffineriene ved overholdelse av de nye kravene og bilbransjens og transportørenes behov for nye drivstoff for fullt ut å kunne utnytte muligheten for miljøgevinst med ny motorteknologi.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget var på offentlig høring i perioden 21. desember 2001 til 20. februar 2002. Det er i alt kommet inn 15 høringsuttalelser, hvorav syv hadde kommentarer. Høringsinstansene som har uttalt seg, er i utgangspunktet positive til EUs forslag til endring av direktiv 98/70/EF om bl.a. introduksjon av ”svovelfritt” drivstoff fra 1. januar 2005.

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg IV Energi

32001 R 2422 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2422/2001 av 6. november 2001 om eit fellesskapsprogram for energieffektivitetsmerking av kontorutstyr

Sammendrag av innholdet

”Energy Star” er en merkeordning som tilbys produsenter av energieffektivt elektrisk kontorutstyr som PC-monitorer, kopimaskiner, skrivere etc. Energy Star er en frivillig avtale med næringslivet som ikke forutsetter noen forhåndsgodkjenning av produkter fra myndighetene. Formålet med merkeordningen er at produsentene ved å ta merket i bruk viser forbrukerne at produktet tilfredsstiller gitte energieffektivitetskrav og dermed er miljøvennlig. Merket ble patentert og tatt i bruk i USA i 1993. EU undertegnet 19. desember 2000 en avtale med USA om å ta merket i bruk i EU. I henhold til avtalen vil EU være en jevnbyrdig partner med USA og styre utviklingen av bruken av Energy Star. I tillegg til avtalen mellom EU og USA har EU vedtatt forordningen for bruken av merket internt i EU.

I EU skal hvert medlemsland utpeke et nasjonalt organ bestående av eksperter som skal bistå Kommisjonen i arbeidet med å revurdere og utvikle avtalen. Representanter fra disse nasjonale organene skal sammen danne European Union Energy Star Board (EUESB). EUESB er det utøvende organ i den daglige driften av programmet og ledes av en representant fra Kommisjonen.

De viktigste punktene i forordningen er:

Etablering av Kommisjonen som styringsenhet.

Etablering av effektive virkemidler som skal lære opp forbrukerne om Energy Star og stimulere til etterspørsel etter energieffektive produkter.

Effektiv beskyttelse av logoen, samt håndhevelse av kravene Energy Star medfører for industrien.

Revisjon av tekniske spesifikasjoner, samt innlemmelse av nye produktgrupper i avtalen.

Merknader

Kommisjonen har ønsket at EØS/EFTA-landene inngår en separat avtale med USA om retten til å benytte Energy Star-logoen, og at man deretter innlemmer forordning (EF) nr. 2422/2001 i EØS-avtalen. Løsningen innebærer at EØS/EFTA-landene deltar direkte i EUESB samtidig som Kommisjonen utpekes til å ivareta EØS/EFTA-landenes interesser overfor USA på lik linje med EU-landene. Ved en slik fremgangsmåte minimeres de administrative kostnadene ved EØS/EFTA-landenes deltakelse i Energy Star-programmet.

I EFTA-pilaren skal EØS/EFTA-landene selv håndheve bruken av merket. Utover ren implementeringskontroll, vil EFTAs overvåkningsorgan, ESA, ikke inneha oppgaver i henhold til forordningen.

Avtale med USa om retten til å benytte merket ble formalisert ved brevveksling mellom USA og EØS/EFTA-landene av 31. august 2004 og 21. oktober 2004.

Rettsakten vil medføre behov for å behandle klager på feil bruk av Energy Star-logoen. Dette vil være lite ressurskrevende, Det vil i tillegg være nødvendig å lage informasjonsmateriell. Disse oppgavene forutsettes dekket innenfor eksisterende budsjetter.

Sakkyndige instansers merknader

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge er positiv til merkeordningen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg VI Trygd

32004 D 0324 Den administrative kommisjons beslutning nr. 192 av 29. oktober 2003 om endring av beslutning nr. 118 om gjennomføringen av artikkel 50 nr. 1 bokstav b) i rådsforordning (EØF) nr. 574/72

Sammendrag av innholdet

Beslutningen endrer blankettene E 503 – 505 som benyttes ved utveksling av oppgaver over trygdeforhold (pensjonsopptjening) ett år i forveien, dvs. ett år før oppnådd pensjonsalder. Endringen er initiert av Den tekniske komité for å lette informasjonsutvekslingen og databehandlingen. Beslutningen erstatter beslutning nr. 118 av 20. april 1983.

Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere skal i henhold til sitt mandat, jf forordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a), behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med denne forordning. Dette omfatter i henhold til gjennomføringsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 å utarbeide de blanketter som er nødvendige for anvendelsen av forordningen.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. De aktuelle tilpasninger for EØS-land er allerede innarbeidet i de felles blanketter. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Gode, klare og greie blanketter er nødvendige for å sikre at den enkelte mottar rett ytelse til rett tid. Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0325 Den administrative kommisjons beslutning nr. 193 av 29. oktober 2003 om behandlingen av pensjonskrav

Sammendrag av innholdet

Beslutningen fastsetter nærmere administrative retningslinjer for utveksling av data og behandling av pensjonssøknader. Hensikten er å effektivisere arbeidet med pensjonssaker og redusere samlet saksbehandlingstid. Av hensyn til den enkelte bruker skal enhver sak behandles uten ugrunnet opphold. Ved krav om pensjon skal det tas hensyn til opptjente rettigheter i alle berørte medlemsstater. Krav fremmes på søknadsskjema som angitt i reglene som gjelder for den behandlende institusjon, og denne institusjon skal straks sørge for å underrette alle de øvrige berørte institusjoner ved anvendelse av blanketten i 200-serien, med sikte på at behandlingen kan skje samtidig og uten tidsspille.

Medlemsstatene skal i henhold til beslutningen enten i sine nasjonale kravblanketter eller som vedlegg ta med et særlig punkt om perioder der søkeren har arbeidet og/eller bodd i en annen medlemsstat, samt nærmere opplysninger om den institusjon vedkommende var tilknyttet.

Dersom disse punkter ikke er utfylt skal institusjonen foreholde vedkommende viktigheten av at disse spørsmål blir besvart, hva enten dette skjer i bekreftende eller i benektende form.

Med sikte på å redusere behandlingstiden skal blankettene i 200-serien så vidt mulig utfylles automatisk ved bruk av ny teknologi, slik at personalet kan utføre arbeidet fra skjermen på egen arbeidsplass, og eventuelt senere overføres ved IT-baserte løsninger for utveksling av opplysninger mellom de berørte institusjoner.

Med henblikk på å fremme en samtidig saksbehandling av pensjonssøknader og fremskynde behandlingen av dem, skal den behandlende institusjon sørge for å utarbeide og fremsende kravblanketten (E 202, E 203 eller E 204) til de andre institusjonene så raskt som mulig, også i de tilfeller hvor ytelsen ikke er blitt endelig fastsatt i den behandlende institusjon/medlemsstat.

