Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Gjeldsordningsloven - regulering av veiledende livsoppholdssatser m.v.

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Rundskriv Q-08/2005

Rundskriv

Namsmennene

Nr.

Vår ref

Dato

Q 08/2005

2003/02928b

27. juni 2005

Gjeldsordningsloven – regulering av veiledende livsoppholdssatser mv.

Departementet viser til rundskriv Q 08/2004, datert 28. juni 2004, vedrørende veiledende livsoppholdssatser under gjeldsordning (gjeldsordningssatser). Rundskrivet her erstatter dette rundskrivet.

Stortinget har bestemt at gjeldsordningssatsene skal utgjøre 85 % av den til enhver tid gjeldende minstepensjon. Minstepensjonen ble våren 2005 oppregulert til kr 108 852 for enslige og kr 199 512 for par. Økningen utgjør ca 3.3 % for enslige og ca 4.9 % for par. Departementet har regulert barnesatsene i samsvar med utviklingen i KPI med noe over 1 %. De nye satsene anbefales benyttet fra og med 1. juli 2005.

1. Gjeldsordningssatser

(gjeldsordningssatser for voksne)

2005

2004

Enslige

7 710

7 466

Ektefeller/ugifte samboere, samlet

14 132

13 476

Ektefeller/ugifte samboere, enkeltvis

7 066

6 738

(gjeldsordningssatser for barn)

2005

2004

0-5 år

1 760

1 740

6-10 år

2 275

2 250

11-17 år, og skoleelever

2 890

2 860

(gjeldsordningsnormer for samvær med barn)

Satser for skyldnere som utøver samvær med barn fastsettes til et beløp tilsvarende bidragsreduksjonen som samværet berettiger, jf. forskrift 15. januar 2003 nr 123 § 9. Reiseutgifter kommer i tillegg. Satsene pr. 1. juli 2005 er følgende (kr pr. mnd.):

Samværets omfang

0-5 år

6-10 år

11 år og mer

2005

2004

2005

2004

2005

2004

Mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

0

0

0

Samværsklasse 1

175

170

230

230

320

315

Samværsklasse 2

580

565

765

755

1 060

1 035

Samværsklasse 3

810

790

1 070

1 055

1 480

1 445

Samværsklasse 4

1 015

990

1 345

1 320

1 855

1 815

2. Fastsettelse av livsoppholdsbeløp - generelle retningslinjer

Innledning

Ved utarbeidelse av forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning, er utgangspunktet at skyldneren skal foreslå de beløp som skal settes av til livsopphold. Beløpene vil inngå som en del av forslaget til gjeldsordning og bli godtatt eller forkastet av kreditorene eller tingretten. Det er skyldneren som bestemmer hvilke beløp som skal foreslås. Namsmannen må imidlertid veilede skyldneren om dette, slik at beløpene blir mest mulig realistiske i forhold til det skyldneren kan klare og det kreditorer og domstoler er villige til å godta. Dersom skyldneren har særlige utgifter bør det avsettes midler utover den veiledende gjeldsordningsnormen. Dette kan særlig være aktuelt når det gjelder utgifter det er vanskelig å gjøre tilpasninger i, for eksempel medisiner, reise/transport, og liknende. For å kunne beregne tilleggets størrelse korrekt må det gjøres en beregning av hvor stor del av utgiftene som kan anses allerede dekket av normen jf. retningslinjene i punkt 2.4 nedenfor.

Satsene er utgangspunkt for den lovbestemte skjønnsutøvelse

De satser som er angitt i dette rundskrivet er bare ment som et hjelpemiddel ved det skjønn som skal utøves ved utmålingen av livsopphold. Den overordnede regel om dette finnes i gjeldsordningsloven § 4-3, hvoretter skyldneren av sine inntekter kan beholde ”det som med rimelighet trengs”. Loven krever her at det skal foretas et individuelt skjønn over behovet for livsoppholdsmidler i hver enkelt sak. Skyldneren har derfor ikke krav på et bestemt beløp, jf. også uttalelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt. 2001.963. Departementet vil i denne sammenheng også peke på gjeldsordningslovens formålsbestemmelse, § 1-1, hvorav det fremgår at skyldneren skal ”innfri sine forpliktelser så langt det er mulig”.

Utgifter som skal dekkes av gjeldsordningssatsen

Gjeldsordningssatsene for voksne skal dekke alle husholdets nødvendige og rimelige forbruksutgifter. Det er gjort unntak for boligutgifter, utgifter til barn – herunder underholdsbidrag – samt gjeldsbetjening. Utgifter til fagforeningskontingent er også ment å skulle dekkes innenfor satsen, men ikke såkalt tvungen pensjonsforsikring. Kjerneutgiftene i satsen blir således det som medgår til mat, klær, transport, lege og helsestell og personlig pleie samt nødvendige dagligvarer og husholdsartikler. Ekstrautgifter i forbindelse med ferie, fritid og høytidsdager er omfattet. De ekstra utbetalingene lønnsmottakere får i juni og desember er etter dette ikke ment å skulle beholdes i tillegg til satsen. Ved særlige utgifter i forbindelse med konfirmasjon, begravelse mv. bør det imidlertid vurderes om et tillegg kan innrømmes. Det anbefales ikke avsatt ekstra midler i tilfeller hvor gjeldsordningsperioden går utover normalperioden på fem år.

