GI-05/2010 Rapportering på positive vedtak etter utlendingsloven

Utlendingsdirektoratet 

 

 

 

Nr.                                     Vår ref                                         Dato
GI-05/2010                         201000944                                   05.02.2010

 

GI-05/2010 Rapportering på positive vedtak etter utlendingsloven

1. Innledning
Justis- og politidepartementet gir med dette retningslinjer om rapportering på positive vedtak. Retningslinjene gis i samråd med Arbeidsdepartementet. Retningslinjer om samme tema er tidligere gitt i Instruks AI-23/07 av 22.08.2007. Hjemmelshenvisningene er oppdatert som følge av ikrafttredelse av lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Rundskrivet her trer i kraft umiddelbart.

I henhold til utlendingsloven § 76 fjerde ledd kan departementet beslutte at et vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet (UDI) til gunst for utlendingen, skal overprøves av Utlendingsnemnda (UNE). I henhold til utlendingsloven § 79 annet ledd kan departementet ved søksmål få prøvet gyldigheten av UNEs vedtak til gunst for utlendingen.

Formålet med rundskrivet er å sikre at departementet skal bli gjort kjent med positive vedtak som er truffet av UDI eller UNE, og som kan være aktuelle for overprøving, enten i UNE (stornemnd) eller for domstolene.

2. Momenter for vurderingen av oversendelse av positive vedtak
UNE er pålagt å informere departementet om alle vedtak i UNE der flyktningstatus er innvilget, og alle vedtak som er behandlet i stornemnd. Ut over dette er det UDI som skal besørge innrapportering av positive vedtak fattet både i UDI og i UNE.

Det er verken mulig eller hensiktsmessig å oppstille konkrete og uttømmende kriterier for når innrapportering av positive vedtak skal skje. Vurderingen vil alltid måtte bero på et skjønn i UDI og det vil til enhver tid være UDIs direktør som har ansvaret for at departementet får kunnskap om positive vedtak som kan være av interesse for departementet.

Positive vedtak som skal oversendes, må videre være av en art som gjør at det er egnet til å overprøves, enten i stornemnd eller for domstolene. Når det gjelder domstolsprøving, innebærer dette at det må være grunnlag for å hevde at UNEs vedtak er ugyldig. Når det gjelder prøving i stornemnd er prøving ikke betinget av at UDIs vedtak kan være ugyldig. Stornemnda kan også prøve skjønnsutøvelsen.

Videre må det sondres mot den generelle praksisforeleggelse som skjer etter eget rundskriv GI-04/2010 om ”Foreleggelse av spørsmål om praksisendringer, praksisetableringer og generell lovtolkning etter utlendingsloven for departementet for godkjenning”. Utgangspunktet for rapportering om positive vedtak er at det må hefte noe mer ved saken enn at den reflekterer en generell praksis.

Departementets primære styringsredskap skal være av generell karakter, og terskelen for å rapportere inn positive vedtak til departementet må derfor være meget høy. Det må i utgangspunktet være tale om saker av spesiell karakter.

En sak kan ha en slik karakter der UNE i én enkelt sak har kommet til et annet resultat enn UDI, og UDI tidligere har avgjort saken i samsvar med instruks gitt av departement. Det vil da ikke være gitt at UDI skal rapportere om dette i henhold til rundskriv GI-04/2010, fordi en enkeltavgjørelse fra UNE ikke nødvendigvis gir uttrykk for en praksis.

Et annet eksempel er enkeltavgjørelser fra UDI/UNE hvis virkning kan antas å være av vesentlig betydning for søknadsmengden i sammenlignbare saker. I tilfeller der det er summen av flere avgjørelser som har til virkning ovennevnte, vil imidlertid det mest korrekte være å forelegge dette i henhold til rundskriv GI-04/2010.

Et tredje eksempel er enkeltavgjørelser i UDI/UNE hvis resultat med styrke kan antas å medføre et særlig forklarings- eller klargjøringsbehov for allmennheten. Dette kan typisk gjelde saker av stor politisk eller økonomisk betydning, eller avgjørelser som kan være støtende for den alminnelige rettsoppfatningen, for eksempel tilfeller der det gis oppholdstillatelse til personer som har begått alvorlige kriminelle handlinger.

Et fjerde eksempel er positive vedtak der det er knyttet vesentlig tvil i UDI til tolkningen av en lov, forskrift eller instruks, og der utfallet av saken antas å være av politisk interesse.

Eksemplene illustrerer situasjoner der det kan foreligge et styringsbehov for departementet. Departementet understreker imidlertid at det alltid må gjøres en konkret vurdering. Sentrale hensyn her er det antatte styringsbehov som gjør seg gjeldende, samt forutsetningen om et snevert anvendelsesområde for bruken av departementets kompetanse når det gjelder overprøving av positive vedtak.

På ett område skal UDI imidlertid alltid orientere departementet om eventuelle positive vedtak som er fattet. Dette gjelder saker der UDI ønsker at det positive vedtaket skal innebære en endring av praksis, men der hasteaspektet knyttet til den konkrete saken gjorde at man ikke kunne få departementets godkjennelse av den generelle praksisendringen på forhånd, slik UDI normalt plikter.

3. Formkrav og forholdet til andre dokumenter
Rundskriv GI-06/2010 ”Formkrav til redegjørelse og tilbakemelding om retningslinjer for praksis og om positive vedtak etter utlendings- og statsborgerloven” skal følges for rapportering etter rundskrivet her. Det minnes særlig om de frister for rapportering som er oppstilt i nevnte rundskriv.

Det vises videre til rundskriv GI-04/2010 om ”Foreleggelse av spørsmål om praksisendringer, praksisetableringer og generell lovtolkning etter utlendingsloven for departementet for godkjenning”, samt de til enhver tid gjeldende rapporteringskrav som følger av Justisdepartementets tildelingsbrev til UDI.


Med hilsen

 

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef
                                                                             Birgitte Ege
                                                                             avdelingsdirektør

 

Kopi: Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet, Utlendingsnemnda