Merknader

Beslutningen er vedtatt av Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere 29. oktober 2003 i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og c). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0327 Den administrative kommisjons beslutning nr. 194 av 17. desember 2003 om ensartet anvendelse av artikkel 22 nr. 1 bokstav a) i) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Beslutningen presiserer tolkningen av artikkel 22 nr. 1 bokstav a) i) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med sikte på en ensartet anvendelse av bestemmelsene. Det presiseres at bestemmelsen, som følge av den prinsipielle enighet som ble oppnådd på Rådsmøtet 20. oktober 2003 i forbindelse med førstegangsbehandlingen av forslag til forskjellige endringer 2003 (KOM (2003) 378 endelig) vedrørende helsetjenester under midlertidig opphold i en annen medlemsstat, vil omfatte enhver medisinsk behandling som blir nødvendig under oppholdet. Distinksjonen mellom øyeblikkelig og nødvendig behandling under midlertidig opphold vil følgelig bli opphevet. Refusjonen for behandlingen vil i alle tilfeller bli oppgradert og sidestilt med den som tidligere var forbeholdt pensjonister, studenter og arbeidsledige. Vedkommende vil videre kunne henvende seg direkte til lege/tjenesteyter uten først å måtte kontakte trygdeinstitusjonen på oppholdsstedet dersom han/hun er i besittelse av nødvendig dokumentasjon (den relevante papirblankett eller, etter 1. juni 2004, Det europeiske helsetrygdkort). Formålet med endringen er at vedkommende skal kunne fortsette å oppholde seg utenlands under betryggende medisinske vilkår, under hensyntaken til oppholdets planlagte varighet, og således unngå å måtte vende tilbake til sitt hjemland tidligere enn planlagt. Det presiseres imidlertid at de aktuelle bestemmelser og endringer ikke omfatter tilfeller hvor formålet med reisen og oppholdet er å motta medisinsk behandling.

Som vedlegg til beslutningen er det utarbeidet nærmere veiledninger, rettet mot hhv syketrygdinstitusjoner, helsepersonell/tjenesteytere og brukere i medlemsstatene.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0481 Den administrative kommisjons beslutning nr. 195 av 23. mars 2004 om ensartet anvendelse av artikkel 22 nr. 1 bokstav a) i) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 i forbindelse med helsetjenester ved graviditet og fødsel

Sammendrag av innholdet

Beslutningen inneholder presiseringer om tolkningen av artikkel 22 nr. 1 bokstav a) i) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med sikte på en ensartet anvendelse av bestemmelsene i forbindelse med helsetjenester ved graviditet og fødsel. Etter Den administrative kommisjons beslutning nr. 183 av 27. juni 2001 anses sykehjelp i forbindelse med graviditet og fødsel som tar til før 38. uke av svangerskapet og som ytes under midlertidig opphold i annet land enn det kompetente eller bostedslandet, som øyeblikkelig hjelp såfremt årsakene til oppholdet er andre enn medisinske. Som følge av at retten til helsetjenester under midlertidig opphold i en annen medlemsstat nå for alle grupper vil omfatte enhver medisinsk behandling som blir nødvendig under oppholdet (alignment of rights), skal det ikke lenger sondres mellom øyeblikkelig hjelp og annen behandling som blir nødvendig under oppholdet. På denne bakgrunn oppheves beslutning nr. 183.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0482 Den administrative kommisjons beslutning nr. 196 av 23. mars 2004 om artikkel 22 nr. 1 a i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Beslutningen inneholder presiseringer om tolkningen av artikkel 22 nr. 1 a i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med sikte på en ensartet anvendelse av bestemmelsene i forbindelse med visse helsetjenester. I henhold til nevnte bestemmelse, som endret ved forordning (EF) nr. 631/2004 av 31. mars 2004, har Den administrative kommisjon i oppgave å utarbeide en liste over de naturalytelser som av praktiske årsaker krever at det er gjort en forutgående avtale mellem pasienten og den institusjonen som skal gi behandlingen under et midlertidig opphold i en annen medlemsstat enn den kompetente stat. Slike avtaler er nødvendig i forbindelse med behandling av visse alvorlige, kroniske sykdommer, som må utføres på spesielle institusjoner/avdelinger eller krever særskilt utstyr, for å sikre at forholdene på forhånd er lagt til rette og at vedkommende får den for sin tilstand nødvendige behandling når han eller hun kommer. Opplegget har til formål å fremme den frie bevegeligheten for de berørte personer på en helsemessig forsvarlig måte.

En ikke uttømmende liste på grunnlag av de ovennevnte kriterier følger som vedlegg til beslutningen. Listen omfatter følgende to behandlinger:

Dialysebehandling

Oksygenbehandling

Beslutningen erstatter og opphever beslutning nr. 163.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel artikkel 22 nr. 1a og artikkel 81 bokstav a). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32004 H 0326 Den administrative kommisjons rekommandasjon nr. 23 av 29. oktober 2003 om behandlingen av pensjonskrav

Sammendrag av innholdet

Rekommandasjonen supplerer Den administrative kommisjon for trygds beslutning nr. 193 av 29. oktober 2003 om behandlingen av pensjonskrav (jf. omtale ovenfor). Dette fordi enkelte tiltak vedrørende organiseringen av saksbehandlingen i de berørte institusjoner utelukkende er et nasjonalt ansvar. Medlemsstatene oppfordres derfor til å gjøre sitt ytterste og stille de menneskelige og datatekniske fasiliteter som er nødvendig, til disposisjon for de berørte institusjoner med sikte på en optimal saksbehandlingskvalitet. Det oppfordres også til å finne gode administrative løsninger, for eksempel gjennom en sentralisering av utenlandssakene (forordning 1408/71-sakene) selv om man ellers har et desentralisert system. Det tilrås videre å legge større vekt på å gi trygdefunksjonærene opplæring og utdanning i forordningens regelverk. Samarbeidet mellom institusjoner over landegrensene bør dessuten styrkes og utvikles, for eksempel gjennom medarbeidere som har spesialisert seg i forhold til bestemte andre medlemsstater.

Merknader

Rekommandasjonen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og C). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rekommandasjonen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel I Forsikring

32004 D 0332 Kommisjonsvedtak 2004/332/EF av 2. april 2004 om anvendelse av rådsdirektiv 72/166/EØF med hensyn til kontroll av ansvarsforsikring for motorvogn

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder kontroll av ansvarsforsikring i henhold til rådsdirektiv 72/166/EØF om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om ansvarsforsikring for kjøretøy og kontroll av overholdelse av forsikringsplikten. Direktivet er senest endret ved direktiv 90/232/EØF.

Kommisjonsvedtaket slår fast at medlemsstatene skal unnlate å kontrollere ansvarsforsikringen for kjøretøy hjemmehørende i Estland, Latvia, Litauen, Malta og Polen i henhold til avtale undertegnet av medlemsstatene 1. november 2003.

Merknader

Kommisjonsvedtak 2004/332/EF nødvendiggjør ikke at forskrift om trafikktrygd 1. april 1974 nr. 3 må endres, ettersom de fem statene som er omtalt i vedtaket, ble medlem av EU og EØS fra 1. mai 2004 og forskriftsteksten omfatter EØS-land og dermed også de nye medlemslandene fra nevnte dato.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Samferdselsdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

32003 L 0041 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/41/EF av 3. juni 2003 om virksomhet i og tilsyn med yrkesbaserte pensjonskasser

Sammendrag av innholdet

Direktivet har regler om virksomheten til institusjoner for yrkesbaserte pensjoner (pensjonsinnretninger). Direktivet omfatter i utgangspunktet pensjonskasser, både private og kommunale. Det er opp til det enkelte medlemsland å avgjøre om også institusjoner som omfattes av EUs livsforsikringsdirektiv (direktiv 2002/83/EF) skal underlegges direktivets bestemmelser.