Beregning av enkeltposter innenfor gjeldsordningssatsen

Det kan i noen saker oppstå behov for å beregne nivået på enkeltposter innenfor det området satsen skal dekke fordi skyldneren har uvanlig store utgifter, f. eks. til transport. Det kan da være rimelig med et tillegg til satsen. For å kunne beregne tilleggets størrelse korrekt må man gjøre et overslag over hvor mye som allerede må anses avsatt til formålet, jf. forrige avsnitt.

Gjeldsordningssatsen er imidlertid ikke basert på forbruksmålinger innenfor enkelte områder og er derfor ikke spesifisert på ulike utgiftstyper. Det anbefales derfor å ta utgangspunkt i standardbudsjettet for forbruksutgifter som Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) utarbeider (jf. www.SIFO.no). Dette budsjettet inneholder en spesifisering av hva som kan anses som et rimelig forbruksnivå for de enkelte vare- og tjenestegrupper for forskjellige typer hushold. Dersom skyldneren i den enkelte sak har vesentlig høyere nødvendighetsutgifter innenfor et eller flere av forbruksområdene som nevnes, bør det vurderes et tillegg for å bidra til at skyldneren klarer å overholde gjeldsordningen. I samarbeid med SIFO har departementet kommet frem til følgende enkeltposter i gjeldsordningssatsen, basert på standardbudsjettet (kr. pr. mnd).

Enslige

Par

2005

2004

2005

2004

1. Mat og drikke

1 810

1 785

3 620

3 570

2. Klær og sko

585

630

1 170

1 260

3. Elektrisitet og fyring

700

700

1 500

1 500

4. Helse, hygiene, lege mv.

700

665

1 400

1 330

5. Telefon, avis, TV-lisens

565

540

575

550

6. Reiser

600

550

1 200

1 100

7. Dagligvarer

190

190

240

240

7. Husholdsartikler og møbler mv.

710

710

780

780

8. Øvrige utgifter (ferie, fritid mv.)

1 850

1 696

3 647

3 146

7 710

7 466

14 132

13 476

Satsene 1-8 er justert iht. til beregninger foretatt av SIFO, hvor konsumprisindeksen pr 15. februar 2005 er lagt til grunn. Det er på noen poster benyttet tall fra Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelse for 2001-2003 oppjustert til 2005-tall.

Særlig om utgifter til elektrisitet (jf. punkt 2.4 nr. 3)

Utgifter til elektrisitet skal i henhold til gjeldsordningslovens forarbeider dekkes innenfor gjeldsordningssatsen. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hvor stor del av satsen dette gjelder, men utgangspunktet må være at det skal være rom for et nøkternt, men rimelig forbruk. Dersom elektrisitetsutgiftene for den enkelte er så høye at de legger beslag på en urimelig stor andel av satsen, vil dette kunne medføre at en i den konkrete saken må gjøre et tillegg. Departementet vil vise til omtalen av spørsmålet i gjeldsordningslovens forarbeider, jf. Innst. O. nr 90 (91-92), hvor det heter: ”som nevnt ovenfor må det i hvert enkelt tilfelle legges til grunn en konkret vurdering, slik at det tas hensyn til strøm- og oppvarmingsutgiftene dersom de har stor innvirkning på beløpet som den enkelte eller husstanden har til disposisjon til livsopphold.” (side 21, høyre spalte).

Elektrisitetsutgiftene er svært variable for husholdene og er derfor dårlig egnet for normering. Departementet viser til at elektrisitetsutgiftene i en enebolig i et område med særlig lave vintertemperaturer, kan være flere ganger høyere enn i en blokkleilighet hvor kanskje også oppvarming og varmtvann betales gjennom husleien. Departementet antar derfor at det i noen tilfeller kan være riktig at skyldneren gis adgang til å avsette midler som dekker reelle elektrisitetskostnader. Det må da samtidig gjøres et fradrag i gjeldsordningssatsen som tilsvarer det beløp som kan anses dekket av satsen på denne post. Departementet anbefaler at dette settes til kr 700 for enslige, og kr 1 500 for par. Departementet antar at slik dekning av de reelle elektrisitetsutgiftene vil være mest rettferdig overfor skyldnere som har et særlig høyt forbruk på grunn av boligens beskaffenhet, beliggenhet eller andre forhold. Tidligere har disse skyldnerne måttet bruke en uforholdsmessig stor del av livsoppholdssatsen til elektrisitetsutgifter. Det kan likeledes være rimelig at hushold med særlig lave elektrisitetsutgifter bare gis adgang til å dekke reelle utgifter basert på dette prinsippet.