Direktivet fastsetter at institusjonene bare kan drive virksomhet som består i å drive en eller flere kollektive pensjonsordninger, og tilknyttet virksomhet. Videre oppstilles det krav om at det skal være et juridisk skille mellom institusjonen og annen institusjon som har etablert pensjonsordningen.

For øvrig har direktivet alminnelige regler for institusjonens virksomhet, kapitalforvaltning, informasjonsplikt overfor medlemmene og de forsikrede, tilsyn med institusjonen, samt enkelte forsikringstekniske regler.

Direktivet har også regler om grensekryssende virksomhet, samt om samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen hva angår gjennomføringen av direktivet.

Direktivets gjennomføringsfrist er satt til 23. september 2005.

Formålet med direktivet er å skape et rammeregelverk for å sikre en høy grad av beskyttelse for rettighetene til fremtidens pensjonister og legge forholdene til rette for fri flyt av kapital innen det indre marked. Direktivet inneholder harmoniserte krav til betryggende kapitalforvaltning, samtidig som institusjonene sikres tilstrekkelig frihet til å utvikle en effektiv investeringsstrategi. Direktivets bestemmelser om grenseoverskridende virksomhet legger således opp til at det skal være mulig for en institusjon i en medlemsstat å forvalte pensjonsordninger for foretak i andre medlemsstater.

Merknader

Pensjonsinnretninger for tjenestepensjonsordninger forekommer i et stort antall og er av meget stor betydning i mange av EUs medlemsland. Den nasjonale reguleringen av slik virksomhet er til dels ulik, og formålet med dette direktivet er å samordne og harmonisere reglene for pensjonskassevirksomhet i EU. Slik harmonisering vil også bidra til å sikre at pensjonskassevirksomhet tilpasses målsetningen om det indre finansmarkedet. Dette må anses for å være positivt. Det antas også å være viktig at direktivet har konkrete bestemmelser om fondssikring av opptjente rettigheter.

Pensjonskasser/pensjonsinnretninger som opererer på såkalt ”pay-as-you-go”-basis (på grunnlag av løpende utligning av utgifter), samt pensjonsordninger som finansieres med utbetalinger direkte fra foretaket, er ikke omfattet. Dette innebærer at for eksempel Statens Pensjonskasse ikke omfattes av direktivets bestemmelser.

Sakkyndige instansers merknader

Banklovkommisjonen har i sin 12. utredning, avgitt 11. november 2004, konkludert med at direktivet gjennomføres i norsk rett ved at det tas inn regler i forsikringsvirksomhetsloven om pensjonskasser. Finansdepartementet vil fremme en proposisjon om dette i løpet av våren 2005.

Kapittel III Børs og verdipapirer

32004 L 0039 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter (verdipapirmarkedsdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Hovedformålet med direktiv 2004/39/EF (verdipapirmarkedsdirektivet) er å utvikle og sikre verdipapirmarkedets effektivitet, integritet, samt oversiktlighet og investorenes tillit. Dette er viktige forutsetninger i direktivet.

I et felles marked skal transaksjoner være like effektive når alle parter og infrastrukturer er hjemmehørende i ulike medlemsstater, som når de er hjemmehørende i samme medlemsstat. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er harmonisering av de nasjonale regelverk, bla i forhold til markedsstrukturer, krav til organisering av virksomheter, og foretakenes atferd (harmoniseringsforutsetningen). Hjemstatens autorisasjon skal gjelde for foretakenes virksomhet i hele EU/EØS-området, og under hjemstatens tilsyn.

Verdipapirmarkedsdirektivet erstatter direktiv 93/22/EØF om investeringstjenester på verdipapirområdet (ISD). I forbindelse med dette endres blant annet også direktiv 2000/12/EF vedrørende omfanget av tjenester som omfattes av reglene om markedsadgang i fellesskapsområdet for finansinstitusjoner og kredittinstitusjoner.

Verdipapirmarkedsdirektivet utvider området for ISD. Markedsplasser blir direkte regulert. I påvente av at clearing og oppgjørssystemer eventuelt reguleres på direktivnivå, gis visse regler som skal sikre konkurranse og økt effektivitet også i dette leddet i verdipapirkjeden. ISD utvides også mht. hvilke finansielle tjenester og type finansielle instrumenter som omfattes. Tilsynsmyndighetenes ansvar for tilsyn med at foretakene løpende oppfyller kravene i ISD forsterkes. Tilsynenes rett og plikt til samarbeid om tilsyn og etterforsking over landegrenser styrkes.

For å styrke konkurranse og stimulere til innovasjon, søker verdipapirmarkedsdirektivet å unngå at bestemte investeringstjenester må utføres innen en bestemt struktur. Dette er særlig tydelig for investeringstjenesten ordreslutning (”utførelse av” kundeordre, jf vphl § 1-2 første ledd nr 1). Ordreslutning kan etter direktivet skje internt i verdipapirforetak, mellom verdipapirforetak, eller på markedsplasser, men etter noe ulike regler. Kravet til ”best execution” forsterkes vesentlig, og kravene til gjennomsiktighet i markedet forsterkes betydelig. Disse må sees i sammenheng.

En gjennomgående tanke i direktivet er at ubegrunnet regelverk virker unødig fordyrende og hemmende på aktivitet og innovasjon. Regler er derfor søkt tilpasset de reelle behov og risikoer de ulike tjenester og virksomheter typisk er eksponert for, eller representerer for kunder og markedet. Regelverket om investorvern er søkt tilpasset investorenes profesjonalitet og behov, jf. skillet mellom profesjonelle investorer og forbrukerinvestorer, og den særlige gruppen ”Eligible Counterparties” (= godkjente motparter). Det er visse valgmuligheter for medlemsstatene til å bestemme hvem som er såkalte ”godkjente motparter”, men i korte trekk er det institusjoner med særskilt tillatelse til å drive virksomhet på finansmarkedsområdet, slik som kredittinstitusjoner (banker), verdipapirforetak (meglerforetak) og forsikringsselskap. Poenget er bl.a. at verdipapirforetaket ikke trenger å oppfylle visse strenge krav til klientbehandling når slike foretak er motpart i handelen.

Investeringstjenester og tilleggstjenester med iboende interessemotsetninger tillates drevet i samme foretak, men med forsterkede krav til identifikasjon, håndtering og opplysning om disse.

Merknader

Gjeldende ISD er i det vesentlige gjennomført i verdipapirhandelloven. Verdipapirmarkedsdirektivet innebærer at det må gjøres et betydelig antall og til dels vesentlige endringer i verdipapirhandelloven, børsloven, kredittilsynsloven og eventuelt lov om betalingssystemer. Gjennomføring av direktivet i norsk rett forutsetter en gjennomgående revisjon av lover og forskrifter på området.

Direktivet antas å gi positive økonomiske konsekvenser i form av et mer effektivt og integrert norsk verdipapirmarked. Kredittilsynet må antas å få en styrket funksjon som overvåkende og forebyggende organ.

Sakkyndige instansers merknader

Utkastet til direktiv har vært behandlet i Kredittilsynet. Utkastet har også vært behandlet i Spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der Barne- og familiedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Norges Bank og Kredittilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel VI Sivil luftfart

32002 R 1592 Rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet

Sammendrag av innholdet

Forordningen fastsetter basis og rammeverk for Fellesskapets regler vedrørende flysikkerhet, samt oppretter et byrå innenfor EU-systemet som skal ha ansvaret for flysikkerheten i Europa (EASA). EASA vil erstatte samarbeidet om regelverksutvikling innen organisasjonen ”Joint Aviation Authorities” (JAA) hvor Norge er fullverdig medlem. (Øvrige fullverdige medlemmer er de 25 EU-land, samt Island, Monaco, Romania, Sveits og Tyrkia.)

Regelverksutvikling på flysikkerhetsområdet i Europa har hittil skjedd i hovedsak i regi av JAA, og gjøres i prinsippet i ettertid til en del av Fellesskapets rett gjennom rådsforordning (EØF) nr 3922/91. EU har imidlertid funnet denne ordningen uhensiktsmessig, og har innført et system som raskere og mer effektivt fastsetter og iverksetter harmoniserte regler på området. EASA har som formål å oppnå full harmonisering av regler knyttet til flysikkerhets­området i Europa.

Regelverksutformingen vil fortsatt ligge hos Rådet og Europaparlamentet, med utforming av detaljert teknisk regelverk delegert til Kommisjonen. EASA vil imidlertid utforme grunnlaget for de forslag som blir behandlet av overordnede EU-organer.

EASA har innenfor sitt ansvarsområde myndighet til å fatte vedtak med direkte virkning i medlemslandene. Oppgavene til EASA er av utpreget teknisk karakter, og omfatter bl.a. typesertifisering av flymodeller og flydeler og godkjennelse av foretak som utformer prototypene, samt nødvendige undersøkelser i slike foretak. EASA skal foreta inspeksjoner i medlemsstatene og av foretak for å kontrollere at regelverket blir korrekt gjennomført og praktisert. Ovennevnte er oppgaver som EASA overtar fra nasjonale luftfartsmyndigheter. Disse vil fortsatt ha som oppgave å kontrollere at fly og flydeler produseres iht godkjennelsene, og at regelverket som helhet etterleves. EASAs oppgaver vil etter hvert bli utvidet.

EASA er organisert med en administrerende direktør som er bemyndiget til å fatte alle beslutninger på organets vegne som vedrører flysikkerhet, herunder vedtak om typesertifisering, utstedelse av miljøbevis, og inspeksjoner og undersøkelser i medlemslandene bl.a. av virksomheter som skal sertifiseres. Videre er det et styre med administrative oppgaver. Det består av én representant fra hver av medlemslandene i EU, samt én representant for Kommisjonen. Oppgavene til styret er bl.a. å utnevne administrerende direktør, utarbeide arbeidsprogram og budsjett for EASA samt vedta organisasjonsstruktur m.v., vedta fremgangsmåter for hvordan beslutninger skal treffes av administrerende direktør, vedta retningslinjer for tildeling av sertifiseringsoppgaver til nasjonale luftfartsmyndigheter eller andre utenforstående instanser, og utnevne medlemmer av organets klageinstans. Som nevnt skal det opprettes en klageinstans på tre medlemmer - utnevnt av styret etter forslag fra Kommisjonen. Den skal behandle klager fra berørte utenforstående instanser på vedtak fattet av administrerende direktør. Beslutninger fra denne instansen kan igjen påklages til EF-domstolen.

Det opprettes en kommisjonskomité med representanter fra medlemslandene som bl.a. skal ta stilling til forslag til detaljert teknisk regelverk som formelt vedtas av Kommisjonen. I tillegg har komitéen oppgaver direkte knyttet til virksomheten i organet selv.

Det er nedfelt i forordningen at europeiske land som ikke er medlemmer i EU, kan delta i EASA, forutsatt at de er medlemmer av ICAO og har inngått avtaler med EU hvor de har overtatt og anvender EUs regelverk på dette saksområdet. I dagens situasjon er det kun EØS-landene og Sveits som oppfyller disse kriteriene.

Merknader

Det er oppnådd enighet med Kommisjonen om at EFTA/EØS-statene tilknytter seg EASA ved innlemmelse av EASA-forordningen i EØS-avtalen. Vilkårene for deltakelsen er fastsatt i EØS-komitébeslutningen. Forhandlingene om disse vilkårene har vært kompliserte, bl.a. p.g.a. ulike prioriteringer hos de forskjellige EFTA/EØS-statene. Det er særlig tre spørsmål som har stått sentralt i forhandlingene med Kommisjonen:

- Stemmerett i styret

- Formell deltakelse i kommisjonskomiteen

- Formelen for finansielt bidrag

Under forhandlingene lyktes det ikke å få gjennomslag for at EØS/EFTA-landene får stemmerett i styret. Dette skyldtes en prinsipiell holdning til spørsmålet om ikke-medlemslands stemmerett i EU-organer. Imidlertid får representantene fra EØS/EFTA-landene status som medlemmer av styret. EØS/EFTA-landene får også delta i kommisjonskomiteen med status som medlemmer. Dette sikrer dem en bedre posisjon i denne komitéen enn det som følger av art. 100 i EØS-avtalen.

Forhandlingsløsningen innebærer at EØS/EFTA-landene i den utstrekning det er mulig skal delta i EASA på like fot med EU-landene. I tillegg til deltakelse i EASAs styre og i kommisjonskomiteen kan borgere fra EØS/EFTA-landene bli ansatt i byrået, og de kan bli utpekt til å sitte i klageinstansen.

Byråets vedtak får virkning i EØS/EFTA-landene på tilsvarende måte som i EU-landene. Det innebærer bl.a. at EASAs vedtak ang. typesertifisering får direkte virkning i EØS/EFTA-landene. Videre vil EASA foreta inspeksjoner av foretak i EØS/EFTA-landene og i samarbeid med ESA føre kontroll med at EØS/EFTA-landene overholder regelverket.

Når det gjelder EØS-landenes finansielle bidrag, er det enighet om at EØS-avtalens generelle bidragsnøkkel skal komme til anvendelse.

EASA vil utgjøre en sentral faktor i det internasjonale flysikkerhetsarbeidet, og det er svært viktig for Norge å delta. De beslutninger som fattes av EASA, er av teknisk karakter og med liten grad av skjønnsutøvelse.

EASA skal finansieres gjennom gebyrer og avgifter for de tjenester EASA tilbyr samt tilskudd fra EU og deltakende tredjeland. Bidrag fra Norge vil påløpe f.o.m. det året den formelle tilknytning til EASA finner sted. For 2005 er Norges bidrag stipulert til om lag 3 mill. kr, men dette kan variere i årene som kommer. (Forholdsvis andel av totalt tilskudd til EASA, samt varierende valutakurs.) Til sammenligning er Norges årlige bidrag til JAA om lag 240 000 kr. I en periode frem til JAA nedlegges vil det påløpe tilskudd fra Norge til både EASA og JAA. Kostnadene knyttet til deltakelse i EASA dekkes over Luftfartstilsynets budsjett.

Norsk deltakelse i EASA vil ha konsekvenser for Luftfartstilsynets regelverksproduksjon og tilsynsvirksomhet. Luftfartstilsynets kontroll med norske virksomheter vil fortsette, parallelt med EASAs inspeksjoner. Evt. endret bevilgningsbehov som følge av deltakelsen i EASA vil bli tatt opp i den ordinære budsjettprosessen.

Gjennomføringen av forordningen kan skje ved forskriftsendringer med hjemmel i luftfartslovens § 16-2.

Denne forordningen vil erstatte rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart. Sistnevnte rettsakt er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 370).