Skyldnerens inntektsgrunnlag

Samtlige inntekter tas med når skyldnerens inntektsgrunnlag skal fastsettes. Dette vil foruten alminnelige lønnsinntekter, herunder inntekter fra fast eller påregnelig overtid og andre ekstrainntekter, omfatte alle typer trygde- og pensjonsytelser, f. eks. barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, underholds- og ektefellebidrag, grunn- og hjelpestønad mv. I prinsippet skal også økonomisk sosialhjelp måtte tas med, men gjeldsordningssatsen må ikke settes så lavt at en skyldner som mottar økonomisk sosialhjelp får et overskudd til kreditorene i forbindelse med en gjeldsordning. Departementet finner at et slikt bruttosynspunkt gir det mest realistiske bilde av skyldnerens økonomiske situasjon. Når det gjelder uforutsette ekstrainntekter, f. eks. i form av overtidsarbeid eller annen ekstrainntekt sett i forhold til gjeldsordningens inntektsgrunnlag, anbefaler departementet en fordeling av nettobeløpet i forholdet 35 %: 65 % mellom hhv. skyldneren og kreditorene. Det presiseres at skyldneren og kreditorene står fritt til å avtale en annen fordeling.

Utgiftsfordeling mellom ektefeller/samboere

Dersom skyldneren er gift eller samboende kan det være rimelig å ta hensyn til eventuelle forskjeller mellom partene når det gjelder evnen til å bidra til husholdets utgifter. I de tilfeller hvor skyldnerens ektefelle/samboer ikke har tilstrekkelige midler til å bidra med sin del av husholdets utgifter, må skyldneren tillates å dekke opp vedkommendes underskudd før det avsettes noe til dividende.

Endring av gjeldsordning

Departementet antar at det kan være aktuelt å vurdere endring av enkelte gjeldsordninger dersom det skulle bli ekstraordinære økninger i prisen på elektrisitet. Det kan også komme spørsmål om endring som følge av gjeninnføringen av 85 % satsen.

Vilkårene for å endre en gjeldsordning fremgår av gjeldsordningsloven § 6-1 første ledd, hvor det heter:

På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som denne ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen.

Departementet vil understreke at eventuelle endringer av gjeldsordningene skal søkes oppnådd på frivillig basis ved at skyldneren forhandler med kreditorene, jf. gol § 6-1 fjerde ledd. Dette gjelder både frivillige og tvungne ordninger. Namsmannen må i nødvendig grad veilede og hjelpe skyldneren med dette, samt føre kontroll med at endringsavtalene er rimelige, jf. gol. § 6-1 fjerde ledd annet og tredje punktum.

Ved søknad om endring på grunnlag av ekstraordinær prisøkning på elektrisitet må det først gjøres en vurdering av om prisøkningen for den enkelte er så betydelig at den med rimelighet kan sies å svekke vedkommendes evne til å oppfylle gjeldsordningen. En ubetydelig økning av utgiftene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for endring.

En eventuell endring vil måtte gå ut på at utbetalingen av dividende til kreditorene reduseres. Omfanget av reduksjonen må fastsettes konkret i den enkelte sak. Ved vurderingen kan det for eksempel tas utgangspunkt i hva som er en normalutgift for den aktuelle husstanden basert på gjennomsnittsforbruket bakover i tid. Det overskytende kan da gå til reduksjon i dividenden. Som eksempel vil en normalutgift på kr. 750 og en ekstraordinær utgift på kr. 1 350 medføre en reduksjon i utbetalingen av dividende i samme periode på (1 350 – 750) kr. 600. Ved en normalisering av elektrisitetskostnadene må dividenden justeres til å bli som før gjeldsordningen ble endret.

Skyldnere som ikke betaler dividende og således ikke har midler som kan frigjøres ved endring av gjeldsordningen bør ved betalingsproblemer henvises til sosialtjenesten i kommunen. Sosialtjenesten kan i slike tilfeller vurdere om det kan ytes økonomisk sosialhjelp samt eventuelt bistå med å forhandle frem en avdragsordning med kraftselskapet.

Med hilsen

Bodhild Fisknes (e.f.)
ekspedisjonssjef

Egil Rokhaug
seniorrådgiver

Kopi:
Justisdepartementet
Finansdepartementet
Sosialdepartementet
Fylkesmennene
Lagmannsrettene
Tingrettene
Politidirektoratet
Skattedirektoratet
Statens Innkrevingssentral
Trygdeetatens Innkrevingssentral
Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen
Norske Inkassobyråers Forening
Forbrukerrådet
Gjeldsoffer-Alliansen