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært forelagt Luftfartstilsynet som sterkt anbefaler at Norge deltar i EASA-byrået. Forordningen har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0261 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 av 11. februar 2004 om felles regler for kompensasjon og assistanse til flypassasjerer ved nektet ombordstigning, kansellering og vesentlige forsinkelser

Sammendrag av innholdet

Forordningen skal erstatte gjeldende forordning (EØF) nr. 295/91. Flypassasjerenes rettigheter styrkes ved at anvendelsesområdet utvides fra å omfatte bare rutetrafikk til også å omfatte annen trafikk (typisk charterturer), ved at kanselleringer og vesentlige forsinkelser skal omfattes i tillegg til nektet ombordstigning, og ved at passasjerenes krav på økonomisk kompensasjon og assistanse utvides. Maksimalt erstatningsbeløp stiger for eksempel til 600 euro. Indirekte forventes forordningen å få preventive virkninger, bl.a. ved å styrke flyselskapenes incentiver til å unngå overbooking av fly. Forordningen krever at det utpekes et nasjonalt gjennomføringsorgan som passasjerene kan henvende seg til dersom de ikke mottar de ytelsene de har krav på.

Merknader

Forordningen vil bli gjennomført ved å endre forskrift av 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1 pkt. 9.

På sikt er det ønskelig å etablere et selvstendig klageorgan utenfor den ordinære luftfartsforvaltningen. Samferdselsdepartementet har innledet en prosess med Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Forbrukerråder, Forbrukerombudet, representanter for flyselskapene og reiselivsbransjen for å diskutere mulige løsninger. Den mest nærliggende løsningen er trolig å utvide en eksisterende avtalebasert klageordning mellom Forbrukerrådet, SAS Braathens, Widerøes, Norwegian og reiselivsbransjen.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens forslag til forordning har tidligere vært sendt på bred nasjonal høring, og høringsinstansenes syn har tidligere vært formidlet til Stortinget. Departementet har i tillegg tatt initiativ til et møte med næringen, representanter for de reisende og berørte myndigheter, hvor utformingen av de utfyllende nasjonale gjennomføringsbestemmelsene vil bli drøftet. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel .

Vedlegg XIV Konkurranseregler

32004 R 0773 Kommisjonsforordning (EF) nr. 773/2004 av 7. april 2004 om Kommisjonens saksbehandling under EF-traktaten artikkel 81 og 82

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen er i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82 (forordning 1/2003) artikkel 33, gitt hjemmel til å gi nærmere regler om anvendelsen av forordningen. Kommisjonen vedtok på denne bakgrunn 7. april 2004 en ny kommisjonsforordning som nærmere regulerer Kommisjonens saksbehandling.

Forordningen inneholder fire hovedelementer:

· Kommisjonens saksbehandling og undersøkelser i overtredelsessaker

· Kommisjonens behandling av klager

· Kommisjonens høring av parter og berørte tredjemenn

· Innsyn i Kommisjonens dokumenter og behandling av konfidensiell informasjon

Den nye kommisjonsforordningen innebærer at kopier av forklaringer som er innhentet ved kontroller, skal gjøres tilgjengelig for foretaket etter kontrollen. Dersom en person som har forklart seg i forbindelse med en kontroll, ikke har fullmakt til å forklare seg på vegne av foretaket, skal foretaket gis anledning til å supplere forklaringen.

Det er nytt i forordningen at en klage på overtredelser må oppfylle visse formelle krav, blant annet må klagen inneholde nærmere bestemt informasjon. Hvilken informasjon som kreves, fremgår av en ny blankett C. I den nye forordningen presiseres også hvordan Kommisjonen skal gå frem ved avvisning av klager. Velger Kommisjonen å gå videre med saken, er klageren gitt enkelte prosessuelle rettigheter. Dokumenter som klager mottar ved utøvelse av innsynsrett, kan kun benyttes til anvendelse av EF-traktaten artikkel 81 og 82.

Bestemmelsene om parters og tredjemenns rett til å bli hørt er i store trekk en videreføring av gjeldende rett.

Bestemmelsene om dokumentinnsyn innebærer hovedsakelig en videreføring av gjeldende regler. Når det gjelder reglene om konfidensiell informasjon, er det gitt nye regler som skal bidra til en effektiv identifikasjon av slik informasjon. Reglene inneholder også prosedyrer for tvister mellom foretak og Kommisjonen om hva som skal anses som konfidensiell informasjon.

Merknader

Forordning 1/2003 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 130/2004 av 24. september 2004 (jf. St.prp. nr. 3 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 16 (2004-2005).

Kommisjonsforording 773/2004 opphever og til dels erstatter forordningene 3385/94, 2842/98 og 2843/98. Disse er inntatt i EØS-avtalens protokoll 21 og ODA protokoll 4, og på dette grunnlag gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. Dette innebærer at den prosessuelle forskriften må endres tilsvarende.

Endringene må ses i sammenheng med de vesentlige endringer i den prosessuelle forskriften som vil følge av at rådsforordning 1/2003 skal gjennomføres i norsk rett. Forordningen vil i tråd med vanlig praksis på konkurranserettsområdet gjennomføres i full tekst, og som et eget kapittel i den prosessuelle forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Norske konkurransemyndigheter har stilt seg positivt til rådsforordning 1/2003. Kommisjonsforordningen er en gjennomføringsforordning under rådsforordning 1/2003, og etter Moderniseringsdepartementets oppfatning er dette en nyttig presisering og utfylling av regler i forordning 1/2003, som regulerer Kommisjonens håndheving av forbudsbestemmelsene i EF-traktaten.

Konkurransemyndighetene gjennomførte en høring av forslaget til kommisjonsforordning i oktober/november 2003. Høringsinstansene var i det alt vesentlige positive til forslaget. Endringen vil bli implementert i norsk rett gjennom endringer i forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. som trolig vil tre i kraft i løpet av høsten 2004.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel III Luft

32004 D 0224 Kommisjonsvedtak 2004/224/EF av 20. februar 2004 om rapportering av planer og programmer under direktiv om lokal luftkvalitet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket fastsetter et rapporteringsformat for planer og programmer utarbeidet i henhold til rådsdirektiv 96/62/EF av 27. september 1996 om utendørs luftkvalitet. Rådsdirektivet og tilhørende datterdirektiver er i Norge implementert gjennom forskrift om begrensning av forurensning.

Ved overskridelser av grenseverdiene pluss den såkalte toleransemarginen, fastlagt i 1. og 2. datterdirektiv om utendørs luftkvalitet, skal det utarbeides planer og programmer med forslag til tiltak som er tilstrekkelig for å unngå overskridelser av grenseverdiene. De enkelte medlemslandene vil ha ulik tilnærmingsmåte til utarbeidelse av planer og programmer. For å sikre en helhetlig rapportering har Kommisjonen derfor utarbeidet en mal for å harmonisere og strukturere den informasjon som skal rapporteres etter rådsdirektiv 96/62/EF. Denne malen er fastsatt i kommisjonsvedtak 2004/224/EF.

Malen består av sju skjema som skal fylles ut for hver plan eller program som utarbeides i det enkelte land. Skjemaene skal fylles med generell informasjonen om den enkelte plan/program. Det skal også fylles ut informasjon med beskrivelse av de ulike tilfellene og områdene hvor det er fare for overskridelse av grenseverdiene i de to datterdirektivene for det året slike nivåer ble observert. På forespørsel fra Kommisjonen skal komplette planer og programmer gjøres tilgjengelig.

Merknader

Kommisjonsvedtaket vil ikke få rettslige konsekvenser i Norge. Kravet om rapportering av planer og programmer er allerede dekket gjennom §§7-8 og 7-10 i forskriften om begrensning av forurensning. Vedtaket setter rammer for innhold og struktur for denne rapporteringen. Konkretisering av kravene basert på dette vedtaket foreslås gjort gjennom eget brev fra SFT til aktuelle kommuner og anleggseiere, samt gjennom revisjon av eksisterende veileder til bestemmelsene om lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften. Vedtaket medfører ingen etablering av rettigheter for borgerne og det er ikke nødvendig å forskriftsfeste vedtaket.

Kommisjonsvedtaket vil ikke får administrative konsekvenser utover det implementeringen av rådsdirektiv 96/62/EF og de to tilhørende datterdirektivene allerede medfører.

Kommisjonsvedtaket vil ikke få nevneverdige økonomiske konsekvenser. SFT vil måtte bruke noen ressurser knyttet til utfylling av skjema. Dette vil være av relativt liten betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten ble sendt ut på skriftlig prosedyre til spesialutvalget for miljø 23. april i år, med frist 30. april. Ingen kommentarer mottatt.

32004 D 0461 Kommisjonsvedtak 2004/461/EF av 29 april 2004 om fastsettelse av et spørreskjema til bruk for årlig rapportering om lokal luftkvalitet iht. rådsdirektiv 96/62/EF og 1999/30/EF og iht. europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/69/EF og 2002/3/EF

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtaken inneholder et spørreskjema for årlig rapportering. Dette spørreskjemaet for rapportering erstatter spørreskjemaet i kommisjonsvedtak 2001/839/EF, og inkluderer rapportering under to nye direktiver. Rapporteringen er basert på krav om generelle opplysninger knyttet til implementeringen av rådsdirektivene 96/62/EF og 1999/30/EF, og europaparlaments- og rådsdirektivene 2000/69/EF og 2002/3/EF.

Spørreskjemaet inneholder krav om detaljerte opplysninger knyttet til overskridelser av ulike grenseverdier for de stoffer som omfattes av rådsdirektiv 1999/30/EF og og europaparlaments- og rådsdirektivene 2000/69/EF og 2002/3/EF. I tillegg omfatter spørreskjemaet rapportering knyttet til evt. overskridelser av grenseverdier i rådsdirektivene 80/779/EØF, 82/884/EØF og 85/203/EØF (etter artikkel 9(6) i 1999/30/EF). Spørreskjemaet omfatter også frivillige tilleggsopplysninger.

Merknader

Direktivene som omfattes av spørreskjemaet i kommisjonsvedtaket er implementert i Norge gjennom forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Kommisjonsvedtak 2004/461/EF er en oppdatering av tidligere kommisjonsvedtak 2001/839/EF som er innlemmet i EØS-avtalen. Beslutningen innebærer at rapporteringskrav i direktivene blir standardisert, og dermed enklere å gjennomføre, og at data fra ulike land lettere vil kunne sammenlignes. I tillegg til årlig rapportering av data etter spørreskjema foretas en årlig rapportering av måledata gjennom Rådsbeslutning 97/101/EF. Det er ikke laget et eget regelverk knyttet til dette.

Kommisjonsvedtaket vil ikke få rettslige konsekvenser for Norge, og det vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Det har ikke vært ansett nødvendig å sende saken på høring. Rettsakten ble sendt på skriftlig prosedyre til spesialutvalget for miljø der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representer 27. august i år, med frist 10 september. Ingen kommentarer mottatt.

Vedlegg XXI Statistikk

32002 D 0990 Kommisjonsvedtak 2002/990/EF av 17. desember 2002 som klargjør vedlegg A til rådsforordning (EF) nr. 2223/96 når det gjelder prinsipper for måling av priser og volum i nasjonalregnskap

Sammendrag av innholdet

Vedtaket har som formål å klargjøre prinsippene for måling av priser og volum slik dette er beskrevet i kapittel 10 i vedlegg A til rådsforordning nr. 2223/96, som er tatt inn i EØS-avtalen. Hensikten er å harmonisere disse målingene, basert på studier som er foretatt. Vedtaket inneholder en beskrivelse av anbefalte metoder, metoder som kan brukes og metoder som ikke skal brukes.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Vedtaket gjør det ikke nødvendig med lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel. Statistisk sentralbyrå har, i tråd med unntak for enkelte EU-land, meldt behov for utsettelse av iverksetting på spesifiserte områder.

32003 D 1608 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om produksjon og utvikling av en fellesskapsstatistikk over vitenskap og teknologi

Sammendrag av innholdet

Hensikten med vedtaket er å etablere et system for innsamling av statistikk over vitenskap, teknologi og innovasjoner. Dette skjer gjennom regelmessig innsamling av statistikk fra landene over forsknings- og utviklingsvirksomhet i ulike sektorer, samt finansiering av denne virksomheten. Videre forutsetter vedtaket at det skal arbeides med utvikling av nye variabler på området, spesielt for å kunne måle effekten av vitenskap og teknologi og for å formidle kunnskap. Prioriterte områder er innovasjon, menneskelige ressurser knyttet til vitenskap og teknologi, patenter, høyteknologistatistikk og fordeling av statistikk etter kjønn. Videre skal det arbeides med forbedring og oppdatering av eksisterende standarder og metoder samt forbedring av kvalitet og formidling av slik statistikk.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget, og har stilt seg positivt til de tiltakene vedtaket legger opp til. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, som begge finner den relevant og akseptabel.

32003 R 1267 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1267/2003 av 16. juni 2003 som endrer rådsforordning (EF) nr. 2223/96 om tidsfristen for oversendelse av de viktigste totalsummene i nasjonalregnskapet, om unntaksbestemmelsen knyttet til oversendelse av totalsummer i nasjonalregnskapet og om oversendelse av sysselsettingstall i form av timeverk

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir en del endringer i den eksisterende forordningen for nasjonalregnskap (Rådsforordning (EF) nr. 2223/96) når det gjelder tidsfrister for oversending av noen av de viktigste tallstørrelsene i nasjonalregnskapet som nå reduseres til 70 dager. Videre opphever forordningen tidligere unntaksordninger som er erstattet med nye for de landene som har bedt om det. Endelig gir forordningen spesifikasjon for oversendelse av sysselsettingstall i form av timeverk.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget, og har ikke hatt innvendinger mot de foreslåtte endringene. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer. Den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32003 R 1287 Rådsforordning (EF) nr. 1287/2003 av 15. juli 2003 om harmonisering av bruttonasjonalinntekt etter markedspriser

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsdirektiv 89/130/EØF, Euratom om harmonisering av bruttonasjonalprodukt etter markedspriser, som er tatt inn i EØS-avtalen. Bakgrunnen er at fra budsjettåret 2002 skal det europeiske nasjonalregnskapssystemet (ESA95) (rådsforordning nr. 223/96) brukes til å kalkulere BNP (bruttonasjonalprodukt) i henhold til rådsbeslutning 2000/597/EF. Nevnte beslutning definerer at BNP i denne sammenheng skal være likt med BNI (bruttonasjonalinntekt) etter markedspriser, som er det begrepet som blir brukt i denne rådsforordningen. Formålet med rådsforordningen er ut fra dette å omdefinere rammene for harmonisering og forbedring av BNI ut fra ESA 95. Forordningen inneholder følgende elementer:

- definisjon av metoden for å beregne BNI basert på ESA 95

- spesifikasjon av landenes forpliktelser når det gjelder dataoverføring

- etablering av en BNI-komité som et forum for samarbeid mellom landene og Kommisjonen

Merknader

Norge har i fulgt diskusjonen av saken siden 1998 og ikke hatt vesentlige merknader til forslag som har vært fremmet. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32004 R 0642 Kommisjonsforordning (EF) nr. 642/2004 av 6. april 2004 om kravene til nøyaktighet for data samlet inn i henhold til rådsforordning (EF) nr. 1172/98 om statistiske oppgaver over godstransport på vei

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/98, som er tatt inn i EØS-avtalen. Den spesifiserer krav til antall tellingsuker som skal dekkes, setter grenser for standardavvik som kan tillates for hovedstørrelsene transportert mengde, tonnkilometer og kjørte kilometer og stiller krav om hvilken informasjon om datagrunnlaget som skal sendes til Eurostat, blant annet antall enheter i utvalget og frafall.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32004 R 0753 Kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2004 av 22. april 2004 for iverksetting av europarlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003EF om statistikk om vitenskap og teknologi

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsvedtak 1608/2003/EF som er i ferd med å bli tatt inn i EØS-avtalen. Den dekker følgende områder: statistikk over forskning og utvikling, statistikk over offentlige utgifter knyttet til forskning og utvikling. statistikk over menneskelige ressurser innen forskning og utvikling, inkludert blant annet likestillings- og mobilitetsstatistikk, patentstatistikk, statistikk over høy-teknologi tjenester. Forordningen beskriver de statistiske variabler det skal samles data for på disse områdene, hvilke aktiviteter og sektorer som skal dekkes, hyppighet, tidsfrister, mulige pilotstudier og overgangsordninger.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, som begge finner den relevant og akseptabel.

32004 R 0808 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 av 21. april 2004 om statistikk om informasjonssamfunnet

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for produksjon av statistikk om informasjonssamfunnet. De data som samles inn, knytter seg blant annet opp mot behov fra eEurope-prosessen og fra arbeidet med strukturindikatorer. Forordningen omtaler de definisjoner som skal legges til grunn. Videre beskrives de to modulene som skal dekkes, henholdsvis næringsliv og privat sektor. Forordningen beskriver videre hvordan data skal oversendes og kravene til kvalitetsrapportering. Det gis også oversikt over hvordan tiltak for gjennomføring skal iverksettes og mulighetene for finansiell støtte.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer. Den har ingen administrative konsekvenser. Det er beregnet at arbeidet med de to modulene vil kreve anslagsvis 3 200 timeverk per år og medføre direkte kostnader på kr. 375 000 årlig til intervjuere. Det tas sikte på å få dekket deler av dette gjennom tilskudd fra Eurostat.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32004 R 1450 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1450/2004 av 13. august 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om utarbeiding og utvikling av fellesskapsstatistikkar over vitskap og teknologi

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003 som er i ferd med å bli tatt inn i EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å beskrive i detalj hvilke innovasjonsdata som skal samles inn, når resultater skal sendes og hvordan undersøkelsene skal gjennomføres. Den gir blant annet en oversikt over variabler, hvilke næringsgrupper som skal dekkes, hvor ofte data skal samles inn og hvor raskt resultater skal oversendes.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XXII Selskapsrett

32003 R 1725 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003 av 29. september 2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002

Sammendrag av innholdet

Etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal Kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003 er fastsatt etter denne prosedyren. Kommisjonsforordningen fastsetter som EF-regler 32 av de 34 gjeldende internasjonale IAS/IFRS-regnskapsstandardene samt de gjeldende offisielle tolkningsuttalelser til disse (SIC/IFRIC 1SIC – Standards Interpretations Committee; IFRIC – International Financial Reporting Interpretations Committee. SIC/IFRIC er komiteer under IASB. Tolkningsuttalelsene deres kalles også SIC/IFRIC.).

Merknader

Kommisjonsforordningen må etter EØS-avtalen artikkel 7 (a) som sådan gjøres til del av Norges interne rettsorden.

Sakkyndige instansers merknader

Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven vurdert hvordan forordning nr. 1606/2002 og kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår at forordning nr. 1606/2002 fastsettes som norsk lov og at det samtidig gis lovhjemmel til å fastsette kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne som forskrifter (jf. Ot.prp. nr. 89 (2003-2004).

Forordningen er behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

32004 R 0707 Kommisjonsforordning (EF) nr. 707/2004 av 6. april 2004 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002

Sammendrag av innholdet

Etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal Kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 707/2004 er fastsatt etter denne prosedyren. Kommisjonsforordningen fastsetter som EF-regel regnskapsstandarden IFRS 1 om første gangs anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder .

Merknader

Kommisjonsforordningen må etter EØS-avtalen artikkel 7 (a) som sådan gjøres til del av Norges interne rettsorden.

Sakkyndige instansers merknader

Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven vurdert hvordan forordning nr. 1606/2002 og kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår at forordning nr. 1606/2002 fastsettes som norsk lov og at det samtidig gis lovhjemmel til å fastsette kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne som forskrifter (jf. Ot.prp. nr. 12 (2004-2005).

Forordningen er behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer og protokoll 4 om opprinnelsesregler

EØS-komitébeslutning om endring av EØS-avtalens protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer og protokoll 4 om opprinnelsesregler

Sammendrag av innholdet

Protokoll 3 omfatter handel med bearbeidede landbruksvarer (pizza, supper, barnemat, bakverk osv.). Da EØS-avtalen trådte i kraft for Liechtenstein 1. mai 1995, ble protokoll 3 midlertidig unntatt for Liechtenstein frem til 1. januar 2000. Dette ble gjort ved en tilføyelse av følgende ordlyd i artikkel 13 i protokoll 3: ”For Liechtenstein får bestemmelsene i denne protokoll anvendelse fra 1. januar 2000". Som følge av Liechtensteins unntak fra protokoll 3, ble artikkel 2 i protokoll 4 om opprinnelsesregler samtidig endret slik at produkter oppført i protokoll 3, frem til 1. januar 2000, ikke kunne oppnå EØS-opprinnelse ved produksjon i Liechtenstein.

Liechtensteins unntak fra protokoll 3 ble forlenget frem til 1. januar 2005 ved EØS-komiteens beslutning nr. 140/2001 av 23. november 2001. Samtidig ble unntaket i protokoll 4 forlenget tilsvarende.

Grunnen til Liechtensteins unntak fra protokoll 3 er knyttet til tollunionen mellom Liechtenstein og Sveits og deres felles landbrukspolitikk. Frihandelsavtalen mellom Sveits og Det europeiske økonomiske fellesskap av 22. juli 1972 ble gjort gjeldende også for Liechtenstein gjennom en tilleggsavtale av samme dato. Dette gjaldt også frihandelsavtalens protokoll nr. 2 om handel med bearbeidede landbruksvarer.

Den nye sektoravtalen mellom Sveits og Det europeiske fellesskap om bearbeidede landbruksvarer ble parafert 25. juni 2004. Denne vil erstatte frihandelsavtalens protokoll nr. 2. Artikkel 4 nr. 2 i denne avtalen fastlegger at avtalen skal også gjelde for Liechtenstein så lenge tollunionen med Sveits består. Det ble derfor ansett at det vil være formålstjenlig å gjøre Liechtensteins unntak fra anvendelse av protokoll 3 varig.

Merknader

Det forventes at utkastet til EØS-komitébeslutning vil vedtas 3. desember 2004.

Endringene i protokoll 3 og 4 vil videreføre den eksisterende situasjon på varig basis, og de vil ikke innebære noen konsekvenser for norske interesser.

Sakkyndige instansers merknader

Landbruksdepartementet har gitt sin tilslutning til utkastet til EØS-komitébeslutning.

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

32004 D 0626 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 626/2004/EF av 31. mars 2004 om endring i beslutning nr. 508/2000/EF av 14. februar 2000 om fastsettelse av Kultur 2000-programmet

Sammendrag av innholdet

Kultursamarbeidet med EU er nedfelt i EØS-avtalens protokoll 31, artikkel 13 om kultur. Ved St.prp. nr. 37 (1999-2000) besluttet Norge deltakelse i EUs rammeprogram for kultur, det såkalte Kultur 2000-programmet, jf. europaparlaments- og rådetbeslutning nr. 508/2000/EF.

I henhold til beslutning 508/2000/EF dekker Kultur 2000-programmet en periode på fem år, 2000-2004. Programmet gir støtte til europeiske samarbeidsprosjekter på kulturområdet.

Ved beslutning 626/2004/EF forlenges Kultur 2000-programmet med to år, for perioden 2005-2006.

Merknader

Beslutningen får ikke konsekvenser for norsk lovgivning. Den innebærer en videreføring av eksisterende program som skissert i den opprinnelige beslutningen. Det vises til St.prp. nr. 67 (2003-2004). Stortinget ga 17. juni 2004 samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om videreføring av Kultur 2000-programmet.

32004 D 0790 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 790/2004/EF av 21. april 2004 om etablering av et program for å fremme virksomheten til organisasjoner på europeisk nivå som arbeider på ungdomsområdet

Sammendrag av innholdet

Programmet er en teknisk og juridisk omlegging av tiltak som tidligere har blitt gjennomført med ressurser fra ulike budsjettposter. Fordi det er behov for et entydig juridisk grunnlag for videreføring av støtteordningene, samles ordningene i et program. EFTA/EØS-landene inviteres til å delta i programmet.

Programmet åpner også for deltakelse fra landene som søker om medlemskap i EU, samt Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Albania, Serbia og Montenegro, Bosnia og Herzegovenia og Kroatia.

Programmet er todelt. En del skal benyttes som økonomisk støttet til Det europeiske ungdomsforum. Den andre delen skal benyttes til å støtte virksomheten til ikke-statlige organisasjoner som arbeider på ungdomsområdet.

Merknader

Deltakelse i programmet vil ikke påvirke norske lover eller forskrifter. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er medlem av Det europeiske ungdomsforum og vil, sammen med de norske barne- og ungdomsorganisasjonene som er med i europeiske strukturer, dra nytte av de støtteordningene som omfattes av programmet. Programmet skal gjelde fra 2004 til og med 2006. Det vises til St.prp. nr. 9 (2004-2005) om deltakelse i programmet, som ble fremmet 5. november 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært forelagt landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som er positive til at programmet innlemmes i EØS-avtalen. Barne- og familiedepartementet anbefaler at programmet innlemmes i EØS-avtalen med virkning fra 01.01.05.

32004 D 0791 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 791/2004/EF av 21. april 2004 om fellesskapsprogram for å fremme organer som er aktive på europeisk plan på utdannings- og opplæringsområdet

Sammendrag av innholdet

Formålet med programmet er å tilrettelegge for støtte til institusjoner på europeisk nivå som fremmer spesifiserte aktiviteter innen allmennutdanning og yrkesopplæring. De nevnte aktivitetene har fram til opprettelsen av dette programmet vært finansiert gjennom Kommisjonens administrative budsjett. Programmet inneholder i tillegg aktiviteter og hjemmel for støtte til organisasjoner som arbeider innen utdannings- og opplæringsfeltet, støtte til aktiviteter innen høyere utdanning knyttet til europeisk integrasjon og støtte til aktiviteter som bygger opp under utdanningsmålene i Lisboa-strategien. Programmet vil også støtte opplæring av nasjonale dommere i EU-rett.

EFTA/EØS-landene har arbeidet for deltakelse i programmet fra starten i 2004. Forsinket beslutning i EU og den påfølgende EØS-beslutningsprosedyren gjorde det umulig for aktører i EFTA/EØS-landene å søke på midler fra programmet innen søknadsfristene i 2004. Med støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet har EFTA-sekretariatet derfor foreslått og fått gjennomslag for å ta ut dette felleskapsprogrammet fra EØS-budsjettet i 2004. EFTA EØS-landene vil delta i programmet fra og med 1. januar 2005.

Merknader

Det kreves ikke endringer i lov- og regelverk.

For hele programperioden 2005-2006 er Norges andel av utgiftene beregnet til 341 000 Euro.

Programmet er en videreføring av tidligere aktiviteter hvor EFTA/EØS-landene har deltatt. Deltakelse i programmet er i tråd med intensjonene om internasjonalisering av norsk utdanning (jfr. bl.a. Kvalitetsreformen og Kultur for læring). Det vises til St.prp. nr. 8 (2004-2005), som ble fremmet 5. november 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Ingen sakkyndige merknader da programmet er en videreføring av tidligere aktiviteter.

32002 R 0876 Rådsforordning (EF) nr. 876/2002 av 21. mai 2002 om opprettelse av fellesforetaket Galileo

Sammendrag av innholdet

Beslutningen om å utrede grunnlaget for etablering av et europeisk satellittbasert posisjoneringssystem, Galileo, ble truffet av Europaparlamentet 13. januar 1999. Utviklingen av Galileo er et samarbeid mellom EU og Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Formålet med rådsforordning (EF) nr. 876/2002 er å etablere en organisasjon, kalt Galileo Joint Undertaking, for gjennomføring av utviklingsfasen av Galileo-prosjektet. Galileo Joint Undertaking har som overordnet oppgave å beslutte hvilke tekniske løsninger som skal benyttes for å gjennomføre de egenskaper for systemet som ble fastsatt i definisjonsfasen.

Rådsforordningen er hjemlet i artikkel 171 i EF-traktaten, og legger til rette for å etablere Galileo Joint Undertaking som en egen organisasjon og rettsubjekt, hvor EUs medlemsland og Den europeiske romfartsorganisasjon ESA skal være medlemmer og finansielle bidragsytere. I tillegg åpner forordningen for at Den europeiske investeringsbank og industrielle aktører skal kunne gå inn i Galileo-prosjektet. I statuttene for Galileo Joint Undertaking er det lagt til rette for at organer fra land utenfor EU skal kunne delta i Galileo Joint Undertaking.

Merknader

Norge har deltatt i prosjektets definisjonsfase gjennom ESA-programmet Galileo-Sat, og som observatør i Galileo Styringskomité på EU-siden. Gjennom deltakelsen i ESA har Norge en viss innflytelse i utviklingsarbeidet. Det er også opprettet en dialog med Kommisjonen og Galileo Joint Undertaking om en mulig norsk deltakelse på EU-siden av Galileo-prosjektet.

EØS-komitébeslutningen om inkludering av forordningen i EØS-avtalens protokoll 31 vil ikke forplikte EFTA/EØS-landene til å delta i Galileo Joint Undertaking. Eventuell deltakelse må avklares gjennom en bilateral avtale mellom et norsk organ og Galileo Joint Undertaking. Ved eventuelle forhandlinger om en bilateral avtale vil inkluderingen av forordningen i EØS-avtalen synliggjøre Norges særlige stilling i forhold til EU sammenlignet med tredjeland.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Fiskeri- og kystdepartementet, som finner den relevant og akseptabel. Den har også vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert, og i den interdepartementale koordineringsgruppen for navigasjonsspørsmål der Fiskeri- og kystdepartementet, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Justisdepartementet er representert. Konklusjonen begge steder har vært at det er gunstig å innlemme forordningen i EØS-avtalen.